Nettsiden vår plasserer informasjonskapsler (cookies) på enheten din hvis du har godkjent det i innstillingene til nettleseren. Informasjonskapslene brukes til å forbedre opplevelsen og til analyse. Les mer om cookies og personvern
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Fortidsminneforeningen gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige.
I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men dyktige guider fra Fortidsminneforeningen levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema “håp” belyses i vandringen «La alt håp fare, dere som går inn her!» Kom og bli med oss på vandring!
Oppmøte: Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). NB! På pub og kirkegårdsvandringene er det max 20 pers.
Byvandringene blir ledet av:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder. Thina Andresen er historiker ansatt på Austrått og Hannah Ryggen-senteret Merethe Skjelfjord Krstiansen er kunsthistoriker og daglig leder i Fortidsminneforeningen DTA Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
Håndverkere, organisasjoner, debatter og et mylder av aktiviteter – velkommen til Olavsmarkedet 2022!
Olavsmarkedet befinner seg midt i hjertet av Olavsfest, der det slynger seg rundt i områdene ved Nidarosdomen.
I århundrer har pilegrimer kommet til Nidaros. Omkring pilegrimsmålet, katedralen, har de kunnet besøke salgsboder og kjøpe håndverksvarer av høy kvalitet. Dette kan man også få oppleve i 2022!
Bodselgerne på Olavsmarkedet er nøye utplukkede håndverkere som tilbyr kvalitetsprodukter som de ofte har laget selv. Her kan dere treffe igjen noen kjente og kjære selgere, men også få gleden av å oppdage nye selgere og produkter.
Olavsmarkedet er imidlertid ikke bare et marked med varer og produkter, det er også et sted der du kan komme for å få nye impulser, opplevelser og møte mennesker.
I år har vi invitert inn flere organisasjoner til markedet, hvor publikum kan slå av en prat med dem om deres aktiviteter og verdier. Flere av organisasjonene bidrar også med aktiviteter på markedet.
På tre scener kan man oppleve debatt, refleksjoner og underholdning. Nytt i år er at vi bygger opp en scene midt i Domkirkeparken. Her vil man oppleve både debatter, musikk og daglige boksigneringer.
Barna kan også glede seg til markedet. For dem arrangerer vi daglig flere barneforestillinger på Ytre Kongsgård. Her kan man få gjensyn med NRK Superbussen, som kommer med Fantorangen, BliME-dans og programlederne Selma og Matias. Gjøglerne i The Flying Seagulls vender også tilbake etter suksessen i fjor. I tillegg tilde store forstillingene har vi også lagt til rett for de små magiske øyeblikkene med mange aktiviteter for barna rundt om på markedet.
Åpningstider:
28.juli – 3.august kl. 10.00-18.00
DELTAKERE PÅ OLAVSMARKEDET 2022:
Gottköping Ocarinas Arpad Takacs Bakklandet delikatesser NMS – Norske Misjonsselskap Leger Uten Grenser Litteraturhuset i Trondheim Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Hospiceforum Norge Amfora Design Beate Lund Kristiansen Holum Gård Ragnhild Tekstildesign Gebo Design, Eli Næss Himalaya Møre Tautra Mariakloster Ingjerd Broch Marthe M. Maalø Nennsom Buvik Design Ren Fryd Vevstova, Ranveig Lunestad Benarik Art Torild Velure Rirkula Vevstua v/ Anne Mærli ZLata Lazareva, Gaver fra hjertet Organisasjonsteltet: Ny organisasjon hver dag
Solveig Birna Stefansdottir deler med oss hvordan hun kom frem til at å bruke kunst var en måte å nå ut til andre, og hjelpe dem å uttrykke seg på i en terapeutisk setting.
Ting som kan være vanskelig å uttrykke med ord, kan plutselig komme til uttrykk i form av bilder og figurer, og det å oppleve mestringsfølelse gir så mye selvtillit og glede at det i seg selv er terapeutisk.
Å studere kunst kan gi oss innsikt og tid til å reflektere over vårt eget indre liv, og å bearbeide tanker og følelser på en visuell fortolkende og symbolsk måte.
Solveig Birna utdannet seg først som billedkunstner, nå har hun nettopp avsluttet den toårige videreutdanningen som kunstterapeut.
Samtalen ledes av Terje Wiik, styret i kunstforeningen, og foregår i 2. etasje i Kunstforeningens lokaler.
Nikolai Torgersen er en ung kunstner som har fått en enorm interesse rundt sitt arbeid i senere tid. Han er utdannet ved Einar Granum kunstfagskole, har fått kjenne rus og sorg på kroppen, men han har også opplevd å bli allemannseie og en kjent kunstner.
Nikolai debuterte på Høstutstillingen i 2012.
Med slående talent og arbeidskapasitet i mengder blir det spennende å følge hans karriere videre. Siden 2020 har han levd uten rus, kunsten har fått all oppmerksomhet.
Nikolai deler sine tanker om kunst med oss, og vil delta digitalt.
Samtalen blir ledet av Edvard Smedås og Erik Lungård, Kunstprosjektet, og vil foregå i 1. etasje i Kunstforeningens lokaler.
Kulturskolen er et kommunalt tilbud hvor barn og unge får lære seg kunstneriske uttrykk sammen med kunstnere, lærere og andre elever med samme interesse. De siste to årene har verk som elevene har arbeidet med i løpet av skoleåret blitt vist på kulturskolens sommerutstilling i Trondhjems Kunstforening, og mange kulturskoleelever har besøkt utstillinger i foreningen opp gjennom årene.
Vi inviterer i til en kunstnersamtale med Anders Strugstad Køhl fra Steinkjer og Juni Pape Skjærvold fra Trondheim, to av elevene som bruker hver lørdag på kulturskolens Lørdagsskole til å jobbe med billedkunst. De har også sine verk representert under utstillingen «Fanget av kunsten»
Hvordan er det å bli fanget av kunsten som ung? Hvordan tar de unge kunstnerne med seg den kreative hobbyen videre i livet? Kan kreative uttrykk være verdifullt i andre områder enn som hobby?
Samtalen ledes av Kristina C. Karlsen, avdelingsleder ved Kulturskolen, og foregår i 2. etasje i Kunstforeningens lokaler.
Thomas Pahr er psykiater og en aktiv og kreativ kunstner.
Når han kommer hjem, venter hans «andre liv» som kunstneren «Tåmmas» på han i boden, hvor han kan male i timevis.
Vi inviterer til en samtale med Thomas for å høre hvordan han opplever å ha kunstpraksis som en form for terapi eller selvpleie, og alter ego.
Som mange andre opplever han at det å uttrykke seg kunstnerisk har blitt en slags avhengighet, han ble fanget av kunsten, og det har blitt til en stor del av livet hans. Når han bruker arbeidsdagen på å snakke med andre om deres tanker, kan kunsten være en måte for ham å slappe av, få tankene over på noe annet og konsentrere seg om seg selv.
Samtalen ledes av Oda Pareliussen Austnes, kunsthistoriker og gallerivakt i kunstforeningen, og foregår i 2. etasje i Kunstforeningens lokaler.
Andreas Widerøe Hagen har malt siden han var tenåring, og har utviklet en helt særegen teknikk og formspråk i sin kunst. Han opplever og prosesserer inntrykk på sin egen måte, noe som gir bildene hans et helt særegent preg. Hans bruk av farger og linjer gjør kunsten hans lett gjenkjennelig.
Andreas ble «oppdaget» av Kjell Erik Killi Olsen gjennom et verk i vinduet hos Østerlie kunst og farge, noe som raskt bidro til at publikum fikk øynene opp for han som kunstner. Andreas er medlem av Norske Billedkunstnere.
Andreas lever og ånder for kunsten og kan gjerne male 10-12 timer om dagen. Kunstneren og hans mor Kristin Widerøe deler med oss hvordan Andreas uttrykker seg i sin kunst og hvordan kunsten har påvirket han.
Samtalen ledes av Jan Olav Straume, styret i kunstforeningen, og foregår i 2. etasje i Kunstforeningens lokaler.
«Blikket» er et velkjent begrep når vi snakker om kunst. Kunst er jo noe vi gjerne inntar aller først på avstand, med synet. Men hvordan oppleves et verk som henvender seg til en sans man ikke har? Vi inviterer til en samtale om å oppleve kunst med ulike sanser.
Kari Kristine Engan opplevde å bli døvblind i voksen alder, noe som var en stor omveltning. Hun lot seg derimot ikke stoppe, men fortsetter å leve aktivt og engasjerer seg på forskjellige arenaer. Og Kari Kristine kan fortsatt oppleve kunst, som hun gjerne gjør.
Knut Loe Dønnessen er aktiv i Hørselsrådet, som tilrettelegger tilpasningskurs for personer med syns- og hørselsvansker, og har blitt svært engasjert i kunstens potensiale for å nå ut til personer med sansetap.
Samtalen ledes av Inge Fottland, styret i kunstforeningen og foregår i 2. etasje i Kunstforeningens lokaler.
Pop Up kunstterapi med kunstterapeut Solveig Birna Stefansdottir.
Kunst er for mange en måte å bearbeide tanker og uttrykke følelser på. Kunst i historien har symbolisert hva vi drømmer om, hva vi føler og tenker på, og som kanskje ikke er så enkelt å forklare med ord.
Solveig Birna Stefansdottir er billedkunstner og kunstterapeut, og bruker kunstpraksis for å hjelpe andre. Hun inviterer til pop up kunstterapi, hvor du kan ledes gjennom en times fordypning i deg selv.
Kanskje du har sider ved deg som du ikke er kjent med, eller et talent som har potensiale til å virkelig blomstre opp?
Elsker du følelsen av sommer? Blir du inspirert av å se lyset filtreres gjennom løvet på trærne? Du er ikke alene – mange kunstnere har likt å ta med seg arbeidet ut og forsøkt å fange lyset og stemningen fra naturen. Trondhjems Kunstforening er så heldige at vi har en hage med store fine trær i, og vil invitere deg til å bli med inn blant lønnetrærne og male utendørs med oss i sommer!
Gallerivakt og kunsthistoriker Oda Pareliussen Austnes setter opp et felles kunstprosjekt i hagen og inviterer barn og unge til å uttrykke seg kreativt med maling.
Vi skal male på et felles stort lerret ute i hagen, med vannfarger som flyter fritt. Etterpå skal Oda dele opp kunstverket og du kan ta med mesterverket ditt hjem!
Kulturskoleelever og kunstprosjektet stiller ut i «Fanget av kunsten».
Prosjektet «Fanget av kunsten» – håp gjennom utstilling, samtaler og uteaktiveter – er ved Trondhjems Kunstforening, i samarbeid med Trondheim kulturskole, kunstprosjektet i enhet for rustjenester, Hørselsrådet og Olavsfest.
Utstillingen har to innganger: «Ungt liv» av elever ved Trondheim kulturskole, og «Levd liv» av deltakere i kunstprosjektet i enhet for rustjenester. Både de unge elevene og de litt eldre deltakerne er fanget av kunsten, å selv lage kunst er noe som gir livsglede og innhold i hverdagen – å lage kunst er noe de med glød ønsker å dele med publikum. Utstillingen blir kuratert av masterstudent i kunsthistorie, Håkon Viksmo Lie, den åpner ei uke før olsok, og utstillingen er åpen til og med søndag 7. august.
Trondhjems Kunstforening presenterer i tillegg flere samtaler og uteaktiviteter under Olavsfest. Det blir Street Art, Kunst i hagen for barn og unge, samt Pop up kunstterapi i og rundt TKFs lokaler i Bispegata.
Stemmer det at Salmenes bok i Bibelen kan være en kilde til håp? Hvordan kan flere tusen år gamle salmer gi håp for 2022 og dagene som kommer? Kan tidebønntradisjonen fortsatt skape håp hos moderne mennesker? Hvilken betydning kan den kristne salme- og sangtradisjonen ha i våre liv?
Medvirkende: Sogneprest i St. Olav katolske kirke i Trondheim Egil Mogstad, musiker Aasmund Flaten, skuespiller Wenche Strømdal og en representant fra Ukrainske foreningen i Trondheim. Samtalen ledes av Magne Vik Ravndal.
Hvordan kan det ha seg at noen ordvekslinger kan skape håp som bærer? Hvor viktig er håp – ved sykesenga, rundt bålpanna, i sosiale medier og via telefon? Hvordan kan vi være håpsbærere i møte med andre mennesker?
Samtale med generalsekretær Lasse Heimdahl fra Kirkens SOS, gateprest Odd Halvor Moen fra Kirkens bymisjon, sykehusprest Ingvild Knudsen Hammernes, snapchatprest Christine Josephine Andreassen. Samtalen ledes av Øyvind Andre Haram.
I et krigsherjet Europa startet Kirkens Nødhjelp for 75 år siden opp sitt arbeid for nødlidende. Ikke visste de, ved inngangen til organisasjonens jubileumsår, at dette året skulle bli preget av at Europa på ny er en krigsherjet kampplass, ropende etter nødhjelp.
Hvordan nå frem til og hjelpe de som lider nød? Hvordan skue rettferdighet og håp der urettferdighet og lidelse rår? Hvordan jobbe for fred og forsoning?
I et krigsherjet Europa startet Kirkens Nødhjelp for 75 år siden opp sitt arbeid for nødlidende. Ikke visste de, ved inngangen til organisasjonens jubileumsår, at dette året skulle bli preget av at Europa på ny er en krigsherjet kampplass, ropende etter nødhjelp.
Hvordan nå frem til og hjelpe de som lider nød? Hvordan skue rettferdighet og håp der urettferdighet og lidelse rår? Hvordan jobbe for fred og forsoning?
Du møter:
Petter Skauen, fredsarbeider og tidligere ansatt i Kirkens Nødhjelp
Henrik Urdal, direktør ved PRIO
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd
Arne Sæverås, seniorrådgiver fred og forsoning i Kirkens Nødhjelp
Lisa Sivertsen, avdelingsleder i Kirkens Nødhjelp
Samtaleleder: Øyvind Haram
Servering av marsipankake og kaffe etter arrangementet. Vi feirer at Kirkens Nødhjelp er 75 år. Alle er velkomne!
Den lille bygda Tysfjord fikk nasjonens oppmerksomhet da historiene kom om overgrep og fortielser i enkelte miljø. For Ronja Katrin Larsen var disse historiene tett på hennes eget liv. Som kunstner og musiker brukte hun sin egen fortelling til å lage en forestilling om forsoning og håp. Hvor finnes håpet i møte med ondskapen?
Larsen møter Herborg Finnset til samtale, ledet av Magne Vik Ravndal.
For mennesker, dyr og natur. Helt nødvendig for å overleve. Vann er også helt nødvendig for å kunne leve et verdig liv. Trygt drikkevann. God hygiene. Et rent bomiljø. Levende økosystemer.
Nesten 800 millioner mennesker mangler tilgang til rent drikkevann, og tallet stiger i takt med klimaendringene. I årene fremover vil verden få mer flom og tørke. Hvordan sikre vann, fruktbar jord, og livsviktige avlinger og livsmiljø for planter og dyr? Hvordan bidra til rettferdig og bærekraftig håndtering av alle ressurser og økosystemtjenester forbundet med dem?
Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp), Lars Haltbrekken (SV), Bendik Eithun Halgunset (Vannregionmyndighetene i Trondheim) og Christian Steel (Sabima) møtes til samtale.
Han har opplevd store tap i familien, men ønsker likevel å spre håp og livslyst. Hun mistet sin ektemann, og har tatt til orde for å sørge på sin måte. Og den tredje har vært pionéren for arbeidet med å bringe pleie, håp og verdighet inn i hverdagen til den som snart skal dø.
Finnes det et håp i det håpløse? Går det an å møte håp i møte med døden?
Jan Kristian Liabø, Sunniva Gylver og Marie Aakre møtes til samtale. Magne Vik Ravndal er samtaleleder.
Organist Leif Ingvald Skaug har invitert med seg prest og gitarist Svein Skulstad sammen med et knippe gospelsangere som tar oss med gjennom noen av gospelens håpefulle sanger.
Mange setter sitt håp til en himmel og en evighet. Finnes det virkelig et liv etter døden? Er det mulig å tro på en himmel i 2022? Hvordan har troen på evigheten utviklet seg? Hva gjør den med hvordan vi lever livet her på jorda. Og hvordan kan den bidra til håp?
Artisten Sondre Mulongo Nystrøm sang og fortalte på «Stjernekamp» på NRK om sitt himmelhåp. Han kommer til scenen i Kirkehagen sammen med leder i Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum, biskop Halvor Nordhaug og Klas Sundelin fra Human-Etisk Forbund.
Organist Leif Ingvald Skaug har med seg sanger Linda Holm Hansen og prest og gitarist Svein Skulstad i en liten halvtime med håp. Sanger som lindrer og som peker framover mot en lysere morgendag.
Hvilken plass har håp i helsesektoren? Hvordan kan mennesker i utsatte livssituasjoner være hovedperson i sin egen utvikling, i balansen mellom sammensatte problemstillinger i eget liv og strukturelle utfordringer i offentlige systemer?
Hvordan åpne opp for et håp om at det er mulig å gå videre, og hvordan kan kirke og lokalsamfunn støtte?
Hvor finnes håpet når krigen raser? Kan et forsvar og en militærmakt i det hele tatt være en håpsaktør? Hvordan formidler kirken et håp inn i krigen, og hva gjør det med budskapet, troen og troverdigheten når kirken tar tydelig side?
Sjef for Luftkrigsskolen i Trondheim Marianne Døhl møter Den norske kirkes preses Olav Fykse Tveit og Håvard Bjelland, som er fotograf og har reist i krigssoner for Kirkens Nødhjelp. Magne Vik Ravndal leder samtalen.
Fotograf Trine Melhuus skulle dokumentere ett år av alderdommen til sin far Thor. Etter fire måneder døde han. Nå kan du se de sterke og varme bildene under Olavsfest.
«I møte med døden» er en fotoutstilling på 40 bilder som skildrer Trine Melhuus’ far, den kjente fotografen Thor Melhuus, i den siste tiden fram til han dør i 2017. Thor hadde kognitiv svikt etter et kraftig hjerteinfarkt. De sterke bildene viser hvordan sykdommen preger ham og forholdet til menneskene rundt ham.
Den opprinnelige planen var å ta bilder av faren i ett år, som en dokumentasjon på hvordan det er å bli eldre. Så ble Thor Melhuus raskt dårligere, og døde etter bare fire måneder.
– Jeg spurte ham underveis om hvor lenge jeg skulle fortsette å fotografere. «Ta det helt ut, Trine», sa han. Så jeg gjorde det, og med ydmykhet ville jeg vise foreldrene mine på en fin og kjærlig måte, også etter at pappa døde, forklarer Trine Melhuus.
Trodde det skulle ordne seg
Underveis hadde hun ikke engang tenkt tanken på at faren kom til å dø. Hun hadde hele tiden et håp om at han skulle bli bra igjen og få et godt liv hjemme med moren. Hun så riktignok at han ble tristere og mistet livsgnisten, men trodde det ville ordne seg.
– Det ordnet seg jo alltid for pappa, smiler hun.
Først i etterkant, da hun begynte å se gjennom bildene, innså hun hvor fort det hadde gått nedover med ham.
– Det var nesten et sjokk, en veldig rar opplevelse. Jeg så det ikke da jeg sto midt oppi det. Da gjorde jeg på en måte bare det vi hadde blitt enige om, og det føltes godt å ha kameraet mellom oss og sammen med oss.
Har trengt tid
Trine Melhuus forteller at hun la bort prosjektet i to år etter farens dødsfall, lot det synke inn både for sin egen og for morens del.
– Da jeg tok fram bildene igjen ble jeg innmari glad, jeg syntes de var så fine og fortalte en nydelig historie om to eldre menneskers siste tid sammen. Men da jeg viste dem til mamma, ble hun ulykkelig over å se bildene av pappa etter at han var død. Det var ubetenksomt av meg å vise dem til henne, jeg innså ikke at hun var på et annet sted i sorgen enn meg, sier Melhuus, og forteller at det derfor har vært nødvendig at prosessen har fått lov til å modnes og ta tid.
– Jeg har ikke ønsket å såre mamma. Nå sier hun til meg at jeg må gjøre det jeg må, fortelle den historien jeg må. Men hun ønsker fortsatt ikke å se bildene av ham som død, og har sagt at hun vil lukke øynene når hun går forbi dem.
En kjærlighetserklæring
Trine Melhuus har vist bildene til sine søsken og til Thors barnebarn, som synes det er fint, men rart å se dem. De kjenner jo Thor som en helt annet menneske enn mannen som vises fram på de fleste bildene.
– Jeg håper folk vil se på bildene som en kjærlighetserklæring til en far fra en datter, jeg har alltid vært pappajente. VI har jobbet sammen, reist mye sammen og pappa var i tillegg kjempeartig å danse med. Mange har spurt meg hvordan jeg har klart å gjøre dette prosjektet, og mye av svaret ligger nok i at i vi også var kolleger, ikke bare far og datter, mener hun.
Personlig, men universelt
«I møte med døden» er i utgangspunktet en bok ved samme navn, der bildene presenteres sammen med dialoger mellom far og datter i livets siste fase. En trist, men vakker og poetisk bok. Å skulle stille ut bildene offentlig i tillegg, har krevd lange og vanskelige avveininger.
– Samtidig har jeg ikke lyst til å gjemme ham bort, og døden er et viktig tema som kan få alle generasjoner til å stille viktige spørsmål og reflektere litt, tror Melhuus. Hun mener at selv om bildene er personlige, er temaet universelt og allment. At døden kommer til noen som står oss nær, er noe vi alle har erfart eller vil erfare. Når Melhuus viser fram bildene til andre, får hun høre deres historie om tap og sorg, og opplever at det er noe alle føler at det er godt å snakke om.
– Så er det også i pappas ånd. Han var en mann som bød på seg sjøl – også i møte med døden.
NÆR TIL DET SISTE: Gretha og Thor Melhuus var gift i 64 år. – De utfylte hverandre både på jobb og hjemme, de hadde hatt et rikt liv sammen. MØTTES I PORTEN: Thor Melhuus kommer hjem fra sykehuset og blir møtt av sin kjære kone Gretha. Å komme hjem var alltid et høydepunkt for Thor. De møttes i porten, og gikk hånd i hånd sammen inn i leiligheten.
STERKE FØLELSER: Thor Melhuus får besøk av et av sine barnebarn. Familien kjente ham som en annen mann enn han som vises på de fleste av bildene i utstillingen.
I over 30 år har avisen Vårt Land pratet med mennesker om hva de tror på, i helgeportrettet «Min tro». De seneste årene har vi også tatt med disse samtalene til Olavsfest og Vår Frue kirke i Trondheim.
I samtalene møter du mennesker som forteller om sin vei i møte med de eksistensielle spørsmålene og erfaringer de har gjort seg gjennom livet.
I over 30 år har avisen Vårt Land pratet med mennesker om hva de tror på, i helgeportrettet «Min tro». De seneste årene har vi også tatt med disse samtalene til Olavsfest og Vår Frue kirke i Trondheim.
I samtalene møter du mennesker som forteller om sin vei i møte med de eksistensielle spørsmålene og erfaringer de har gjort seg gjennom livet.
Tirsdag 2. august møter du den svenske artisten Carola. Dagen før er hun sentral i urframføringen av «Maria Magdalena» i Borggården, en konsertforestilling Carola har skrevet sammen med Erik Hillestad.
Samtalene ledes av forfatter og Vårt Land-journalist Alf Kjetil Walgermo og religions- og featureredaktør i Vårt Land, Elise Kruse.
I over 30 år har avisen Vårt Land pratet med mennesker om hva de tror på, i helgeportrettet «Min tro». De seneste årene har vi også tatt med disse samtalene til Olavsfest og Vår Frue kirke i Trondheim.
I samtalene møter du mennesker som forteller om sin vei i møte med de eksistensielle spørsmålene og erfaringer de har gjort seg gjennom livet.
Mandag 1. august møter du artist Odd Nordstoga. Han spiller også solokonsert i Vår Frue kirke samme kveld, i tillegg er han gjesteartist på Trondheimsnatt med Åge og Sambandet onsdag 3. august.
Samtalene ledes av forfatter og Vårt Land-journalist Alf Kjetil Walgermo og religions- og featureredaktør i Vårt Land, Elise Kruse.
I over 30 år har avisen Vårt Land pratet med mennesker om hva de tror på, i helgeportrettet «Min tro». De seneste årene har vi også tatt med disse samtalene til Olavsfest og Vår Frue kirke i Trondheim.
I samtalene møter du mennesker som forteller om sin vei i møte med de eksistensielle spørsmålene og erfaringer de har gjort seg gjennom livet.
I over 30 år har avisen Vårt Land pratet med mennesker om hva de tror på, i helgeportrettet «Min tro». De seneste årene har vi også tatt med disse samtalene til Olavsfest og Vår Frue kirke i Trondheim.
I samtalene møter du mennesker som forteller om sin vei i møte med de eksistensielle spørsmålene og erfaringer de har gjort seg gjennom livet.
Lørdag 30. juli møter du skuespiller Svein Tindberg. Han spiller også forestillingen «Gudspartikkelen» på Byscenen mandag 1. august og tirsdag 2. august.
Samtalene ledes av forfatter og Vårt Land-journalist Alf Kjetil Walgermo og religions- og featureredaktør i Vårt Land, Elise Kruse.
I over 30 år har avisen Vårt Land pratet med mennesker om hva de tror på, i helgeportrettet «Min tro». De seneste årene har vi også tatt med disse samtalene til Olavsfest og Vår Frue kirke i Trondheim.
I samtalene møter du mennesker som forteller om sin vei i møte med de eksistensielle spørsmålene og erfaringer de har gjort seg gjennom livet.
I år er det 25 år siden Kronprins Håkon Magnus erklærte Pilegrimsleden for åpnet. Dette skjedde under Olavsfest – 29. juli 1997. Siden den gangen har Pilegrimsleden fått status som Europeisk Kulturrute, og blitt til ni ulike leder som strekker seg mot Trondheim og Olav den helliges gravkirke. Ansvaret for koordineringen av den nasjonale pilegrimssatsningen ligger hos Nasjonalt pilegrimssenter.
– Antallet pilegrimer som vandrer kortere eller lengre vandringer mot Nidarosdomen økte år for år fram til pandemien, og nå er vi skikkelig spente på hvor mange det blir å se langs ledene denne sommeren, sier Hans Morten Løvrød, leder for Nasjonalt pilegrimssenter.
De første pilegrimene kom for snart 1000 år siden. Da den lutherske reformasjonen nådde Norge i 1537 ble helgendyrkelse forbudt og pilegrimsvandringer tok slutt. Helt til pilegrimene i moderne tid igjen begynte å gå til katedralen i nord.
25 årsjubileet markeres med jubileumsvandringer fra både Oslo i sør og Selånger i øst – til Trondheim og Nidarosdomen. Siste stopp for jubileumsvandrerne vil være den tradisjonelle pilegrimsfrokosten på Lian 28. juli. Siden 2015 har Nasjonalt Pilegrimssenter invitert både vandrere, festivaldeltakere og Trondheims befolkning til kortreist frokost og musikalske innslag på Lian. Under frokosten i år framføres konserten «En Nordisk historie» av de tre svenske folkemusikerne Göran Månsson, Ulrikka Boden og Niklas Rosvall, musikk med røtter i Olavshistorien.
Pilegrimsfrokosten på Lian markerer slutten på en lang pilegrimsvandring og starten på Olavsfest. Etter frokosten vandrer pilegrimer og andre deltakere sammen ned til sentrum for å overvære åpningen av Olavsfest i Borggården i Erkebispegården.
Torsdag 28. juli
Gratis trikk går fra St. Olavs gate til Lian kl. 08.00 og 08.30 Gratis frokost til de 600 første – matserveringen starter 08.30. Konserten på Lian starter kl. 09.00 Ta med sitterunderlag og drikkeflaske. Det er muligheter for å fylle på vann før vandringen. Pilegrimsvandringen starter kl. 10.15.
Sanger om smerte og forfølgelse, kjærlighet og samhold, i unik blanding av improvisert samtidsmusikk og tradisjonell rom-musikk.
Angrusori er navnet på det prisvinnende og kritikerroste samarbeidet mellom slovakiske rom-musikere og det norske improvisasjonsensemblet Kitchen Orchestra. Resultatet er en unik blanding av improvisert samtidsmusikk og tradisjonell rom-musikk. På åpningsdagen av Olavsfest spiller de gratiskonsert i Borggården. Velkommen!
Angrusori Borggården Torsdag 28. juli kl. 16.30 Gratis
«Konserten var en berg- og dalbanetur, dels planlagt og dels tok den veien vinden blåste. En annen solid klisjé: Dette er ekte vare, fullt av nerve og risiko og alt det som gjør god livemusikk til noe ekstra», proklamerte Stavanger Aftenblads anmelder om konserten i Stavanger 26. juli, og trillet sekser på terningen.
«Jeg så flere som tørket en tåre, og til slutt var det noen som ikke klarte å holde seg i sitt stavangerske skinn – og danset. Det var såpass.»
I 2016 slo medlemmer av Stavanger-baserte Kitchen Orchestra seg sammen med slovakiske musikere for å utforske blandingen mellom en musikalsk tradisjon – de gamle sangene til romfolket – med oppfinnsomheten i eksperimentell samtidsmusikk. Angrusori var født, og resulterte i albumet «Live at Tou» som kom på britisk plateselskap i 2021. Et album som høstet rosende ord og fire av fem stjerner i The Guardian. I mars vant albumet også World Music-Folk-kategorien i Radio Head Awards i Slovakia, noe som tilsvarer Spellemannpris.
I forgrunnen for prosjektet står den norske komponisten og organisten Nils Henrik Asheim og den tsjekkiske avantgarde-fiolinisten, sangeren og komponisten Iva Bittová. Sistnevnte har, etter lang tids samarbeid med slovakiske musikere, nytolket og omarbeidet den tradisjonelle musikken i en mer moderne estetikk.
Asheim og Bittová har også jobbet med forsker Jana Belišová, som har tilbragt mange år sammen med romfolket i Slovakia. Der har hun samlet og dokumentert sanger som tidligere knapt er blitt sunget utenfor den slovakiske landsbygda.
Albumet inneholder et knippe av disse sangene, i ny form og innpakning, med mål om å nå et bredt publikum – både de som er kjente med romfolkets musikk og de som ikke er det. Dette er sanger fra et samfunn som vanligvis er lukket, sanger som vanligvis kun synges i private stuer og kjøkken. Sanger som forteller om en annen europeisk virkelighet, en virkelighet som bærer på opplevelser om sosial segregering, dyp fattigdom og alvorlig sykdom, om sjalusi, tap – og kjærlighet. Historier om menneskelig tragedie, som likevel forteller om motstandskraft og samhold.
Angrusori er et uvanlig og uvanlig modig forsøk på å skape et møte mellom to svært ulike musikalske verdener og verdensbilder. Dette er musikk som prøver å gi nytt håp for vår felles humanitet, gjennom evnen til å krysse grenser.
Angrusori er:
Iva Bittová – komponist/fiolin/vokal, Nils Henrik Asheim – komponist/orgel/orkesterleder, Signe Irene Time – vokal, Marcela Dreveňáková – vokal, Jozef Dreveňák – vokal/gitar, Gjertrud Økland – fiolin, Patrik Žiga – fiolin, Roman Harvan – cello, Petter Frost Fadnes – saksofon, Johan Egdetveit – trekkspill, Ståle Birkeland – trommer/perkusjon.
Hytter som popper opp, nye E6, vindkraftutbygging og annen industri. Hvor mye natur tåler vi å miste? Kan natur repareres? Biolog og professor Dag O. Hessen har tatt et oppgjør med nybygging og forbrukersamfunn. Seniorforsker Dagmar Hagen ved Norsk institutt for naturforskning har sett konsekvensene av natur som forsvinner i Romania, Sør-Afrika, Svalbard – og i Norge. Norwea-sjef og tidligere Sp-statsråd Åslaug Haga mener mer vindkraft på land må til for å nå klimamålene. Hvilke dilemmaer må vi stå i fremover?
Programleder: Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen.
– Noe av det sterkeste jeg har opplevd, sa NRKs Morten Jentoft etter å ha kjørt inn i ukrainske Butsja. Bildene derfra av døde sivile i gatene har rystet verden. Karen-Anna Eggen var en av få forskere som forsto at Russland ville gå til krig mot Ukraina. Russland-eksperten tar også doktorgrad på russisk informasjonskrigføring. Hvordan foregår kampen om sannheten? Ukrainske Olena Ivashkina jobbet som fotograf da Russland invaderte landet med flere styrker 24. februar. Etter mer enn en måned under angrep, i skjul og i kamp, flyktet hun til Trondheim.
Programleder: Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen.
Professor Øivind Lunde (78) og journalist Claes Gylling (77) forelsket seg da homofili var straffbart og en sykdomsdiagnose i Norge. Nå er de gift, men først som 50-åring våget daværende riksantikvar Øivind å komme ut av skapet for fullt. Fotograf og musiker Andrea Blåsmo har levd som mann mesteparten av livet. Så oppdaget hun hvem hun egentlig er. Politiker Jon Reidar Øyan fra Snillfjord visste at faren mislikte homofile. Etter å ha tiet i flere år, tok han mot til seg. I Adressa-samtalen møter du ham sammen med foreldrene Jan og Mary Øyan.
Programleder: Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen.
Vevkunstneren Hannah Ryggens budskap om solidaritet og frihet er brennaktuelle. Kunstnerne Anne-Karin Furunes, Julie Ebbing og Veslemøy Lilleengen har et sterkt forhold til Ryggen. Hvordan kan kunsten gi oss håp i urolige og krevende tider?
(Ingar Dragset som skulle delta i denne samtalen må dessverre melde forfall).
Programleder: Annemona Grann, journalist i Adresseavisen.
Mustafa Hasan, kjent fra blant annet NRK-serien «Uønsket», har bodd i Norge siden han var seks år. Hvordan beholdt han håpet da myndighetene ville kaste han ut av landet? Hva gjorde det med hans norske identitet? TV2s Kadafi Zaman ble kalt muslimjævel under en direktesending. Han har konkludert med at han er «Kadafi fra Lier. Punktum». Mangfoldrådets leder Sara Shafighi (Ap) fra Trondheim var 25 da noen utenfor familien endelig uttalte navnet hennes riktig. Det var Magdi og Chirag fra Karpe.
Programleder: Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen.
Tøffe tider venter. De som aldri var invitert til festen, vil få det verst. Dyrere mat, drivstoff, strøm og høyere rente. Hva skjer med forskjellene i samfunnet? Sosionom og foredragsholder Armand Vestad har erfaring som både gjeldsoffer og økonomirådgiver. Endre Jo Reite, privatøkonom og direktør for personmarked i BN Bank, er sterkt bekymret. De deltar sammen med Mari Holm Lønseth fra Høyre, AUF-leder Astrid Hoem og Marte Bjørnsund ved Matsentralen Trøndelag. Hva har vi i vente?
Programleder: Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen.
De flyktet alle i håp om en bedre fremtid, sikkerhet og et liv uten frykt. Noen fra krig, noen fra tortur, noen fra fattigdom. Hvordan holde håpet levende når Europa sperrer dem inne bak piggtrådgjerder. I telt gjennom vinteren. År etter år. De fleste om bor i Moria i dag har gjort det i tre-fire år. Hva gjør det med håp og drømmer?
I dette videoprosjektet forteller mennesker i Moria om sine håp da de flyktet og hvilke håp som er igjen etter den lange ventetiden.
Prosjektet er et samarbeid mellom Katrin Glatz Brubakk, barnepsykolog og feltarbeider for Leger Uten Grenser og Mahmoud Alizadeh fra Afghanistan. Den tidligere TV-medarbeideren har bodd i Moria siden oktober 2019.
Videoprosjektet vises i Erkebispegårdens kapell fra kl. 11.00 til 13.30. Hver dag under festivalen bortsett fra lørdag 30. juli.
Hva skjuler seg mellom trådene i teppet som uforutsett ble et minnesmerke? Levde vi noen gang på en stjerne, slik Hannah Ryggen forestilte oss med sitt aller største teppe, et størrelsesmessig monumentalt, men føyelig og sårbart uttrykk for universell medmenneskelighet og respekt for jorda vi lever på?
Kurator for utstillingen, Solveig Lønmo (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) tar publikum med på en reise i Ryggens vevunivers, og viser hvordan verkene hennes fortsatt endrer seg og kommenterer vår tid.
Hver dag mellom 28.07 og 03.08, kl 15.00 TKM Gråmølna, Solsiden
Hva skjuler seg mellom trådene i teppet som uforutsett ble et minnesmerke? Levde vi noen gang på en stjerne, slik Hannah Ryggen forestilte oss med sitt aller største teppe, et størrelsesmessig monumentalt, men føyelig og sårbart uttrykk for universell medmenneskelighet og respekt for jorda vi lever på?
Kurator for utstillingen, Solveig Lønmo (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) tar publikum med på en reise i Ryggens vevunivers, og viser hvordan verkene hennes fortsatt endrer seg og kommenterer vår tid.
Hver dag mellom 28.07 og 03.08, kl 15.00 TKM Gråmølna, Solsiden
Hva skjuler seg mellom trådene i teppet som uforutsett ble et minnesmerke? Levde vi noen gang på en stjerne, slik Hannah Ryggen forestilte oss med sitt aller største teppe, et størrelsesmessig monumentalt, men føyelig og sårbart uttrykk for universell medmenneskelighet og respekt for jorda vi lever på?
Kurator for utstillingen, Solveig Lønmo (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) tar publikum med på en reise i Ryggens vevunivers, og viser hvordan verkene hennes fortsatt endrer seg og kommenterer vår tid.
Hver dag mellom 28.07 og 03.08, kl 15.00 TKM Gråmølna, Solsiden
Hva skjuler seg mellom trådene i teppet som uforutsett ble et minnesmerke? Levde vi noen gang på en stjerne, slik Hannah Ryggen forestilte oss med sitt aller største teppe, et størrelsesmessig monumentalt, men føyelig og sårbart uttrykk for universell medmenneskelighet og respekt for jorda vi lever på?
Kurator for utstillingen, Solveig Lønmo (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) tar publikum med på en reise i Ryggens vevunivers, og viser hvordan verkene hennes fortsatt endrer seg og kommenterer vår tid.
Hver dag mellom 28.07 og 03.08, kl 15.00 TKM Gråmølna, Solsiden
Hva skjuler seg mellom trådene i teppet som uforutsett ble et minnesmerke? Levde vi noen gang på en stjerne, slik Hannah Ryggen forestilte oss med sitt aller største teppe, et størrelsesmessig monumentalt, men føyelig og sårbart uttrykk for universell medmenneskelighet og respekt for jorda vi lever på?
Kurator for utstillingen, Solveig Lønmo (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) tar publikum med på en reise i Ryggens vevunivers, og viser hvordan verkene hennes fortsatt endrer seg og kommenterer vår tid.
Hver dag mellom 28.07 og 03.08, kl 15.00 TKM Gråmølna, Solsiden
Hva skjuler seg mellom trådene i teppet som uforutsett ble et minnesmerke? Levde vi noen gang på en stjerne, slik Hannah Ryggen forestilte oss med sitt aller største teppe, et størrelsesmessig monumentalt, men føyelig og sårbart uttrykk for universell medmenneskelighet og respekt for jorda vi lever på?
Kurator for utstillingen, Solveig Lønmo (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) tar publikum med på en reise i Ryggens vevunivers, og viser hvordan verkene hennes fortsatt endrer seg og kommenterer vår tid.
Hver dag mellom 28.07 og 03.08, kl 15.00 TKM Gråmølna, Solsiden
Hva skjuler seg mellom trådene i teppet som uforutsett ble et minnesmerke? Levde vi noen gang på en stjerne, slik Hannah Ryggen forestilte oss med sitt aller største teppe, et størrelsesmessig monumentalt, men føyelig og sårbart uttrykk for universell medmenneskelighet og respekt for jorda vi lever på?
Kurator for utstillingen, Solveig Lønmo (Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum) tar publikum med på en reise i Ryggens vevunivers, og viser hvordan verkene hennes fortsatt endrer seg og kommenterer vår tid.
Hver dag mellom 28.07 og 03.08, kl 15.00 TKM Gråmølna, Solsiden
I samarbeid med Hannah Ryggen Triennale 2022, arrangeres vandrende omvisninger som tar publikum mellom fem utstillingssteder i Trondheim som viser verk av den verdensberømte kunstneren Hannah Ryggen (1894–1970).
Formidler på vandringen er Solveig Lønmo, kurator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og prosjektleder for triennalen.
Vandringen starter i TKM Gråmølna på Solsiden kl. 11.30, og går innom K-U-K, Kunsthall Trondheim, Sparebank1 og Trondheim kunstmuseum Bispegata.
I samarbeid med Hannah Ryggen Triennale 2022, arrangeres vandrende omvisninger som tar publikum mellom fem utstillingssteder i Trondheim som viser verk av den verdensberømte kunstneren Hannah Ryggen (1894–1970).
Formidler på vandringen er Solveig Lønmo, kurator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og prosjektleder for triennalen.
Vandringen starter i TKM Gråmølna på Solsiden kl. 11.30, og går innom K-U-K, Kunsthall Trondheim, Sparebank1 og Trondheim kunstmuseum Bispegata.
I samarbeid med Hannah Ryggen Triennale 2022, arrangeres vandrende omvisninger som tar publikum mellom fem utstillingssteder i Trondheim som viser verk av den verdensberømte kunstneren Hannah Ryggen (1894–1970).
Formidler på vandringen er Solveig Lønmo, kurator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og prosjektleder for triennalen.
Vandringen starter i TKM Gråmølna på Solsiden kl. 11.30, og går innom K-U-K, Kunsthall Trondheim, Sparebank1 og Trondheim kunstmuseum Bispegata.
I samarbeid med Hannah Ryggen Triennale 2022, arrangeres vandrende omvisninger som tar publikum mellom fem utstillingssteder i Trondheim som viser verk av den verdensberømte kunstneren Hannah Ryggen (1894–1970).
Formidler på vandringen er Solveig Lønmo, kurator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og prosjektleder for triennalen.
Vandringen starter i TKM Gråmølna på Solsiden kl. 11.30, og går innom K-U-K, Kunsthall Trondheim, Sparebank1 og Trondheim kunstmuseum Bispegata.
I samarbeid med Hannah Ryggen Triennale 2022, arrangeres vandrende omvisninger som tar publikum mellom fem utstillingssteder i Trondheim som viser verk av den verdensberømte kunstneren Hannah Ryggen (1894–1970).
Formidler på vandringen er Solveig Lønmo, kurator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og prosjektleder for triennalen.
Vandringen starter i TKM Gråmølna på Solsiden kl. 11.30, og går innom K-U-K, Kunsthall Trondheim, Sparebank1 og Trondheim kunstmuseum Bispegata.
I samarbeid med Hannah Ryggen Triennale 2022, arrangeres vandrende omvisninger som tar publikum mellom fem utstillingssteder i Trondheim som viser verk av den verdensberømte kunstneren Hannah Ryggen (1894–1970).
Formidler på vandringen er Solveig Lønmo, kurator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og prosjektleder for triennalen.
Vandringen starter i TKM Gråmølna på Solsiden kl. 11.30, og går innom K-U-K, Kunsthall Trondheim, Sparebank1 og Trondheim kunstmuseum Bispegata.
Mot slutten av 1100-tallet ble en mann kastet ned i brønnen på borgområdet på Sverresborg. Ifølge sagaen var dette en Birkebeiner som Baglerne prøvde å forgifte drikkevannet i borgen med. I middelalderbyen Nidaros har arkeologene funnet hundrevis av skjelett som kan fortelle oss om hverdagsliv, sykdom og død for flere hundre år siden.
Hva kan skjelettene fortelle om middelalderlivet? Hvem var mannen i brønnen på Sverresborg? Hvorfor boret man hull i hodet på pasienter? Hvilke sykdommer led menneskene av i middelalderen? Kan døde bein gi oss hint om levende liv?
Bli med til NTNU Vitenskapsmuseet og omvisningen «Skjelettene snakker» hvor vi besøker utstillingene «Mannen i brønnen» og «Skjelettene snakker».
Hvordan levde menneskene i Trondheim for 1000 år siden? Lekte de? Hva spiste de til middag? Hva kan vi finne av spor etter dem?
Hos NTNU Vitenskapsmuseet kan du prøve deg som arkeolog og grave i ekte middelalderjord som ingen arkeologer enda har gravd i. Kanskje finner du gjenstander fra menneskene som bodde i Trondheim for mange hundre år siden.
Lær om lek og spill i middelalderen og test ut middelalderens brettspill sammen med familien din. Ved å besøke våre utstillinger får du nærkontakt med gutten Ivar som spikker et lekesverd, selveste Olav Tryggvason i båten og mannen som ble kastet i brønnen på Sverresborg i middelalderen. Lær om liv og død, sykdom og medisin i løpet av en spennende sommeruke på museet.
Tid: torsdag 28. juli til onsdag 3. august kl. 11.00-16.00
Norske kirkeakademier har siden 1983 delt ut Brobyggerprisen. Prisen tildeles en person, organisasjon eller institusjon som på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet.
Mehda Zolfaqari vil motta Norske Kirkeakademiers Brobyggerpris.
Rett i etterkant av utdelingen vil prisvinneren framføre sin forestilling «Maria i Koranen»!
Prisvinneren har arbeidet med dialog i mange år, både som ansatt i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, som frivillig, og som utøvende kunstner. Hun har blant annet hatt ansvar for tros- og livssynsvandringer, der deltakerne besøkte hverandres gudshus. Etter 22. juli var hun en av initiativtagerne til et lokalt dialogprosjekt for unge kristne jøder og muslimer i Oslo.
Mehda Zolfaqari formidler legender og fortellinger fra muslimsk tradisjon. Her blander hun gjerne fortellerkunst med musikk, dans og poesi. Fortellingene er ofte sett gjennom en kvinnes øyne. Tekster som tidligere har blitt tolket av menn, ser hun i et feministisk og humanistisk perspektiv, og viser hvordan fortellingene er forbundet med hverandre på tvers av religioner og tradisjoner. Der andre peker på motsetninger, bygger årets prisvinner bro ved å peke på det vi har felles.
LIMBO (Ben Sharrock, 2020) Onsdag 3. august kl. 15.00 Cinemateket
Omar er en talentfull musiker som har flyktet fra Syria og havnet på et asylmottak på ei øy utenfor Skottland. Han er alene i en totalt fremmed verden, men har hyppige samtaler med foreldrene, som befinner seg i Istanbul. Filmen er kategorisert som en komedie, men det er en gripende fortelling om hvor vanskelig det er å forlate alt det du elsker i håp om å få leve et liv i trygghet.
«CINEMA PAMEER» (Martin von Krogh, 2020) Tirsdag 2. august kl. 15.00 Cinemateket
En nydelig dokumentarfilm om en kino i sentrum av Kabul i Afghanistan. Et sted for virkelighetsflukt og et tilfluktssted for alle dem er rammet av en uendelig lang krig. Filmen handler også om hverdagslivet i Kabul på en måte som vi aldri får se i nyhetsreportasjene. Den handler også om filmens og kunstens evne til å gjøre vår forestillingsverden større.
De fleste filmene om Jesus handler om en gruppe menn, der kvinnene befinner seg i bakgrunnen, men her møter vi Maria Magdalena som hovedperson, ei kvinne som ofte er blitt fremstilt enten som en prostituert eller som Jesu elsker. I denne filmen møter vi en Mary som oppriktig stiller spørsmål om meningen med livet. Filmen er blitt en fortelling om kjærlighet og tilgivelse.
«HÅP» (Maria Sødahl, 2019) Søndag 31. juli Cinemateket
Hovedpersonen Anja får, i likhet med regissøren Maria Sødahl i det virkelige liv, beskjed om at hun har kreft med spredning, og at hun har bare noen måneder igjen å leve. «HÅP handler om det som skjer med livet. Ikke døden. Det er livet som blir så present», sa Maria Sødal til Dagsavisen om denne filmen, som har vunnet en rekke priser.
«THE JUNIPER TREE»(Nietzchka Keene, 1990) Lørdag 30. juli Cinemateket
Björk spiller en av hovedrollene i denne filmen som er basert på et eventyr av brødrene Grimm. Handlingen er lagt til middealderen, der søstrene Margit (Björk) og Katla må rømme etter at deres mor er blitt brent på bålet for hekseri. Margit har arvet morens evner til å se det andre ikke ser, men hun er redd for å fortelle om det til andre.
«MODDI ALENE» (2022). Fredag 29. juli kl. 18.00: PRINSEN KINO
I fjor fikk artisten Moddi et svært uvanlig oppdrag. Olavsfest hyret ham til å gå pilegrim fra Oslo til Nidarosdomen, det vil si 643 kilometer i løpet av 37 dager. Underveis skrev han en rekke nye sanger.
«Moddi – alene» er en konsertfilm fra Nidarosdomen basert på sangene Moddi skrev under sin pilegrimsvandring sommeren 2021. Blant sangene du får høre framført i nasjonalhelligdommen er «Midt iblant oss», salmen han skrev på oppdrag fra Olavsfest.
Konsertopptakene er en del av et større dokumentarfilmprosjekt om Moddis pilegrimsvandring, denne filmen er fortsatt under produksjon.
Før filmen møter publikum Moddi i samtale med Olavsfest-direktør Petter Myhr. Artisten vil også framføre noen av sangene live før visningen. Etter filmen blir det anledning for publikum å stille Moddi spørsmål om både vandringen og filmprosjektet.
Amin er 36 år, velutdannet og vellykket. På overflaten virker alt perfekt, men Amin har aldri fortalt historien om hvordan han flyktet fra Afghanistan til Danmark som barn. Selv ikke til kjæresten Kasper, som han skal gifte seg med. For å kunne slå seg til ro, er han nødt til å åpne opp om det han som barn fikk ordre om å holde hemmelig. En sterk og vakker animasjonsfilm, som har vunnet en lang rekke priser.
«LIMBO», (Ben Sharrock, 2020). Torsdag 28. juli kl. 15.00 Cinemateket
Omar er en talentfull musiker som har flyktet fra Syria og havnet på et asylmottak på ei øy utenfor Skottland. Han er alene i en totalt fremmed verden, men har hyppige samtaler med foreldrene, som befinner seg i Istanbul. Filmen er kategorisert som en komedie, men det er en gripende fortelling om hvor vanskelig det er å forlate alt det du elsker i håp om å få leve et liv i trygghet. LIMBO vises også onsdag 3. august
Hopp på Superbussen! Etter knallsuksessen i fjor er NRK Superbussen tilbake på Olavsfest.
På scenen står Selma og Matias fra NRK Super, og de byr på sang, BlimE-dans og mange overraskelser.
Publikum må passe seg for Daidalos sitt slim, og kanskje dukker Fantorangen også opp?
Selma er også årets BlimE-artist, og skal få barn over hele Norge til å danse til låten «Den ene».
– «Den ene» handler om at du kan være den ene i noen andres liv. Du kan være den personen som sier fra, støtter opp, og gjør en forskjell. Låta betyr veldig mye for meg, for jeg vet selv hvor viktig det er å ha noen som stiller opp for deg når du trenger det, sier Selma selv.
NRK Superbussen er NRK Supers egen turnébuss, full av morsomme figurer for barn i alle aldre. De har med seg:
* Selma Ibrahim, programleder for «MGPjr» og «Supernytt». * Matias Alegria, programleder «Barne-TV» og «Dinolab». Han er også kjent som sitt alter ego «Ninja-Matias». * Fantorangen har vært NRK Supers maskot siden kanalen startet i 2007, og trenger neppe noen introduksjon.
Hopp på Superbussen! Etter knallsuksessen i fjor er NRK Superbussen tilbake på Olavsfest.
På scenen står Selma og Matias fra NRK Super, og de byr på sang, BlimE-dans og mange overraskelser.
Publikum må passe seg for Daidalos sitt slim, og kanskje dukker Fantorangen også opp?
Selma er også årets BlimE-artist, og skal få barn over hele Norge til å danse til låten «Den ene».
– «Den ene» handler om at du kan være den ene i noen andres liv. Du kan være den personen som sier fra, støtter opp, og gjør en forskjell. Låta betyr veldig mye for meg, for jeg vet selv hvor viktig det er å ha noen som stiller opp for deg når du trenger det, sier Selma selv.
NRK Superbussen er NRK Supers egen turnébuss, full av morsomme figurer for barn i alle aldre. De har med seg:
* Selma Ibrahim, programleder for «MGPjr» og «Supernytt». * Matias Alegria, programleder «Barne-TV» og «Dinolab». Han er også kjent som sitt alter ego «Ninja-Matias». * Fantorangen har vært NRK Supers maskot siden kanalen startet i 2007, og trenger neppe noen introduksjon.
Hopp på Superbussen! Etter knallsuksessen i fjor er NRK Superbussen tilbake på Olavsfest.
På scenen står Selma og Matias fra NRK Super, og de byr på sang, BlimE-dans og mange overraskelser.
Publikum må passe seg for Daidalos sitt slim, og kanskje dukker Fantorangen også opp?
Selma er også årets BlimE-artist, og skal få barn over hele Norge til å danse til låten «Den ene».
– «Den ene» handler om at du kan være den ene i noen andres liv. Du kan være den personen som sier fra, støtter opp, og gjør en forskjell. Låta betyr veldig mye for meg, for jeg vet selv hvor viktig det er å ha noen som stiller opp for deg når du trenger det, sier Selma selv.
NRK Superbussen er NRK Supers egen turnébuss, full av morsomme figurer for barn i alle aldre. De har med seg:
* Selma Ibrahim, programleder for «MGPjr» og «Supernytt». * Matias Alegria, programleder «Barne-TV» og «Dinolab». Han er også kjent som sitt alter ego «Ninja-Matias». * Fantorangen har vært NRK Supers maskot siden kanalen startet i 2007, og trenger neppe noen introduksjon.
Hopp på Superbussen! Etter knallsuksessen i fjor er NRK Superbussen tilbake på Olavsfest.
På scenen står Selma og Matias fra NRK Super, og de byr på sang, BlimE-dans og mange overraskelser.
Publikum må passe seg for Daidalos sitt slim, og kanskje dukker Fantorangen også opp?
Selma er også årets BlimE-artist, og skal få barn over hele Norge til å danse til låten «Den ene».
– «Den ene» handler om at du kan være den ene i noen andres liv. Du kan være den personen som sier fra, støtter opp, og gjør en forskjell. Låta betyr veldig mye for meg, for jeg vet selv hvor viktig det er å ha noen som stiller opp for deg når du trenger det, sier Selma selv.
NRK Superbussen er NRK Supers egen turnébuss, full av morsomme figurer for barn i alle aldre. De har med seg:
* Selma Ibrahim, programleder for «MGPjr» og «Supernytt». * Matias Alegria, programleder «Barne-TV» og «Dinolab». Han er også kjent som sitt alter ego «Ninja-Matias». * Fantorangen har vært NRK Supers maskot siden kanalen startet i 2007, og trenger neppe noen introduksjon.
Hopp på Superbussen! Etter knallsuksessen i fjor er NRK Superbussen tilbake på Olavsfest.
På scenen står Selma og Matias fra NRK Super, og de byr på sang, BlimE-dans og mange overraskelser.
Publikum må passe seg for Daidalos sitt slim, og kanskje dukker Fantorangen også opp?
Selma er også årets BlimE-artist, og skal få barn over hele Norge til å danse til låten «Den ene».
– «Den ene» handler om at du kan være den ene i noen andres liv. Du kan være den personen som sier fra, støtter opp, og gjør en forskjell. Låta betyr veldig mye for meg, for jeg vet selv hvor viktig det er å ha noen som stiller opp for deg når du trenger det, sier Selma selv.
NRK Superbussen er NRK Supers egen turnébuss, full av morsomme figurer for barn i alle aldre. De har med seg:
* Selma Ibrahim, programleder for «MGPjr» og «Supernytt». * Matias Alegria, programleder «Barne-TV» og «Dinolab». Han er også kjent som sitt alter ego «Ninja-Matias». * Fantorangen har vært NRK Supers maskot siden kanalen startet i 2007, og trenger neppe noen introduksjon.
Hopp på Superbussen! Etter knallsuksessen i fjor er NRK Superbussen tilbake på Olavsfest.
På scenen står Selma og Matias fra NRK Super, og de byr på sang, BlimE-dans og mange overraskelser.
Publikum må passe seg for Daidalos sitt slim, og kanskje dukker Fantorangen også opp?
Selma er også årets BlimE-artist, og skal få barn over hele Norge til å danse til låten «Den ene».
– «Den ene» handler om at du kan være den ene i noen andres liv. Du kan være den personen som sier fra, støtter opp, og gjør en forskjell. Låta betyr veldig mye for meg, for jeg vet selv hvor viktig det er å ha noen som stiller opp for deg når du trenger det, sier Selma selv.
NRK Superbussen er NRK Supers egen turnébuss, full av morsomme figurer for barn i alle aldre. De har med seg:
* Selma Ibrahim, programleder for «MGPjr» og «Supernytt». * Matias Alegria, programleder «Barne-TV» og «Dinolab». Han er også kjent som sitt alter ego «Ninja-Matias». * Fantorangen har vært NRK Supers maskot siden kanalen startet i 2007, og trenger neppe noen introduksjon.
På Olavsfests åpningsdag skal seks av byens fremste musikere framføre nyskrevet musikk av Kristoffer Lo fra seks av byens kirketårn – samtidig!
HÅP. EN KIRKETÅRNSKONSERT Av Kristoffer Lo
Med Kristoffer Lo – flugabone, Nidarosdomen Ola Kvernberg – fiolin, Vår Frue kirke Kirsti Huke – vokal, Bakke kirke Mette Rasmussen – saksofon, Lademoen kirke Magnus Børmark – gitar, Ilen kirke Tomas Järmyr – perkusjon, Lade kirke
Torsdag 28. juli kl. 14.00
Gratis
Komponist og multiinstrumentalist Kristoffer Lo står bak det bokstavelig talt mest høytsvevende prosjektet under årets Olavsfest:
På åpningsdagen 28. juli vil seks musikere vil urframføre et nytt verk, men de er plassert i seks ulike kirketårn rundt omkring i byen.
Ideen ble født da saksofonist Tore Ljøkjel spilte og kringkastet lyden fra tårnet i Nidarosdomen flere ganger under Olavsfest 2020. Olavsfests arrangementssjef Joakim Weibull fikk en tanke om at dette var noe Kristoffer Lo burde høre.
– Da Joakim ringte, var jeg ute og gikk med dattera mi på to måneder og hadde egentlig ikke tid. Men så hørte jeg tonene helt fra Nidarosdomen til Bakklandet, og det var fascinerende å høre musikken uten å være til stede i nærheten av der den ble spilt. Dagen etter møttes jeg og Joakim ved Vestfronten for å lytte dagen, og siden ballet det veldig fort på seg, forteller Lo.
Store ideer
Ideene begynte å hagle. Hva om musikere spilte fra flere tårn? Hva om de kunne teppelegge byen med musikk fra absolutt alle tårnene i Trondheim? Ambisjonsnivået har siden blitt tøylet en smule, men sannelig ikke mye. Per april er planen at seks musikere fra øverste hylle skal spille samtidig fra seks kirketårn i og rundt Trondheim sentrum: Fra Nidarosdomen, Vår Frue kirke, Ilen kirke, Bakke kirke, Lade kirke og Lademoen kirke.
-Jeg ble veldig trigga av å leke med tanken, denne opplevelsen av å være på konsert uten å være på konsert. Dermed slipper publikum å tre inn i et rom de ikke føler seg hjemme i, enten det nå er en rockeklubb, ei kirke eller et konserthus. I tillegg blir det en opplevelse som er gratis og tilgjengelig for alle som befinner seg i og rundt byen, forklarer han.
Solokonserter som henger sammen
Med så stor fysisk spredning på musikerne, lydens hastighet og uforutsigbare vindretninger, vil det være bortimot umulig for publikum å høre alle seks på samme tid. Det har gitt en spesiell og stor utfordring for komponisten av verket.
– Målet er å skrive musikk som fungerer slik at alle musikerne spiller en solokonsert, men der krysningspunktene også henger sammen. Musikken fra hvert enkelt tårn skal være interessant nok til å gi mening hver for seg, men fortsatt låte fint som helhet, forklarer Lo.
Og det er ikke hvem som helst som vil stå plassert i hvert sitt tårn: Perkusjonist Tomas Järmyr (Motorpsycho, Yodok, Sunswitch), vokalist Kirsti Huke, fiolinist Ola Kvernberg, saksofonist Mette Rasmussen og gitarist Magnus Børmark (Gåte).
-Dette er folk jeg liker å jobbe med. Det er jo egentlig ganske egosentrisk å skulle få noen andre til å spille slik jeg ville spilt, å skulle diktere en solokonsert med dem. Men de har selvsagt rom for å improvisere innenfor visse rammer, smiler komponisten, som forteller at han har spilt i duoformat med dem alle tidligere.
-Det vil si, da jeg skulle spille med Magnus fikk vi overtenning begge to, uten å merke det kjørte han gitaren i tinningen min så jeg begynte å fossblø. Så det varte ikke så lenge som vi hadde håpet på, ler Lo.
Leke med lyd
At musikken kan oppleves i X antall kombinasjoner, alt etter hvor du befinner deg, har også fått Kristoffer Lo til å leke med tanken på hvordan verket kan oppleves både underveis og i ettertid.
– At det skal skje live, er både utfordrende og et poeng i seg selv. Men hva om konserten streames på en enkel nettside, der du kan leke deg med å dra lydnivået fra de ulike instrumentene opp og ned? Dette er noe vi ser på nå, men ingen ting er landet.
Inspirert av kirkeklokker
Men hvordan vil det høres ut? Lo forteller at lytteren vil kjenne igjen hans signaturstil, med lange strekk og lang utvikling i musikken. Sakteflytende og med store klanger.
– Musikken er skrevet nokså uavhengig av kirkekonteksten. Men dette med kirkeklokker, signaleffekten og klangen av dem, er en ledetråd. Om jeg går rundt på Møllenberg, hender det at jeg hører klokkene fra Nidarosdomen og Lademoen kirke samtidig, de store klangene som liksom fyller byen er veldig spennende.
Galskap
– Men Kristoffer – ærlig talt, dette er jo galskap?
– Det er jo det! Samtidig har jeg kraftig høydeskrekk, så da vi var en gjeng på befaring i alle tårnene, var jeg den eneste som ikke våget å gå opp i noen av dem! Så det er i grunnen et idiotisk opplegg jeg har plassert meg selv inn i. Også logistisk er det vanskelig. Du kan ikke ha en PA på bakken, ettersom hele grunnen til at lyden bærer er at den er plassert høyt oppe. I tillegg er vi avhengig av en del kompliserte tekniske løsninger, musikerne skal for eksempel kunne høre hverandre i sanntid. Jeg er sikker på at alt løser seg, men det blir noe helt annet enn å rigge seg opp på Dokkhuset, plugge inn og gjøre en normal konsert!
Kristoffer Lo:
Komponist og musiker, født i Vestby i 1985.
Spiller tuba, flugabone og gitar.
Studerte ved Jazzlinja i Trondheim.
Har vært medlem i band som blant andre PELbO, Sunswitch, Highasakite, Microtub og YODOK.
Har gitt ut tre soloalbum.
Ble tildelt Jazztipendatet under Moldejazz 2013.
Skrev i 2014 bestillingsverket «Savages» for Trondheim Jazzorkester. Verket ble gitt ut på plate i 2015.
De siste årene har han skrevet mye filmmusikk. Først til publikumssuksessen «Trondheimsreisen» (2018) og nylig sammen med Fay Wildhagen til dokumentarfilmen «Aksel» om Aksel Lund Svindal.
Tro mot vitenskap – må man velge? Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen er tilbake med nok en forestilling hvor de undrer seg over temaet om troen på noe større.
Tro og vitenskap blir ofte satt opp som motsetninger. Vitenskap bygger på fornuft, teorier og eksperimenter, mens tro bygger på myter, tradisjon, gamle hellige skrifter og dogmer.
Men, når det kommer til stykket er det ikke sikkert motsetningene er slik. For når vi nærmer oss det ukjente, slik vi for eksempel gjør i partikkelfysikken eller i astrofysikken, så er det som om vitenskap og tro nærmer seg hverandre. Hva er egentlig forskjellen mellom fysikkens «big bang» og Guds «bli lys»?
Er det ikke bare forskjellige måter å uttrykke seg på, en matematisk-fysisk teori og en fortelling?
Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen har tidligere tatt for seg Markus-evangeliet, Apostlenes gjerninger og Abrahams barn.
Nå tar de for seg temaet; tro mot vitenskap – må man velge?
FORESTILLINGEN VISES OGSÅ MANDAG 1. AUGUST
«Gudbenådet om gudspartikkelen» – Aftenposten (terningkast 6)
«Forestillingens store styrke er Tindberg selv, som er en mester i formidling» – Dagsavisen (terningkast 5)
«Svein Tindberg har en unik evne til å fortelle historier» – Vårt Land
Forestillingen er produsert av Det Norske Teatret.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
Gudstjenestene er en sentral del av olsokfeiringen og Olavsfest. Årets tema for Olavsfest, Håp, vil også være en rød tråd gjennom gudstjenestene i Nidaros domkirke gjennom festivalen.
Olavsvaka og Olsokhøymesse (28. og 29. juli): Olavsfestens viktigste gudstjenester. Den nattlige Olavsvaka som avslutter vandregudstjenesten med pilegrimer fra hele verden, og den storslåtte Olsokhøymessen der vi feirer sammen med generasjonene i nesten tusen år og forenet med kristne over hele verden.
Det hellige døgnet – våkenatt (natt til 29. juli): Domkirken er åpen for bønn, musikk og øvelser i håp gjennom natten. I år kan vi meditere under den store globusen Gaia i en natt i håp og omsorg for vår verden. Kyiv Chamber Choir synger.
Det hellige døgnet – laudes, vesper og kompletorium (28. og 29. juli): Vi synger tidebønnene med gregorianske melodier gjennom det hellige døgnet – middelalderens tonespråk som fremdeles åpner våre sanser. Dykk ned i en bønnepuls som bærer omsorgen for verden.
Høymesse, orgelmeditasjon og familiemesse: Alle våre gudstjenester preges av Olsokfeiringen, og i familiemessen synger vi med Ung kirkesangs korsommerskole og inviterer barn og voksne til en gudstjeneste i bevegelse.
Kveldsmesse for håp og heling (31. juli)): Her kan du legge fra deg det som tynger, og søke håpet i Guds kjærlighet. Med personlig forbønn og salving søker vi å bli mer hele. Tord Gustavsen spiller.
Pilegrimsgudstjenesteog pilegrimsmesse: Daglige gudstjenester med pilegrimsmotivet – for mennesker på vandring gjennom livet. Om morgenen er gudstjenesten en morgensang med mulighet for forbønn, og om ettermiddagen feirer vi nattverd.
Middagsbønn og middagsmesse: Året igjennom holdes disse enkle gudstjenestene midt i mylderet kl. 12.05 på hverdager.
NYTT I 2022:
Åpent kirkerom i Kapittelhuset: De fleste dagene vil Kapittelhuset i Nidarosdomen være «Åpent kirkerom for ro og rast». Her kan du møte en kirkelig ansatt å snakke med, og det vil være mulighet for lystenning, samtale, salving, forbønn og kort nattverdsfeiring. For nøyaktige tider, se kirken.no/olavsfest.
Hellig rast – nattverd underveis: Under Olavsfest kan du stikke innom Kapittelhuset for en kort rast for kropp og sjel. Med enkle symboler og i et moderne språk deler vi «nattverd underveis» – et hellig øyeblikk av gudsberøring midt i dagen. Tidspunktene kan variere: Se oppslag og kirken.no/olavsfest.
En kartlegging av 70 000 nordmenns livskvalitet viser at lykkenivået til unge voksne har falt markert de siste årene. For første gang på mange tiår tenker mange unge at framtiden kommer til å bli dårligere enn fortiden. Pandemi, krig, klima og miljø – utfordringene står i kø, og vi har forferdelig kort tid på å løse dem. Er det håp for framtiden?
Er det håp for Ukraina? Er det håp for Afghanistan? Er det håp for Syria? På dette Vestfrontmøtet skal vi reflekterte over hva håp kan være i de områdene av vår verden hvor alt virker fullstendig håpløst.
Yama Wolasmal Utenrikskorrespondent i NRK, født i Kabul i Afghanistan.
Tayebe Abbasi Student. Familien Abbasi fikk inndratt sin oppholdstillatelse til å bo i Norge i 2014. Siden da har de kjempet i årevis for å få bli i landet. I 2020 fikk Tayebe oppholdstillatelse, sammen med sine to søsken. Nå har også moren endelig fått oppholdstillatelse.
Julie Wilhelmsen Seniorforsker ved NUPI, Russland-ekspert.
Irina Reitan Spesialpedagog/lærer med ukrainsk bakgrunn.
Alle håper på å finne den store kjærligheten. Noen er veldig heldige. Andre er veldig uheldige. Mens atter andre ikke får anledning til å leve ut kjærligheten, fordi det er for skamfullt eller til og med forbudt. I boka «Ett lyckligare år», forteller Jonas Gardell om en mann som måtte skjule sin homofili så lenge han levde, men som likevel ville stå fram som den han egentlig var, 50 år etter sin død, i en framtid «der alt er forandret».
Jonas Gardell
Forfatter, komiker og artist.
Annie Jalloh Skeiv politibetjent.
Ola Mæle Ufrivillig singel, har aldri hatt kjæreste.
Farhan Shah
Eksistensialistisk filosof, doktorgradsstipendiet i moderne islamsk filosofi og teologi ved Universitet i Oslo.
«Håpet er så bedragersk at det kan være en avsindig farlig størrelse», sier den danske håpshistorikeren Bertel Nygaard, «den enes håp kan meget vel være en annens frykt.» Her møter vi også moren til Therese Johannesen, som har hatt håp om å finne datteren, som forsvant sporløst i 1988, og teologen Barry Taylor som sluttet å håpe på Gud.
Inger-Lise Johannessen Mor til Therese Johannessen, som aldri er blitt funnet, til tross for en rekke leteaksjoner og en omfattende politietterforskning.
Bertel Nygaard (DK) Håpshistoriker ved universitetet i Århus.
Barry Taylor (UK) Forfatter, teolog og mangeårig roadie for rockegruppa AC/DC.
Cecilie Schrøder Fjellhøy Ble lurt av Tinder-svindler.
Hva slags håp sitter du igjen med når vi får vite at alt håp er ute? At ingen behandling kan hjelpe? At dine dager på jorden er talte? På Vestfrontmøtet denne dagen tar vi den vanskelige samtalen.
Eli Strand og Trond Idås Programlederen i TV2 er rammet av uhelbredelig kreft, og lager podkasten: «Helsikes kreft». Før det ble hennes mann, Trond Idås, rammet av en livstruende sykdom.
Shabana Rehman Komiker, forfatter og foredragsholder, er rammet av en livstruende kreft.
Solveig Djønne Lian Søster til Torgeir som døde ved aktiv dødshjelp etter en sjelden nevrologisk sykdom. Lian skriver master om aktiv dødshjelp.
Aldri før har så mange mennesker vært på flukt fra krig og nød. Millioner av fortvilte ukrainere blir tatt imot i Europa, mens tusener drukner i Middelhavet eller stenges inne i Moria-leiren på Lesvos. Allerede før krigen i Ukraina var 82 millioner mennesker på flukt i verden. De få som er så heldige å få oppholdstillatelse i et land, blir en fremmed i det nye landet. Er det håp for de fremmede?
Nicolas Lunabba Virksomhetsansvarlig for organisasjonen Hela Malmö, som arbeider med mennesker som lever i utsatte områder i byen. Han har mottatt flere priser, blant dem: Martin Luther King-prisen i 2022.
Haddy Njie Programleder, forfatter, journalist.
Isam Bachiri Dansk artist, tidligere vokalist i gruppa Outlandish.
Mahmoud Alizadeh Tidligere TV-medarbeider i Afghanistan, nå flyktning i Moria-leiren på fjerde året.
Katrin Glatz Brubakk Barnespykolog og feltarbeider for Leger uten grenser.
Klima er ett av de mest sentrale innsatsområdene for ungdomsorganisasjonene Changemaker og KFUM-KFUK Norge. Virkemidler for å motivere til innsats er aktivisme, bruk av humor, forenkling og kule metoder.
På kirkemøte i november 2021 vedtok kirkens øverste organ en handlingsplan for å nå klimamålene. Hans Morten Haugen har undersøkt hvorvidt kirkens arbeid med klima er kilde til håp.
Hvilken respons gir kirken til ungdomsorganisasjoners forventninger?
MEDVIRKENDE:
Naja Amanda Lynge Møretrø er leder av ungdomsorganisasjonen Changemaker. Changemaker jobber med å engasjere unge i kampen for en mer rettferdig verden. De driver med politisk påvirkning på flere utviklingspolitiske områder: klima og miljø, fred, internasjonal handel, global helse, gjeldsproblematikk og skatteflukt. Naja jobbet tettest med klimarettferdighet og klimatoppmøter i FN, og har deltatt på flere av disse.
Benedicte Steinbakk er medlem i klimautvalget KFUK-KFUM Global. Hun skal også være med på FNs mellomforhandlinger på klima i Bonn i sommer. KFUK-KFUM Norge er en kristen barne- og ungdomsorganisasjon som kjemper for unge menneskers rett til å leve og utvikle seg som hele mennesker. KFUK-KFUM Global er en solidaritets- og bistandsorganisasjon som jobber for en rettferdig klimapolitikk og grønne handlingsalternativer.
Kristin Gunleiksrud Raaum er generalsekretær i Norske kirkeakademier og siden 2016 valgt leder av Kirkerådet i Den norske kirke. Kirkerådet vedtok en ambisiøs handlingsplan for å nå klimamålene.
Hans Morten Haugen er professor i internasjonal diakoni ved VID vitenskapelige høgskole. Han har intervjuet et tyvetalls ledere og undersøkt hvordan kirken skal vekte håp, mot og kjærlighet som alternativer til frykt og sinne. I Vårt land 22.11.20211 uttaler han at Kirkens klimastemme har en vei å gå.
Ingunn Moser er administrerende direktør og forstander ved Stiftelsen Diakonhjemmet siden august 2019. Hun tar Stiftelsens pionérkultur videre inn i nye tider for å realisere Diakonhjemmets strategiplan for 2020-2030. Hensikten er både å møte det sårbare enkeltmennesket der det er, og å bygge opp samfunnstilbud som sikrer bærekraft i vid forstand.
Sykepleierstudenter stilte følgende to spørsmål til nærmere 400 pasienter i alderen 18 til 90 år: Hvor finner du håp og styrke? Hvor henvender du deg når du trenger hjelp? Forskerne Britt Moene Kuven og Tove Giske analyserte studentenes loggnotater med refleksjon over samtalene i begynnelsen av 2022. Analysen viste at menneskene fant håp og styrke gjennom relasjoner, det åndelige, i naturen og i seg selv.
Anita Glittum er praktiker. Som daglig leder på et sykehjem er det ressursene hos beboerne hun vil løfte under arrangement, slikt hun også gjør i hverdagen på Sagenehjemmet, Diakonhjemmet Omsorg.
MEDVIRKENDE:
Tove Giske er professor i sjukepleie og arbeider som undervisar og forskar ved VID Vitenskapelige høgskole, Institutt for sykepleie i Bergen. Tove har forska på og publisert nasjonalt og internasjonalt om åndeleg omsorg i mange år. Ho har også gitt ut fleire bøker, mellom anna Giske & Cone: Å ta vare på heile mennesket. Handbok i åndeleg omsorg. Samlaget. Tove har også vore med i verdensstyret for Nurses Christian Fellowship International, som president 2016 – 2021.
Anita Glittum er siden 2020 daglig leder på Sagenehjemmet, Diakonhjemmet Omsorg. Hun startet sin karriere som sykepleier ved Ullevål sykehus i 1990, ble fulltids tillitsvalgt i Sykepleierforbundet i 10 år før hun tok videreutdanning i Verdibasert ledelse og Helserett. Anita har de siste 13 årene jobbet som prosjektleder og leder innen eldreomsorgen.
Visning av utdrag av filmen «Leve til jeg dør» av Oscar Hedin i Film & Tell
Vi ser ulikt på mennesker. To diakoner besøkte høsten 2021 folk som står fast ved Europas yttergrense og delte måltid med dem. De var i Bosnia i en uke, i fire ulike byer, ikke som journalister eller frivillige, men som lyttende medmennesker. Et lite tegn på at det finnes varme og humanitet i Europa. Kontakten med de menneskene de møtte fortsetter.
Vi har ulike tro og livssyn. Med symbolhandlinger, ord og musikk vil to diakoner også få deltakere til å oppleve en innovativ, inkluderende, reflekterende og livssynsåpen kilde til håp.
MEDVIRKENDE:
Signe Myklebust er menighetsdiakon i Fjell menighet og integreringsdiakon i Drammen. Hun har bidratt aktivt i utviklingen av Kulturkirken Fjell som en åpen og utadrettet møteplass. Hun jobber sammen med Forandringshuset Drammen og Kirkelig Dialogsenter rundt prosjekter innen interreligiøs dialog og flerkulturell integrering. Hun er styremedlem i stiftelsen Diakonhjemmet.
Hilde Kirkebøen er diakon i Ål. Hun har tidligere jobbet som diakon i Oslo og var blant annet med på å starte HjerteRom; en arbeidsgruppe i bispedømme i møte med fattige tilreisende og personer som lever av å tigge. Fra 2013-2015 var hun prosjektleder for Kirkens Bymisjons prosjekt «Rom for fattige tilreisende». I Ål var hun med på å starte TID miljø som jobber med arbeidstrening, språkpraksis, integrering og aktiviteter knyttet til kafe TID kafe&landhandel. Hun er også utøver av hardingfele.
Gudmund Johnsen Wisløff er utdannet sykepleier og nå sykehusdiakon ved Diakonhjemmet sykehus. Han har tidligere arbeidet i Kirkens Bymisjon Oslo med kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøer. Hør Gudmund i podkasten- min sykehushverdag
Eilev Erikstein har etter sykepleier og diakoniutdanning ved Diakonhjemmet og noen år på Gaustad sykehus, siden 1991 vært prostidiakon i Vest-Telemarker prostidiakon i Vest-Telemark. Erikstein er ansvarlig for podkasten Diakonalgang sammen med diakon Ivar Solbu, «Diakonispalta» i Vest-Telemark blad og «Påfyll» i Telemarksavisa. Erikstein fikk den nasjonale diakoniprisen for sitt arbeid i 2019.
Rasisme og diskriminering er to tydelige former på angrep på en persons identitet. Det kan føre til angst eller depresjon.
Forfatter, samtaleterapeut og gruppeterapeut Synne Sun Løes vil dele noen av de verktøyene hun tar i bruk for å hjelpe personer som sliter. Som kunstnerisk leder av Tabanka Dance Ensemble bruker Thomas Prestø begrepet «bærekraftig identitet» i sitt arbeid. Dans er sosial endringsagent, med kulturelle uttrykk som kunst, musikk, dans, sang, poesi som metode for byggende ungdomsarbeid.
MEDVIRKENDE:
Synne Sun Løes er samtaleterapeut og gruppeterapeut på Vinderen voksenpsykiatrisk avdeling, Diakonhjemmet sykehus. Hun er også prisbelønt skjønnlitterær forfatter og utforsker et nytt konsept «lese- og skriveterapi». Hør mer om hennes arbeid i denne podkasten .
Thomas Talawa Prestø er kunstnerisk leder, danser, koregraf og pedagog. Han er grunnlegger av Tabanka Dance Ensemble og av tidligere ungdomsorganisasjon African Youth in Norway. Han er en anerkjent foredragsholder og underviser bl.a. på Politihøgskolen.
Manuela Ramin-Osmundsen er leder for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Stiftelsen Diakonhjemmet. Manuela har lang erfaring med å arbeide med fagområder og prosesser knyttet til integrering og diskriminering. Hun er en erfaren foredragsholder og konferansier.
Vi har levd med nyhetsmeldingene i måneder – Millioner på flukt, meningsløse henrettelser av sivile, og mangelen på mat, vann og medisiner er prekær. Mennesker er blitt revet bort fra sine liv, hjem, hverdager og gleder.
Nødhjelpsorganisasjoner Caritas og Kirkens Nødhjelp arbeider i felt. Hvordan kan en se etter håpet i det allmennmenneskelige? Og hva tenker en migrasjonsforsker som jobber i Norge og har røtter i Ukraina?
Innretningen av temaet vil kunne påvirkes av utviklingen av krigen i Ukraina.
MEDVIRKENDE:
Oleksandr Ryndyk er forsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon, VID og er født og oppvokst i Ukraina. Ryndyk har siden 2012 forsket på ulike aspekter ved migranters integrering i Norge, fra inkludering i arbeidslivet, familiegjenforening og barneoppdragelse i migrasjonskontekst til flerkulturelle ungdommers deltakelse på skole og fritid. Han er aktiv i Den ukrainske foreningen i Rogaland og jobber med ukrainske flyktninger i Norge.
Alexander Golding er administrasjonssjef i Caritas Norge. Han er teolog og organisasjonsteoretiker og har siden 2013 hatt ulike roller i Caritas. Caritas er en av de største humanitære organisasjonene i Øst-Europa og er til stede både i Ukraina og omkringliggende naboland. Caritas-nettverket driver blant annet mottakssentre og hjelper internt fordrevne og flyktninger med utdeling av mat og utstyr, informasjon og videre transport for å sikre til trygge fluktruter. I Norge arbeider Caritas for å bistå ukrainske flyktninger gjennom veiledning, kurs og sosiale aktiviteter.
Håvard Bjelland er fotograf i Kirkens Nødhjelp. Han dokumenterer behov og den humanitære situasjonen på bakken verden over. Gjennom å dokumentere Kirkens Nødhjelps arbeid, og at det nytter å hjelpe, er dette bilder som kan være med på å skape innsikt, håp og endring. Han er en prisbelønt fotograf, shortlistet i Sony World Photography Awards for bilder av moderne slaveri i kullgruveindustrien i Malawi, 17 priser i «Årets bilde» og står bak mange fotoutstillinger, blant annet «Ser alt du er» på Olavsfest 2018.
Bård Mæland er rektor ved VID vitenskapelige høgskole og er utdannet teolog. Mæland er ordinert prest i Den norske kirke, og jobbet som feltprest og etikklærer i Forsvaret mellom 1995 og 2006, blant annet ved Hærens Krigsskole, hos Feltprosten og i UNIFIL-styrkene i Sør-Libanon. Han har hatt lengre forskningsopphold ved University of Oxford og Luther Seminary, St. Paul.
Bli med stjerneprodusent Fraser T. Smith, som har jobbet med Adele og Stormzy, inn i Vår Frue kirke på leting etter svar på 12 grunnleggende spørsmål.
Hvem kan stille de grunnleggende spørsmålene om våre liv på en slik måte at vi tar dem til oss og virkelig anstrenger oss for å finne fram til svar? Hvem adresserer våre livs viktigste saker på en slik måte at vi forstår at alt står på spill? Er det politikerne eller prestene? Er det akademia eller media? Eller er det heller poetene, artistene og andre kunstnere?
Kanskje er det folk som den britiske stjerneprodusenten, komponisten og låtskriveren Fraser T. Smith, som har samarbeidet med verdensnavn som Stormzy og Adele.
Future Utopia Med Fraser T. Smith Vår Frue kirke Tirsdag 2. august kl. 22.00 Pris: 325,-
Eksistensiell utfordring
Under Olavsfest 2022 kommer Smith til Vår Frue kirke med prosjektet Future Utopia, hvor han har utfordret en gjeng med rappere, poeter og artister til å respondere kreativt på ulike spørsmål om meningen med livet: Do we really care? Why are we so divided, when we are so connected? How do we find the truth? What’s the cost of freedom? Is it to late to save the planet? What matters most? What is love?
Dette er bare noen av spørsmålene som stilles i løpet av dobbeltalbumet «12 Questions», som også byr på et meget interessant essay av nevrokirurgen Peter Hamlyn, der han går helt tilbake til livets begynnelse: «Earth must have been so hopeful a soul when as it set about creating the conditions for life 4.5 billion years ago». Samtidig kritiserer Hamlyn både religiøse og vitenskapelige fundamentalister, som tror at de har funnet svaret på livets grunnleggende spørsmål.
Tro eller frykt
Albumet åpner ikke med et spørsmål om tro eller tvil, men om tro eller frykt – det er dette valget vi mennesker så ofte blir stilt overfor. Frykten for det som er verre eller troen på noe som er bedre. Det er vårt svar på dette dilemmaet som ligger bak så mange av våre handlinger.
Den amerikanske poeten Alysia Harris sier det slik på det første sporet: Jeg vet at du ba sånn som du burde, men kirkebenkene gir deg ingen trøst. Jeg vet at kunnskapens prester er portvoktere som stenger. Jeg vet at du skjelver i frykt og beven, jeg vet at du gråter, mens du kjemper med troen i ditt hjertes stille moské: «What if when you prayed, the void answered / In a language you did not understand … What if this is the promised land?»
Sangen som følger etter Alysias dikt har tittelen «Promised Land», og den handler om nettopp frykt, den frykten som lurer under sektledernes lovnader om frigjøring. Frykt kan få ellers gode, rasjonelle mennesker til å begå de mest groteske handlinger. «Fear kills everything it touches».
Albert Woodfox, som tilbragte mer enn 40 år i isolasjon, 23 timer hver dag, i en celle på 2 x 1 meter, for noe han ikke hadde gjort, er også med på albumet. Han får i oppgave å svare på spørsmålet: «What’s the cost of freedom?» Woodfox forteller at han etter hvert kom fram til at han er fri, selv om kroppen er innestengt. Det skjedde da han var rundt 40 år, da han opplevde at han hadde erfaring nok og kunnskap nok til å være i stand til å definere hvem han ville være, resten av livet.
På albumet bidrar også Beatrice Mushiya, som mistet sønnen Duran Kajiama i et tragisk knivdrap. Hennes sorgtunge stemme forteller at sønnen, som alle kalte Dee, elsket å synge og danse, og at han aldri var interessert i vold, men at volden likevel rammet ham. Hun savner Dee, vennene savner ham, tante, onkel, bestemor, alle savner ham, elsker ham. Morens vonde vitnesbyrd kombineres med sangen, «Blood of Christ», som Fraser T. Smith har skrevet sammen med Stormzy.
Pop, rap, soul og poesi
Andre som bidrar på dette unike prosjektet er den britiske ærespoeten Simon Armitage, artisten Arlo Parks, skuespilleren Idris Elba og den islandske kunstneren og klinmaaktivisten, Katrin Fridriks. Alle bidrag veves sammen over hele 21 spor, med referanser fra pop til rap, fra soul til poesi.
Alysia Harris, som åpnet albumet, får også avslutte det hele med et dikt som insisterer på håp, til tross for alle utfordringer verden er nødt til å møte, til tross for alle dilemmaer vi mennesker er nødt til å forholde oss til, til tross for alle spørsmål vi aldri vil makte å finne svar på. Alysia ber så innstendig hun kan; kjære Gud, la meg holde ut, og hvis vi ikke holder ut, og verden går tapt, og selv om verden går tapt, vil jeg fortsette med å insistere, og hvis vi ikke kan insistere, hvis vi ikke kan kjempe mer med troen, «let us not say, no, that we did not go because we feared the mountain / we might come out scarred / but in the end, doubt wasn’t hard to face / ‘Cause in the end, fear becomes faith.»
Framtida skapes av oss
Utopia er et godt sted som ikke finnes. Framtida finnes heller ikke, den er utopisk og den er åpen, men den påvirkes hele tida av alt som skjer, her og nå. Framtida finnes ennå ikke, men den skapes av alle oss som ennå lever. Alle vi som vakler mellom frykten for det som er verre og troen på noe som er bedre. Måtte vi bruke denne vår privilegerte mulighet til å forme en framtid som gir håp for de som kommer etter.
Det var også Fraser T. Smiths ønske, at albumet med de 12 grunnleggende spørsmålene skulle munne ut i et håp, eller som han sier: «Without hope, what are we left with?»
Do we really care? Why are we so divided, when we are so connected? How do we find the truth? What’s the cost of freedom? Is it to late to save the planet? What matters most? What is love?
Sterke tekster, vakre melodier. Møtet mellom Ine og Edvard Hoem blir et møte mellom far og datter, men også mellom to av våre fremste kunstnere.
I august 2021 slapp Ine Hoem sitt siste album, «Alt vi har kjært», med egne melodier og tekster av sin far, Edvard Hoem.
Det musikalske samarbeidet mellom far og datter Hoem startet for over femten år siden, men ble først offentlig kjent gjennom den vakre gjendiktningen og versjonen av «Å, signa natt», som blant annet ble framført på Lindmo høsten 2020.
På plata finner en også salmer som «Den fattige Gud» tonesatt av Henning Sommerro og «No stig vår song» av Håkon Berge.
Ine Hoem har markert seg som vokalist og låtskriver i grenseland mellom pop og jazz – først som medlem av Pelbo, deretter som soloartist med flere album bak seg. Hun ga nylig ut albumet «Nå, lille humle», der hun sammen med musiker Tore Johansen tolker barnesanger av Astrid Lindgren og Georg Riedel.
Edvard Hoem er en av Norges mest anerkjente forfattere og dramatikere. Han fikk sitt gjennombrudd med «Kjærleikens ferjereiser» i 1974, og har gitt ut i alt 21 romaner, sju skuespill og en rekke biografier og diktsamlinger. De siste årene har han hatt stor kritiker- og publikumssuksess med en romanserie/familiekrønike om utvandringen til USA og Canada, der han bruker stoff fra egen slekt.
I samarbeid med produsent Markus Lillehaug Johnsen og fantastiske improvisasjonsmusikere har Ine Hoem skapt et unikt univers i møte mellom viser, jazz og salmer og Edvard Hoems tekster. Konserten inneholder også noen av Ines tidligere sanger.
Ine Hoem synger farens tekster på mesterlig vis, mens Edvard leser fra både «Felemakaren» og utvandrerromanene sine.
Det blir en kveld med sterke tekster og vakre melodier i Vår Frue kirke!
Medvirkende:
Edvard Hoem – forteller Ine Hoem – vokal Markus Lillehaug Johnsen – gitar Andreas Ulvo – piano Jo Berger Myhre – bass Pål Hausken – trommer Øystein Karlsen – lyddesign
Norges Ungdomskor og Trondheim Sinfonietta urframfører «Messe pour les raicines» i Vår Frue kirke.
Norges Ungdomskor (NUK) er et nasjonalt prosjektkor som samler unge sangere i alderen 16-26 år til korsang av høy internasjonal kvalitet. Sangerne får synge og samarbeide med profesjonelle sangere, kor og orkestre – ved denne anledningen Trondheim Sinfonietta (TSi), et kammerensemble med samtidsmusikk som spesialfelt. Musikerne hentes fra Trondheims profesjonelle musikkmiljø, og utøver ny musikk med hovedvekt på partiturmusikk, men også musikk som bygger på og inneholder improvisasjon. Ensemblet leverer høy kvalitet i dette krysningsfeltet, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Under Olavsfest vil NUK og TSi framføre det nykomponerte verket «Messe pour les raicines» («messe for føtter») av den norsk-finske komponisten og filosofen Rebecka Sofia Ahvenniemi. Verket henter elementer fra filosof Simone Weil sin tenkning, sammen med tanker fra diktsamlingen «Når jeg ser havet slokner lyset» av den norsk-somaliske poeten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali.
Fremmedgjøring
Weils tenkning kan oppfattes som mørk. Hun peker ifølge Ahvenniemi på fremmedgjøringen i det vestlige samfunnet, men hennes tekster fremmer også en åndelighet.
-Måten hun beskriver det å imøtegå «tomheten» i oss og forkaste egoet, passer dårlig sammen med den blomstrende individualismen og selvhjelpslitteraturen i den vestlige delen av verden. Imidlertid resonnerer kritikken fint med noen av beskrivelsene i Sumaya Jirde Ali sine dikt, sier Rebecka Sofia Ahvenniemi. Komponisten mener samtidig at messen bærer på mye håp.
-Alis dikt setter fingeren på fremmedheter i det selvfølgelige i det norske samfunnet, og fungerer slik som et speil for oss. Simone Weil sin filosofi tilbyr på sin side mange løsninger. Det er bare ikke disse løsningene et samfunn, der også lykke gjøres til noe salgbart, ønsker å imøtekomme, forklarer Ahvenniemi.
Musikken presenteres i hviskende, talende, resiterende og klingende form. Tonespråket peker både bakover i tid til gammel musikk og føyes sammen med instrumentklanger fra samtiden.
Komponist Rebecka Sofia Ahvenniemi (foto: Monika Kolstad)
Om komponisten:
Rebecka Sofia Ahvenniemi (f. 1982) er utdannet komponist og filosof. Hun har studert i Bergen, Berlin, New York og Helsinki. Hun har en mastergrad i komposisjon fra Griegakademiet, i tillegg har hun doktorert i filosofi ved Universitetet i Helsinki høsten 2021. Krysningspunktene mellom disse fagområdene kommer til uttrykk i hennes musikk, skriftlige arbeid, forskning og undervisning. Ahvenniemi har også arbeidet med musikk og filosofi fra kulturpolitiske ståsteder: Hun var styremedlem i Komponistforeningen fra 2013 til 2018 og styreleder i konsertserien Avgarde fra 2019 til 2020. I tillegg har hun hatt verv i Kulturrådet siden 2016. Ahvenniemis musikk har vært fremført nasjonalt og internasjonalt på ulike festivaler og arenaer i Norge, Sverge, Danmark, Finland, Storbritannia, USA og Canada. I 2022 er Rebecka huskomponist for KODE, Komponisthjemmene i Bergen. I tillegg er hun årets festivalkomponist for Kaustinen Chamber Music Festival.
Under Olavsfest får du oppleve Odd Nordstoga – helt alene – i Vår Frue kirke.
Det blir store kontraster for Odd Nordstoga under årets Olavsfest. På avslutningsdagen skal han spille for over 10 000 feststemte trøndere som gjest under Trondheimsnatt med Åge og Sambandet, men rammen blir en helt annen når han 1. august står helt alene i Vår Frue kirke.
Allemannseie
49-åringen fra Vinje i Telemark var et kjent navn i smalere kretser allerede på 90-tallet. Først gjennom bandene Something Odd og Blåmann Blåmann, senere i det Spellemann-vinnende prosjektet «Nivelkinn» sammen med Øyonn Groven Myhren og et samarbeid med Herborg Kråkevik.
Det store gjennombruddet kom likevel først i 2004, med 160 000 solgte av albumet «Luring» og landeplagen «Kveldssong for deg og meg». Siden har Odd Nordstoga vært allemannseie, og står etter hvert med en sangkatalog som kan måle seg med hvem som helst i Norge. Han har også hatt enorm suksess med samarbeidsprosjekter – først «Strålande jul» med Sissel Kyrkjebø i 2009 og deretter «Heimafrå» med Ingebjørg Bratland i 2013.
Klassisk låtskriver
Selv om bakgrunnen hans fra norsk tradisjonsmusikk kommer tydelig fram i mange av sangene hans, har Nordstoga også en stor begavelse når det gjelder å komponere americana- og poplåter av klassisk og tidløs støpning.
Nordstoga lager musikk som elskes av alle generasjoner, han har skapt kvalitetsmusikk til tv-seriene «Jul i svingen» og «Vaffelhjarte», sistnevnte med hits som «Bestevenn» og «En farfar i livet». Han har vunnet hele fem Spellemannpriser, og vært nominert ytterligere ti ganger.
Tro og tvil
I 2020 slapp Odd Nordstoga sitt foreløpig siste album, «Fatig ferdamann», der tittelsporet er en utforsking av tro og tvil og naturens under.
«Eg syns dette med tru er ganske mykje rart med. Det ligg så utruleg nedfelt i kulturen vår, og er så trygt å ha der. Samstundes så delar det oss inn i sekter og grupper og for og imot: Nokon er så skråsikre i denne trua si, medan andre er like bastante i ateismen sin, og så kivast ein og argumenterar. Eg veit ikkje, og kjem aldri til å bli sikker på slikt. Men likevel: Er det ikkje litt rart med årstidenes gang, ljosets livgjevande kraft og det me ser inn i berre me lyfter blikket mot ein stjerneklar himmel? Det er jo faktisk æva. Og kanskje ligg det ei von for framtida i det faktum at alt som lever på denne planeten søker ljoset», sier Nordstoga om sangen.
Vi lar teksten til «Fatig ferdamann» stå som passende introduksjon til det som vil bli en helt spesiell kveld i Vår Frue kirke:
FATIG FERDAMANN
Kan du tru på ei styrande hand som leier deg over og set deg i land til himmelske hagar og englesong – trur du det du, at det hender ein gong?
Vel, eg trur på lauvet, på gras og på blom, som tøyer seg ut mot det store rom, og alltid vil snu seg dit sola står – så er den vel slik òg, den vegen eg går.
Kan du tru at ein stein glei ifrå, og opp frå ei grav fekk han levande gå? Ja, evig fine er salmenes song – men kan du tru det, at det hende ein gong?
Vel, eg trur på dagen som kjem etter natt, eg trur etter gråten så kjem der lått, og eg ser vel at vinter blir vekt til vår – så er det vel slik òg, på den vegen me går.
Men, trur du at det kjem ein og dømer oss ein dag, og at det blir eit vinnar- og eit taparlag, og at nokon dei får gå inn gjennom himmelporten trong – trur du det du, at det hender ein gong?
Vel, eg har kjent på godt og eg har kjent på vondt, eg har sett i hop med kjærleik og slege sundt, eg har gjenge grøne enger, eg har trødd i skår – eg trur dei dømer etterkvart her, på den vegen eg går.
Men, eg er ein fatig ferdamann og eg har ingen svar. Kom, set deg ned, så kviler me med sola glar. Sjå! Ein lysande krans over myrkret rår – så er det vel slik òg, på den vegen me går.
Det er duket for et meditativt mestermøte når Tord Gustavsen Trio møter trompetist og stilskaper Nils Petter Molvær i Nidarosdomen under Olavsfest.
Tord Gustavsens stadige søken etter den rene og vakre tonen i hver strofe som spilles, er blitt et sterkt varemerke. Med utsøkt følsomhet og intenst samspill leverer denne trioen melodiøs og kreativ kammerjazz. Repertoaret er en musikalsk dialog mellom Tords originalkomposisjoner, salmetoner og frie improvisasjoner. Musikken er blitt omtalt som «ordløse salmer» eller «abstrakt gospel» – et univers der den sterke melodien leder an, og den meditative tilstedeværelsen bestemmer hva som skjer videre.
I Nidarosdomen vil denne musikalske mystikken finne nye veier når trioen inviterer en av sine største musikalske helter inn i et nyskapende møte. Nils Petter Molvær er en av de virkelig store pionerene i norsk jazz. Med sin unike klang og berørende frasering skaper han helbredende musikk, med kvaliteter som formelig ber om få å gå opp i en høyere enhet med trioen.
Tord Gustavsen Trio har sluppet det nye albumet «Opening» i år, og er midt i en 40 konserters release-turné rundt i verden, med ny bassist og ny vinkling på den melodiøse og ettertenksomme jazzen som har fengslet lyttere over hele verden. Tords triologi av trio-album fra 2003 til 2007 – «Changing Places», «The Ground» og «Being There» – fikk oppsiktsvekkende respons fra både publikum og kritikere, og trioen opplevde som første band noensinne å få et instrumental-album på første plass på VG-lista i Norge. Musikkanmeldere verden over så spesielle og sterke kvaliteter i Gustavsens spill og i trioens særegne, ladede minimalisme og nedstrippede skjønnhet.
Etter dette har Gustavsen gitt ut fire sterke album i andre formater, og et nytt trio-album i 2018, i tillegg til side-prosjekter med bl.a. Solveig Slettahjell, Kristin Asbjørnsen, Mahsa Vahdat, Det norske Jentekor, Oslo Domkor og SKRUK, samt arbeid som kapellmester og musikalsk leder. Han har vunnet Spellemannsprisen og NOPAs Musikkpris for beste populærmusikalske komposisjon, og mottatt tallrike andre kritikerutmerkelser. Hans album fra 2016, med den afghansk-tyske vokalisten Simin Tander, vant «Jahrespreis der Deutschen Shcallplattenkritik» som et av årets 12 beste album i Tyskland uavhengig av sjanger. Tord har turnert aktivt i store deler av verden og spilt på festivaler og i konserthus fra California til New Zealand.
Jarle Vespestad og Steinar Raknes er begge karaktersterke og innfølende musikere med imponerende CVer. De har spilt i banebrytende prosjekter som Farmers Market, Supersilent, Trondheim Jazzorkester med Chick Corea, The Core, Stillhouse og mange andre.
Nils Petter Molvær er en norsk jazzmusiker, trompetist, komponist og produsent. Som trompetist er han kjent for sin unike spilleteknikk og særpregede klangkvalitet. Molvær har i løpet av sin karriere jobbet innen et bredt spekter av moderne jazz, men er særlig kjent for sine arbeider i kombinasjoner av et atmosfærisk jazzuttrykk med ambient, house og annen elektronisk musikk. Han omtales på grunn av dette gjerne som en pioner innen såkalt «future jazz». Molvær høstet stor internasjonal anerkjennelse for disse arbeidene og sine utgivelser på den tyske etiketten ECM på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Albumet «Khmer» (1997) solgte hele 200 00 eksemplarer.
NILS PETTER MOLVÆR (Foto: Peder Otto Dybvik)
Kritikerne mener:
«A trilogy [that] could be the most essential jazz document of the last ten year. Sublime.» (The Independent, UK)
«A stunningly beautiful recording… draws the listener in so completely – making us consider each note, each small gesture in its ethereal, shimmering whole… nothing less than magical» (Downbeat, USA – 4 1/2 of 5 stars)
«A delicious collage of hypnotic grooving, softly stroked gospel themes» (The Guardian, UK).
Tro mot vitenskap – må man velge? Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen er tilbake med nok en forestilling hvor de undrer seg over temaet om troen på noe større.
Tro og vitenskap blir ofte satt opp som motsetninger. Vitenskap bygger på fornuft, teorier og eksperimenter, mens tro bygger på myter, tradisjon, gamle hellige skrifter og dogmer.
Men, når det kommer til stykket er det ikke sikkert motsetningene er slik. For når vi nærmer oss det ukjente, slik vi for eksempel gjør i partikkelfysikken eller i astrofysikken, så er det som om vitenskap og tro nærmer seg hverandre. Hva er egentlig forskjellen mellom fysikkens «big bang» og Guds «bli lys»?
Er det ikke bare forskjellige måter å uttrykke seg på, en matematisk-fysisk teori og en fortelling?
Svein Tindberg og Kjetil Bang-Hansen har tidligere tatt for seg Markus-evangeliet, Apostlenes gjerninger og Abrahams barn.
Nå tar de for seg temaet; tro mot vitenskap – må man velge?
FORESTILLINGEN VISES OGSÅ TIRSDAG 2. AUGUST
«Gudbenådet om gudspartikkelen» – Aftenposten (terningkast 6)
«Forestillingens store styrke er Tindberg selv, som er en mester i formidling» – Dagsavisen (terningkast 5)
«Svein Tindberg har en unik evne til å fortelle historier» – Vårt Land
Forestillingen er produsert av Det Norske Teatret.
Olavsfest-direktør Petter Myhr gir ut boka «Rapport fra mellomrommet» – en oppsummering av åtte år med festival men også et kampskrift for en åpnere verden.
I sitt siste år som direktør for Trondheim Internasjonale Olavsfest samler Petter Fiskum Myhr tankene fra mellomrommet – stedet der alt det spennende skjer.
«Rapport fra mellomrommet» (Forlaget Historie & Kultur) er blitt en bok som delvis er en oppsummering av åtte år med festival, delvis en slags trosbekjennelse, men dypest sett er den et kampskrift for en åpnere kirke, et åpnere kulturliv og et åpnere menneskesinn.
Under arrangementet vil Petter Myhr samtale om boken med Ove Gundersen, journalist som har jobbet med gudstjenester, andakter og spørsmål om tro og livssyn i NRK i over 20 år. Gundersen jobber for tiden i Kompass i NRK P2.
Vil bryte ned skillelinjer
Ønsket om å bryte ned ytre og indre skillelinjer – mellom høyt og lavt, mellom smalt og bredt, mellom det som regnes som innenfor og utenfor – har ligget som en rød tråd i Myhrs virke som direktør for en av landets viktigste festivaler. Det ligger også som en rød tråd gjennom «Rapport fra mellomrommet». Det er i disse mellomrommene, mener Myhr, at kampene står. Det er der vi blir utfordret til å ta våre viktige individuelle valg.
Han har derfor en høne å plukke med museums- og portvoktere fra en rekke ulike miljøer, mennesker som liker å verne om konformitet og hegemoni, definere kvalitet, rangere kunstuttrykk og heve terskler.
Men blikket vendes også innover. Hvordan kan vi åpne opp for endring i oss selv, hvordan kan vi akseptere at vi mennesker ikke bare er forskjellige oss imellom, men at også hver enkelt av oss kan føle og tenke motstridende ting på samme tid? Og at det er greit? At vi ikke alltid er nødt til å velge enten/eller, men godt kan tillate oss å være både/og?
Myhr nærmer seg disse spørsmålene gjennom en samling tekster, i form av personlige essay, aviskronikker, debattinnlegg, taler og prekener. Mange basert på det temaordet som har preget hver utgave av Olavsfest under hans ledelse, men likevel samlet i et felles ønske om personlig utvikling og åpenhet.
Boka er samtidig en hyllest til kunstnerne som har bidratt til å fylle Olavsfest med innhold som utfordrer våre fastlåste holdninger og forestillingsmønstre.
Positiv forvirring
«Rapport fra mellomrommet» er blitt ei bok som forklarer hvorfor Olavsfest ikke bare kan, men også MÅ presentere alt fra tradisjonell kirkemusikk til folkefest og ikke minst alt imellom. Hvorfor festivalen MÅ skape en positiv forvirring som skaper selve mellomrommet, sprekken eller glipen der alt det spennende skjer.
En av landets beste liveartister vil gi oss en kveld med glam og fullt band i Borggården.
46-åringen Ane Brun fra Molde har siden debuten med «Spending Time With Morgan» i 2003 bygd en karriere som står som en bauta i norsk musikk.
Hun har vunnet Spellemannpris for Årets kvinnelige artist hele to ganger, i 2005 og 2011. Hun vant også for Årets hit i 2005 med Madrugada-samarbeidet «Lift Me». Ane Brun er også et stort navn i Sverige, der hun har bodd store deler av sitt voksne liv. Hun er nominert tre ganger til svenskenes Grammis, og vant klassen «Årets alternative pop» med «After the Great Storm» så sent som i fjor.
Hun har også vunnet Gammleng-prisen og Prins Eugens Kulturpris, og vært nominert til MTV Europe Music Awards og Nordic Music Prize.
Hun har spilt på scener og festivaler over hele Europa, og turnert med Peter Gabriel.
Under pandemien inviterte hun fans fra hele verden inn via nettet, og ga dem nakne framføringer av en rekke av sangene som senere ble sluppet på 2020-albumene «After the Great Storm» og «How Beauty Holds the Hand of Sorrow».
NÆR OG TILGJENGELIG
– Jeg forsøker å ta vare på tilnærminga fra de digitale møtene med folk. Sjøl om ting er løst opp nå, holder jeg på den personlige tonen, litt mer nær. Det er en ny tilnærming for meg, men det passer min musikk veldig. Jeg er mer tilgjengelig nå, sier hun i et intervju med Ballade.
For tiden jobber Ane Brun med et prosjekt der hun oversetter sine egne låter til norsk og spiller dem inn på nytt. Så langt er fire singler ute, og tanken er at det skal bli et helt norskspråklig album til slutt.
Ane Brun vil komme til Borggården med fullt band og mer trøkk live enn vi har opplevd tidligere fra henne. De siste konsertene hennes i Bergen og Molde trillet fem og seks på terningen, så det er bare å glede seg.
Velkommen til en sommerkveld i Borggården med en av Norges fremste artister!
Skrevet om Ane Brun:
«As we would expect from such an accomplished artist, After The Great Storm is an emphatic record, conjuring up moments of hope and reassurance for difficult times, but also unafraid to reveal flashes of vulnerability and insecurity, all conveyed through an unfiltered and organic new style for Brun. Album of the week» – The Line of Best Fit (UK)
«Ane Brun stiller i en helt egen klasse som popsanger» – Aftenposten
«Ane Brun er ikke bare en vokalist av Guds nåde, hun er også en drivende dyktig gitarspiller» – VG
«Alt her går opp i en høyere enhet, om vi snakker låtskriving, arrangementer eller fremføring» – Musikkmagasinet/Klassekampen
Endelig kan vi ønske barn i alle aldre tilbake til Rasmus og Verdens Beste Sommershow i Borggården!
En av de kjedeligste tingene ved pandemien har vært at store og små ikke kunne samles i Borggården for å oppleve sommershowet til Rasmus og Verdens Beste Band.
BILLETTER I SALG FRA FREDAG 18.03 KL. 10.00
En konsert som alltid er et høydepunkt for hele familien, og vi er fryktelig glade for å igjen kunne invitere til et show som tradisjonen tro vi by på spennende overraskelser og gjester!
Tre Spellemannpriser
Rasmus og Verdens Beste Band ble startet i 2007. De har gitt ut fem barneplater, mottatt tre spellemannspriser, laget musikk til fire sesonger av NRK Super-serien «Kosinus» og spilt på en haug norske festivaler, skoler, barnehager, samt vært solist med symfoniorkester!
Blant bandets mest kjente sanger finner vi «Puppan te pappa», «Daniel datt i do», «Fiskebolla i sjokoladesaus», «Kosinus-sangen», «Mor og far sin sang», «Ballongsangen» og «Banjo på badet». Et par av bandets sanger har også blitt teaterforestillinger: «Puppan te pappa» (Trøndelag Teater 2014) og «Snøhula» (Turneteateret i Trøndelag 2016).
Tull og alvor
I tillegg til å lage ganske tullete sanger, er bandet kjent for å skrive om temaer som kanskje ikke er så vanlig i barnemusikk. Eksempler på dette er sanger som «Gutten på stranda» (om flyktningekrisa), «Fyllikan i bakgården» (om alkoholisme), «Farmor og mormor» (om homofili) og «Verdens fineste katt» (om å miste et kjæledyr).
Bandet har hatt ulike besetninger. I 2021 består bandet av, Kriss Stemland (piano, dobro m.m.) , Morten Berger Stai (kontrabass) og Rasmus Rohde (gitar m.m.).
Rasmus og Verdens Beste Band:
Kriss Stemland – piano/dobro/husorgel/sang
Kriss er etnisk nordlending, men har sognet til Trondheim siden 2003. Han har utmerket seg som en habil multiinstrumentalist, og opptredt som medlem i Hopalong Knut, og i bandene til Ida Jenshus, Rita Eriksen, Aslak Borgersrud og Charlotte Audestad. I tillegg har han fått mulighet til å spille sammen med et helt lass andre artister, bl.a. Sissel Kyrkjebø og Morten Abel.
Morten Berger Stai – kontrabass/sang
Morten er fra trondhjemmer og utdanna musiker fra Universitet i Stavanger og Trondheim. Han har studert palestinsk musikk, gitt ut flere plater og spiller i Cecilie Grundt Quintet, BounceAlarm, Snirkelsongar, Sondre Ferstad Ensemble, BenReddik med flere.
Rasmus Rohde – gitar/sang
Rasmus kommer fra Ila i Trondheim. Han er tekstforfatter, komponist, musiker og noen ganger dramatiker. I mange år spilte han argentinsk tango, og har dessuten skrevet mye teatermusikk. I 2019 ga han ut en egen soloplate, som bl.a. inneholder duetten «Har du glemt» med Ida Jenshus. I 2014 fikk han Trondheim kulturpris og han mottok Teskjekjerringprisen i 2017.
Forvent det uventede denne kvelden med Bjørn Tomren, som i 2021 gikk fra å være sær kultartist til å bli en nasjonalskatt.
Bjørn Tomren imponerte i fjor høst hele Norge som den mest særegne artisten i den populære NRK-serien «Stjernekamp». Med sitt unike utrykk og sin enestående formidlingsevne rakk Tomren på kort tid å bli folkeeie, og ble omtalt som «den kuleste artisten i Stjernekamp gjennom tidene».
BILLETTER I SALG FRA FREDAG 18.03 KL. 10.00
Artisten, låtskriveren og komikeren fra Tomrefjorden er også kjent fra den notoriske jodle- og trekkspillduoen Polkabjørn & Kleine Heine, som blant annet har varmet opp for a-ha og blitt stjerner i dokumentarfilmen om seg selv: «Kunsten å jodle».
Fra jodling til punk
I 2019 ga Bjørn ut sitt første album, «Bad Science Fiction» til overveldende kritikker. Avisen Bergens Tidende karakteriserte platen som «så mørk at man kan drukne i den». Tomren selv kaller det «dystopisk sci-fi country som du kan lytte til i bakrus».
Som en av landets mest allsidige musikere spenner Tomrens musikalske rekkevidde fra americana og religiøse folketoner til jazz, viser, jodling, strupesang, dialekt-punk og psykedelisk protestmusikk!
Verdensrekordholder og klovn
Bjørn Tomren har også gjennomført flere ekspedisjoner og innehar verdensrekorden i flest forseringer av Norge på langs; i kajakk, til fots, på ski og i robåt.
Han kan også se tilbake på kort en karriere som klovn. Eller som forfatteren Erlend Loe sier det:
«Bjørn Tomren er ikke bare en gudbenådet musiker med fantastisk stemme. Han kan også sykle på ett hjul».
Stjernekamp er ikke den første konkurransen hvor Tomren gjør seg bemerket. I 2017 deltok han på verdensmesterskapet i strupesang i Tuva, og tok hjem en bronsehest.
Velkommen til en kveld der vi kan garantere at du ikke vil kjede deg!
Ingen Olavsfest uten allsang! For tredje år på rad leder Haddy Njie et utmerket band, en rekke gjestesangere og publikum gjennom et kjent, kjært og stemningsfullt repertoar.
Årets tema «håp» kommer til å prege repertoaret og artistene som bidrar. Og det blir selvsagt mulighet til å synge med!
Haddy Njie er konferansier for kvelden. I skrivende stund vet vi at hun får med seg Skjalg Raaen som musikalsk ansvarlig, med Bjørn Tomren, Isam B og Marthe Wang som solister. Men flere navn kommer, følg med i våre kanaler for oppdatert program!
Kapasitet i Borggården på Allsang: 2000 unummererte sitteplasser.
Carola lover sanger som gir trøst, kraft og mot i konsertforestillingen «Maria Magdalena».
«Et kjært hjerteprosjekt» sier Carola selv om «Maria Magdalena». Den unike konsertforestillingen skildrer påskedramaet gjennom øynene til en av Bibelens mest omtale kvinneskikkelser.
Maria Magdalena er en av de mest kjente og myteomspunne kvinneskikkelsene i Bibelen, og spesielt spiller hun en sentral rolle under hendelsene i påsken. I konsertforestillingen «Maria Magdalena» har Carola Häggkvist og Erik Hillestad gjenskapt påskedramaet slik de forestiller seg det fra Maria Magdalenas perspektiv.
Hillestad har skrevet alle tekster til «Maria Magdalena», mens Carola har laget melodiene. 1. august får publikummere på Olavsfest muligheten til å oppleve urfremføringen av den unike forestillingen i Borggården.
– Det viktigste jeg har gjort
– Dette er det viktigste jeg har gjort, det er et kjært hjerteprosjekt for meg, har Carola uttalt til Vårt Land.I intervjuet forklarer hun at musikken de har skrevet og historien om Maria Magdalena kjennes hellig og at det går rett til hjertet.
Hun og Hillestad jobber fremdeles med de siste sangene, som alle skal spilles inn i mai. Hun forteller til Vårt Land at de jobber med å få satt sammen kronologien i forestillingen, som skal romme både gleden, undringen og smerten som oppleves.
– Nå lever vi i litt spesielle tider også. Sangene inngir trøst, kraft og mot, sier hun til avisen.
Maria Magdalena er en myteomspunnet skikkelse i Det Nye Testamentet og en av Bibelens viktigste kvinner.
Blant alle legender og ord som er skrevet om henne er det mye vi ikke vet med sikkerhet. Men det som står fast er at hun hadde en helt spesiell rolle som den fremste blant kvinnene som fulgte Jesus fra Galilea til Jerusalem og ble med ham gjennom dramaet som førte til hans død
Mye mystikk
Produsent og tekstforfatter Erik Hillestad, sier at han og Carola i mange år har snakket om å sette i gang et prosjekt rundt den bibelske skikkelsen. Etter at de hadde vært og spilt inn to juleplater i Betlehem, sprang ideen om syngespillet ut av et felles ønske om å lage en påskeplate.
– Vi rettet fokuset mot Maria Magdalena som er den ene kvinnen som går igjen i alle fortellinger rundt hva som skjedde i påskedramaet, og som har en sentral rolle i alle fire evangelier. Hun er en spennende skikkelse å fordype seg i og det er mye mystikk knyttet til henne, forteller Hillestad, som også er produsent for konsertforestillingen.
Det oppreiste mennesket
Hillestad beskriver Maria Magdalena som en kvinne som representerer det oppreiste mennesket. Hun gikk fra fornedrelse til å bli reist opp av Jesus sin kjærlighet, og bli i stand til å kjenne erkjenne sin egen betydning. Det finnes flere fortellinger om ikke navngitte, lastefulle kvinner i Bibelen som av tradisjonen har blitt tillagt Maria Magdalenas navn.
– Jeg har prøvd å lete frem aspekter ved henne gjennom disse sidefortellingene, som ingen vet for sikkert er henne. Vi tar fatt i alt dette og bygger en historie om henne med utgangspunkt i den tradisjonen som finnes, forklarer Hillestad, som legger til at oppgaven for ham og Carola har vært å gi disse skikkelsene og fortellingene et større følelsesspekter gjennom tekst og musikk.
– Vi forsøker å forestille oss hvordan Maria Magdalena har tenkt, hvilke gleder hun har hatt, hvilken uro og desperasjon hun har følt. Dette er temaer som angår alle mennesker, uavhengig av tro. Kan jeg aksepteres, er jeg elsket, tør jeg våge å tro på meg selv, hva angrer jeg på?
Tidløst drama
Han håper at forestillingen kan gi publikummerne noen tanker rundt sin egen erkjennelse av å være menneske.
– Jeg håper de får en god stund med oss, at de liker musikken og finner den gripende. Borggården er en utrolig fin arena med en tusenårig historie. Det gir en ramme som både gjør det til et tidløst drama, men som samtidig forteller oss at fortellingen om Maria Magdalena også handler om de lange linjer i historien om mennesket, sier han.
Arrangementene er ved Kjetil Bjerkestrand og Atle Hallstensen.
Maria Magdalena: Carola Jesus: Anders Wyller Jesu mor: Grethe Svensen Kammerkoret Aurum
I 1914 møtes arbeiderklassepoeten Dan Andersson og overklassestudenten Märta Larsson. De innleder et lidenskapelig kjærlighetsforhold – men så bryter helvete løs.
I 2020 var det 100 år siden den svenske forfatteren og poeten Dan Andersson døde. Den fattige skaldens stormende kjærlighetsforhold med overklassestudenten Märta Larsson blir til en musikkforestilling som har norgespremiere 30. juli i Vår Frue kirke under Olavsfest 2022.
I «Hon vars hjärta var som mitt – en musikalisk kärlekshistoria» inntar forfatter Göran Greider rollen som forteller, mens de to unge artistene Ellen Sundberg og Johan Airijoki står for musikken som forsterker og fordyper historien.
Forestillingen er basert på Greiders bok «Hon vars hjärta var som mitt», en roman som kaster nytt lys over den mytologiserte poetens livshistorie. Forfatteren skildrer, gjennom et puslespill av etterlatte brev, kjærlighetshistorien mellom Dan Andersson og Märta Larsson. Et forhåndsdømt «Romeo og Julie»-forhold som ble umuliggjort av klasse, religion og geografi.
KJÆRLIGHET SOM SATTE STERKE SPOR
Høsten 1914 møttes den fattige arbeiderklassepoeten Dan Andersson fra Dalarna og studenten Märta Larsson fra Östermalm i Stockholm på Brunnsviks folkhögskola i Dalarna. Det blir opptakten til et stormfullt kjærlighetsforhold. Mens første verdenskrig truer i bakgrunnen, finner de hverandre intellektuelt og erotisk. Men når Märtas borgerlige og frikirkelige foreldre får rede på forholdet, bryter helvete løs.
Det fortelles en stortartet, om enn ulykkelig, kjærlighetshistorie som har etterlatt sterke spor i den folkekjære Dan Anderssons dikt og romaner – samt i musikken. For om det er ett område Dan Andersson virkelig har satt avtrykk i den svenske folkesjela, så er det gjennom tonesettinger av hans tekster. «Omkring tiggarn från Loussa», «Till min syster», «En spelmanns jordafärd». «Jag väntar…», «Till min längtan», «Minnet», «Till Märta» – for å nevne en håndfull av sangene som er blitt elsket av det svenske folket.
HYLLET AV ÅGE ALEKSANDERSEN
Dan Andersson har også satt spor i Norge og i Trondheim. Åge Aleksandersen viet i 2006 et helt album til Dan Anderssons lyrikk. «Snöharpan» solgte imponerende 50 000 eksemplarer. Men det stopper ikke der: Andersson tilbrakte selv tid i Trondheim, og søkte visstnok også om jobb i Adresseavisen uten å få det. Går du i Metodistkirken, ser du dessuten en altertavle malt av Ole Teien. Før han kom til Trondheim, hadde Teien et atelier i Stockholm – og dette atelieret var selve elskovsredet for Dan Andersson og Märta Larsson.
– Dan Andersson var en grubler med et komplekst forhold til religion, et nært forhold til naturen og sansen for rus. Dessuten rommer hans poesi en musikalitet som jeg tror kan forklare hvorfor så mange artister opp gjennom årene har ønsket å tonesette ham, mener Åge Aleksandersen.
NASJONALSKATT I SVERIGE
I Sverige er Andersson en nasjonalskatt. Fra Björn Ulvaeus’ Hootenanny Singers og Thorstein Bergman på 60- og 70-tallet, til Sofia Karlsson og Thåströms innspillinger fra vår tid, finnes det en lang tradisjon med Dan Andersson-tolkninger. Denne forestillingen slutter seg nå til tradisjonen. En fortelling bygges i dialog mellom Greiders tekst og velvalgte sanger som forsterker og fordyper seg i historien. Både Parkman og Airijoki befinner seg på ulike måter i folkemusikk- og visetradisjonen som også tilhørte Andersson. Men de er også fornyere, i artistenes respektive uttrykk møtes det sakrale og det verdslige, det harde og det vakre, på en måte som både speiler Dan Anderssons dikt og fortellingens tema.
Tekstene blir framført både i klassiske arrangement og i nye tonesettinger spesielt skrevet for forestillingen. Johan Airijokis band Malmfältens Rockklubb står for akkompagnementet når romanens sterke tidskoloritt flyttes til scenen i en stemingsfull og medrivende forestilling.
Urframføringen skjer på Storsjöyran i Østersund, før ensemblet kommer til Trondheim og Olavsfest 30. juli 2022. Siden tas forestillingen på turné over hele Sverige.
MEDVIRKENDE
Göran Greider: Forfatter, samfunnsdebattant og sjefrektør i Dala-Demokraten. Han har gitt ut en rekke diktsamlinger og debattbøker, sist «Populistiska manifestet» (2018) sammen med Åsa Linderborg. «Hon vars hjärta var som mitt» er hans første roman.
Ellen Sundberg: Americana-inspirert sanger og musiker som albumdebuterte i 2013 med «Black Raven». Har gitt ut fire album med eget materiale, ett album med Kjell Höglund-sanger og ett album der hun tonesetter elleve Bodil Malmsteen-dikt.
Johan Airijoki: Gruvearbeider og musiker som platedebuterte i 2014. Siden har han sluppet tre album med bygdepoesi og popinfluert bluesrock. Hans foreløpig siste album, «Får jag vara din kille», kom høsten 2020.
«Jordens sang» av Rolf Gupta har vakt enorm begeistring både hos publikum og kritikere. Trondheim Symfoniorkester & Opera er blant bidragsyterne når verket for første gang oppføres i en katedral under Olavsfest 2022.
Hvordan høres verdens begynnelse ut? Hva skjedde før The Big Bang? Hvordan lyder klangen fra et stille verdensrom, der luften ikke finnes? Disse spørsmålene grunnet komponist Rolf Arvind Gupta på som barn.
«Jordens sang» omhandler intet mindre enn jordens skapelse og menneskets søken etter svar.
Uendelighetens gåte
Komponisten selv beskriver verket slik:
«Mennesket vil alltid søke det umuliges forklaring. Vi kan forestille oss uendeligheten, men ikke fatte den. I evighetens perspektiv er våre liv knapt nok et pust. Selv universets tilblivelse, liv og fremtidige død er et blaff sett opp mot uendeligheten.
«Jordens sang» er en refleksjon over undringen, lengselen og gleden over skaperverket. Det er samtidig en advarsel til oss selv. Dersom vi ikke stanser opp og lytter til jordens sang kan vi komme til å slukke vår egen pust og den skjøre naturen vi er en del av. Er vi i ferd med å ødelegge oss selv i frustrasjon over mangel på svar?
For å ta vare på oss selv må vi ta vare på vår jord. Den vil klare seg helt fint på egen hånd, men uten oss vil det ikke lenger finnes noen til å søke og lengte etter svar på uendelighetens gåte. Jordens sang er en bønn for vår klode».
Håp og undring
Verket er basert på 3000 år gamle indiske tekster, Bibelen og tekster av Friedrich Schiller og Gustav Mahler. Konserten i Nidarosdomen under Olavsfest blir første gang verket framføres i en katedral, noe Gupta gleder seg til:
– Jordens sang omhandler de eksistensielle spørsmålene – de samme som ligger til grunn for menneskets behov for hellige steder og bygg; Katedraler, moskéer, templer og synagoger, forklarer han.
– Teatre, scener og konserthus er naturligvis også rom for eksistensielle temaer, men må kunne romme hele spekteret av menneskelig utfoldelse og er således profane templer. En katedral står i motsetning til dette som et hellig tempel reservert for eksistensiell undring og tilbedelse. Jeg forestiller meg at en fremføring av «Jordens sang» i Nidarosdomen vil bidra til å sette et skarpere lys på verkets innhold om tilblivelse, undring, ødeleggelse og og håp, sier Gupta, som også mener verkets tematikk passer svært godt til Olavsfests tema for 2022, HÅP.
– Håp og undring er det viktigste budskapet i «Jordens sang», slik jeg ser det.
Kritikerrost
Rolf Gupta (f. 1967) er en av vår tids sentrale norske dirigenter, og har i tillegg vært aktiv som komponist siden slutten av 1980-tallet. Han skrev «Jordens sang» som et bestillingsverk til Kristiansand Symfoniorkesters 100-årsjubileum, og komponisten, orkesteret og dirigent Peter Szilvay ble tildelt Kritikerprisen 2020 for verket og fremføringen. Szilvay er med også under Olavsfest, der han dirigerer Trondheim Symfoniorkester. I tillegg deltar stort kor og sangsolister.
«Jordens sang» ble nylig nominert til Norsk Komponistforenings pris «Årets verk». Det fikk også æren av å åpne samtidsmusikkfestivalen Ultima tidligere i år, til stående applaus fra publikum og strålende kritikker:
«Det er sjelden å oppleve alle medvirkende på et så høyt nivå». «Hans unike stemme er en berikelse for norsk musikkliv» – Vårt Land
«Et kunstverk som faktisk er vellykket og levende fra innerst til ytterst.» – Ballade
«Formal beherskelse og orkestrasjonskunst av ypperste rang». «Uten tvil en milepæl i komponistens karriere» – Morgenbladet
«En bevegende og rystende framførelse» – Klassekampen
MEDVIRKENDE:
Dirigent: Peter Szilvay Solist: Caroline Wettergreen Solister fra Operaens Barnekor: Christian Stenberg Kløv og Inga Lohne-Otterstad Trondheim Symfoniorkester & Opera Kormester: Urša Lah Trondheim Vokalensemble Trondheim Symfoniske Operakor Utopia & Reality Chamber Choir Barnekoret Jordens sang NRKs guttekor Sølvguttene med kormester Fredrik Otterstad
Hør Rolf Gupta og dirigent Peter Szilvay i samtale med Paul Leer-Salvesen før urframføringen i Kristiansand:
Olavsfest får besøk av en av verdens mest spennende unge stemmer når poeten, musikeren, dramatikeren og forfatteren Kae Tempest kommer til Nidarosdomen.
Kae Tempest er blitt kalt «en poet for folk som ikke leser poesi, en rapper for folk som ikke hører på hip hop». Samtidig er hen så mye, mye mer.
Poeten, musikeren, forfatteren og dramatikeren er en av Englands aller fremste og mest fremadstormende. Flere ulike publikum som vanligvis aldri møtes finner både en brobygger og utfordrer i Tempest. Vi er derfor utrolig stolte av å presentere en av Englands og verdens mest unike stemmer i Nidarosdomen 1. august!
Traff lockdown-nerve
Tempests ord, hens magnetiske og inderlige fremføring, makter å fange både desperasjonen, isolasjonen og mismotet, men også kjærligheten og håpet i en flyktig og kaotisk tidsånd. Destillert ned til linjer som er like ømme som rammende. Statements kamuflert som spørsmål, spørsmål kamuflert som statements.
Tidlig i pandemien la Tempest ut en video på Facebook der hen fra sin egen stue framførte diktet «Hold Your Own». Tittelen er en velbrukt engelsk frase som på norsk kan ha en rekke betydninger: Ta vare på deg selv. Stå opp for deg selv, hevd deg. Og ikke minst – hold deg selv og dine fast.
Videoen traff en rå nerve hos et lockdown-isolert publikum. En diktopplesning, uten musikalsk akkompagnement, har nådd 2,2 millioner visninger og er delt 29 000 ganger.
Kanskje mye fordi Kae Tempest er en dypt empatisk observatør, med vidåpne øyne og ører overfor verden og alle små og store strev og undre i våre liv. Hen viser hvordan vi alle er en del av noe større enn oss selv. Når din egen stemme innenfra blir for høylytt og dominerende, handler det om å lytte til andre menneskers historier – før du forteller din egen.
Håp i kaoset
Gjennom hele sitt virke opphever Kae Tempest alle skiller mellom såkalt lav- og høykultur, for hen går inspirasjon fra gresk mytologi og litterære klassikere hånd i hånd med et gatesmart lydbilde og en gnistrende scenepersonlighet.
Debutalbumet «Everybody Down» (2014) beskrev et dramatisk år i livet for tre London-beboere, historier som ble bygd ut og utdypet i romandebuten «The Bricks that Built the Houses» (2017).
«Let them Eat Chaos» (2016) handlet om hvordan sju fortellere, bosatt i samme gate og i løpet av samme natt – forteller hver sin historie om frykt og fremmedgjøring. Beskrivelser Tempest hevder ikke handler om Brexit – men definitivt om kreftene og strømningene som gjorde at England havnet der.
«The Books of Traps and Lessons” (2019) ble produsert av Rick Rubin. Et musikalsk mer dempet og mollstemt album der det meste av beats var borte, men der tekstene likevel var gjennomsyret av en trassig tro på menneskeheten.
For selv om Kae Tempests poesi – inspirert av så vel William Blake som Wu-Tang Clan – gjerne kaster et dystert lys over vår samtid og våre kaotiske urbane liv, bærer den samtidig på en forkjærlighet for folkene hen skriver om og et genuint håp på vegne av menneskeheten. En tro på at vi både vil og kan la kjærligheten gå seirende ut til slutt.
It’s hard, we got our heads down and our hackles up Our backs against the wall, I can feel your heart racing None of this was written in stone The current’s fast but the river moves slow And I can feel things changing Even when I’m weak and I’m breaking I stand weeping at the train station ‘Cause I can see your faces I love people’s faces
(“People’s Faces” fra “The Books of Traps and Lessons”, 2019)
Mindre ensomt album
I januar slapp hen singelen «More Pressure», et samarbeid med Kevin Abstract fra hiphop-kollektivet Brockhampton, og nylig kom enda en forsmak i form av vakre «Salt Coast». Begge hever forventningene til utgivelsen av albumet «The Line is a Curve», som kommer i april.
-For meg handler albumet om økt motstandskraft og om å heve terskelen for toleranse og aksept. Og jeg synes det er blitt et veldig vakkert album, mye fordi så mange av de som har vært involvert i å lage det er mennesker jeg har kjent og elsket i lang tid, sier Tempest til New Musical Express.
-Flere av mine tidligere album kommer fra et isolert og fortvilt ståsted. Jeg håper de nye sangene preges av at jeg har gjort endringer i livet mitt, og latt mange av de tingene fare. Så kanskje er det en mindre ensom lytteropplevelse, tror hen.
Er ikke-binær
Mange kjenner allerede artisten under navnet Kate Tempest, men i august 2020 endret hen artistnavnet for å reflektere sin kjønnsidentitet som ikke-binær (noe som betyr at hen ikke opplever seg selv verken som mann eller kvinne).
«Jeg har lenge slitt med å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg har, i frykt for å bli avvist, prøvd å være den jeg trodde andre ville jeg skulle være. Å gjemme meg fra meg selv har gitt meg mange problemer i livet. Dette er det første steget mot å forstå og respektere meg selv i større grad. Jeg elsket Kate. Men jeg har startet på en prosess, og håper du vil bli med meg på veien», sier Tempest i en uttalelse.
Det er derfor ekstra spesielt for Olavsfest å kunne presentere Kae Tempest i Nidarosdomen akkurat i 2022, som også er Skeivt kulturår.
-Om du har brukt ti år av livet ditt på å spille for 20 mennesker i et rom du har brukt fem timer på å kjøre til, tar du ingen ting for gitt. Når du til slutt ser ut fra scenen og ser 1000 mennesker, vet du hva det er verdt.
FAKTA OM KAE TEMPEST
– 36 år gammel.
– Født og oppvokst i Sørøst-London.
– Platedebuterte med «Everybody Down» i 2014, og har gitt ut fire studioalbum
– Vant i 2013 poesi-prisen Ted Hughes Award.
– Nominert til den presitsjetunge musikkprisen Mercury Prize to ganger, en BRIT Award og to Ivor Novello Awards.
– Er utnevnt til Next Generation Poet av Poetry Book Society, en utmerkelse som kun deles ut hvert tiende år.
– Romandebuterte med «The Bricks that Built the Houses» i 2017, og ga ut sakprosa-boken «On Connection» i 2020.
– Har skrevet og gitt ut seks diktsamlinger og fire skuespill. Det siste skuespillet, «Paradise», ble nylig nominert til Susan Smith Blackburn Prize.
– Sto i 2020 fram som ikke-binær.
– Slipper sitt nye album «The Line is a Curve» 8. April.
HOLD YOUR OWN
When time pulls lives apart Hold your own
When everything is fluid, and when nothing can be known with any certainty Hold your own
Hold it ’til you feel it there As dark, and dense, and wet as earth As vast, and bright, and sweet as air When all there is Is knowing that you feel what you are feeling Hold your own
Ask your hands to know the things they hold I know the days are reeling past in such squealing blasts But stop for breath and you will know it’s yours Swaying like an open door when storms are coming Hold
Time is an onslaught Love is a mission We work for vocation until In remission We wish we’d had patience and given more time to our children
Feel each decision that you make Make it, hold it Hold your own Hold your lovers Hold their hands Hold their breasts in your hands, like your hands were their bras Hold their face in your palms like a prayer Hold them all night, feel them hold back Don’t hold back Hold your own
Every pain Every grievance Every stab of shame Every day spent with a demon in your brain giving chase Hold it
Know the wolves that hunt you In time, they will be the dogs that bring your slippers Love them right and you will feel them kiss you when they come to bite Hot snouts digging out your cuddles with their bloody muzzles Hold
Nothing you can buy will ever make you more whole This whole thing thrives on us feeling always incomplete And it is why we will search for happiness in whatever thing it is we crave in the moment And it is why we can never really find it there It is why you will sit there with the lover that you fought for In the car you sweated years to buy Wearing the ring you dreamed of all your life And some part of you will still be unsure that this is what you really want Stop craving Hold your own
But if you’re satisfied with where you’re at, with who you are You won’t need to buy new make-up, or new outfits, or new pots and pans To cook new exciting recipes For new exciting people To make yourself feel like the new exciting person, you think you’re supposed to be
Happiness, the brand, is not happiness We are smarter than they think we are They take us all for idiots But that’s their problem When we behave like idiots It becomes our problem
So hold your own Breathe deep on a freezing beach Taste the salt of friendship Notice the movement of a stranger Hold your own And let it be Catching
Olavsfest var stedet Åge holdt sin første «Trondheimsnatt»-konsert i 2014. Nå er ringen sluttet, og Åge avslutter Olavsfest 2022 på Festningen 3. august!
I oktober 2021 holdt Åge Aleksandersen og Sambandet konsert på Torvet i Trondheim. En kjærkommen og herlig markering av at vi er på vei tilbake til en verden der vi igjen kan dele musikalske opplevelser tett på menneskene vi er glade i.
Til sommeren blir det anledning for enda flere å få med seg Norges største rocker, når han holder sin tradisjonsrike Trondheimsnatt-konsert på Festningen som avslutning på Olavsfest 2022.
DØRENE ÅPNER KL. 18.00 – ÅGE & SAMBANDET GÅR PÅ SCENEN KL. 20.00
– Som alle andre gleder vi oss til det normale, og dette peker mot det normale, forklarer Åge.
– Konserten på Torvet var en helt utrolig opplevelse. Den forrige konserten med Sambandet var på Rockefeller i Oslo. Der spiller vi normalt tre konserter i året, for 1300 stående hver kveld. Nå sist var det for 200 sittende, og det blir ikke det samme. Så vi våkna med et smell på Torvet, altså. Det var så mye fint med konserten, mange familier med unger på skuldrene. Det ble et flott bilde på Trondheim, synes jeg.
Trondheimsnatt er en trondheimstradisjon
«Trondheimsnatt» med Åge og Sambandet er blitt en tradisjon og institusjon på sensommeren i Trondheim. Det er kvelden da nasjonalskatten drar på litt ekstra, og inviterer gjester som bidrar til å gjøre kvelden unik – til denne konserten har han fått med seg trekløveret Morten Abel, Odd Nordstoga og Marja Mortensson.
Samtidig blir mye nytt sommeren 2022. Olavsfest står som arrangør, slik vi gjorde i Borggården i 2014 – da «Trondheimsnatt» ble arrangert for første gang. Siden den gang har konserten holdt hus på Sverresborg, men denne gangen flyttes den til byens nye storkonsertarena Festningen. Det er første gang Åge spiller så å si i sitt eget nabolag, og vi gleder oss enormt til å la ham stå for avslutningen av Olavsfests jubileumsfestival.
– Jeg har spilt i nærheten før, på festival i Småbergan tidlig på 70-tallet, men ikke der scenen vil ligge nå. Jeg bor jo like ved, og ser hvor flott område det er. Det blir helt sikkert suverent både for oss og publikum, mener Åge.
– Så er det veldig stas at jeg og Sambandet både får ha avslutningskonserten for Olavsfest og for Petter Myhrs siste festival som direktør. I tillegg er jeg veldig stolt over at vi har fått med oss de gjestene vi skal ha med – det er ikke noe småtteri, altså, lover han.
Hekta på Mortensson
Han forteller at han hørte Marja Mortensson for første gang under en samisk forestilling for mange år siden.
– Jeg ble helt hekta, og siden har jeg hørt henne i mange sammenhenger. Hun er bare helt unik, og det blir en flott opplevelse å spille med henne.
Både Odd Nordstoga og Morten Abel imponerte Åge da de spilte i hans tv-sendte 70-årsdag.
– Odd hadde en fantastisk versjon av «4 pils og en pizza», mens Morten hadde gravd fram «Sangen om første gangen». Var det sånn den var, tenkte jeg. Det er en sang jeg aldri har spilt live, men som det var veldig stas å høre igjen. To flotte artister jeg har veldig sansen for.
GJESTEARTISTENE:
Er Morten Abel Norges mest naturlige popstjerne? Stavanger-artisten har gjennom flere tiår stått i front for norsk popmusikk, både som soloartist og som frontfigur i band som Mods, September When og Pelz. Han har solgt 700 000 album og ble velfortjent innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018. Han har vunnet fire Spellemannpriser – blant annet hedersprisen i 2014.
MORTEN ABEL
Siden solodebuten med «Luring» i 2004, har Odd Nordstoga blitt en av våre mest folkekjære artister med hits som «Bestevenn», «En farfar i livet», «Frøken Franzen» og «Kveldssong for deg og meg». Han har, alene og som del av grupper som Nivelkinn, vunnet fem Spellemannpriser både innen folkemusikk og pop. Nordstoga ble kåret til Årets Spellemann i 2004.
ODD NORDSTOGA (Foto: Lasse Fløde)
26-åringen Marja Mortensson fra Engerdal er vår kanskje fremste formidler og tolker av sørsamisk tradisjonsmusikk. I 2018 vant hun Spellemannpris i klassen folkemusikk/tradisjosnmusikk med albumet «Mojhestasse – Cultural Heirlooms». Sammen med Hilde Fjerdingøy har hun bandet Moenie, som blandet folkemusikk og joik fra Trøndelag og Helgeland. Hun fikk også Trøndelag Fylkeskommunes kulturpris for 2020.
MARJA MORTENSSON (Foto: Jørn Kristensen)
Trondheimsnatt markerer avslutningen av Olavsfest 2022, festivalens 60-årsjubileum.
Vi lover en orgelkonsert helt utenom det vanlige når Olavsfest presenterer den tsjekkiske organisten og komponisten KATTA i Trondheim og Nidarosdomen for aller første gang.
«Katta moans, whispers, roars, caresses and generally provides an unearthly accompaniment to some vivid organ colour», skriver det velrenommerte musikkmagasinet Gramophone.
ForKateřina Chroboková, med artistnavnet Katta, er nemlig en organist som bryter med våre forventninger til hvordan en kirkeorganist skal framstå. Musikalsk, men også visuelt. Hun spiller alltid barbeint, og bruker tærne aktivt til å operere orgelets registerknapper. Hun er også en sterk vokalist med en dyp, sjelfull stemme hun gir plass til på flere sanger under konsertene.
Under Olavsfest vil hun spille på Steinmeyer-orgelet, og framføre verk av Johann Sebastian Bach og Philip Glass, samt en rekke av sine egne komposisjoner.
Utfordrer grenser og fordommer
Musikeren er også selv bevisst på at hun utfordrer kirkeorgelets tradisjonelle grenser, dette har gitt henne mange fans og en raskt stigende stjerne også utenfor det tradisjonelle klassisk-publikummet. Konsertene hennes er intense seanser der vi får oppleve en musiker som ikke er redd for å utfordre tradisjoner, sjangerpurisme og fordommer.
Se et eksempel på hvor hypnotisk Katta kan være når hun framfører en av sine egne komposisjoner:
Hun studerte både orgel og cembalo i Nederland, Belgia og Sveits, og har brukt begge instrumenter både i konsertsammenheng og på plateinnspillinger. Katta har spilt med en rekke kammer- og symfoniorkester over hele Europa og opptrådt på sjangeruavhengige festivaler. Hun har også delt scene med orgelfenomentet Cameron Carpenter, som på side kaller Katta «a very special artist».
I 2009 ga Katta ut sitt første album, og i 2016 kom milepælen «Veni Sancte Spiritus» der hun for første gang inkluderte sine egne komposisjoner. Albumet er en spirituell reise som har vunnet gjenklang både hos kritikere og publikum. Prosjektet «Vox Organi» vant pris under Classic Prague Awards i 2018.
Skal samarbeide med Gåte
Fortsatt i tvil om Katta er en musiker som tenker utenfor boksen? Etter Olavsfest, i løpet av høsten 2022, jobbes det med en konsert der Katta skal holde en tv-sendt konsert fra Nidarosdomen sammen med trondheimsbandet GÅTE!
Men først kan du oppleve fyrverkeriet Katta under Olavsfest lørdag 30. juli!
Björk, en av verdens fremste og viktigste kunstnere de siste 30 årene, kommer til Olavsfest og Festningen.
BJÖRK ORCHESTRAL Med Trondheimsolistene Festningen, 30. juli 2022
Vi i Olavsfest er grenseløst stolte over å kunne presentere selveste BJÖRK i Trondheim for aller første gang!
På Festningen lørdag 30. juli 2022 får vi møte en unik artist som gjennom flere tiår har påvirket populærkulturen og flyttet grenser med sin hvileløse skapertrang og beinharde integritet.
Høsten 2021 startet Björk et nytt kapittel i en eventyrlig karriere gjennom fire «Björk Orchestral»-konserter på Island i oktober. I år tar hun med seg konseptet på turné til USA og Europa, og det er ekstra gledelig for oss i Olavsfest å presentere henne sammen med byens egen stolthet Trondheimsolistene, som selv er en internasjonal størrelse og kapabel til å matche selveste Björk. Til sammen har de to aktørene på scenen svimlende 28 Grammy-nominasjoner (15 til Björk, 12 nominasjoner og én pris til Trondheimsolistene).
Ikke nok med dét! Før Björk går på scenen får publikum oppleve Kyiv kammerkor, som kommer rett fra Ukraina til scenen på Festningen!
Björk har også tidligere framført sine sanger i orkesterdrakt med stort hell. Blant annet ble en egen versjon av det mørke, men mektige oppbruddsalbumet «Vulnicura» (2015) spilt inn med strykerarrangement. I den forbindelse uttalte hun følgende til Sinfini Music:
«For me, strings stand for the nerves of the human bodies. The voice and wind instruments are the lungs. Beats are for dancing and your heart pumping, but when you stroke stringed instruments, it’s like your nerves vibrating. It’s why we sympathise so easily with strings, I think, especially when you’re going through painful stuff. You just want to grab a clip-on mic and get that… ‘urrrrrrrrr’. It creates this angsty, almost uncomfortable sound – the sound of really raw emotion.»
Trondheimsolistene stiller for anledningen med en stor strykebesetning.
– Vi ser veldig fram til samarbeidet med Björk, sier daglig leder Steinar Larsen i Trondheimsolistene.
– Hun er en av verdens mest profilerte artister gjennom flere tiår, og det er klart at det er stort for oss å få spille med henne og at hun ønsker å jobbe med oss – og ekstra stor stas at det skjer under Olavsfest. Trondheimsolistene er jo et sjangeruavhengig orkester, og med Björk blir dette garantert en konsert helt utenom det vanlige, lover Larsen.
Popstjerne mot sin vilje
Björk platedebuterte under eget navn allerede som 11-åring, og som vokalist i Sugarcubes fikk hun senere et navn blant indiepopfans over hele verden.
Men det store sologjennombruddet kom med «Debut» (1993), av mange sett på som 90-tallets viktigste og beste album, en sensasjon hun fulgte opp med den minst like store kunstneriske og kommersielle suksessen «Post». To album som til sammen ga henne en popstjernestatus hun verken søkte eller likte.
Flere negative episoder med nærgående medier og fans fikk henne til å trekke seg tilbake fra rampelyset – hendelsene satte også preg på den musikalske veien Björk valgte videre. Karrieren fikk et mer lavmælt og introspektivt preg, med elektronisk funderte «Homogenic» (1997) og mykere «Vespertine» (2001) som gedigne tidlige høydepunkt. Det konseptuelle ble stadig viktigere, Björk gravde dypt og utforskende i teknologi og lydbilder – som på vokalbaserte «Medúlla» (2004) og interaktive «Biophilia» (2011).
Björk har opparbeidet seg friheten til å forme en karriere som strekker seg fra dansegulvet til filmlerretet og kunstgalleriet. Fra poprefrenger til avant garde – gjerne på samme album og i samme låt.
Som ingen andre
Gjennom karrieren har Björks musikk og tekster riktignok hatt tydelig røtter til Islands unike, forblåste og vulkanske natur – forsterket av en naturnær barndom – men minst like mye til hypermoderne teknologi og urbane, grensesprengende kunstuttrykk. Enten det handler om et lydbilde som stadig ligger foran tiden, men også om et visuelt uttrykk som aldri slutter å overraske og fascinere, er Björk mye mer enn en artist, hun er i enda større grad en multikunstner og en kunstinstallasjon.
Likevel, kjernen i alt hun gjør, uavhengig av innpakning og virkemidler: Björk bærer alltid følelsene utenpå skjorta. Enten det er hjertesorg, kjærlighet, angst eller eufori – Björk vrenger sjela med et sjeldent rått og intenst nærvær. Etter 30 år høres Björk fortsatt ikke ut som noen andre.
Hun vil høres ut som noe helt for seg selv også med Trondheimsolistene på Festningen 30. juli 2022, i det som blir en forunderlig og uforutsigbar, men magisk vakker kveld. ENDELIG kommer Björk til Trondheim!
Björk:
Født 1965 i Reykjavik.
Platedebuterte som 11-åring med «Björk»
Etter å ha vært med i flere andre band, som blant andre Tappi Tíkarrass og Kukl, var hun med på å starte Sugarcubes i 1986. Bandet fikk et betydelig internasjonalt publikum og ble Islands største rockeksport til da.
Solodebuterte i 1993 med «Debut». Har gitt ut ti studioalbum, en rekke remix- og livealbum samt to album med filmmusikk.
Vant prisen som beste kvinnelige skuespiller under Cannesfestivalen i 2000 for sin rolle som Selma i Lars von Triers «Dancer in the Dark».
Har solgt mellom 30 og 40 millioner album.
Har hatt 22 Topp 40-hits i Storbritannia, og tre topp 10-hits («It’s Oh So Quiet», «Army of Me» og «Hyperballad»).
Hun har vunnet fem BRIT-awards og vært Grammy-nominert 15 ganger.
I 2015 ble hun av Time Magazine kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.
Trondheimsolistene
Kammerorkester som ble stiftet i 1988 av fiolinist og professor Bjarne Fiskum
Var et tilbud til studenter ved Musikkonservatoriet i Trondheim.
Vakte raskt internasjonal oppmerksomhet, gjennom turneer i blant andre England, Frankrike, Tyskland og USA.
Turnerte en rekke ganger med stjernefiolinisten Anne-Sophie Mutter, og har gitt ut to plater med henne.
Øyvind Gimse tok over som kunstnerisk leder i 2002. Han ble erstattet av Geir Inge Lotsberg i 2017.
Vant Grammypris for «Lux», og er nominert ytterligere 12 ganger. Har vunnet Spellemannprisen tre ganger.
Orkesteret er sjangeruavhengig, og har samarbeidet med alt fra klassiske verdensnavn til Motorpsycho og Åge Aleksandersen.
Orkesteret er etter hvert blitt profesjonalisert, men har fortsatt den ungdommelige energien, skapertrangen og dristigheten intakt.
Den samiske artisten og komponisten Georg Buljo har laget bestillingsverket «Kalvskinnsangen» – en meditativ musikalsk kjærlighetshistorie fra Tukthuset i Nidaros.
I Tukthuset i Nidaros kommuniserte fangene hemmelig og kamuflert gjennom å synge. Under gudstjenestene benyttet fangene sitt eget morsmål til å formidle beskjeder og utveksle informasjon – forkledd som salmesang.
Nå blir historien et verk som urframføres i Nidarosdomen under Olavsfest!
Musikken er skrevet for Nidarosdomens Oratoriekor, joikesolistene Marja Mortensson, Niko Valkeapää og Georg Buljo, samt et knippe håndplukkede og erfarne musikere.
Musikken er meditativ og melodisk, med fokus på stemninger og klanger. Publikum vil få høre joikemelodier, norsk tradisjonsmusikk og musikalske referanser til tidlig kirkemusikk, der deler kan minne om Arvo Pärts korverk.
Både norsk, nord- og sør-samisk samt engelsk og latin blir å høre i tekstene.
Oratoriekoret med 75-årsjubileum
«Kalvskinnssangen» er et av mange spennende prosjekter Nidarosdomens Oratoriekor jobber med i 2022, et år der de også feirer 75-årsjubileum. Etter 100-årsmarkeringen for samefolkets dag i 2017, ønsket koret å ha et større fokus på samisk musikk. Dette resulterte i en studietur til Karasjok for domkantorene Petra Bjørkhaug og Karen Haugom Olsen. Det var viktig for koret å få en bedre forståelse av joikens funksjon, for hva som egnet seg i konsert- og kirkesammenheng, slik at de klarte å utvise respekt både overfor joiken og kirka.
Dette endte i et konsertsamarbeid med joikeren Johan Anders Bær høsten 2017, der musikk av Johann Sebastian Bach ble kombinert med joik og norsk folkemusikk. Georg Buljo deltok som musiker under konserten, som også ble framført i Uppsala domkirke i 2018.
Begge parter ønsket å videreutvikle samarbeidet, og slik ble ideen om at Buljo skulle skrive et verk for koret født. Buljo kjente til historien om samene som ble holdt fanget på tukthuset på Kalvskinnet og om hvordan de kommuniserte med hverandre under salmesangen ved gudstjenestene i Nidarosdomen. Dette var en historie han hadde ønsket å fortelle.
Nå blir ønsket virkelighet – med et av landets fremste kor, to av landets fremste joikere og selve Nidarosdomen som mektig arena.
GEORG BULJO. Foto: CF WESENBERG
GEORG BULJO:
Georg Buljo er komponist og utøver vokal med fokus på moderne joik. Han har i en årrekke beveget seg fordomsfritt og alternativt mellom tradisjons- og verdensmusikk, og er en erfaren og meritert musiker med Spellemannpriser og utnevnelser bak seg. I tillegg til joik/vokal spiller han perkusjon, gitar, tangentinstrumenter og jobber som produsent, driver musikkstudio og plateselskap.
I august 2020 var han aktuell med bestillingsverket «Historja – Embrothered» til den samiske kunstneren Britta Markatt Labbas utstillingsåpning ved Adde Zetterquist Kunstgalleri i Storjord, Nordland.
Han har i tillegg skrevet en lang rekke bestillingsverk, laget filmmusikk og komponert musikk for blant annet Mari Boine, Niko Valkeapää, Johan Anders Bær, Marja Mortensson og Susanna Wallumrød.
Den siste utgivelsen under eget navn var albumet «Electric Bidus» (2019) og tidligere har han gitt ut «Neve» (2014) sammen med felespiller Nils Økland og soloplaten «Saxapahaw» (2011). Buljo var i 2015 «Årets profil» under Festspillene i Nord-Norge og «Årets samiske artist» i 2014. Han har fremført sin moderne joikeform under åpningsseremonien av Sjakk-VM i Chennai i 2013, og foran kunstkritikere og publikummere på Manhattan, NYC.
Buljo har en bred musikalsk bakgrunn fra tradisjonell norsk og samisk folkemusikk, eksperimentell rock, jazz og impro.
NIKO VALKEAPÄÄ. Foto: KNUT AASERUD
NIKO VALKEAPÄÄ:
Niko Valkeapää er utøver, komponist, poet, ansatt som fylkesjoiker i Troms og Finnmark og representant på Sametinget.
Han vant Spellemann for sin debutplate i 2003 og to Folkelarm-priser i 2008, har gitt ut syv album og er en av de viktigste bidragsyterne til samisk samtidskultur. Valkeapää er opprinnelig fra Finland, men har i store deler av sitt liv bodd og arbeidet i Norge og reist verden rundt med sin samiske musikk.
På sine siste utgivelser har han tatt opp arven etter sin gudfar Nils-Aslak Valkeapää gjennom å bruke tradisjonelle og egenkomponerte joiker som sitt musikalske utgangspunkt.
Niko Valkeapää har i tillegg til musikken i en årrekke vært aktiv innen urfolks rettigheter og sitter som representant på Sametinget.
MARJA MORTENSSON. Foto: JØRN KRISTENSEN
MARJA MORTENSSON:
Marja Mortensson er en ung sørsamisk joiker og sanger fra Hedmark med en oppsiktsvekkende stemme. Hun er født inn i en reindriftsfamilie, og både hennes liv og musikk er rotfestet i den sørsamiske kulturen og levemåten. Sangene setter søkelys på ulike aspekter ved den samiske identiteten – som nærheten til naturen og beskyttelse og revitalisering av det samiske språket.
De siste årene har Mortensson sammen med den samiske musikeren Frode Fjellheim jobbet for å blåse nytt liv til tradisjonell samisk joik. Gjennom prosjektet «Russuoh Vuölieb» og studier ved Nord universitet har hun lykkes i å lære seg den sørsamiske og Ume-samiske joiketradisjonen. Hun har også deltatt i Fjellheims sceneoppsetning «The Orchestral Joik Project», sammen med blant andre Mari Boine, Anneli Drecker og Berit Nordbakken Solheim.
Mortensson har vunnet Hedmark fylkeskommunes kulturpris, blitt kåret til «Årets unge artist» under Riddu Riddu-festivalen og opptrådt i Taiwan, Kongo og Sibir. Hun har vært fylkesmusiker for Troms og vant Spellemannpris for sitt andre album «Mojhtestasse – Cultural Heirlooms».
Under Olavsfest vil hun også delta på Trondheimsnatt med Åge Aleksandersen og Sambandet på Festningen 3. august.
UTØVERE:
Nidarosdomens Oratoriekor
Karen Haugom Olsen – dirigent
Marja Mortensson – joik/vokal
Niko Valkeapää – joik/vokal
Georg Buljo – joik/vokal, perkusjon, elgitar, elektronikk
Åpningskonserten for Olavsfest 2022 blir en uframføring av Kim André Arnesens «The Stranger», med Together in Hope Choir (US) og Trondheimsolistene.
Hvordan møter vi folk som er fremmede og annerledes enn oss selv? Og hvor annerledes er de egentlig, disse fremmede menneskene?
Dette er kjernen i «The Stranger», et bestillingsverk skrevet av Kim André Arnesen fra Trondheim, med tekster og musikk som forsøker å binde verden sammen. Verket får sin urpremiere under Olavsfest 2022 og er også festivalens åpningskonsert.
Solidaritet med verdens flyktninger
Initiativet til verket kom fra koret Together in Hope Choir fra Minneapolis i USA. Koret springer ut av Together in Hope Project, som har som mål å endre liv gjennom å framføre musikk med formål og mening. Tekstene i «The Stranger» er inspirert av arbeidet som ble startet av FNs generalsekretær (og tidligere høykommisær for flyktninger) António Guterres. Han samlet religiøse ledere, humantitære organisasjoner, akademikere og politikere i den hensikt å fremme verdier som humanitet, respekt, inkludering og beskyttelse for mennesker i fare og nød. Together in Hope Project samarbeider med den ideelle organisasjonen USA for UNHCR, som er den nasjonale partneren til FNs høykommisær for flyktninger i USA. Et tydelig mål med prosjektet er å fremme den globale bevisstheten rundt verdens flyktningsituasjon.
Korets medstiftere Gary Aamodt og Celia Ellingson har bidratt med utvalg og integrering av tekster, hentet både fra ulike religiøse og verdslige kilder – noen av dem poesi fra mennesker som selv har vært på flukt og i nød. Fellesnevneren for alle er hvordan vi møter folk som er annerledes enn oss selv.
– Tekstene har til felles at de får fram at vi mennesker i bunn og grunn er ganske enige og like, til tross for alle kulturelle og sosiale barrierer, sier Arnesen.
Opprinnelig skulle verket vært uframført i USA allerede – men på grunn av den globale pandemien har premieren blitt utsatt til 2022 – og åpningskonserten for Olavsfest.
– Et sjangeroppløsende verk
Verket framføres av Together in Hope Choir og Trondheimsolistene, samt musikere på fløyte, perkusjon, harpe og cimbalom – et strengeinstrument som har opprinnelse fra Asia, men som i dag først og fremst benyttes i østeuropeisk folkemusikk.
-Besetningen og uttrykket er valgt delvis ut fra tematikken i tekstene, forklarer komponist Arnesen.
-Musikken har ikke en strengt vestlig, klassisk stil, men inneholder elementer fra mange ulike tradisjoner. Mange vil sikkert få assosiasjoner til Midtøsten, men jeg har forsøkt å skape et nytt tonespråk basert på ulike sjangere og tradisjoner, utdyper han.
-Det skal låte fargerikt. Når tekstene forsøker å binde verden sammen, måtte jeg forsøke på det samme gjennom musikken. Så selv om fundamentet er klassisk, vil jeg hevde at «The Stranger» er blitt et sjangeroppløsende verk. Her er det elementer både fra folkemusikk, verdensmusikk, pop og jazz, forklarer komponisten.
-Til sammen er det et tydelig budskap om å stå sammen som menneskehet og ta vare på hverandre. Uansett tro deler vi et håp om at vi kan jobbe mot diskriminering og fordommer. Om at vi kan komme lengre – sammen.
MEDVIRKENDE:
Kim André Arnesen (40) fra Trondheim er spesielt kjent for sine korkomposisjoner. Han nyter stor internasjonal anerkjennelse, og hans verk er fremført av kor over hele verden. I 2016 ble albumet «Magnificat», der Arnesens musikk framføres av Nidarosdomens jentekor, nominert til Grammy. Samme år ble hans bestillingsverk «Wound in the Water» framført på Olavsfest. Nylig mottok Arnesen Trondheim kommunes kulturstipend.
Together in Hope Choir
Together in Hope Choir ble etablert I 2018, under ledelse av kunstnerisk ansvarlig Mark Stover. Koret består av 60 fremdragende sangere Minneapolis- og St. Paul-området, som alle er valgt ut på bakgrunn av invitasjoner og auditions. Koret er kjent for sin høye kunstneriske kvalitet og sine rørende framføringer av et repertoar med mening.
Trondheimsolistene har siden starten i 1988 etablert seg som et av Norges fremste, mest allsidige og fleksible ensembler. Opprinnelig et sted for unge talenter, og selv om de senere er blitt profesjonalisert har de fortsatt den ungdommelige energien, skapertrangen og dristigheten intakt.
Rasmus og Verdens Beste Band, 9 grader nord og Nidarosdomens Jentekor har samarbeidet om låten «E det rettferdig» på oppdrag fra Olavsfest. Nå blir det familiekonsert på Byscenen torsdag 29. juli.
På denne konserten vil bandene både spille sammen, men også hver for seg. Vi gleder oss til å synge og danse med!
9 grader nord
Bergensbandet består av søstrene Mira og Dipha Thiruchelvam, samt Jakob Sisselson Hamre (22) og Jakob Sønnesyn (22). Bandet beskriver selv musikken sin som etnisk og progressiv.
– Sangene er hovedsakelig basert på sørasiatisk rytme og melodi, blandet med vestlige impulser, sier Mira Thiruchelvam til NRK. Bandnavnet viser til breddegraden til byen Jaffna i Sri Lanka, der foreldrene til søstrene Thiruchelvam kommer fra.
9 Grader Nord er et overbevisende liveband som har begeistret publikum på festivaler som Bylarm, Vill Vill Vest, Vinjerock, Nattjazz, Trænafestivalen og Bergenfest. Dagsavisen har skrevet at bandet er «en av de mest oppsiktsvekkende nye gruppene Norge har hørt på en stund»
Rasmus og Verdens Beste Band
Rasmus og Verdens Beste Band ble startet i 2007. De har gitt ut fem barneplater, mottatt tre spellemannspriser, laget musikk til fire sesonger av NRK Super-serien ”Kosinus” og spilt på en haug norske festivaler, skoler, barnehager, samt vært solist med symfoniorkester!
Blant bandets mest kjente sanger er: Puppan te pappa, Daniel datt i do, Fiskebolla i sjokoladesaus, Kosinus sangen, Mor og far sin sang, Ballongsangen og Banjo på badet.
Et par av bandets sanger har også blitt teaterforestillinger: «Puppan te pappa» (Trøndelag Teater 2014) og «Snøhula» (Turneteateret i Trøndelag 2016). I tillegg til å lage ganske tullete sanger, er bandet kjent for å skrive om temaer som kanskje ikke er så vanlig i barnemusikk. Eksempler på dette er: Gutten på stranda, Fyllikan i bakgården, Farmor og mormor og Verdens fineste katt.
Bandet har hatt ulike besetninger. I 2021 består bandet av, Kriss Stemland (piano, dobro m.m.) , Morten Berger Stai (kontrabass) og Rasmus Rohde (gitar m.m.).
Moddi har foreløpig tilbakelagt 19 mil på sin pilegrimsvandring, spilt to konserter og gått seg vill. Nå blir det ekstrakonsert med kassegitaren i Nidarosdomen.
Artister er vante til å være på veien i sommerhalvåret, men Moddis reiserute sommeren 2021 kan trygt kalles annerledes.
Olavsfest har lenge hatt lyst til å spørre en artist om å gå pilegrimsleden mellom Trondheim og Oslo. Valget falt på Moddi, en artist som både har vist stor evne til refleksjon og bevissthet for verden rundt seg. Selv om Moddi umiddelbart tente på ideen, innser han at vandringen vil bli både anstrengende og skremmende. 34-åringen tror de lange tankene er blitt ubehagelige for oss.
– Alle distraksjonene vi omgir oss med i hverdagen er noe vi bruker aktivt for å slippe unna, tror jeg. 2020 ble året jeg gikk til psykolog for første gang. Jeg betalte noen for å hjelpe meg å tenke disse store tankene. Og nå kaster jeg meg ut i en vandring hvor de store tankene er selve gulroten. Det er nettopp derfor jeg ønsker å gå pilegrim, for å konfrontere ubehaget i det hele, sier han.
Olavsfest har også gitt Moddi et annet oppdrag: I løpet av turen skal han lage årets bestillingssalme i tråd med festivalens tema: Rettferdighet.
– For meg er det et vanskelig tema, ettersom jeg – en hvit, velutdannet, norsk mann – nyter godt av nesten all urettferdighet som eksisterer. Det gjør det vanskelig å skrive om. Det finnes mange gode sanger om urettferdighet, men de kommer oftest fra de som er blitt urettferdig behandlet selv, forklarer han.
Moddi skal allerede spille en utsolgt konsert alene med kassegitaren i Nidarosdomen 31. juli – nå setter festivalen opp én ekstrakonsert.
– Det blir en unik og nær opplevelse med Moddi alene i Nidarosdomen og vi har kjent et enormt trykk etter billetter til konserten. Vi er dermed utrolig glade for å kunne gi publikum det de ønsker og setter opp en ekstrakonsert på Olavsfest, sier direktør i Olavsfest, Petter Myhr.
Billetter kommer for salg mandag 5. juli klokken 10:00.
Med temaet som bakteppe er tanken at Moddi også skal skrive flere nye sanger underveis. Disse får vi, sammen med inntrykk fra turen, høre når han holder to konserter – helt alene – i Nidarosdomen lørdag 31. juli. Moddi vil også være sentral i flere andre konserter og samtaler under årets Olavsfest.
Moddi. Foto: Geir Mogen
Fakta om vandringen:
* Moddi skal gå hele pilegrimsleden fra Middelalderparken i Oslo til Nidarosdomen i Trondheim. * Turen blir på 644 kilometer i alt. * Han skal gå i 37 dager, uten hviledag, fem og en halv uke. I snitt vil han gå 17 kilometer daglig. * Vandringen skjer i samarbeid med seks regionale pilegrimssentre, som alle bidrar med overnattingssted og annen tilrettelegging underveis.
Det blir premiere på forestillingen «Bertolt Brecht – en kynisk menneskevenn» når gruppen Tilbudogetterspørsel tar turen til Olavsfest og entrer Byscenen.
Vigdis Hjorth forteller om den tyske forfatteren Bertolt Brecht, mens Jørn Simen Øverli og Ruth Wilhelmine Meyer framfører hans sanger på norsk og tysk, akkompagnert av Espen Leite på akkordeon.
Alt veves sammen til en konsertforestilling om Brecht (1898-1956) som ville revolusjonere både teatret og verden. Han greide det første, om ikke det andre, men han har uansett vært og er en inspirator for mennesker som vil bruke kunsten til å kritisere makten. Alt fra Jens Bjørneboe, via Inger Hagerup til Bob Dylan.
Skal det stå på den siste tavlen den som er knust og uten lesere Planeten går i stykker, drept av dem som den ernærte?
Bertholt Brecht
MEDVIRKENDE
Vigdis Hjorth er en av våre beste og mest leste forfattere, som i tillegg til å skrive selv også i stor grad fordyper seg i andre forfatteres diktning, og knytter deres verk opp mot vår tid og viser deres aktualitet.
Jørn Simen Øverli er en av nestorene i norsk viseverden, og har vunnet flere Spellemannpriser. Han har også vunnet priser for sine gjendiktninger, spesielt fra Sentral- og Øst-Europa.
Ruth Wilhelmine Meyer er en sjeldent allsidig stemmekunstner som med sine utrolige seks oktavers rekkevidde lekent beveger seg mellom lydverdener fra folkemusikk til klassisk, via eksperimentell musikk.
Espen Leite er en av Norges fremste akkordeonister.
The Alehouse Sessions er ikke en konsert i tradisjonell forstand – det er en heidundrende musikkfest der Henry Purcell og John Playfords komposisjoner spilles side om side med engelske sjømannsviser, akkompagnert av klirringen fra skummende begre fylt med godt brygg. Kort oppsummert: Stor musikk til godt øl!
Premisset bak disse Alehouse Sessions er å gjenskape musiseringen som foregikk i engelske puber i det 17. århundre. Det er en berusende miks av folkesangere, tradisjonelle ballader og andre populære sanger, samt komponert scenemusikk fra datiden, alt arrangert av Bjarte Eike eller kollegene som spiller sammen med ham. Barokksolistene har vært på turné med varianter av dette programmet siden 2007.
Fiolinist Bjarte Eike og ensemblet Barokksolistene har bygget seg opp en trofast fanskare i Skandinavia, Sentral-Europa og USA de siste årene. Med fulle konsertsaler i London, Dresden, Wien Konzerthaus, Washington Nathional Cathedral, Minneapolis, Princeton, New York og Chicago kan man trygt kalle dem en eksportsuksess. Konsert- og plateanmeldelser har jevnt over vært i den panegyriske enden av skalaen – ikke bare i den klassiske musikkverden, men også blant jazz- og folkemusikkfans.
Wolfgang Plagge kommer til nasjonalhelligdommen med et skreddersydd program som har direkte eller indirekte berøringsflate med rettferdighet og urett.
Som en understreking av tematikken vil Wolfgang Plagge, kjent som en utmerket og underholdende formidler, også snakke om musikken underveis.
Plagge har valgt å kalle konserten «Rettferdighet og motstand», og musikken spenner fra klassiske mestere som Downland, Mussorgsky, Grieg, Beethoven og Ligeti, til hans egen musikk skrevet til filmen «Utøya».
Plagge forklarer repertoaret slik: – Utøya-musikken tør være selvforklarende, mens Dowland måtte trå svært varsomt som katolikk i et reformatorisk England. Mussorgsky-satsen handler om rik/fattig-problematikk, mens Grieg-stykket er en nasjonal hyllest til et Norge på jakt etter sin frihet. Beethoven-sonaten er den revolusjonære komponists oppgjør med revolusjonen og seg selv, og Ligeti-etyden er stille oppgjør med politisk ekstremisme etter 2. Verdenskrig.
Vidunderbarn
Wolfgang Plagge debuterte som pianist i Universitetets Aula med en sensasjonell konsert bare 12 år gammel. Fra han var åtte år var han organist og etter hvert kantor i Asker og Bærum katolske menighet. Han har komponert 130 verk og opptrer, på tross av en revmatisk lidelse, fortsatt ofte som pianosolist alene og med viktige orkestre. Han har mottatt en rekke priser for sitt musikalske virke. Han er også professor ved Oslo Musikkhøgskole.
Olivier Latry, domkantor i selveste Notre-Dame i Paris, spiller solo på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen. Det er en av kirkeorgelets virkelige mestere som kommer til Olavsfest 2021.
Latry ble sensasjonelt nok utnevnt til domkantor i Notre-Dame allerede som 23-åring. Brannen i helligdommen gikk naturlig nok sterkt innpå ham.
– Det var et voldsomt drama for meg. Men selv om jeg har vært organist der i 30 år, preget det meg ikke nødvendigvis mer enn andre mennesker rundt om i verden. Det var et kollektivt sjokk at en bygning vi alle trodde var evigvarende kunne ødelegges i løpet av bare noen timer. Heldigvis ble ikke selve orgelet rammet av brannen, verken av varmen eller vannet fra slokkingen. Det var et mirakel, sier Latry, som ser fram mot gjenåpningen av katedralen i 2024 med stor forventning.
Det er ikke første gang Latry spiller i Trondheim og Nidarosdomen, han gjestet byen også for ti år siden. Men det var på et helt annet instrument, og det restaurerte Steinmeyerorgelet blir et nytt bekjentskap for ham.
– Jeg har hørt veldig mange lovord om restaureringen, og gleder meg veldig til å spille på det!
Kunst kan skape en rettferdig verden
Latry mener derfor at begrepet rettferdighet er relatere til mange kunstneriske verk.
– Og i tillegg, når du utøver musikk, må du følge en «riktig vei». Vil du spille korrekt, må du jobbe nøye med detaljer både i det tekniske og musikalske. Du må repetere den samme passasjen tusenvis av ganger for å nå et nivå du er fornøyd med. Du må dømme deg selv ustanselig, før du kan dømmes av andre, forklarer han.
– Jeg tror også at kunsten kan skape en mer rettferdig verden. Se på alle eksemplene på mennesker som endret sitt og andres liv bare gjennom å uttrykke noe kunstnerisk. Blant mange gode eksempler kan jeg nevne Gustavo Dudamel, alt han har opplevd med sitt orkester Simon Bolivar og alt det gode arbeidet han har gjort for ungdom.
Mestere og samtidskomponister
Olivier Latry blir betegnet som en virtuos, tenkende og eventyrlysten musiker. Han har utforsket alle deler av orgelmusikken, og har et eksepsjonelt talent som improvisator. Han er sterkt forbundet med det franske orgelrepertoaret. I tillegg til Messiaens komplette verk har han også spilt inn verk av blant andre César Franck, Camille Seint-Saëns og Johann Sebastian Bach. Selv om Latry har et dypt forhold til de gamle mestere, er han samtidig kjent for å framføre mye ny musikk av samtidskomponister.
– Det er veldig viktig for meg, først og fremst fordi det er en musikers plikt å ikke henge igjen i fortiden, men også fordi det er viktig å være med på å skape nytt repertoar. I tillegg er det nyttig å oppleve at en komponist ofte er opptatt av helt andre ting enn en musiker. På mange måter er komponister friere enn vi kanskje tror, og det bidrar til et interessant perspektiv. Spesielt når vi spiller gammel musikk og leter etter en «historisk korrekt» framføring. Friheten blir tydeligere, og du skjønner at du må finne en god balanse mellom denne friheten og musikkteoretisk research.
Artisten og komponisten Kristoffer Lo og domkantor Petra Bjørkhaug møttes for første gang til våkenatt i Nidarosdomen under Olavsfest 2019. Endelig møtes de igjen når de avslutter Olavsfest 2021.
Sted: Nidarosdomen Dato: tirsdag 3. august Tidsrom: kl. 22:00 Pris: 275,- (billetter i salg fredag 18. juni klokken 22:00)
Omsluttet av et av Norges flotteste byggverk og rom, med et av verdens flotteste orgler, ble møtet i 2019 vakkert, sterkt og mektig. Kristoffer sine lange droner og melodiske utspring traff Petra sin musikalitet og improvisasjoner på en måte som hverken Petra eller Kristoffer var forberedt på.
Nok en gang er møtet basert på improvisasjon. Samspillet mellom orgelet til Petra, instrumentene til Kristoffer og det særegne rommet setter premisset for hvordan konserten blir. Men ønsket er at publikum skal få oppleve en ro som gjør at en kan forsvinne vekk i den tiden konserten varer.
«Å ha synlige hjerteslag handler om å tørre å brenne, si meninga mi, være til, være tydelig, være meg sjøl», sier Frida Ånnevik, som spiller i Borggården på Olavsfests siste dag.
Høsten 2020 feiret Frida Ånnevik 10 år som artist, utøvende musiker og låtskriver. Det er blitt fem egne plater, mange konserter, fine samarbeid og uventa svinger. I år har hun lyst til å dvele litt ved starten, og tar publikum med seg tilbake til start på Olavsfest.
Noe å ville være
«Jeg kan stadig gå på besøk i de gamle låtene mine og grunne over dem, og jeg har innsett at låtsamlinga på den første plata er låter som jeg kanskje skrev noen nummer for store. Litt som klær du kan vokse i, tittelen på plata var i alle fall det. Den har jeg vokst inni, det var kanskje en målsetting, en parole, et ‘noe’ jeg ville være», forteller Ånnevik
Låta «Min plass» handler ifølge Frida selv om «å finne min plass i scenerommet, men også i livet og kroppen og i verden. Det å stå helt framme i lyset og tørre å se publikum, og la dem se og høre meg. Det er noe jeg har vokst inn, og nå kjennes det som jeg er her og kan synge den og flere av låtene på en ny måte. Ikke at jeg ikke kunne det for ti år sida, for jeg peila meg ut en retning da som jeg har fulgt siden. Dette er min plass.»
Konsert i Borggården
I konserten i Borggården har Frida meg seg sine stødige musikere, Andreas Stensland Løwe (tangenter) og Haldor Røyne (gitar). Sammen tar de publikum inn i en verden med sterk musikalsk nerve, og fremfører låter fra debutalbumet «Synlige hjerteslag» og andre sanger – både fra plata med samme navn, og andre utgivelser. Ånneviks foreløpig siste album, «Andre sanger», inneholder hennes egne gjendiktninger av sanger fra låtskrivere som Joni Mitchell, Spice Girls, Astrid S. og Janis Ian. Med denne utgivelsen befestet Frida nok en gang sin posisjon som en av landets beste tekstforfattere.
Etter et mellomspill inne i Nidarosdomen i 2020, er Olavsfests tradisjonelle allsang tilbake utendørs i Borggården. Dere vil få oppleve vakre og kjente sanger framført av eminente musikere og vokalister. Årets tema Rettferdighet kommer til å prege repertoaret og artistene som bidrar. Og det blir selvsagt mulighet til å synge med! Unummererte sitteplasser.
Dørene åpner 19:00, konsertstart 20:00.
Medvirkende
Haddy Njie Konferansier og solist Moddi Artist og pilegrim, som vil lære oss den nye salmen om rettferdighet. Marja Mortensson sørsamisk artist og Spellemannpris-vinner, som mottok den største musikkprisen i Sapmi, Áillohas-prisen i 2021. Rasmus og Verdens beste band med 9 grader nord vil lære oss sangen «E det rettferdig?», som er basert på SFO-barn i Trondheims tanker om rettferdighet. Sarah Camille Poet, sanger og forteller med et særegent uttrykk som treffer både barn og voksne. Norgesmester i poesislam i 2011.Vant Spellemann for beste barneplate i 2021. Skjalg Raaen Musikalsk ansvarlig.
Se Allsangen fra Nidarosdomen i 2020 her:
Allsang med SKRUK i Borggården under Olavsfest 2019. Foto: Tormod Kjensjord
– Jeg får angst bare ved tanken, innrømmer artisten Moddi, som i sommer skal gå pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim før han blir sentral under Olavsfest 2021.
Artister er vante til å være på veien i sommerhalvåret, men Moddis reiserute sommeren 2021 kan trygt kalles annerledes.
Olavsfest har lenge hatt lyst til å spørre en artist om å gå pilegrimsleden mellom Trondheim og Oslo. Valget falt på Moddi, en artist som både har vist stor evne til refleksjon og bevissthet for verden rundt seg. Selv om Moddi umiddelbart tente på ideen, innser han at vandringen vil bli både anstrengende og skremmende. 34-åringen tror de lange tankene er blitt ubehagelige for oss.
– Alle distraksjonene vi omgir oss med i hverdagen er noe vi bruker aktivt for å slippe unna, tror jeg. 2020 ble året jeg gikk til psykolog for første gang. Jeg betalte noen for å hjelpe meg å tenke disse store tankene. Og nå kaster jeg meg ut i en vandring hvor de store tankene er selve gulroten. Det er nettopp derfor jeg ønsker å gå pilegrim, for å konfrontere ubehaget i det hele, sier han. Meld deg på vårt nyhetsbrev for siste oppdateringer om sommerens festival
Olavsfest har også gitt Moddi et annet oppdrag: I løpet av turen skal han lage årets bestillingssalme i tråd med festivalens tema: Rettferdighet:
– For meg er det et vanskelig tema, ettersom jeg – en hvit, velutdannet, norsk mann – nyter godt av nesten all urettferdighet som eksisterer. Det gjør det vanskelig å skrive om. Det finnes mange gode sanger om urettferdighet, men de kommer oftest fra de som er blitt urettferdig behandlet selv, forklarer han.
Med temaet som bakteppe er tanken at Moddi også skal skrive flere nye sanger underveis. Disse får vi, sammen med inntrykk fra turen, høre når han holder denne konserten – helt alene – i Nidarosdomen lørdag 31. juli. Moddi vil også være sentral i flere andre konserter og samtaler under årets Olavsfest.
Moddi. Foto: Geir Mogen
Fakta om vandringen:
* Moddi skal gå hele pilegrimsleden fra Middelalderparken i Oslo til Nidarosdomen i Trondheim. * Turen blir på 644 kilometer i alt. * Han skal gå i 37 dager, uten hviledag, fem og en halv uke. I snitt vil han gå 17 kilometer daglig. * Vandringen skjer i samarbeid med seks regionale pilegrimssentre, som alle bidrar med overnattingssted og annen tilrettelegging underveis. * Til gjengjeld planlegger Moddi å holde flere konserter langs ruta – kanskje blir det flere spontane opptredener?
Den unge svenske kometen inntar Borggården med en «politisk brannfakkel» av en konsert om indre rom, tvil og det radikale i å tro på noe.
«Vesper» er en politisk brannfakkel. Mot kapitalisme, konsum og miljøødeleggelser. Om åndelighet og eufori. Om det politiske potensialet i folket og hva religion gjør med mennesker. «Vesper» er på mange måter helt genial. Når siste tone stilner, er jeg slått i bakken.»
Slik lyder anmeldelsen i Hymn.se av Sara Parkmans «Vesper» fra 2019. Et album som ble kåret til årets tredje beste av Dagens Nyheter, og som sikret Parkman en grammisnominasjon. Til sommeren framfører Parkman mektige «Vesper» i Borggården.
Graver i sin egen arv
Sara Parkman har rukket å samarbeide med store navn som Fever Ray, Bob Hund og Silvana Imam, men hennes solokarriere har også tatt av det siste året.
Parkman er folkemusiker, komponist, fiolinist og trede generasjons prestebarn. Hun debuterte i 2016 med kritikerroste «Sara Parkmans skog», og sammen med Samantha Olander skapte hun albumet og forestillingen «Matriarkerna» i 2017. Hun har skrevet og turnert med Riksteaterns hyllede forestillinger «Nationalparken» og «Fäboland». I 2017 vant hun prisen som Årets artist under Folk- og Världsmusikgalan, og året etter vant «Matriarkerna» prisen for Årets album. I 2019 fikk hun SKAPs aktivitspris, og «Fäboland» ble valgt ut til scenkonstbiennalen i 2017.
Parkmans andre soloalbum, «Vesper», har fått navn etter det latinske ordet for aftenbønn. Det er et album som handler om indre rom, tvil og det radikale i å tro på noe. Hva finner vi om vi leter i vår egen arv, og skjønner at det er umulig å være kulturelt nøytral? I løpet av «Vesper» graver Parkman der hun selv og hennes formødre og -fedre har stått – nær kirken. Kristendommen har vært sterkt nærværende i Parkmans familie i mange generasjoner, det samme har solidariteten. På albumet utforsker hun både sin kulturelle og musikalske arv.
Sara Parkman. Foto: Frida Edlund.
Lengsel etter åndelighet
I et intervju med Sveriges Radio, forteller Parkman at «Vesper»-prosjektet har vært et redskap for å nærme seg sin egen åndelighet.
– Egentlig har det vært en prosess som har vart i mange år. En lengsel etter hellighet og etter å forstå en arv av åndelighet som jeg har fra familien min, sier hun.
Som prestedatter har albumet vært en del av en prosess der hun på ulike måter har forsøkt å nærme seg kristendommen.
– Det er en arv jeg er veldig takknemlig for. Gjennom oppveksten er jeg blitt tidelt et språk som gjør meg i stand å snakke om åndelighet og hellighet. For meg er det ikke noe abstrakt eller fjernt, det er heller ikke undertrykkelse eller vold – slik religion KAN bli brukt til. Det er noe jeg har fått inn med morsmelka, sier Sara Parkman til Sveriges Radio.
Poesi og knyttede never
«Vesper» er og gir ekko over generasjonsgrenser, nasjonsgrenser og trosgrenser. «Vesper» er hjertet som vokser under allsang på Benny Andersson og Björn Ulvaeus’ «Du måste finnas». «Vesper» er skrubbsår, roser og leppestift. «Vesper» er blanke øyne når vinden stryker over åkrene og du ikke kan vite hvor mennesket slutter og naturen begynner. «Vesper» er det svartkalde isvannet før badstuen omslutter deg igjen. «Vesper» er det latinske ordet for aftenbønn, «Vesper» er knyttede never og strigråten som presser på. «Vesper» tar veien inn til der det virkelig kjennes. «Vesper» er også poesi, trygghet og havnen der hjemme.
”Det är inte pop med folkmusiksinfluenser, snarare ekot från generationer av kultur, leda, glädje och tro som speglas lekfullt och nära.”
-Gaffa.se
«Ur högtalaren strömmar en blandning av folkmusik, pop och kyrkomusik. Det är pampigt, vemodigt och outsägligt vackert. Stråkar, körer och distade tramporglar till texter som väver samman feministiskt patos, politisk vrede och religiösa bråddjup.»
-Expressen
”Om Sara Parkman hade valt en mer lukrativ genre än folkmusiken gissar jag att hon nog vid det här laget redan uppnått världsherravälde.”
Olavsfest 2020 avsluttes med et direktesendt arrangement som både markerer slutten på årets festival og som samtidig løfter blikket mot Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år.
På olsokdagen 29. juli ble det tent et olsokbål på Stiklestad, under et arrangement som markerte at det er ti år igjen til Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år.
Ilden fra dette olsokbålet er siden da blitt fraktet av pilegrimer til Nidaros, via Munkeby og Tautra. Den ankommer Nidarosdomen den 3. august, på lille-olsok, dagen for Olavs helgenkåring.
I den forbindelse sender vi et arrangement som både markerer slutten på Olavsfest 2020 og som samtidig løfter blikket framover mot 2030.
Arrangementet begynner med at ilden fra Stiklestad antenner vårt bål på Lille Bastionen ved Nidarosdomen. Etterpå blir det taler ved preses Olav Fykse Tveit, varaordfører i Trøndelag Fylkeskommune Tomas Iver Hallem og ordfører i Trondheim Rita Ottervik. Det blir også en samtale med direktør for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Bjørgvin Thorsteinsson.
Det blir også nydelig musikk fra Haddy Njie og kammerkoret Aurum, mens saksofonist Tore Ljøkjel skaper atmosfærisk musikk fra sin plass oppe i søndre vestfronttårn, slik han har gjort gjennom hele Olavsfest 2020.
Kulturminister Abid Raja er bare én av flere spennende gjestevandrere når du i år kan følge hele pilegrimsvandringen fra Lian til Nidarosdomen – direkte på nett!
Det blir pilegrimsvandring på åpningsdagen 28. juli også i
år. Vanligvis inviterer vi hundrevis av mennesker til å gå sammen med oss, noe
smittesituasjonen ikke tillater i år. Likevel blir det vandring med et mindre
knippe inviterte gjester.
Underveis blir det livemusikk, samtaler og taler, og hele vandringen sendes direkte på adressa.no/olavsfest fra klokken 12.30.
Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja skal holde årets åpningstale, men først skal han være med på hele den tradisjonsrike pilegrimsvandringen fra Lian til Nidarosdomen.
-Jeg gleder meg til å delta på pilegrimsvandringen, hele veien fra Lian til Nidarosdomen. Å være pilgrim betyr kort og godt å dra et sted som er viktig for deg. Og det er veldig viktig for meg å være med på årets Olavsfest, jeg vil gjerne rose festivalen for å ha snudd seg raskt i en vanskelig tid. Jeg er dypt imponert og stolt over hvor kreative og oppfinnsomme arrangørene har vært, sier Raja.
Underveis skal han ha en samtale med Olavsfest-direktør Petter Myhr om ære og skam.
–
Ære favner over begreper som anseelse og heder. Det handler om verdighet, godt
navn og rykte, hyllest og ros. Men ære handler også om maktforhold, ubalanse,
skam og frykt. De vonde fortellingene om maktbruk, kontroll og frykt, gjør at
vi bør stille spørsmål ved hele æresbegrepet. Jeg er full av respekt og
beundring for de som deler disse erfaringene. Ære burde ikke være viktig i et
raust, åpent og inkluderende samfunn. I et sånt samfunn har vi ingen ære å
miste, mener kulturministeren.
I
tillegg til å bidra på åpningsdagen, skal Raja også delta på samtalen «Diskriminert. Hvordan oppleves
hverdagsrasismen i dag?» på Litteraturhuset onsdag 29. juli.
Hele turen filmes og sendes direkte på adressa.no/olavsfest,
og de som følger sendingen vil få et innholdsrikt og spennende program med
mange innslag og gjester som slutter seg til direktør Petter Myhr og de andre
som går pilegrimsvandringen.
-Jeg er veldig glad for at også Olavsfest 2020 kan starte
med en pilegrimsvandring fra Lian til Domen. En stor takk til kulturminister
Abid Raja og de andre medvandrerne som bidrar til at dette ikke bare blir en
pilegrimsvandring, men også selve åpningsarrangementet for årets festival, sier
Petter Myhr.
-Olavsfest 2020 kommer til å by på veldig mye av det
publikum elsker med denne festivalen – strålende konserter i Nidarosdomen og
mange spennende gjester som reflekterer over årets tema ÆRE på Vestfrontmøtet
og en rekke andre samtaleprogram, utdyper han.
Både vandringen og sendingen starter klokken 12.30, og varer til ca. 15.30. En rekke gjester samtaler med festivaldirektør Petter Myhr mens de går, det blir også musikalske innslag og flere interessante stoppesteder underveis, før følget ankommer Nidarosdomen og etter hvert Kirkehagen for årets åpningsmarkering litt etter klokken 15.
Artist Rohey Taalah, kjent fra Rohey, GURLS og
Trondheim Jazzorkester, synger sangen «$20 Bill (for George Floyd)», en låt
skrevet av Tom Prasado-Rao som ble et viralt fenomen under sommerens Black
Lives Matter-protester. 12 år gamle Rabia Tahir er superflink til å
tegne, men da hun tegnet en «alt blir bra»-regnbue med kritt på fortauet foran
huset sitt, ble hun utsatt fra rasistisk utskjelling fra en forbipasserende
mann. Dette forteller hun mer om til oss.
I løpet av turen får vi følge av flere – blant andre
kinodirektør og styreleder for Olavsfest Arild Kalkvik, teologistudent
og transaktivist Alex Ramstad Døsvik, artist Stefan Sundström,
vokalgruppa Sursum Corda, preses Olav Fykse Tveit og ordfører Rita
Ottervik. På veien er gruppa innom Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Ilen
kirke, Justismuseet og Suhmhuset. Når de ankommer Vestfrontplassen, møtes de av
vakre toner oppe fra tårnet av Nidarosdomen, spilt av saksofonist Tore
Ljøkjel.
Etter at deltakerne har lagt ned utsmykkede steiner ved
Nullsteinen på Vestfrontplassen, holder Abid Raja årets åpningstale.
Åpningsarrangementet avsluttes på verdig vis med urframføringen av Marthe
Valles bestillingssalme, som hun har valgt å gi tittelen «Ære være vi».
-Det
har vært en tung og vanskelig vår og sommer. Nå som samfunnet gradvis åpnes opp
igjen, gleder jeg meg til å være her sammen med andre festivalglade mennesker,
konkluderer Abid Raja.
Byscenen og Olavsfest presenterer solokonsert med Stefan Sundström onsdag 29. juli for et levende publikum!
Stefan Sundström deltar på nettkonserten «Allsang fra Domen» 29. juli, samme kveld kan du også oppleve ham solo og i levende live på Byscenen!
NB! Det er kun 200 billetter i salg fordelt på unummererte sitteplasser i sal og på galleri.
På grunn av smittevernanbefalinger besluttet Olavsfest tidligere i vår å gjennomføre festivalen i all hovedsak som en streamingfestival med flerkameraproduksjon. Da myndighetene siden har åpnet for arrangement med inntil 200 gjester, har Byscenen og Olavsfest grepet anledningen til å inngå et samarbeid.
Blant artistene som allerede skal gjøre streamingkonserter fra Nidarosdomen under Olavsfest, hadde noen av dem lyst og anledning til å gjøre en ekstra konsert i løpet av uka. Denne gangen for et tilstedeværende og levende publikum!
–
Svenske Stefan Sundström har vært en prisbelønnet visepopartist i 30 år, med et godt fundamentert utgangspunkt både i den svenske visetradisjonen og i punken.
Med hverdagslige, underfundige tekster har Sundstrøm kommentert både samfunnet og det lille mennesket. Alltid med hjertet på det rette stedet.
Gjennom hans viser og tekster har vi fått møte figurene Jan Banan, Gubben Grå og Sabina. Men vi har også fått møte oss selv og med glimt i øyet sett hvordan livet kan gå.
I fjor kom han med albumet «Domedagspredikan», en tittel som taler sitt tydelige språk om hvor Sundström mener verden er på vei. Eller rettere sagt, dommedag har vært noe man har måttet leve med lenge – i andre deler av verden. Nå banker den sin krokete finger også på vår dør, til oss velfødde i vesten. Plata blir av mange karakterisert som en av hans aller beste utgivelser.
–
Smitteverninfo fra Byscenen:
Vi følger selvfølgelig alle smittevernregler og vil plassere ut håndsprit stasjoner ved inngang, barer og toalett. Vi har eget vakthold som passer på publikum og hvilke soner de kan bevege seg i. I perioden fremover ønsker vi ikke kontanter som betalingsmiddel i våre barer, kun kort. Dette gjelder også i forhold til billetter. Kjøp på forhånd og last opp til din mobil. Garderobe vil ikke være åpen i denne perioden.
Byscenen og Olavsfest presenterer solokonsert med Ole Paus 28. juli for et levende publikum!
Ole Paus holder nettkonsert sammen med Motorpsycho fra Nidarosdomen 2. august, men 30. juli kan du oppleve ham solo og i levende live på Byscenen!
NB! Det er kun 200 billetter i salg fordelt på unummererte sitteplasser i sal og på galleri.
På grunn av smittevernanbefalinger besluttet Olavsfest tidligere i vår å gjennomføre festivalen i all hovedsak som en streamingfestival med flerkameraproduksjon. Da myndighetene siden har åpnet for arrangement med inntil 200 gjester, har Byscenen og Olavsfest grepet anledningen til å inngå et samarbeid.
Blant artistene som allerede skal gjøre streamingkonserter fra Nidarosdomen under Olavsfest, hadde noen av dem lyst og anledning til å gjøre en ekstra konsert i løpet av uka. Denne gangen for et tilstedeværende og levende publikum!
Ole Paus har vel aldri passet tittelen nasjonalskald, til det har han laget for mye bråk og huskestue de siste 50 åra som artist, poet og forfatter.
Han har smekket oss over fingrene ved ethvert tilløp til selvtilfredshet helt siden debuten «Der Ute – Der Inne» (1970), og oppfølgeren, klassikeren «Garman» (1972). Senere på sytti-tallet kom en serie plater der Paus ikke bare revitaliserte den middelalderske nidvisen, han foregrep også internettets umiddelbare musikk-publisering; Paus-posten ble som oftest skrevet, innspilt og utgitt på under en uke, og inneholdt stort sett besk satire og harselering med navngitte kulturpersonligheter og politikere.
En stund forsvant nesten poeten og kunstneren Ole Paus i all støyen. Det er et talende og ganske Pausk paradoks at «Mitt lille land» ble utgitt nærmest som et partsinnlegg i den mest polariserende striden i norsk samfunnsliv de siste førti årene: EU-avstemningen i 1994. Den gangen oppfattet noen sangen som bitende ironi, men det var ifølge Paus selv aldri meningen. Og gjennom tjue års bruk har «Mitt lille land» rykket stadig nærmere første side i den Nasjonale Norske Sangboka.
Herr Paus fører et propert språk. Han vet å lodde arbeidsomme, protestantiske norske ord med en vekt de sjelden har i sitt daglige virke som sakprosa og småsnakk i busskøen. «Den tøffeste gutten i himmelen», om redaktør Tore Olsen som omkom i bilen sin på vei hjem fra Sverige med det ferske opplaget av rock-magasinet BEAT i bagasjerommet, er en annen Paus-tekst som har vokst på seg en dypere klang enn den hadde da den kom ut. «Innerst i sjelen», som Sissel Kyrkjebø gjorde sitt kanskje fineste stykke musikk ut av, er en tredje. «Engler i sneen» ble en Jonas Fjeld-klassiker og starten på et langt og fruktbart musikalsk partnerskap. I 2020 opplevde Ole Paus enda en revitalisering, takket være det kritikerroste plate- og konsertsamarbeidet med de like kompromissløse rockerne i Motorpsycho.
Det lar seg knapt gjøre å trekke fram alt som fortjener oppmerksomhet i en over førti år lang karriere som omfatter noen-og-tredve plateutgivelser, bøker, teater, film og en opera-libretto. I bunn og grunn er det formidleren Ole Paus vi løser billett for å oppleve: Om det handler om konebanking i IKEA-sofa, mærsjer og pårsjer, om hvorvidt ting var bedre under krigen, eller mødre som er eller ikke er «ei ku», er ikke det essensielle poenget i en helaften med Ole Paus.
Poenget er: Vi vil høre Ole synge.
Smittverninfo fra Byscenen:
Byscenen følger selvfølgelig alle smittevernregler og vil plassere ut håndsprit stasjoner ved inngang, barer og toalett. Vi har eget vakthold som passer på publikum og hvilke soner de kan bevege seg i. I perioden fremover ønsker vi ikke kontanter som betalingsmiddel i våre barer, kun kort. Dette gjelder også i forhold til billetter. Kjøp på forhånd og last opp til din mobil. Garderobe vil ikke være åpen i denne perioden.
Byscenen og Olavsfest presenterer solokonsert med Tord Gustavsen torsdag 30. juli for et levende publikum.
Jazzpianist Tord Gustavsen holder nettkonsert fra Nidarosdomen 2. august, men 30. juli kan du oppleve ham i levende live på Byscenen!
NB! Det er kun 200 billetter i salg fordelt på unummererte sitteplasser i sal og på galleri.
På grunn av smittevernanbefalinger besluttet Olavsfest tidligere i vår å gjennomføre festivalen i all hovedsak som en streamingfestival med flerkameraproduksjon. Da myndighetene siden har åpnet for arrangement med inntil 200 gjester, har Byscenen og Olavsfest grepet anledningen til å inngå et samarbeid.
Blant artistene som allerede skal gjøre streamingkonserter fra Nidarosdomen under Olavsfest, hadde noen av dem lyst og anledning til å gjøre en ekstra konsert i løpet av uka. Denne gangen for et tilstedeværende og levende publikum!
Jazzpianist Tord Gustavsen har fått strålende mottakelse verden over, vunnet Spellemannpris og høstet mange andre utmerkelser. Albumet «The Ground» med Tord Gustavsen Trio fra 2005, er den eneste norske jazzutgivelsen som har toppet VG-lista.
Tord Gustavsen er kjent for sitt vakre, sofistikerte og elegante spill, der elementer fra jazzhistorien smelter sammen med et lyrisk, og «nordisk» sound.
Gustavsen har gitt ut i alt åtte album på det kresne tyske plateselskapet ECM, både med sin trio og sitt ensemble. Etter å ha spilt primært i trioformatet i flere år, startet han sitt nye prosjekt Tord Gustavsen Ensemble i 2008 med et bestillingsverk for Vossajazz. Mellom 2011 og 2015 var ensemblet hovedbesetning på turneer, i tillegg gjorde han sporadiske duo- og triokonserter.
Han har også gjort prosjekter med Kristin Asbjørnsen, Susanna Wallumrød, Cecilie Jørstad, Nils Økland og Simin Tander. I 2018 kom et nytt trio-album, med Sigurd Hole på bass og Jarle Vespestad på trommer. I tillegg til de akustiske instrumentene, tok trioen i bruk subtile elektroniske elementer – med et dypere, mørkere og åpnere resultat.
Allerede før den suksessrike solokarrieren, var Gustavsen en viktig musiker på den norske jazzscenen. Han utmerket seg som pianist for flere av Norges fremste jazzvokalister, som Solveig Slettahjell, Silje Nergaard, Siri Gjære og Kristin Asbjørnsen.
Smittverninfo fra Byscenen:
Byscenen følger selvfølgelig alle smittevernregler og vil plassere ut håndsprit stasjoner ved inngang, barer og toalett. Vi har eget vakthold som passer på publikum og hvilke soner de kan bevege seg i. I perioden fremover ønsker vi ikke kontanter som betalingsmiddel i våre barer, kun kort. Dette gjelder også i forhold til billetter. Kjøp på forhånd og last opp til din mobil. Garderobe vil ikke være åpen i denne perioden.
Familieforestilling fra Nidarosdomen og Bibelfortellinger – her ser du hva som sendes i Familietimen hver dag klokken 16.
Hver dag mellom kl. 16 og 17 sendes Familietimen på adressa.no/olavsfest. Her blir det et variert innhold, med familieforestilling fra Nidarosdomen og daglige bibelfortellinger for barn i alle aldre.
«Orgelfolkets store stolthet»
Familieforestilling fra Nidarosdomen.
Orgelfolket består av nærmere 10 000 små og store orgelpiper. Noen er små pipestilker, andre er store brumlebasser. Felles for dem alle er deres store stolthet – orgelbruset. Men en dag skjer det noe uhørt. Noen av pipestilkene vil ikke følge notene. De går sine egne veier. Det er krise. Brumlebassene blir rasende: Orgelfolkets store stolthet – orgelbruset – er ødelagt!
Hvordan kan orgelfolket finne sammen igjen? Kan de skape et nytt orgelbrus?
Medvirkende: Skuespiller Marianne Meløy (Trøndelag Teater) og organist Ståle Storløkken (Motorpsycho, Supersilent, Elephant9).
Marianne Meløy spiller i «Orgelfolkets store stolthet», som sendes hver dag kl. 16.
Den som har ører, hør!
Også i år presenterer Den norske kirke bibelfortellinger for barn i alle aldre.
Rett ved Nidarosdomen ligger Erkebispegården. I det som muligens har vært et kjøkken på 1200-tallet er det laget et lite kapell. Kapellet har høye hvitkalka hvelv, tykke steinmurer og dype vindusglugger. I forbindelse med Familietimen kl 16.00 hver dag under Olavsfest 2020, vil vi sende små fortellerstunder herfra. Fortellingene passer for alle fra 5 til 105 år!
Hege Merakerås arbeider som forteller i trondheimsbedriften Den gode historien. Hun er opptatt av å begeistre lytterne sine og gjøre alle historier relevante. Dette er det sjuende året Hege forteller bibelfortellinger for Olavsfest.
Tema for Olavsfest 2020 er ÆRE. Hege forteller fire fortellinger fra Bibelen, historier der Jesus møter mennesker som han løfter fram og gir ære.
PROGRAM:
Tirsdag 28. juli og lørdag 1. august: En blind mann kunne plutselig se helt klart. Hvorfor? Fordi en annen mann ville høre.
Onsdag 29. juli og søndag 2. august: Alle visste at den som kom seg først uti Betesdadammen ville bli frisk fra all sykdom. Men hva om du var bakerst i køen?
Torsdag 30. juli og mandag 3. august: En kvinne mistet både mannen og sønnen. Så skjedde det umulige. Hør hva som gjorde bittelille Nain kjent i hele verden.
Fredag 31. juli: Gode venner bærer deg når du selv ikke kan gå. I Kapernaum gjorde de til og med hærverk for kameratens skyld.
Ære – stein på stein
Også i år inviterer Olavsfest SFO-barna i Trondheim til å lage kunst inspirert av årets festivaltema.
Barna skal undre seg og filosofere over årets festivaltema «ære», før de maler hver sin stein. Disse steinene tar barna selv med og legger ned i en eller flere varder ved Nidarosdomen.
Håpet er at disse vardene kan få stå, bli en del av pilegrimshandlingen og vokse videre i årene som kommer. Å male farger og budskap på steiner og samle dem i varder og andre former, er også blitt en verdensomspennende trend i løpet av korona-tiden – som et symbol på trøst og håp for barn i ei vanskelig tid.
Familiemesse
Årets Familiemesse i Nidarosdomen finner sted lørdag 1. august kl. 15. Denne overføres ikke på nett.
I serien Min tro på Olavsfest samtaler Vårt Land-journalist Alf Kjetil Walgermo med fem profilerte personer om tro, tvil og eksistensielle spørsmål.
Min tro finner sted i Kirkehagen ved Waisenhuset ved Nidarosdomen daglig kl. 15 under årets Olavsfest.
Samtalene strømmes direkte på Adressa.no/olavsfest men vi åpner også 100 plasser for publikum. Ønsker du å være tilstede, fyll ut registreringsskjema på denne lenken:
Onsdag 29.07: Marthe Valle Den Spellemannprisvinnende artisten og låtskriveren fra Harstad har i mange år markert seg også som solidaritetsarbeider og aktivist med sterkt engasjement for flyktninger og det palestinske folket. Valle har også skrevet årets bestillingssalme til Olavsfest, «Ære være vi».
Torsdag 30.07: Solfrid Molland Sanger, musiker og komponist som har gitt ut flere album med sigøynersanger og egne komposisjoner inspirert av europeiske katedraler. Prosjektene hennes er bygd på en dyp kjærlighet til og fordypning i den europeiske musikkulturen – fra det klassiske til gatemusikken.
Fredag 31.07: Olav Fykse Tveit Nyvalgt preses i Bispemøtet i Den norske kirke. Fra 2010 til 2020 var han generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, en organisasjon med en halv milliard medlemmer verden over. Luthersk teolog som blant annet også har ledet dialoggruppen mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd.
Lørdag 01.08: Tord Gustavsen Jazzpianist som har fått strålende mottakelse verden over, vunnet Spellemannpris og høstet mange andre utmerkelser. Albumet «The Ground» med Tord Gustavsen Trio fra 2005, er den eneste norske jazzutgivelsen som har toppet VG-lista. Gustavsen er kjent for sitt vakre, sofistikerte og elegante spill, der elementer fra jazzhistorien smelter sammen med et lyrisk og «nordisk» sound.
Søndag 02.08: Haddy Njie En av våre mest profilerte og folkekjære tv-programledere, som blant annet har ledet Eurovision og Idrettsgallaen. Har også en lang karriere som skrivende journalist, skribent, forfatter, skuespiller og artist.
Se oversikten over alle gudstjenester i løpet av festivaluka her.
Under ser du tid og sted for gudstjenester i løpet av Olavsfestuka fra 28.07 til 03.08. Noen gudstjenester strømmes direkte på Adressa.no/olavsfest, disse er merket i programmet.
Endringer kan forekomme, programmet oppdateres fortløpende. Utfyllende informasjon finnes på Nidarosdomens hjemmesider.
TIRSDAG 28.07:
12.05: Middagsbønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen 14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke 18.00: Olsokvesper/tidebønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen 20.00: Vandregudstjeneste til Olavsvaka – Fra Lade kirke/Sverresborg kirkesenter til Vår Frue kirke (21.30) og videre til Nidarosdomen (sendes direkte på adressa.no/olavsfest fra 21.30) 23.00: Olavsvaka, våkenatt – Nidarosdomen (sendes direkte på adressa.no/olavsfest)
«Rom for refleksjon» er samtaler i regi av Den norske kirke, mellom mennesker som i tillit møter hverandre for å utforske, lære, utfordre og dele.
Kirka på Olavsfest har lagt temaene denne uka inntil dagens overskrift på Vestfrontmøtet, og fortsetter der den samtalen sluttet.
Samtalene finner sted i Kirkehagen ved Waisenhuset hver dag klokken 17.00. Alle strømmes direkte på Adressa.no/olavsfest men vi åpner også 100 plasser for publikum. Ønsker du å være tilstede, fyll ut registreringsskjema på denne lenken:
Onsdag 29. juli: HVA ER GUD TIL ÆRE, OSS TIL GAVN?
Vi snakker om kirkens språk og makt. Står den som sier «Ære være Gud i det laveste» over noen og ser ned? Hvorfor er kirkens språk så hierarkisk? Hva sier det om Gud, om oss eller om de andre? Hva er Gud til ære oss til gavn?
Deltakere:Solfrid Molland, musiker og samfunnsaktør, Sturla Stålsett, professor i teologi, Alan Akali, student og leder av Ungdomsrådet i Nidaros Bispedømme og Jan Otto Myrseth, Biskop i Tunsberg. Musikk ved Solfrid Molland. Samtalen ledes av informasjonssjef Øyvind André Haram.
Jan Otto Myrseth, Alan Akali, Solfrid Molland og Sturla Stålsett.
Torsdag 30. juli: VERDIGHET OG ÆRE
Verdighet og ære – En kamp eller bare være? Er generasjonenes prestasjonsjag en kamp om ære? Hva gir oss verdighet? Hvordan leve med utenforskap og annerledeshet? Og hvordan kjempet Jesus for ære og verdighet?
Deltakere:Selma Mogstad Leraand, ordfører i Ungdommens Bystyre i Trondheim, Leon Bafondoko, sitter i Bystyret og Oppvekstkomiteen i Trondheim, Jarl Bøhler, sykehusprest på Diakonhjemmet sykehus, Oslo og Herborg Finnset, biskop i Nidaros. Musikk ved Selma Mogstad Leraand. Samtalen ledes av informasjonssjef Øyvind André Haram.
Jarl Bøhler, Selma Mogstad Leraand, Leon Bafondoko og Herborg Finnset.
Fredag 31. juli: SLIK SKAL DERE BE
Erfaring, mangfold og makt i bønnens språk og verden. Hva er bønn, hva betyr det for oss å be og hvilke erfaringer sitter vi med? Hvorfor er det viktig å snakke om makt og språkbruk i møte med bønn som tema?
Deltakere: Erik Hillestad, musikkprodusent og leder av Kirkelig Kulturverksted, Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, Jan Otto Myrseth, biskop i Tunsberg og Sheryl Frances Chen, nonne ved Tautra Mariakloster. Tekster og musikk: Ragnhild M. Gudbrandsen – formidler, sanger og skuespiller ved Den nationale scene i Bergen og Julian Misic – musiker og poet. Samtalen ledes av domprost Ragnhild Jepsen.
Jan Otto Myrseth, Sheryl Frances Chen, Erik Hillestad og Erhard Hermansen.
Lørdag 1. august: JEG HAR FÅTT ALL MAKT
Vi snakker om tro, makt og maktmisbruk. Med kors på halsen og Bibel i hånd setter mennesker med makt dagsorden. Er dette opportunisme eller ektefølt religionsutøvelse?
Deltakere:Alf Gjøsund, Religionsredaktør i Vårt Land, Siri Wahl-Olsen, Menighetsrådsmedlem i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Journalist og skribent, Olav Fykse Tveit, Preses i Den norske kirke og Vebjørn Horsfjord, Professor. Tekster og musikk:Ragnhild M. Gudbrandsen – formidler, sanger og skuespiller ved Den nationale scene i Bergen og Julian Misic – musiker og poet. Samtalen ledes av informasjonssjef Øyvind André Haram.
Alf Gjøsund, Olav Fykse Tveit, Siri Wahl-Olsen og Vebjørn Horsfjord.
Søndag 2. august: ÆRLIG TALT OM TROEN OG PSYKEN
En samtale om ressurser og belastninger i møtet mellom tro og helse. Når troen tar bolig i oss, påvirker den hele livet til den som tror. Hvordan påvirker tro, mening og livsanskuelse helsen vår, på godt og vondt?
Deltakere:Jon Henrik Wien, Direktør ved Viken senter, en ideell, diakonal stiftelse innen psykisk helse og sjelesorg, Oddfrid Skorpe Tennfjord, psykolog ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Midt) og Marie Farstad, vikarierende kapellan, forfatter, psykoterapeut og førstelektor ved VID. Tekster og musikk:Ragnhild M. Gudbrandsen – formidler, sanger og skuespiller ved Den nationale scene i Bergen og Julian Misic – musiker og poet. Samtalen ledes av domprost Ragnhild Jepsen.
Marie Farstad, Jon Henrik Wien og Oddfrid Skorpe Tennfjord.
Mandag 3. august: VÅR IBOENDE VERDIGHET
Når vi snakker om vår iboende verdighet snakker vi også om respekt og sårbarhet. Om å bli sett, bli bekreftet og avkreftet – som individer og som samfunn. Hvordan henter vi vår verdighet?
Deltakere:Anita Skorgan, en av Norges fremste artister gjennom mange år og Inger Marie Lid, professor VID. Musikk ved Anita Skorgan. Samtalen ledes av domprost Ragnhild Jepsen.
Også i år samarbeider Kosmorama og Olavsfest om et program bestående
av kvalitetsfilmer som gjenspeiler festivaltemaet «ære».
Alle visninger foregår kl. 15.00 på Prinsen kino.
Tirsdag 28. juli / Onsdag 29. juli
CORPUS CHRISTI (Jan Komasa, 2019)
Daniel gir seg ut for å være prest, men er egentlig en
ungdomskriminell som nettopp er sluppet ut av fengsel på prøve. I en
avsidesliggende by får han anledning til å gå inn i en helt ny rolle, som gir
ham en helt annen respekt. Hans uortodokse forkynnelse kan vise seg å ligge
nærmere kristendommen enn det kirkas maktapparat gir uttrykk for. En meget
sterk og tankevekkende film, basert på virkelige hendelser.
Torsdag 30. juli / Fredag 31. juli
GOD EXISTS, HER NAME IS PETRUNYA (Teona Strugar Mitevska,
2019)
30 år gamle Petrunya er godt utdannet, men uten arbeid. På vei
hjem fra nok et ydmykende jobbintervju, går hun forbi en gruppe halvnakne menn
som står klare til å hoppe ut i elva, så snart presten kaster et krusifiks ut i
vannet. Den som fanger krusifikset først, blir tildelt ære og et år med lykke
og fremgang. Petrunya kaster seg ut i elva sammen med mennene og griper
krusifikset før alle de andre. Men dette ritualet er bare for menn. Hvorfor kan
ikke kvinner vinne ære? Er lykke bare oppnåelig for menn? Petrunya tar opp
kampen mot de patriarkalske konvensjonene.
Lørdag 1. august:
AMERICAN HERETICS (Jeanine Isabel Butler, 2019)
For å bli gjenvalgt som president, er Donald Trump helt avhengig
av støtte fra kristenfundamentalistene. Sju av ti republikanske velgere er
hvite og kristne. I denne dokumentarfilmen fra det amerikanske bibelbeltet
møter vi noen predikanter – av mange sett på som amerikanske kjettere – som
forkynner et inkluderende evangelium. «American Heretics» viser koblingen
mellom kristen tro og hvit makt i USA og hvilke konsekvenser den fører til for
det amerikanske samfunnet.
Søndag 2. august:
HVA VIL FOLK SI? (Iram Haq, 2017)
Ei norsk jente blir tvangssendt til Pakistan av sin far. På
nyansert vis skildrer regissør Iram Haq en æreskultur hun har personlige
erfaringer med. Hun ble selv sendt fra Norge til Pakistan mot sin vilje som
tenåring. Mange nordmenn kan kjenne seg igjen i denne filmen, blant dem
kulturminister Abid Raja: «Jeg kjente meg igjen … spesielt måten faren i filmen
snakker om ære på».
Mandag 3. august:
DISCO (Jorunn Myklebust Sivertsen, 2019)
19 år gamle Mirjam er stedatter til den karismatiske pastoren i menigheten Friheten. Som regjerende verdensmester i disco freestyle-dans og leder av frikirkens ungdomsgruppe, er hun kirkens stolthet. Handlingen i filmen er et lappeteppe av virkelige hendelser, basert på research i norske pinsemenigheter og samtaler med mennesker som har brutt med ulike menigheter. «Den beste, mest intelligente filmen du kan se på kino nå.» (VG)
«Adressa-samtalen. Direkte fra Litteraturhuset» sendes under Olavsfest 2020 på adressa.no og NRK P2 hver dag fra onsdag 29. juli til og med mandag 3. august.
Her møter du blant andre Abid Raja, Theresa Opoku, Kjell Erik Killi-Olsen, Mads Bones, Linda Noor, Fatima Almanea, Heidi Bjerkan og Øyvind Brandtzæg. Dette er digitale arrangement, som sendes klokken 14.00 med reprise kl. 19.00.
Onsdag 29.7: DISKRIMINERT. Hvordan oppleves hverdagsrasismen i dag? Kultur- og likestillingsminister Abid Raja refser idretten for ikke å ha tatt rasisme på alvor. Scenekunstner og minoritetskonsulent i Trondheim kommune, Azra Halilovic, etterlyser mer mangfold i kulturbransjen. Theresa Elise Nøsen Opoku og Afryea.Collective har samlet inn over 100 historier om rasisme. Hvilke fordommer møter de i Norge i dag? Vil historiene som har kommet til overflaten forandre oss? Hvilke grep må vi ta nå? Samtalen ledes av journalist Aagot Opheim.
Torsdag 30.7: KONVERTERT. Endelig fant jeg meningen med livet 26 år gammel fikk Mai Antonsen en åpenbaring. Det ble starten på en reise som ledet henne til trosretningen bahá’í. Linda Noor leder tankesmien Minotenk. Hun har fått mye kjeft etter at hun valgte å konvertere til islam. Prest Egil Mogstad følte han kom hjem da han fant katolisismen. Alle tre har vært på søken. Hva fant de da de kom frem? Samtalen ledes av journalist Aagot Opheim.
Fredag 31.7: DEDIKERT. En tid for sårbarhet Kunstneren Kjell Erik Killi-Olsen har bodd utenlands siden slutten av 1970-tallet og er en av våre mest anerkjente internasjonale samtidskunstnere. Etter mange år i både New York og Fontareches sør i Frankrike, flyttet han tilbake til Norge for et par år siden. Korona-pandemien har preget kunstneren mye, og han kaller det en sårbarhetstid. Hvordan har koronasituasjonen påvirket ham, og hans syn på livet og verden? Samtalen ledes av journalist Annemona Grann.
Lørdag 1.8: ENGASJERT. Et skråblikk på æresbegrepet Med bruk av rå humor har skuespillerne Mads Bones og Silje Lundblad (Trøndelag teater/Det nye teateret) tatt opp tema som utenforskap, barn født utenfor ekteskap og kvinners posisjon i samfunnet i Testiklestad-universet. Ikke minst straffen som kunne vente de som brakte skam over familien. De møter samfunnsdebattant og jusstudent Fatima Almanea, som har tatt et oppgjør med sosial kontroll og hevet stemmen i metoo-debatten. Hva er ære for dem? Hvordan fungerer æreskodeksene i dagens samfunn? Hvordan kan bruk av humor skape endring? Samtalen ledes av Adresseavisens kulturansvarlig Børge Sved.
Søndag 2.8: SENSURERT. Bør vi redigere historien? Kristoffer Columbus og Winston Churchill på sokkel har satt sinnene i kok. Tordenskjold, Thomas Angell og Olav Tryggvason har vært heftig debattert. Bør vi redigere historien? Hvem skal rives ned fra pidestallen, og hvem får stå? Med kunsthistoriker og styreleder Margrethe C. Stang ved Fortidsminneforeningen, forfatter Fartein Horgar og Adresseavisens kommentator Terje Eidsvåg. Samtalen ledes av Adresseavisens kulturansvarlig Børge Sved.
Mandag 3.8: PERMITTERT. Når livet forandres over natta Da Norge stengte ned på grunn av koronaviruset, mistet lydtekniker Stian Husby alle oppdrag over natten. Skuespiller Øyvind Brandtzæg ble permittert fra Trøndelag teater, før livet gradvis begynte å normalisere seg – og tok en helt annen vending. Credo-sjef Heidi Bjerkan gikk et nytt stjerneår i møte, før hun ble nødt til å permittere ansatte. Hvordan oppleves det når livet blir snudd på hodet over natta? Samtalen ledes av journalist Aagot Opheim.
Foto: Adresseavisen, Øystein Eugene Hermstad/Trøndelag teater, Ilja C. Hendel/ Kulturdepartementet, Ellen Reiss/Minotenk.
FORTIDSMINNEFORENINGEN gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige. I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men foreningens dyktige guider levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige. Årets festivaltema belyses i vandringen «Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død». Bli med på vandring!
OPPMØTE ved Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). Møt opp i god tid, da vandringene starter presis. Vandringene har en varighet på 1-2 timer.
PROGRAM: Tirsdag 28. juli 14.00 Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død. 18.00 Maktens sentrum. Kongens og erkebiskopens område i middelalderens Nidaros
Onsdag 29. juli 14.00 Skipakrok- gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen 18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder
Torsdag 30. juli 14.00 Dragedrepere og hodeløse treller- en familievandring i middelalderens Trondheim 18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder
Fredag 31. juli 14.00 Helter og skurker i Nidaros -en vandring blant kjente og ukjente navn i middelalderbyen 18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder
Lørdag 1. august 14.00 Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død. 18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder
Søndag 2. august 14.00 Dragedrepere og hodeløse treller- en familievandring i middelalderens Trondheim 18.00 Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring
Mandag 3. august 14.00 Skipakrok- gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen 18.00 Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død.
BYVANDRINGENE BLIR LEDET AV: Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder.
Terje Bratberg er byhistoriker og forfatter av blant annet Trondheim Byleksikon. Til daglig er Bratberg konservator ved Sverresborg folkemuseum.
Line Rogstad Wikan er kunsthistoriker og viking. Hun er levende opptatt av formidling og til daglig lærer ved Birralee International School Trondheim
Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.
COVID-19 Vi ber om at alle gjester tar hensyn til gjeldende smittevernregler. Hold avstand til andre vandrere, bli hjemme om du er syk eller har symptomer og ha god håndhygiene. Ved endring av smittevernregler slik at vandringene ikke kan gjennomføres vil vi tilbakebetale billettene, foruten administrasjongebyret.
Velkommen til Vestfrontmøtet, selve hjertet i Olavsfest. Også i år inviterer vi hver dag til samtaler om viktige tema i skjæringspunktet mellom tro og samfunn – med utgangspunkt i årets festivaltema: Ære.
Se video fra alle møtene lengre nede i saken.
Møteserien Vestfrontmøtet holdes hver dag fra og med olsokdagen 29. juli, til og med den 3. august, som er lille-olsok. Alle seks møter vil bli sendt direkte kl. 13 på NRK P2 og adressa.no/olavsfest. De sendes også i reprise på adressa.no/olavsfest hver dag kl. 18. Møtene ledes av Håkon Haugsbø.
Onsdag 29. juli: «ÆRE VÆRE GUD I DET LAVESTE»
For 2000 år siden snudde Jesus opp ned på datidas æreskodeks: De siste skulle bli de første, og de første skulle bli de siste. Han ga ære til de fattige, til de urene og de utstøtte – alle dem som var blitt påført skam av kulturen. Så ble kristendommen opphøyet til statsreligion i Romerriket. Siden den gang har den kristne tradisjonen vært en del av makten. Ble kristendommen kidnappet av keiser Konstantin på 300-tallet? Er kristendommen fortsatt kidnappet i vår tid?
Deltakere:Artist og aktivist Marthe Valle, preses Olav Fykse Tveit, teolog og feminist Gyrid Gunnes, religionshistoriker Hanne Eggen Røislien og frikirkemann og kirkekritiker Are Karlsen.
Torsdag 30. juli: «ALLE MOT ALLE I KAMPEN FOR ÆRE»
Unge
i dag føler at de må prestere på skolen, de må ha den fineste kroppen, de må ha
flest venner, de shopper, de sulter, de tar
operasjoner og lider av angst og depresjoner. Aldri har Røde Kors mottatt så
mange henvendelser fra barn og unge med selvmordstanker. Men det handler
ikke bare om en generasjon, det handler om en hel nasjon som preges av en
nådeløs tidsånd, der alle kjemper sin egen kamp for ære.
Deltakere: Internasjonal modell og vernepleier Rawdah Mohamed, blogger Martine Halvorsen, artist Stefan Sundström, journalist og forfatter Linn Stalsberg.
Fredag 31. juli: «ER DET MAKT I DE FOLDEDE HENDER?»
Koronaepidemien har fått internettbrukere verden over til å søke på bønn i stedet for flyreiser. Aldri har så mange mennesker søkt etter bønn på google, viser en stor internasjonal undersøkelse fra 95 land. De søker på beskyttelsesbønner og bønner for verden, og økningen skjer uavhengig av om man lever i et riktig eller fattig land. I kriser ber menneskene. I Norge har statsminister Erna Solberg uttrykt takknemlighet for at mange troende ber for henne: «Det er fint å vite at det er mange mennesker som ber for oss som sitter med ansvaret», sier statsministeren. Men kan Gud gripe inn i verden? Og er det i så fall rettferdig?
Deltakere:Artist Ole Paus, Sr. Hanne-Maria Berentzen fra Tautra Mariakloster, regionleder i Human-etisk forbund Dagfinn Ullestad.
Lørdag 1. august: «MAKTEN OG ÆREN»
i Ungarn har Viktor Urbán bestemt at årets store tema
på landets 18 statlige kulturinstitusjoner skal være kristendom. I Polen drømmer
statsminister Mateusz Morawiecki om å «gjenkristne EU», samtidig som det
innføres LHBT-frie soner i landet. I Russland har president Putin åpnet De
væpnende styrkers katedral, han foreslår å innlemme Gud i landets grunnlov og
slå fast at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne, mens amerikanske evangelikale
ser på Donald Trump som Guds redskap i en åndskamp mellom det gode og det onde:
«Å si nei til Trump er å si nei til Gud.» Det er nå vi bestemmer hvordan verden
vil se ut etter koronakrisen, sier historiker Yuval Harari. Neste år er det for
sent. Hvilken verden er det som skapes nå? Og hvordan kan vi påvirke den?
Deltakere:President i Røde Kors Robert Mood, statsviter og jurist Cecilie Hellestveit, utenrikssjef i NRK Sigurd Falkenberg Mikkelsen og filmskaper Gjermund Eriksen fra podkasten «Trump mot verden».
Søndag 2. august: «ÆRE – ELLER IKKE VÆRE»
Hvert år ber 500 mennesker om hjelp til å
komme seg ut av strenge kristne miljøer i Norge. Halvparten av dem sliter med
angst og depresjon. Å forlate islam kan være minst like problematisk som i
lukkede kristne grupper. Ofte er det også mye farligere. Flere hundre barn lever i skjul i Norge, fordi familiemedlemmer
ønsker å drepe dem. Unge norske kvinner jaktes på av fedre, brødre og
mødre, fordi de ønsker å bestemme over egne liv. De er sviktet av alle, også av
samfunnet de søkte beskyttelse hos. De er flyktninger i eget land.
Deltakere:Filmregissør Iram Haq, tidligere medlemmer av Oslokirken Christine Andreassen og Anders Torp, daglige leder for Hjelpekilden Hilde Langvann og redaktør Alf Gjøsund og Haider, koverntitt fra islam.
Søskenparet Anders Torp og Christine Andreassen forteller i dette Vestfrontmøtet om hvordan det var å vokse opp i, og bryte ut av, menigheten Oslokirken. Deres far Jan-Aage Torp, som også er pastor i Oslokirken, deltok ikke i den direktesendte samtalen. Han kom derfor ikke til orde. Dette er hans tilsvar på NRK P2, i intervju med Håkon Haugsbø : https://radio.nrk.no/serie/olavsfestdagene-2018/sesong/202008/KMRA05000720
Mandag 3. august: «VÅRT BEHOV FOR VERDIGHET»
Hva skjer med vår verdighet når vi mister arbeidet eller helsen? Alle mennesker er bærere av en iboende, ukrenkelig verdi uavhengig av rase, nasjonalitet, kjønn, alder, hudfarge, funksjonsevne, seksuell legning eller livssyn. Men hvordan fungerer det i praksis? I en verden som dyrker dem som er flinkest, penest og rikest? I en verden som rammes av en pandemi som river livsgrunnlaget bort for millioner av mennesker? Hvor skal vi da finne vår verdighet?
Deltakere:Prest Ingrid Nyhus, filosof Andreas Ribe, Sorgenfri-selger og spaltist Anita Balle Walstad, daglig leder for House of Math, Vibeke Gwendoline Fængsrud og personlig trener Yngvar Andersen.
Ole Paus trodde han var ferdig som plateartist, og det måtte et samarbeid med Motorpsycho til for å lokke ham fram igjen. I sommer spiller de sammen i Nidarosdomen!
-Skulle man først gjøre det igjen, må man ta det helt ut, sa Ole Paus til Aftenposten i desember.
Og få andre passer
bedre til beskrivelsen «ta det helt ut» enn Motorpsycho, et band som har
inntatt en like egenrådig og uangripelig posisjon i sin generasjon som Ole Paus
har i sin.
Egentlig ga Ole Paus seg som plateartist i 2013. Trippelalbumet «Avslutningen» ble hans mest populære utgivelse noensinne, med 80 000 solgte eksemplarer. Han følte seg ferdig både med bransjen og det å skrive, han følte at verden ikke trengte flere øvelser i ting han allerede har gjort. Men når muligheten dukket opp, beskriver Paus det som en «en drøm som blir drømt skikkelig».
-Nytt liv før døden
31. januar kom albumet «Så nær, så nær», spilt inn i Frankrike sist sommer. En prosess som ikke gikk smertefritt, det rapporteres om både lang inkubasjonstid, mange innledende diskusjoner og opptil flere brudd underveis. Som seg hør og bør når kompromissløse artister fra hvert sitt ståsted prøver å finne felles grunn.
VG gir også terningkast seks, og skriver «Man kan gjerne drømme om å høre låtene uten Paus oppå, eller bare Paus med gitar. Ingen av disse bestanddelene fremstår sterke nok alene. Sammen er de derimot ikke så nær, så nær. Det er helt hjemme.»
– Nå vet jeg at jeg bare så vidt har begynt, for
dette åpner så mange muligheter jeg aldri har tenkt meg selv som en del av. Nå
føler jeg at jeg har et uttrykk som kan utvikles fullstendig. Her er det snakk
om et nytt liv før døden, og det er morsomt, sier Paus til Aftenposten.
Kanskje kan vi også si
at en slags ring er sluttet, det går i alle fall en rød tråd fra «Så nær, så
nær» tilbake til Paus-klassikeren «Garman» fra 1972, da han samarbeidet med et
av datidens største rockeband, Pussycats.
Motorpsycho er seg selv
Motorpsycho er på sin side sedvanlig hyperaktive. Konserten de holdt under Olavsfest 2019, da de tolket Håkon Gullvågs kunst, ble en stor opplevelse for de av oss som var så heldige å være tilstede. Nå kommer musikken også på plate, og er tenkt som siste del av trilogien som fra før teller «The Tower» og «The Crucible». Bandet spilte også inn et lass med ny musikk i Frankrike i 2019, som sannsynligvis også vil se dagens lys på plate i en eller annen form.
Og dersom noen
frykter at Motorpsycho har begrenset seg, at de blir et lavtspillende, akustisk
taffelorkester bak Paus, kan vi berolige med at de er seg selv i aller høyeste
grad. Fans vil riktignok kjenne igjen musikalske virkemidler både fra bandets mer
lettbeinte periode fra rundt årtusenskiftet og Tussler-sideprosjektet – men også
karakteristisk prog-, psykedelia- og hardrock-driv.
– Når Ole Paus
synger sine låter, blir tekstene naturlig nok veldig sentrale. Det blir lett
til at man ikke legger merke til musikken i det hele tatt. Ideen med albumet vi
spiller inn nå, er at det skal være litt mer med musikken. Selvsagt som Ole
Paus avgjort er til å kjenne igjen. Vi legger oss et sted mellom Paus og Motorpsycho,
sa Motorpsychos Bent Sæther til Adresseavisen før studiooppholdet sist sommer.
Det er rett og slett blitt et møte mellom to likeverdige – og like kompromissløse og egenrådige – giganter i norsk musikk.
OLE PAUS og MOTORPSYCHO NIDAROSDOMEN LØRDAG 01.08 KL. 20 Strømmes på Adressa.no/Olavsfest
Etter en magisk konsert i Nidarosdomen i 2020, er Kari Bremnes tilbake – denne gangen i Borggården!
Flere hundre tusen fikk med seg konserten hennes fra Nidarosdomen, som på grunn av pandemien ble overført på nett og tv – uten publikum til stede i katedralen.
Derfor er vi ekstra glade for å kunne presentere Kari Bremnes for et høyst levende, publikum i Borggården mandag 2. august 2021. Konserten har ståplasser
Kari Bremnes i Nidarosdomen, Olavsfest 2020. Foto: Ole Martin Wold
Personlig og melankolsk
Nordvendt, europeisk, åpent, stort, personlig og melankolsk – ord som kan knyttes til Karis Bremnes’ musikk. Den enorme spennvidden i konsertene hennes er en signatur for Kari Bremnes band. Fra det lyseste til det ganske mørke og rå – hele tiden med en nærhet til folk og livsskjebner. Kari Bremnes har skrevet sanger i 20 år og gitt ut 15 soloalbum.
Hun har i dag et større publikum enn noen gang, med et stort konsertpublikum i flere land og et platepublikum over hele verden.
Den kvelende stillheten
Før konserten i 2020 snakket Olavsfest med Bremnes om virkningen pandemien hadde hatt på henne og på samfunnet.
– Stillheten tok liksom kvelertak på dagene, sa Bremnes. Selv for en som er topptrent i å jobbe mye alene og trives med det, har pandemien lignet en krigstilstand.
På Bremnes’ hjemmesideligger det en tekst kalt «Den nye stillheten». Her forsøker hun å beskrive den første tiden med korona-pandemien i Norge, og teksten ledsages av en avsluttende bønn – «Kjære dere. Vi må ikke la stillheten ta helt over».
«Savne lufta som va fri for alle / savne å gi mora mi en klem / gå imot en venn med åpne hender / ikkje bøye utenom og hjem / Nærme sæ et verdensherredømme / denne nye stillheten vi hør / trudde ikkje det kunn bli så stille / skjønte ikkje at vi va så skjør».
– Det ble så øredøvende stille når så mange av byens lyder ble borte. Ingen unger som sprang forbi og hojet på vei til skole eller barnehage, ingen lyder fra kaféen på hjørnet. Den stillheten tok liksom kvelertak på dagene, skildrer Bremnes.
– Vi begynte å se på hverandre med engstelse, forsiktighet, opptatt av å holde avstand, passe på. Plutselig kan du være en fare for noen eller de kan være farlig for deg, det er skummelt og fremmedgjørende. Og det er interessant å oppleve hvor fort blikket vårt kan skifte. Venn eller fiende, hvem kan vi stole på? Det var mye som minnet om en krigstilstand, mener hun.
Likevel innser hun at hun er privilegert, topptrent som hun er i å jobbe mye alene og faktisk like det. Det kjentes likevel rart og tungt å ikke ha færre konserter å se fram til, å ikke få møte bandet sitt like ofte.
– For ikke å snakke om å ikke kunne møte min kjære mamma, 89 år og på sykehjem. At hele verden er berørt av dette viruset skulle gjøre oss enda mer klar over hvor avhengige vi er av hverandre på denne jorda. Å erkjenne det er helt essensielt- fordi vi må jobbe sammen om de store tingene, sier Bremnes.
– Hvordan dette kan forandre oss som samfunn er noe jeg tenker en del på. I kjølvannet av dette her vil mange slite økonomisk, flere har fått livsverk rasert, dette vil nok gjøre noe med oss. Jeg er i tvil om det er så klokt å kalle det for en felles dugnad, når noen må oppleve å ofre mye mer enn andre, sier hun.
KARI BREMNES BORGGÅRDEN Mandag 2. AUGUST KL. 20.00
Kvinnens rolle som kreativ og bærende kraft gjennom historien danner grunnlaget når Trondheim Voices, Jon Balke og TrondheimSolistene lydlegger ordene fra dikteren Yusef Komunyakaa.
-Diktene til Komunyakaa
er merkbart skrevet av en trommeslager. Om han ikke er trommeslager, kunne han
ha vært, tenker jeg. De er rytmiske, men ikke metriske som for eksempel rap,
forklarer komponist Jon Balke.
«A World of Daughters» hadde urpremiere i fjor, da som et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Voices, Jon Balke, Asle Karstad (lyddesign) og München Kammerorkester. Basert på diktet ved samme navn av Yusef Komunyakaa, har Balke komponert en konsert for strykere, stemmer og elektronikk som belyser diktet fra flere vinkler. Diktet er skrevet i en halv-abstrakt tradisjon, med bruk av bilder for å beskrive kvinnenes rolle som kreativ kraft gjennom menneskets historie. Pulitzerprisvinner Komunyakaa er, med sin afroamerikanske bakgrunn, en særegen, musikalsk og rytmisk dikter som skriver i et pulserende språk. Verket er skrevet som en ramme for dialogen mellom strykeensemblet og sangerne, og gir rom for Trondheim Voices’ unike evner som improvisatører og klangmalere. Konserten er et samarbeid med Moldejazz.
I konsertens første del inkluderes også en
«remikset» versjon av det forrige samarbeidet mellom Balke og Trondheim Voices:
«On Anodyne». På samme måte var dette samarbeidet basert på et dikt av
Komunyakaa, men da skrevet for perkusjon og stemmer. Dette verket blir her
presentert i en ny versjon for strykere, stemmer og elektronikk, som til
sammen utgjør en rik presentasjon av Komunyakaas musikalske poesi.
Trondheim Voices, Asle Karstad og Jon Balke får med seg TrondheimSolistene og dirigent Christian Eggen på «A World of Daughters».
– Jeg liker formen hans, graden av abstraksjon, sier Balke.
– Han skriver i bilder som peker mot det han vil vi skal se, uten
å fortelle oss direkte hva vi skal forstå. Det gjør at diktene blir små
mini-univers som man oppdager nye sider ved hele tiden. Lengden på disse to
diktene gjør også at de blir til lyd-banker som sangerne kan hente fonetiske
lyd-kombinasjoner fra, sier komponisten, som forklarer at Nidarosdomen har mye
klang, men en klang som er varm og som vil kle konserten godt.
-Her må vi være på parti med Domen og la lydene klinge. Mer
pauser, kortere strekk med energisk lyd, mener han.
Sissel
Vera Pettersen, kunstnerisk leder og sanger i Trondheim Voices, forteller at
det både er givende og utfordrende å jobbe med klassisk orkester og klassisk
dirigent. Hun forteller om en slags «dobbel oversettelse» av det komponerte
materialet – først skal dirigenten tolke partituret, deretter formidle sin
oversettelse til musikerne, som igjen skal tolke det personlige dirigentspråket.
-Dette
var ikke helt ukomplisert for oss da vi jobbet med premieren, da den klassiske
måten å dirigere på er mye mere flytende og ligger et helt annet sted i forhold
til rytmikk og plassering av slagene i en takt. Jons musikk har jo mange
rytmiske detaljer i seg, og det skal bli veldig spennende å få jobbe med
Christian Eggen, som kjenner Jons musikalske språk godt fra tidligere
samarbeider, hvor de sammen har åpnet opp musikken gjennom
improvisasjonselementer, forklarer hun.
Pettersen
gleder seg til å jobbe med Trondheimsolistene igjen, sist de samarbeidet var
under Olavsfest i 2006, da de framførte Terje Bjørklunds verk «Sanctus».
-Det
blir veldig spennende å se hvordan vi kan strekke, bøye og forme denne musikken
sammen. Nidarosdomen er jo et fullstendig fantastisk rom, så ladet og fylt av
historie. Atmosfæren, mystikken og det mørke gotiske gjør den uten tvil den
vakreste katedralen jeg vet om. Klangen gjør det til en egen opplevelse å skape
musikk der, både auditivt og emosjonelt. Det blir også veldig fint å bringe
Yusef Kommunyakaas tekster inn i dette rommet, mener Pettersen.
-Tekstene
hans dreier rundt tidløse aspekter ved tilhørighet og det å være menneske i
verden, og jeg tror at det eksistensielle i dem vil binde seg veldig fint inn i
rekken av tanker som er blitt tenkt i dette rommet gjennom tidene.
Trondheim Voices har gjennom de siste 10 år satt nye standarder for hva et vokalensemble kan være. I samarbeid med nyskapende komponister, med bruk av ny teknologi, og gjennom en rekke tverrkunstneriske prosjekter, har ensemblet vært banebrytende for utviklingen av kollektiv vokal-improvisasjon. Trondheim Voices improviserer gjennom lyd, bevegelse, rom og tid, og har også utviklet en unik evne til kollektivt å forme og farge komponert musikk.
Gjennom sitt mangeårige samarbeid med Trondheim Voices, har lyddesigner Asle Karstad designet og skreddersydd den trådløse effektkontrolleren «Maccatrol» til ensemblet. Dette er små effektbokser som bæres på kroppen og lar sangerne manipulere stemmene sine elektronisk og trådløst. Stemmene er den eneste lydkilden, og storslåtte ambiente landskaper, dype droner, overjordiske klanger og abstrakte lydbilder improviseres fram i øyeblikket.
Jon Balke (komponist og elektronikk) – En av Norges mest markante improvisasjonsmusikere og komponister. Siden 70-tallet har han samarbeidet med musikere som Radka Toneff, Arild Andersen, Karin Krog og Sidsel Endresen, samt vært en sentral del av ensembler som blant andre Masqualero, JøKleba, Magnetic North Orchestra og Batagraf. Han er nominert til Spellemannpris flere ganger, sist i 2017 for Trondheim Voices-samarbeidet «On Anodyne».
TrondheimSolistene er et dynamisk kvalitetsensemble av musikere tilknyttet
Trondheim. Orkesteret ble etablert i 1988 og er et kammerorkester med stor
programbredde og musikalsk vidsyn. Dagens kunstneriske leder, Geir
Inge Lotsberg, viderefører utviklingen som et topp profesjonelt
ensemble med stor internasjonal anerkjennelse.
Christian Eggen (dirigent) – Pianist, komponist og dirigent som har
gjort seg internasjonalt bemerket, spesielt som dirigent av samtidsmusikk. Han
har ledet Ny Musikk Ensemble, Cikada Ensemble og vært kunsterisk leder for Oslo
Sinfonietta. Som dirigent har han jobbet med ensembler som Royal Philharmonic
Orchestra og Ensemble Intercontemporain i Paris. Han er slått til kommandør av
Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk og internasjonal
samtidsmusikk.
Medvirkende:
Jon Balke, komponist og elektronikk
Trondheim Voices: Sissel Vera Pettersen (kunstnerisk leder) Siri Gjære Tone Åse Live Maria Roggen Kari Eskild Havenstrøm Anita Kaasbøll Torunn Sævik Heidi Skjerve
TrondheimSolistene: Fiolin: Viktor Stenhjem, Anna Adolfsson Vestad, Stefan Penjin, Eira Bjørnstad Foss, Ivan Penjin, Åse Våg Aaknes, Anna Sonstad, Rannveig Ryeng, Tora Stølan Ness Bratsj: Bergmund Waal Skaslien, Anne Våg Aaknes, Kirsten Næss Cello: Marit Aspås, Karoline Brevik, Live Smidt Bass: Rolf Hoff Baltzersen
Christian Eggen, dirigent
Asle Karstad, maccatrol og lyddesign
«A WORLD OF DAUGHTERS» TRONDHEIM VOICES/JON BALKE/TRONDHEIMSOLISTENE CHRISTIAN EGGEN (dirigent), ASLE KARSTAD (lyddesign) NIDAROSDOMEN MANDAG 03.08 Strømmes på Adressa.no/Olavsfest
Han har alltid spilt like mye i kirker som i
konserthus og jazzklubber. For Tord Gustavsen, som gir oss årets pianokonsert fra
Nidarosdomen, er enhver konsert en slags liturgisk helhet.
Midt
i den store katedralen står det et svart flygel. Ingenting annet. Olavsfest har
gjort det til en tradisjon å la en enslig pianist få anledning til å fylle hele
den store katedralen med vakker musikk. I år er det jazzpianist Tord Gustavsen
som har satt sammen et repertoar med tittelen, «Ære være Gud i det innerste». En
tittel som kom til ham da han ble utfordret til å gjøre en konsert knyttet til
festivaltemaet «ære».
-I kirken synger man jo hver søndag Gloria med
“Ære være Gud i det høyeste”. Jeg tenker at den treenige Gud er i det høyeste,
i det kosmiske; men like mye i det intime – i det personlige møtet; og i det
innerste. Gud strømmer i oss, mener Gustavsen.
-I en katedral som Nidarosdomen er det lett å
bli stående ved det grandiose, det virtuose, å uttrykke ærefrykt for det
høyeste, rankeste og majestetiske. Men jeg vil søke det store i det lille, det
kraftfulle som kan oppstå fra det sarte og sårbare – både åndelig og musikalsk.
Det handler om å gå maksimalt inn i hver lille detalj og gi den full
oppmerksomhet, og meditere musikalsk over potensialet i hver celle. Dette gjør
jeg både med stoff fra salmetoner, egne komposisjoner og improviserte
musikalske strekk, utdyper han.
Tord
Gustavsen er blant jazzmusikerne i Norge med bredest appell. Albumet «The
Ground» med Tord Gustavsen Trio er den eneste instrumentale jazzutgivelsen som
har toppet VG-lista. Han har også vunnet Spellemannpris. Konserten i
Nidarosdomen vil inneholde både egne komposisjoner og improvisasjoner over
salmer og annen religiøs musikk.
Selv vokste Gustavsen opp med salmer,
bedehussanger og kormusikk, og spilte til allsang i ulike sammenhenger helt fra
han var 5-6 år gammel. Det ble en viktig del av hans musikalske grunnfjell.
-Å tolke salmer og improvisere over dem har
vært sentralt i mye av det jeg har gjort i konserter og på innspillinger
gjennom årene, en slags rød tråd gjennom stilistisk, teknisk og formmessig
musikalsk utvikling. Salmene er både til inspirasjon, glede, sorgarbeid, men av
og til også til å kjempe med eller være i opposisjon til. Ofte har salmene et
første vers jeg kan identifisere meg med, men deretter innhold som jeg må ta
avstand fra, sier han.
Pianisten forteller at det å spille
solokonsert er en stor utfordring i seg selv, en utfordring som ikke blir
mindre i et rom som Nidarosdomen. I soloformatet bestemmer han aldri programmet
helt på forhånd, men tar med seg tanker om hva han har lyst til å være innom.
-Så begynner jeg bare et sted og prøver å
tvinne trådene best mulig derfra. Foreningen av disiplin og spontanitet er
spesielt viktig i et sånt soloformat. Å gjøre dette i et så spesielt og
ladet rom som Nidarosdomen, tar utfordringene enda et nivå høyere. Rommets
klang og andektigheten man gjerne føler i Domen, blir en medspiller som både
begrenser og inspirerer det som skjer musikalsk. Det foregår mange dialoger
samtidig, selv om det kalles en solokonsert. En dialog mellom historien i
veggene og mitt her og nå, en dialog mellom meg og instrumentet, dialog mellom
instrumentet og rommet og dialogene mellom meg og de som hører på.
-Hvilket forhold har du til kirkerommet som arena for musikk og
andre kunstneriske uttrykk?
-Jeg har alltid spilt i kirker, like
mye som på jazzklubber og i konserthus. For meg er enhver konsert en slags
liturgisk helhet. Dette blir særlig tydelig under kirkekonserter, men gjelder
egentlig uansett, mener Gustavsen, som prinsipielt mener at kirken bør være
åpen for alle typer kunstuttrykk så lenge uttrykket relaterer meningsfylt til
rommet – både akustisk, visuelt og innholdsmessig.
-Alle stilarter kan strengt tatt brukes. Men
utøverne må være bevisste på hva slags rom man spiller i, pådialogen
med historien og teologien, og på akustikken, utdyper han.
Gustavsen synes begrepet «ære» er vanskelig,
men også spennende å reflektere over – både sosiologisk og psykologisk.
-I denne sammenhengen er kanskje det viktigste
å tenke på hva som er ærverdig, og kanskje hellig, for oss. Noe nytt vokser
fram i kunsten og i religionen, hinsides både skråsikkerheten og den
postmoderne relativismen, tror han.
-Vi kan søke det opphøyde og glødende – de
inspirerende kraftsentraene. Vi kan tillate oss selv både inderlighet og
lovprisning uten å måtte ironisere, og samtidig uten å bli fanget av autoritære
æreskodekser og undertrykkende religiøse eller ideologiske systemer. Vi vet at
det ikke finnes bare én sann religion eller én riktig ideologi eller én god
måte å leve live på. Men vi vet samtidig at ikke alt er like byggende eller
givende. Det er bra for oss å ære det vi erfarer av inkarnert godhet, raushet,
klokskap, skjønnhet, meningsfylde og kunstnerisk intensitet.
TORD GUSTAVSEN «ÆRE VÆRE GUD I DET INNERSTE» NIDAROSDOMEN Søndag 02.08 kl. 20.00 Strømmes på Adressa.no/Olavsfest
– Det er et sinne og et hat der ute som skremmer meg veldig, sier Marthe Valle. Med det norsk-syriske prosjektet «Every Child is a Prophet» ønsker hun å gi stemme til flyktninger som er fratatt all sin frihet og verdighet.
-Det er alltid rørende å oppleve at såpass ulike
utgangspunkt ikke gjør ting mer komplisert. Det er et sterkt vitnesbyrd om at
vi mennesker er like. Dette høres veldig «we are the world» ut, men det er sånn
det oppleves, forteller artist og solidaritetsarbeider Marthe Valle.
I april kom albumet «Every Child is a Prophet», og torsdag
30. juli framføres musikken i Nidarosdomen. Erik Hillestad fra Kirkelig
Kulturverksted hadde en idé om et solidaritetsprosjekt som involverte syriske
musikere som selv var drevet på flukt. Hillestad, Valle og hennes venn
komponisten Manar Alhashemi (selv syrisk flyktning bosatt i Norge) dro til
Libanon og Tyrkia for å møte syriske musikere.
-Før slike møter er du nesten forberedt på å møte noen fra en
annen planet, så viser det seg at vi har utrolig mange felles referanser. Innen
musikk, litteratur og historiefortelling, men også som mennesker. Alle har sin
historie. Deres erfaringer, flettet sammen med mine egne opplevelser fra de
greske øyer og ellers i Europa, danner utgangspunktet, forklare Valle.
Blant hennes tekstbidrag til prosjektet finner vi
bruddstykker fra norske salmer, blant annet en passasje av «Med Jesus vil eg
fara». Valle har også fått i oppdrag av Olavsfest å skrive årets
bestillingssalme.
-Når jeg skulle skrive en salme, måtte jeg konfrontere det
som måtte finnes av tro i meg. For meg er troen skjør og ustabil, jeg ser ikke
på meg selv som en spesielt religiøs person, sier Valle, og forklarer at
utgangspunktet i salmen er misforholdet mellom uretten og lidelsen hun selv har
kommet tett på – og den voksende uviljen mot å vise solidaritet, selv i et land
med enorm og voksende velstand.
-Dette sliter jeg enormt med å forstå. Hvis det er noen der
ute som hører, så er det nå du skal stille opp. Krafta til å gjøre verden til
et bedre sted ligger i oss, men må hentes fram. Vi er blitt et vanvittig
individfokusert samfunn, og det er ikke bærekraftig, mener Valle.
Arbeidstittelen på salmen er derfor «Ære være vi».
-Vi må finne igjen vi-et. Hva slags samfunn skal vi bygge?
Absolutt alt i politikken preges av at vi har mista forståelsen for hvor viktig
felleskapet er. Før hadde du betydning i et fellesskap, nå skal du ha betydning
i deg sjøl. Mange henger ikke med i den dansen, og det gjelder både unge og
voksne, mener Valle.
Desillusjonert av politikk og politikere, tror Valle derimot
at musikken og kunsten har kraft i seg til å forandre mennesker. Kunst som
forteller helt andre historier enn de du hører på nyhetssendingene, historier
det er umulig å forholde seg likegyldig til. Historiene til mennesker som lever
i en situasjon der de ikke har et snev av verdighet.
-Jeg tror på den krafta. Jeg har jo blandet musikk og
solidaritetsarbeid i mange år, og utfordringen er at de som kommer og hører
allerede har gjort seg sine refleksjoner. Det vanskelige er å nå de som mener
noe helt annet. Men det handler også om å gi kraft og inspirasjon til å skape
engasjement og til å klare å stå i kampen, forklarer hun.
Marthe Valle har i mange år sagt sin mening i
offentligheten. Med de samme omkostningene som altfor mange kvinner som ytrer
seg politisk i det offentlige rom opplever.
-Jeg har holdt på så lenge at jeg har opparbeidet meg en
viss toleranse, og det skal sies at jeg får mer positiv respons enn jeg får
hets. Samtidig bor jeg alene med en datter, og føler meg sårbar. Flere ganger i
året får jeg ting som er så drøye at jeg må anmelde det. Mange er villige til å
gå veldig langt for å hindre at Norge skal hjelpe mennesker fra andre land. Det
er et sinne og et hat der ute som skremmer meg veldig. Jeg lurer ofte på
hvordan det hadde vært å møte disse menneskene for en prat på en benk. Spurt
hvor dette sinnet kommer fra, sier Valle.
-Hva gjør at du holder ut?
-Først og fremst det at jeg har vært der og blitt et vitne.
Om du har sett det med egne øyne, møtt ungene, vissheten om at de er der enda
og at ting bare blir verre. Da blir det en forpliktelse overfor menneskene der,
og den er umulig å legge bort uten å bli sprø. Når du har barn selv, vet du hva
det betyr å holde barnet ditt trygt. De mest ressurssterke jeg vet er foreldre
som klarer å holde ut i Moria, der hver dag er en kamp, mener Valle.
-Og når du står i en kamp med alt du har, er musikken viktigere
enn noensinne. Det foregår en verdikamp, en krig om hvilke verdier vi skal stå
for både i Norge og resten av verden. Sterke ord, kanskje, men det er sånn det
oppleves. I alt dette er kunsten det som skal bryte gjennom nummenheten mange
av oss føler på. I lange perioder makter jeg ikke å lese nyheter, det blir for
mye. Men alltid er det kunsten og musikken som bryter gjennom. Som lar meg
finne tilbake til kraften. Jeg har bestemt meg for at engasjementet mitt må
være sterkere enn frykten.
«EVERY CHILD IS A PROPHET» MARTHE VALLE Manar Alhashemi, Gjermund Silset, Knut Reiersrud, Haneen Ayoub, Hussain Hajj. Produsent: Erik Hillestad NIDAROSDOMEN TORSDAG 30.07 KL. 20.00 Strømmes på Adressa.no/Olavsfest
Tradisjonen tro presenterer Olavsfest også i år allsang, men denne gangen blir det hjemme hos deg selv!
Allsangen av kjente og kjære sanger og salmer er blitt en tradisjon under Olavsfest. Vanligvis foregår den i Borggården, der publikum kan synge sammen med sammen med kor, musikere og solister.
I år blir det slik at du må ta sangen hjemme hos deg selv, gjerne sammen med andre sangglade. Vi lover et flott program med fremdragende solister også i år. Alle sangene blir tekstet, slik at du kan synge med hjemmefra!
ÅRETS SOLISTER: Fra venstre Børge Pedersen, Samantha Gurah, Haddy Njie, Marthe Valle og Stefan Sundström.
MEDVIRKENDE:
Haddy Njie
Leder kvelden, og opptrer også som sanger underveis. Njie er blant våre mest profilerte tv-programledere, men har også en lang karriere som skrivende journalist, skribent, forfatter, skuespiller og artist.
Samantha Gurah
Musikalartist tilknyttet Trøndelag Teater, sist sett som Soulgirl i «Jesus Christ Superstar». Gurah har tidligere hatt den kvinnelige hovedrollen i «Book of Mormons» på Chinateatern i Stockholm, og spilt i «Hair», «Parade» og «Great as I Am» ved Den Norske Opera og Ballett. Hun deltok også i «Stjernekamp» på NRK i 2018.
Stefan Sundström Den svenske veteranen finner forankring og inspirasjon i sitt hjemlands rike visetradisjon – fra Bellmann til Vreeswijk, men også i utenlandske høvdinger som Bob Dylan og klassisk rock og punk. Bak seg har han en 30 år lang karriere, der fjorårets «Domedagspredikan» er et klart høydepunkt.
Marthe Valle
Den Spellemannprisvinnende artisten og låtskriveren fra Harstad har i mange år markert seg også som solidaritetsarbeider med tydelig engasjement for flyktninger og det palestinske folket. Valle har også skrevet årets bestillingssalme til Olavsfest. Torsdag 30. juli sender vi også Valles eget prosjekt «Every Child is a Prophet» fra Nidarosdomen.
Børge Pedersen
Har med sin kraftige stemmeprakt preget Trondheims rockemiljø helt siden 70-tallet, men de siste årene på mange måter gjenoppfunnet seg selv som artist. Han har både tolket Vreeswijk og salmer med stort hell.
Kammerkoret
Aurum
Et ambisiøst kor fra Trondheim, stiftet i 2006 og bestående av 30 sangere. Koret har vunnet en rekke priser, blant annet fra NM for kor i 2017, og har et variert repertoar bestående av både ny og gammel musikk.
KAMMERKORET AURUM (foto: Kasper Eliassen)
Skjalg Raaen
(musikalsk ansvarlig):
Musikalsk strenge- og tusenkunstner som ikke bare er gitarist i Åge Aleksandersens Sambandet, men også med fingre med i utallige andre konstellasjoner i trøndersk og norsk musikk. Har spilt på en rekke plateutgivelser, og vært musikalsk leder for friluftsteateret «Elden» på Røros.
Fra jublende fanfarer til lavmælt musikk i moll – i Nidarosdomen tar Barokkanerne oss med på en reise i kirkemusikkens gloria-satser, musikk som har søkt å ære Gud på svært ulike måter.
Soli Deo Gloria – Gud alene tilkommer æren.
En festival som har «ære» som tema, trengte ikke å tenke lenge på å si ja da det renommerte ensemblet Barokkanerne kom med ideen om en konsert bestående av gloria-satser, spesielt satt sammen for Olavsfest 2020.
Konserten foregår uten publikum, men sendes på adressa.no/olavsfest 28.07 klokken 20.00.
-Som barokkmusikere spiller vi enormt mye kirkemusikk, da det meste av musikk som ble skrevet på den tiden enten ble bestilt av kirka eller adelige. Da vi så festivaltemaet, tenkte vi umiddelbart på gloria-musikken, sier Mari Giske fra Barokkanernes kunstneriske råd.
Fulgte tendenser i kunst og politikk
Tradisjonelt består en katolsk messe av leddene Kyrie, Gloria,
Credo, Sanctus og Agnus Dei – en inndeling som er beholdt
også i den lutherske liturgien i våre dager. Alle messer har derfor et
gloria-ledd, der man lovpriser Gud og synger til hans ære.
Konserten Soli Deo Gloria inneholder verk fra 1610 til 1740, en periode som delvis sammenfaller med opplysningstiden. Blant komponistene vi finner på programmet er Bach, Biber, Vivaldi, Monteverdi, Lazzari, Händel og Charpentier.
Gloria-satsene forbindes gjerne med noe lyst og jublende, skrevet i dur og preget av fanfare.
-Men de kan også være i moll og mer lavmælt og introvert, forklarer Øyvind Gimse, bookingansvarlig for det klassiske programmet under Olavsfest.
Fram til den aktuelle perioden hadde kirken strenge regler, blant
annet for hvordan Jesus og Maria kunne framstilles på bilder. Men reglene
gjaldt også for musikk. Gimse forteller
at variasjonene og utviklingen i gloria-musikken henger sammen med bølger og tendenser
både i kunsten for øvrig og i kirken som politisk faktor.
-På en måte kan du høre på musikken hvilke perioder kirken hadde
behov for å bli bejublet! Så har du samtidig komponister som, mer eller mindre
bevisst, la inn motstridende signaler i musikken. I den aktuelle perioden ble
det estetiske rundt gloria-satsene problematisert og musikken ble mer intrikat,
sier Gimse.
Underbygger ordene
Variasjonen i uttrykk bekreftes av Mari Giske.
-Vi har et veldig rikt og variert
repertoar å ta av i dette messeleddet. Den mest kjente gloria-musikken er
veldig jublende, med pauker og trompeter. Men det er veldig mye forskjellig, og
det blir artig å presentere et utvalg som er så variert, mener hun.
Hun forteller at tidsånden hadde
betydning, samtidig som komponistene kom fra ulike tradisjoner.
-I den tidligste musikken springer verkene ut av vokalmusikk, der instrumentene først og fremst er samstemt med sangerne og støtter opp om det vokale. Med årene vokser det og blir større. I hele barokken handler musikken om enten retorikk eller dans, i denne sammenhengen er det retorikk – ordet er det viktige i gloria. Så alt i konserten underbygger ordene, men på ulike måter og gjennom ulike tradisjoner, forklarer Giske.
Utøvere:
Kati Debretzeni, fiolin (musikalsk leder) Renata Lobo Kubala, fiolin Mari Giske, bratsj Gunnar Hauge, cello Fredrik Blikeng, bass Christian Kjos, cembalo/orgel (musikalsk leder) Jadran Duncumb, lutt Anna Starr, obo Johan Nicolai Mohn, obo Trond Olaf Larsen, fagott Mark Bennett, trompet
Berit Norbakken, sopran Oda Berg, sopran Marianne Beate Kielland, mezzo Frøydis Fegran Kopperud, mezzo Eirik Grøtvedt, tenor Sigmund Lahn, tenor Halvor Festervoll Melien, baryton Marcus Jakhelln Dawson, bass
Barokkanerne er en fusjon av Norsk barokkorkester og Barokkanerne, som begge ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet som de aller første selvstendige profesjonelle barokkorkestrene på originalinstrumenter i Skandinavia. I over 30 år har de vært grunnpilarene i oppbyggingen av et norsk tidligmusikkmiljø med konsertserier i Oslo, turneer i inn- og utland, utallige festivalopptredener, og et kontinuerlig arbeid for kompetansehevingen innenfor tidligmusikk blant unge, studenter, amatører og profesjonelle.
Ensemblenes sammenlagte
diskografi er også substansiell. NBO har bl.a. tatt for seg barokkmusikk
komponert i Norge – som i den siste utgivelsen ledet av Gottfried von der
Goltz, med musikk av far og sønn Berlin, bosatt i Trondheim. Barokkanerne har
på sin side profilert unge, norske tidligmusikktalenter, som cembalisten Christian
Kjos i utgivelsen Empfindsamkeit! med musikk av CPE Bach, og
blokkfløytisten Ingeborg Christophersen i utgivelsen Recordare Venezia,
med et musikalsk spekter av komponister som virket i Venezia. I 2018 kom
ensemblets første utgivelse etter fusjonen, Es heißet Wunderbar, en
jule-CD med musikk av Telemann, Graupner, Fasch og JS Bach, de fire
komponistene som kjempet om stillingen som Bach til slutt fikk –
domkantorstillingen i Thomaskirken i Leipzig.
I samarbeid med Det Norske
Kammerorkester, Oslo Quartet Series og Dextra Musica driver Barokkanerne
konsertserien Klassisk Tirsdag i Oslo. Repertoaret spenner fra tidlig 1600- til
tidlig 1800-tallet, og besetningen varierer fra fire til førti musikere. I år
har ensemblet også etablert sitt eget vokalensemble med Marianne Beate Kielland
som kunstnerisk leder. Forøvrig samarbeider Barokkanerne med ulike fremragende
utøvere som kunstneriske ledere og solister. Av internasjonale topputøvere som
ensemblet samarbeider kunstnerisk med kan nevnes Kristian Bezuidenhout, Lars
Ulrik Mortensen og Alfredo Bernardini. Barokkanerne mottar støtte fra Norsk
Kulturråd, Oslo Kommune, Bergesenstiftelsen og Anders Sveaas’ Almennyttige
Fond.
Det kan bli harde ord om vår samtid i Borggården når Stefan Sundström kommer til Olavsfest.
«För alla jordens
fördömda / Har varje dag vart en domedag / Så länge nån kan bli rik på at tillvärka
lik / Och bli styrkt av at nogon är svag.»
Den svenske trubadurens ferske album heter Domedagspredikan, sommeren 2021 kommer han med band til Olavsfest – og han er ikke blid.
Domedagspredikan er en tittel som taler sitt tydelige språk om hvor Sundström mener verden er på vei. Eller rettere sagt, dommedag har vært noe man har måttet leve med lenge – i andre deler av verden. Nå banker den sin krokete finger også på vår dør, til oss velfødde i vesten.
Dagbladet melder at vi hører en «samfunnsrefser i storform», mens den velrennomerte bloggen The Wilhelmsens skriver «Av og til føler man at man sitter med en umiddelbar klassiker i nevene, et album som du bare vet at du må komme tilbake til med jevne mellomrom fram til den siste oljen er tatt opp av jorda, de siste kullrestene er brent opp, og din siste handling over bakken er å ligge i ei kiste mens presten forretter og drar på med triste salmer.»
Vi overlater like godt ordet til Sundström selv:
«Jag fick ett brev av Gud
häromdan. Han är trött. Som fan. Dricker för mycket och har gått upp i vikt. Nu säjer han
att han skiter i det här.
-Nu har jag gjort så gott jag
kan. Ni som sitter där och gnäller och klagar över hur världen ser ut, gör det
bättre ni då. Jag drar nu. Lycka till jävla idioter.
Skrev han.
Det är ju en slags Domedag
dårå. Men Domedagen har kommit många gånger. Till Palestina. Till Syrien, Afghanistan och Vietnam. Den har gått över världen som fyra ryttare rider, och medans
proppmätta borgare har suttit och ätit ananas och järpe bakom stängda och
lösenordsskyddade Instagramkonton, har den skördat sina offer. Det vore väl
konstigt om inte Domedagen en dag också knackade på här?
Gud har bangat ur och det är
bara vi som kan göra nåt. Det är vi som har ansvaret nu.
Under tiden, medans vi
begrundar detta, åker jag runt och sprider lite panik i Sveriges köpcenter. Kan ju bli lite mysigt till och med, det var länge sen
jag var ute och spelade mina egna låtar.Jag gillar ju Sabina. Och Jan
Banan.
Tror jag ska ha med mej lite grönsaksfröer som jag kan byta med er. Det är viktigt nu, att våra livsmedels DNA-koder sprids på flera händer, om Domedagen skulle knacka på hos mej så har samma slags fröer som går upp i rök hos mej överlevt hos dej.
Pilegrim i orgelsko er en nasjonal satsning på unge orgeltalenter, et mestermøte der barn i alderen 8 – 18 møtes på tvers av alder og ferdigheter, veiledet av noen landets fremste organister.
Samspill og improvisasjon er to viktige komponenter i opplæringa som blir gitt.
Den kirkemusikalske arven og orgeltradisjonen utfordres av «mesternes» kreativitet og de unges ideer og personlige preg.
Domkirkens fire orgler er i bruk samtidig, med orgelmusikk slik du ikke har hørt det før!
Hovedinstruktører er Nils Henrik Asheim og Bjørn Vidar Ulvedalen.
Velkommen til lansering av boken Gullvåg – maleren og samtale mellom Håkon Gullvåg og Harald Stanghelle.
Gullvåg – maleren er blitt et praktverk på nesten 400 sider, og er den mest omfattende gjennomgangen av kunsterens virke og produksjon gjennom 40 år.
Samtalen finner sted på Vestfrontplassen, søndag 28. juli kl. 14. Umiddelbart etter samtalen blir det åpning av utstillingen Nasjonale portretter i Erkebispegården.
Gullvåg og Stanghelle har kjent hverandre i mange år, og sistnevnte sto også bak boka «Speil for tidens ansikt» om Gullvågs portrettkunst, gitt ut i forbindelse med kunstnerens 50-årsdag.
Bli med på den offisielle åpningen av Olavsfest 2019!
Markeringen foregår i Borggården, søndag 28.07 klokken 13.00.
Her vil du få smakebiter fra årets program, fra blant andre LOVA, Rasmus og Verdens Beste Band og Utopia & Reality Chamber Choir. Det blir flere taler – og sist, men ikke minst, vil du få høre Bjørn Eidsvåg framføre årets bestillingssalme over festivaltemaet forvandling.
Noe holdes hemmelig, blant annet hvem som skal holde årets åpningstale. Den som møter opp, får se!
En gudstjeneste der barn deltar og mye er tilrettelagt for barn.
Petra Bjørkhaug gleder oss med spennende musikk fra orgelet. Prest er Andreas Hilmo Grandy-Teig.
Nattverd og bønnevandring der en får rørt seg. Biskop Herborg Finnset og korsommerskolen kommer. Kommer du?
Familiemessa er gratis, men ta gjerne med penger til ofring til Stefanusbarna, menighetens misjonsprosjekt for arbeid blant koptiske kristne på søppelfjellet i Kairo.
Tradisjonen tro arrangeres Åpen Mikrofon også under årets Olavsfest, i et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og festivalen.
Gjesteartist Amanda Tenfjord var en av de store nye navnene i norsk popmusikk i 2018. Hun har nylig sluppet singlene The Floor is Lava og Troubled Water, begge flittig spilt på radio og i strømmetjenestene. Lørdag 3. august står hun på scenen i Borggården sammen med selveste Highasakite, som hun har turnert sammen med siden i vinter.
Etter Amanda Tenfjords avdeling (start kl 20) + pause med enkel servering, står mikrofonen åpen.
Åpen Mikrofon i Vår Frue byr alltid på fine opplevelser og store overraskelser! Har du lyst til å lese en tekst, et dikt eller synge/ spille en sang? Meld din interesse til programleder i pausen. Ønsker du akkompagnement, ta kontakt med musiker Knut Størdal på tlf. 909 89 754 i forkant.
Oppmøte: Ved Breidablikkporten (NB: IKKE hovedinngangen som tidligere annonsert, men inngangen til museet fra Breidablikkveien, nær Byåsen butikksenter, vis-a-vis bensinstasjonen, Circle K)
Buss: Ta buss nr 8 (retning Stavset) fra Kongens gate, K1, kl 13.43 til Gamle Oslovei. Bussen stopper rett utafor Breidablikkporten til Trøndelag folkemuseum.
Avslutning på Nidaros
pilegrimsgård
Ledere: Biskop Herborg Finnset, pilegrimsprest Einar Vegge, Ingeborg Collin Høgseth fra Nidaros pilegrimsgård og rådgiver Vigdis Aanderaa Aakre fra Nidaros bispedømmekontor.
Lengde: Ca 3-4 km (barnevognvennlig)
Ta med: Klær etter vær, drikke. Det serveres boller og saft og kaffe ved ankomst.
Variert musikk og tekster med innlevelse, humor og alvor.
I 2018 ga Mandarinsaft ut barneplata På vei te en venn. Når du hører På vei te en venn, kan du drømme deg tilbake til dinosaurenes tid, bli med på sykkeltur i sola eller fly i vinden med en paraply.
Det artigste gutta i Mandarinsaft vet er å spille musikk og bruke fantasien.
Mandarinsaft tar utgangspunkt i barns perspektiver og interesser, og det varierte musikalske uttrykket følges av tekster som er skrevet med innlevelse, alvor og humor. Siden oppstarten i 2011 har Mandarinsaft gitt ut fem plater og spilt om lag 800 konserter.
Gruppa består av en gjeng musikere, med ulik musikalsk bakgrunn, ispedd erfaring både fra teater og barne-TV.
Forfatter Carsten Jensen i samtale med preses Helga Haugland Byfuglien om mennesker på flukt.
Danske Carsten Jensen har vist sort engasjement for mennesker på flukt, ikke minst i sin nyeste bok Hodestuperne, som gis ut på norsk under Olavsfest.
Preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, har tatt til orde for at den norske regjering må hente barn av IS-krigere hjem til Norge.
Sammen vil Jensen og Byfuglien reflektere over den prekære situasjonen for mennesker på flukt i verden i dag.
Carsten Jensen er forfatter og journalist, født i 1952 i Marstal. Han har over år skrevet for aviser i flere land, og siden 1981 utgitt en rekke romaner, essays, artikler og ikke minst beretninger om sine mange reiser verden rundt. Det store publikumsgjennombruddet kom med reisebøkene Jeg har sett verden begynne (1996) og Jeg har hørt et stjerneskudd (1997). Med romanen Vi, de druknede (2006), forteller han fra hjembyen Marstal om fire generasjoner av danske sjøfolk. Denne boken er utgitt i mer enn tyve land og solgt i over en halv million eksemplarer.
Carsten Jensen har høstet en rekke priser og utmerkelser for sitt brennende virke, og han går tilsynelatende ikke tom for temaer. I 2016 kom dokumentarboken Krigen som aldri tar slutt, i samarbeid med den norske journalisten Anders Hammer, om krigen i Afghanistan. I debattboken fra i fjor høst, Kjellermennesker, handler det om populisme og vanskeligheten med å være menneske i en kaotisk samtid. Dette er første bok i en pamflettserie, hans andre bok utkom i vår, Mot stjernene henvender seg til unge mennesker i Europa i dag. Tredje bok, Hodestuperne, lanseres under Olavsfest og handler om flyktninger. Han tar i boka et kraftfullt oppgjør med hvordan vi snakker, tenker og handler omkring mennesker som er på flukt.
Helga Haugland Byfuglien, født 1950, ble valgt til første kvinnelige preses i Den norske kirke 2. oktober 2010. Hun ble med dette den første kvinne som ledet bispekollegiet i Den norske kirke. Byfuglien ble også utnevnt til den første preses i fast stilling i Norge i mars 2011.
Helga Haugland Byfuglien tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet i 1976, praktisk-teologisk eksamen våren 1977 og ble ordinert til prest i 1981. Fra 1981 til 1986 var hun ansatt som kapellan i Kolstad menighet i Nidaros bispedømme. I 1986 tiltrådte hun stillingen som kapellan i Ås prestegjeld i Borg bispedømme, hvor hun hadde sitt virke frem til 1993. Senere var hun stiftskapellan og rådgiver for biskopen i Borg. Byfuglien var assisterende generalsekretær i KFUK-KFUM fra 1997–2001, og generalsekretær fra 2001–2005. 23. september 2005 ble hun vigslet som tredje kvinnelige biskop i Norge, til Borg bispedømme.
Hun har blant annet også vært andaktsholder i NRK og spaltist i Vårt Land.
Passer spesielt godt for
barn i alderen 1-6 år, men også større barn er velkomne sammen med foresatte.
Vi har skapt lysmagi med
fargene rødt, grønt og blått hvor du kan leke og danse med din egen skygge. Vi
avslører magien for deg, slik at du senere kan danse andre steder med skyggen
din.
I samarbeid med Museumsforlaget inviterer Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider til lansering av boka Passio Olavi. Olav den hellige og hans mirakler lørdag 3. august.
Passio Olavi er en av Norges tre eldste bøker, og består av underholdende mirakelfortellinger med St. Olav som hovedperson. Redaktøren bak tekstsamlinga var den trønderske erkebiskop Øystein som på 1170-tallet ønsket å skape blest om St. Olav og det ferske erkebispesetet Nidaros. Passio Olavi foreligger nå i ny oversettelse fra latin utsmykket av Håkon Gullvågs tapte reisealter.
Originalen og de fleste kopiene av skriftet ble borte under reformasjonen, men noen få steder finnes de stadig i original. Første utgave oversatt til norsk ble utgitt til det store Olavs-jubileet i 1930. Utgaven som lanseres under Olavsfest 2019 inneholder flere mirakler enn 1930-utgaven og er slik den første fullstendige utgivelsen av Olav den helliges mirakelfortellinger.
Passio Olavi er en viktig del av den første norske litteraturen, og gjennom den får vi også et gløtt inn i livene til mange vanlige mennesker som ellers er ukjent for oss. Det er ikke merkelig at disse spennende historiene fra virkeligheten, som ble lest opp i kirkene, ble fortalt videre blant folk og ble grunnlaget for en rik flora av sagn, legender og eventyr som har levd til våre dager. I sagnene kjempet St. Olav mot troll og onde makter, og ingen annen helgen har satt slike spor etter seg i norsk natur og folkeliv. Etter 850 år er historiene om St. Olav stadig god lesning.
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) inviterer til boklansering med Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved NDR, som har skrevet bokens innledning. Lanseringen innleder lørdagens Vestfrontmøte som handler om mirakler.
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) fyller i år 150 år, og tilbyr en rekke aktiviteter for store og små i løpet av festivaluka.
Oppmøtested: Billettboden på Olavsmarkedet, dersom ikke annet står oppgitt.
MINIHÅNDVERKEREN
La barna prøve seg som håndverkere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.
Hvordan er det å reparere et bygg som er nesten 1000 år gammelt og med hundrevis av glassmalerier og tusenvis av skulpturer? Barna får hugge stein med feisel og meisel, smi sitt eget sverdsmykke og prøve seg som blyglassarbeider sammen med håndverkere som til daglig jobber med restaurering av Nidarosdomen.
Mandag til lørdag kl. 12 Fra 8 år Pris: 170,-
RIDDERSKOLE
Lær alt du trenger for å bli ridder!
For lenge, lenge siden bodde det riddere i Erkebispegården. Jobben deres var å beskytte Erkebiskopen. Har du lyst til å bli ridder? Er du modig nok til å møte den mørke ridder? Lær å bygge en skjoldborg og å skyte med katapult.
Mandag til lørdag kl. 11 Alder: 6-12 år Pris: 140,-
Skulpturverksted
Vi antar at det finnes rundt 5 000 skulpturer på og i Nidarosdomen. Gjennom historien har mange billedhuggere og steinhuggere laget store og små, vakre og skumle figurer ute og inne i katedralen. På skulpturverkstedet får barna lage sin egen skulptur inspirert av skulpturene på Nidarosdomen. Skulpturen kan de ta med hjem.
Mandag til lørdag kl. 11–15 Oppmøte: Museet Erkebispegården Pris: 140,-
Skyggeteater: Hvis Nidarosdomen kunne snakke
Kom og se historier bli spilt ut rett foran øynene dine!
I nesten 1000 år har Nidarosdomen stått midt i Trondheim. Først som flott katedral, senere som en ødelagt ruin og nå gjenreist som hele Norges nasjonalhelligdom. Hva ville Nidarosdomen fortalt, hvis veggene kunne snakke? Bli med på en skyggeteaterforestilling, der du får høre dramatiske historier fra middelalderen og fra restaureringen av kirken som startet for 150 år siden. Og, hva er egentlig greia med den munken?
Mandag til lørdag kl. 14 Pris: 140,-
Blir Nidarosdomen aldri ferdig?
De som jobber ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, får ofte spørsmålet: «Blir domkirka aldri ferdig?» Restaureringen av Nidarosdomen har pågått i 150 år, men fremdeles jobber håndverkere kontinuerlig med ulike prosjekter på nasjonalhelligdommen. Rune Langås – tidligere steinhugger, nå avdelingsdirektør ved NDR, inviterer til en vandring rundt Nidarosdomen for å se på både utførte og planlagte restaureringsoppgaver.
Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 14 Oppmøte: Kongeinngangen på sørsiden av katedralen Pris: 170,-
Bygg en katedral: 150 år i 150 bilder
I år er det 150 år siden restaureringen av den forfalne Nidarosdomen tok til i 1869. Siden da har over seks hundre håndverkere, kunstnere, arkitekter og forskere lagt ned flere tusen årsverk sammen i dette gigantiske prosjektet: å gjenreise Nidarosdomen som nasjonalhelligdom. I anledning jubileet presenterer vi en kavalkade av historiske bilder fra disse 150 årene som til sammen forteller hvordan Nidarosdomen ble gjenoppbygget. Et engasjerende foredrag av Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved NDR.
Mandag og fredag kl. 14 Oppmøte: Rustkammeret i Erkebispegården Pris: 170,-
Under temaet for årets festival har vi dette året en sen kveldskonsert i
Nidarosdomen på selve Olsokdagen, etter allsangen i Borggården. Konserten er en
musikalsk refleksjon over olsokdøgnet, som nå er i ferd med å nå sin ende. Her
vil de gregorianske tonene fra den rike musikalske tradisjonen fra
middelalderens Olavkultus i Nidarosdomen møte vår tids tonespråk i
komposisjoner og improvisasjoner.
I konserten
framføres utdrag fra James Macmillans «Messe» for kor og orgel, samt nyere
komposisjoner inspirert av den gamle olsokmusikken, blant annet Kjell Mørk
Karlsens «Hymn for St. Olaf», for obo, fiolin og orgel.
Ringvekursets lærere lar Italia møte Frankrike til duell i Hospitalskirka!
Gåseleverpostei vs Parmaskinke? Parmesan eller Comté? Burgund eller Amarone?
Alt er et spørsmål om smak, så også i musikken: Italiensk og fransk barokk var motpoler i 16- og 1700-tallets europeiske musikkliv.
Knapt noen musikkstil har et slikt spenn og så store indre motsetninger som barokkmusikken. Hvert dalføre hadde sine særegenheter, hver komponist sine spesialiteter. Franskmennene syntes italienernes barokkmusikk var pompøs og stiv, mens italienerne fant den franske barokken jålete og uforutsigbar. Likevel vokste en av de mest innflytelsesrike franske barokkomponistene, Jean Baptiste Lully opp i Italia!
Komponisten François Couperin (bildet) satte seg fore å forene de to «smakene» i sitt verk «Les goûts-réunis» eller «de forente smaker» (en forløper for FN?), og det ønsker vi også å gjøre i denne konserten.
Italia representert ved fiolin-ikonet Chiara Banchini og gambisten Paolo Pandolfo og Frankrike representert ved den betagende sangerinnen Claire Lefilliatre, supplert med fremragende engelske og norske krefter fra Ringve Internasjonale Sommerkurs for tidlig musikk og dans. Italiensk eller fransk? Ja takk, begge deler!
Medvirkende : Claire Lefilliâtre – sang Chiara Banchini – fiolin Rachel Brown – traverso Elizabeth Svarstad – dans Paolo Pandolfo – viola da gamba Thomas Boysen – lutt Ketil Haugsand – cembalo
Velkommen til en oase i hverdagen! Sett deg ned og bare lytt til dyktige fortellere som formidler bibelhistorier.
«Den som har ører, hør!» er bibelfortellinger for alle (fra 5 år) i barneavdelingen på Trondheim folkebibliotek (Peter Egges plass 1) under Olavsfest 2019. Hver fortelling varer ca 15-20 minutt. Gratis.
Tirsdag: Beate Heide forteller om Jesus hos Marta og Maria Onsdag og torsdag: Bjarne Aasum forteller om Undrene i Kana Fredag og lørdag: Martine Moore Edvardsen forteller om Da Jesus gikk på vannet
Arrangementet presenteres i samarbeid med Den norske kirke.
Her er oversikten over gudstjenester under Olavsfest 2019.
I tillegg til en rekke gudstjenester, tilbyr kirken både dåp og nattverd under festivalen.
Det er «drop-in» nattverd i Erkebispegårdens kapell søndag 28. juli (kl. 13–16) og fra mandag 29. juli til lørdag 3. august (kl. 11–16). Det er også mulighet for velsignelse og forbønn.
Den som ønsker å bli døpt, kan gjøre det i Nidarosdomen tirsdag 30. juli og onsdag 31. juli. For mer info og nærmere tid og sted, se her.
Søndag 28. juli
17.30: Vesper – Nidarosdomen 20.00: Vandregudstjeneste fra Lade kirke og Sverresborg kirkesenter til Olavsvaka 23.00: Midnattsmesse – Nidarosdomen 23.59: Olavsvaka, våkenatt – Nidarosdomen
Den norske kirke arrangerer en rekke seminarer under Olavsfest. Alle finner sted på Kulturtorget på Trondheim folkebibliotek.
Er det kristne Europa truet?
Det påstås at Europa er truet av innvandring og religiøst mangfold. Hvilke roller spiller kirkene i et Europa i rask endring? Vebjørn Horsfjord, Une Bratberg og Berit Hagen Agøy. Tirsdag 30.07 kl. 11:00-12:00
Misjon – utgått på dato?
Hva er misjon anno 2019? Hvordan bidrar dagens misjon til å forvandle enkeltmennesker og forandre samfunn? Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd Olav Fykse Tveit, misjonær Marit Breen fra NMS sokneprest på Røros Harald Hauge, koret LOVA fra Madagaskar m. fl. Onsdag 31.07 kl. 11:00-12:00
Forvandling – Veien til tilgivelse og forsoning
Hun ble dømt til evig fortapelse. Han fikk i voksen alder kunnskap om sine foreldres NS-tilknytning. Hvordan komme til rette med krevende spor i eget liv – spor satt av andre?Skuespillerne Wenche Strømdahl og Hallbjørn Rønning i samtale med biskop Herborg Finnset. Refleksjon etter samtalen ved biskop emeritus Tor Singsaas. Torsdag 1. august kl. 11:00-12:00
Forvandling – På vei mot klimarettferdighet
Klimaendringene kan gi katastrofale følger. Hva er Norges rettferdige klimaansvar? Hva kan lokalsamfunn og menigheter gjøre for å bidra til endring? Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten, statssekretær Sveinung Rotevatn m.fl. Fredag 02.08 kl. 11:00-12:00
Forvandling – Om Gud faktisk er her
Charlotte Rørth (bildet) fikk et fysisk møte med Jesus. Hva skjer med et menneske som motvillig begynner å tro? Hva med en tro uten ekstraordinære opplevelser? Charlotte Rørth. Lørdag 03.08 kl. 11:00-12:00
Svein Tindberg gir deg en kveld med humor og varme, profesjonalitet og personlighet.
Skuespiller og forfatter Svein Tindberg har gjennom en årrekke og flere prosjekter fornyet bibelfortellingene, presentert dem i nye rammer og for et nytt publikum.
Når disse viktige historiene blir stadig mindre kjent blant folk – må vi ikke da snakke om hvordan, hvor og for hvem de fortelles og formidles?
– Kjenner du ikke bibelfortellingene, fratar det deg noen nøkler til å forstå både samtiden og malerier, musikk og poesi, mener Tindberg.
Dette er et ærlig musikalsk foredrag med humor og livsgnist i ryggmargen. Alle kan finne glede, håp og trøst i de sterke historiene som Ruben, Niklas og Ronnie formidler.
For fire år siden fikk Ruben uhelbredelig kreft. Han fikk aldri velge. Livet blir ikke like langt som han forventet. Hva gjør dette med begrepet tid. Hvordan forvalter han og familien på fire sin livskvalitet. Hvor mye er tiden verdt?
For 13 år siden fikk Ronnie og konen Jill Therese valget om de ville beholde fosteret eller ikke. De hadde ett døgn på å bestemme seg. Det var en gutt, han hadde downs. De kunne velge om Ask skulle få leve, eller dø.
Niklas, Ruben og Ronnie er profesjonelle musikere og de har jobbet sammen ved Holtekilen Folkehøgskole i en mannsalder. Gjennom 90 minutter forteller de sine historier og erfaringer, mens de spiller sangene som har betydd noe på veien.
Det handler om å gjøre det beste man kan utav den situasjonen man til enhver tid befinner seg i.
For: Shit Happens!
Tid og sted: Hospitalkirka, lørdag 3. august kl 17:00-18:30. Gratis!
Gjennom hele tolv utstillinger spredt rundt i Trondheim, blir Olavsfest og «Metamorfose» en unik mulighet til å se Håkon Gullvågs kunstnerskap i hele sin bredde.
Feiringen av Håkon Gullvågs 60-årsdag er allerede godt i
gang, men han holder igjen selve hovedfeiringen til sommerens Olavsfest.
Gullvåg skal stille ut sin kunst hele tolv steder i byen i løpet av festivaluka.
Ni av tolv utstillinger er gratis for publikum! Unntakene er portrettutstillingen i Lavetthuset, utstillingen i Nidarosdomen samt omvisningene i Gullvågs hus. Billettlenken i denne saken gjelder for sistnevnte.
Alle utstillinger er åpne kl. 11–16. Omvisningene i Gullvågs hus er åpne kl. 11–18, men du kjøper billett til en omvisning på et angitt tidspunkt.
Stedene er langt fra tilfeldig valgt. De representere tolv punkter langs to akser, én akse fra fjorden til Nidarosdomen, den andre fra den gamle byporten ved Skansen og til det gamle rådhuset – med Torvet som møtepunkt. Omrisset tar form både av Midtbyen sett ovenfra, og vingen til en sommerfugl – naturens mest slående symbol på metamorfosen. Samtidig representerer utstillingsstedene Trondheims historie, fortalt gjennom søyler som kirke, kunnskap, arbeids- og næringsliv.
Bildene som stilles ut, vil vise Gullvågs kunstnerskap i
hele sin bredde. Som en av landets mest kjente og brukte portrettører, vies en av
utstillingene helt til portrettkunsten. I Erkebispegårdens kapell vises
nattverdbilder, i Vår Frue kirke blir det fokus på Maria-skikkelsen, mens det
vises bilder også i Nidarosdomen og Hospitalskirka. Det blir en utstilling i
den gamle Sparebanken, mens det på biblioteket vises verk med litterær
tilknytning. På Galleri Ismene blir det grafikk (den eneste salgsutstillingen).
Gullvåg åpner også sitt hjem på Hospitalsløkkan for publikum for første gang.
Her blir det omvisninger hver dag i festvalperioden.
Åpningen av «Metamorfose» markeres dessuten behørig på
festivalens åpningsdag, da Gullvåg møter Harald Stanghelle til samtale på
Vestfrontplassen. Seansen markerer samtidig lanseringen av Stanghelles ferske og
svært omfattende bok om Gullvågs kunstnerskap.
I 28 år har avisen Vårt Land snakket med mennesker om hva de tror. De siste årene har de tatt med seg disse samtalene til Olavsfestdagene og Vår Frue kirke.
Det er 20 år siden Veronica Orderud ble dømt for medvirkning til overlagt drap i den såkalte Orderudsaken – som fortsatt regnes som en av Norges største mordgåter. Mens hun satt inne studerte Orderud teologi ved Det teologiske fakultet på Blindern. Hvordan har troen preget Veronica Orderuds liv? Hvordan har troen hennes utviklet seg i løpet av livet hun har levd? På Olavsfestdagene samtaler hun om troen sin med Håvard Nyhus i Vår Frue kirke.
Vi samtaler også med Danmarks første kvinnelige imam, Sherin Khankan (bildet), en av Norges mest suksessfulle dirigenter, avtroppende preses i Kirkemøtet, ateisten som møtte Jesus og misjonæren som ble bakmann i spillet for å få Kongo-fangene Moland og French til Norge.
Mandag 29. juli kl. 15.00:
Sherin Khankan i samtale med Ingeborg Misje Bergem.
Sherin Khankan
Tirsdag 30. juli kl. 15.00:
Per Oddvar «Prots» Hildre i samtale med Ingeborg Misje Bergem.
Per Oddvar Hildre
Onsdag 31. juli kl. 15.00:
Rune Edvardsen i samtale med Elise Kruse.
Rune Edvardsen
Torsdag 1. august kl. 15.00:
Veronica Orderud i samtale med Håvard Nyhus.
Fredag 2. august kl. 15.00:
Preses Helga Haugland Byfuglien i samtale med Berit Aalborg.
Kan fortellingen om Jesu mor, så sentral både i kristendommen
og islam, bidra til dialog og forståelse over religiøse skillelinjer?
Mehda
Zolfaqari og Anne Berit Evang forteller om den modige Maria, Jesu mor, som er
så sentral både i kristendom og islam. Solfrid Molland vever historiene sammen
med sanger og musikk hentet fra Midtøsten og fra norsk musikktradisjon.
Gjennom historien har kvinner ofte blitt ekskludert fra å
tolke religiøse tekster og fortellinger. Religion har også blitt brukt til å
fremme krig og konflikt, og i dag opplever vi igjen økende polarisering og
fremmedfrykt. Kan fortellingen om Maria, Jesu mor, bidra til dialog og til å
fremme likestilling og forståelse over religiøse skillelinjer?
I dette
fortellerteateret utforsker vi disse spørsmålene. Fra
hvert vårt ståsted formidler vi historien om Maria, denne unge jenta som levde
for mer enn to tusen år siden, og fortsatt inspirerer mennesker i dag.
Etter
forestillingen åpnes det for samtale og spørsmål med utgangspunkt i
forestillingen.
Forestillingen er støttet av Kulturdepartementet.
UTØVERE:
Mehda Zolfaqari (koranforteller) Anne Berit Evang (prest- og bibelforteller) Solfrid Molland (vokal/trekkspill)
Manus: Mehda Zolfaqari, Anne Berit Evang og Solfrid Molland Regi: Kjersti Haugen Produskjonsår: 2019
OM
UTØVERNE:
Mehda Zolfaqari er profesjonell historieforteller og medlem av Fortellerhuset, Norges eldste muntlige fortellergruppe. Hun er født i Iran, vokste opp i Oslo og har studert i Australia og i Norge. Mehda har film- og journalistutdanning i bunn, i tillegg til persisk, fortellerkunst og tolkeutdanning. Hun har tidligere jobbet i NRK. I sin fortellerkunst er Mehda opptatt av å speile religiøse og mytiske fortellinger mot personlige opplevelser og dagsaktuelle tema. Mehda vært opptatt av å se på koranske fortellinger fra et feministisk og humanistisk perspektiv. Hun har også brukt fortellinger i interreligiøst dialogarbeid. Mehda har blant annet opptrådt i Tyskland, Libanon, Danmark og på pilegrimsvandring sammen med tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland. Gjennom Den kulturelle skolesekken har hun turnert på skoler landet rundt.
Mehda Zolfaqari. Foto: Lars Opstad/Kulturtanken 2018
Anne Berit Evang er ansatt som prest i Den norske kirke, i Grorud menighet. Hun brenner for å legge til rette for møteplasser på tvers av kulturell og religiøs bakgrunn og å formidle hellige fortellinger til nye generasjoner på nye måter. Anne Berit har utstrakt erfaring innen dialogarbeid blant annet fra religionsdialog i Groruddalen, hvor hun samarbeider med flere lokale religiøse organisasjoner om ulike dialogtiltak. I tillegg til teologistudiene er hun utdannet muntlig forteller fra Høyskolen i Oslo, og har tatt kurs i å tilrettelegge for dialog i ulike sammenhenger. Hun har vikariert ved Kirkelig dialogsenter og har et bredt kontaktnettverk innenfor dialogarbeid. Hun er en engasjert kirkepolitiker og sitter i Oslo bispedømmeråd, Kirkemøtet og Kirkerådet. Hun har tidligere vært ansatt i Ungdomsredaksjonen i NRK og ved Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
Anne Berit Evang.
Solfrid Molland er sanger, pianist og komponist. Hun har utgitt album med fredssanger i samarbeid med Johan Galtung og utgitt tre album ved Kirkelig Kulturverksted med sigøynermusikk og egne komposisjoner inspirert av kirker og katedraler i Europa. Solfrid opptrådte i flere år med jødisk og arabisk musikk sammen med Mariam Segal. Hun er utdannet klassisk pianist ved Østlandets Musikkonservatorium, og har Storfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hun ble tildelt Oslo Bys Kunstnerpris i 2015 og fikk Statens arbeidsstipend i 2017 for å fordype seg i jødisk og arabisk folkemusikk.
Hvert år samarbeider Olavsfest med Kosmorama om et skreddersydd program på Prinsen kino. Filmene som presenteres i løpet av festivaluka, har tematikk som er tett knyttet opp mot festivalens tema: forvandling. Alle forestillinger går på Prinsen kino kl. 17.
Søndag 28. juli:
Amazing Grace (Alan Elliott, Sydney Pollack, 2018)
Over to kvelder i 1972 løftet Aretha Franklin (bildet) taket i New Temple Missionary Baptist Church i Los Angeles. Albumet fra konsertene er fortsatt tidenes mest solgte gospelplate. Men Sydney Pollacks planlagte dokumentar fra konserten ble aldri ferdigstilt. Ikke før vi nå, nesten 50 år senere, endelig får oppleve Arethas dypt personlige og overskridende musikalske kraftprestasjon. «Filmen vil få deg til å føle at du har sett Guds ansikt» (Rolling Stone).
Visningen blir en førpremiere på filmen, som har ordinær norgespremiere i august.
Mandag 29. juli:
Reformisten (Marie Skovgaard, 2019)
Den kvinnelige imamen Sherin Khankan besøkte Olavsfest i 2017. Nå er hun tilbake med en dokumentarfilm om sin kamp for toleranse og kvinners rettigheter innenfor islam. Det er kamp mot både konservative krefter innenfor religionen og en økende islamofobi i samfunnet for øvrig. Hvor langt er det mulig for Sherin Khankan å gå i sin nytolkning av Koranen? Filmen introduseres av Sherin Khankan. Samtale i etterkant.
Tirsdag 30. juli:
Keep Quiet (Joseph Martin og Sam Blair, 2018)
En sterk og tankevekkende dokumentarfilm om den ungarske høyrepopulisten og Holocaust-fornekteren Csanad Szegdi, som får livet snudd på hodet da bestemoren avslører at hun er jøde og har en fortid som fange i Auschwitz.
Onsdag 31. juli:
Den tilfeldige rockestjernen (Igor Devold, 2015)
En formleken dokumentarfilm om en uvanlig norsk rockestjerne, Helge Risa, kjent som mannen med trøorgel og gassmaske i Kaizers Orchestra. Filmen forteller om hvordan det er å være en kristen outsidertype i et band som lever rockedrømmen.
Torsdag 1. august:
Nattverdsgjestene (Ingmar Bergman, 1962)
Hvorfor er Gud stille? Det er et av spørsmålene som stilles i filmen Nattverdsgjestene. Handlingen utspiller seg på den svenske landsbygda, hvor pastor Thomas Ericsson sliter med en menighet som blir stadig mer glissen. Snart er det bare noen få igjen, blant dem en kvinne som er dypt forelsket i ham.
Fredag 2. august:
First Reformed (Paul Schrader, 2017)
«En sjokkerende bra film … Løftet av en av de beste rolleprestasjonene til Ethan Hawke som tvilende, alkoholisert prest i en gammel kirke som feirer jubileum i en amerikansk småby … First Reformed borer skarpt og godt i spørsmål som tro og tvil, og om miljøengasjement er en sak Kirken og en prest bør engasjere seg i.» (Adresseavisen, 20. desember 2018)
En anerkjent journalist blir sendt til en landsby for å undersøke en 16 år gammel foreldreløs jente som hevder å ha sett jomfru Maria. Det er Vatikanet som har gitt ham oppdraget, fordi det allerede er skapt en kult rundt åpenbaringen, og pilegrimene strømmer til. «Et lite mirakel av en film om troen på mirakler.» (Politiken)
Olavskino er et samarbeid mellom Olavsfest og Kosmorama.
Søndag 28. juli åpner Olavsfest 2019 med et rikholdig program. Følg oss gjennom pilegrimsfrokost og -vandring fra Lian helt til våkenatt i Nidarosdomen!
Program for åpningsdagen
08.00 og 08.30: Egen, gratis Olavsfest-trikk fra St. Olavsgate til Lian.
08.30: Gratis frokost på Lian.
10.00: Pilegrimsvandring fra Lian via Sverresborg folkemuseum til sentrum og Borggården.
12.15: Pilegrimsvandrerne fra Lian ankommer Torvet.
13.00: Åpningsarrangement i Borggården (gratis).
14.00: Samtale mellom Håkon Gullvåg og Harald Stanghelle på Vestfrontplassen.
15.00: Utstillingsåpning: Håkon Gullvågs Nasjonale portretter i Erkebispegården.
15:00:Livets forvandling i møte med døden. Samtale i Hospitalskirka i regi av Hospiceforum Norge, mellom fotograf Gry Kristiansdatter Lilleng og musikkterapeut Trine Lise Aasheim.
17.00: Marias forvandling. Forestilling om Maria i Bibelen og Koranen, Vår Frue kirke.
19.00: A European Requiem av James MacMillan. Åpningskonsert i Nidarosdomen.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Byvandring.
20.00: Vandregudstjeneste til Olavsvaka fra Lade kirke og Sverresborg kirkesenter til Olavsvaka.
21.30: Vandregudstjeneste fra Vår Frue kirke til Olavsvaka.
23.00: Midnattsmesse i Nidarosdomen.
00.00-06.00: Våkenatt i Nidarosdomen med blant annet yoga og musikk ved Kristoffer Lo og Petra Bjørkhaug.
Bli med inn i en verden der Babelstårn er det «tulleste i Bable-rable by»!
En verden der det regner marsipan og skolebrød fra himmelen midt ute i ørkenen, der profeten Jona finner en hel skraphaug inne i magen på en hval, og der stakkars Sakkeus mobbes fordi han er så liten – Lillemus Sakkeus.
Tekstene er hentet fra Svein Tindbergs bok Bibelfortellinger for barn. Han leder oss selv gjennom denne konsertversjonen av albumet Når sleipe slanger hvisker, ei plate som ble gitt ut i 2018.
– Det blir første gang vi framfører dette stoffet på scenen, forteller Svein Tindberg.
– Bibelen rommer både poesi og sanger. Jeg er ingen teolog, men jeg vet en del om dramaturgi. Fortellingene trenger en annen flyt, og litt humor i alvoret. Barn elsker regler og lek med ord og lyder. Så når jeg forteller disse historiene, har jeg prøvd å legge inn mye ordlek, for gledens skyld, sier Tindberg.
Stigende stjerne
Mimmi Tamba (bildet) synger komiske, overraskende og vakre sanger, der hun lar oss møte bibelske personer og fortellinger på en annen måte. Hun er en stigende stjerne på norsk artisthimmel. Hun har deltatt i Stjernekamp, og også hatt rolle i suksessmusikalen The Book of Mormon. Hun har også en sentral rolle i Lazarus, musikalen som har premiere på Det Norske Teatret i mai, basert på David Bowies tekster og musikk.
Etter premieren mente VGs anmelder at Lazarus var «en magisk happening», og legger til at «Mimmia Tambas sceniske utstråling og sangstemme har en styrke i seg som rører dypt inn i hjerteroten.»
Dagsavisen på sin side skriver: «Mimmi Tamba i rollen som Girl står for kveldens definitive høydepunkt når hun tidlig i annen akt framfører Life On Mars? i en fantastisk berørende versjon.»
– Mimmi Tamba er det kanskje ikke alle som vet hvem er i dag – men jeg kan garantere at alle kjenner til henne om ti år, mener Tindberg.
Svein Tindberg
Geir Sundstøl (gitarer og munnspill), Erland Dahlen (trommer og perkusjon) og Kjetil Bjerkestrand (tangenter) skaper et frodig lydlandskap rundt historiene. Melodiene er laget av Peter Tindberg.
Svein Tindberg binder selv sammen sangene med små historier på slentrende, men poetisk vis.
Svein Tindberg skal i tillegg holde foredraget Hvordan tolke og formidle gamle bibelfortellinger i ny drakt? i Hospitalskirka tirsdag 30. juli.
– Kjenner du ikke bibelfortellingene, fratar det deg noen nøkler til å forstå både samtiden og malerier, musikk og poesi. Men når færre og færre kjenner dem, tyder det på at vi forteller dem feil. Derfor forsøker jeg å formidle dem på en annen måte og samtidig beholde hjertet i dem.
Velkommen til våkenatt i Nidarosdomen Olsoknatta, med yoga og musikk fra Kristoffer Lo og Petra Bjørkhaug.
Natta er tid for drømmer og framtidsvisjoner. Natta er tid for mørke og uro. Natta er tid for å søke sammen etter Gud. Olav hadde en visjon om himmelstigen natta før han døde. I våkenatta i katedralen 28.–29. juli vil vi søke den himmelstigen som bringer Guds fred nærmere oss mennesker. Derfor inviteres du inn i Nidarosdomen til våkenatt under Olavsfesten.
I våkenatta møtes tradisjonen fra middelalderen og livet i verden i dag. Gregorianske toner møter elektronisk jazz fra Kristoffer Lo og domkantor Petra Bjørkøys improvisasjoner på Steinmeyerorgelet. Fortellinger om Olav som sto opp for det som var rett møter vår bønn for rettferd og fred i verden i dag. Ord og stille bønn møter kroppslige øvelser med yoga. Alt sentrert er rundt det som inspirerte Olav og som inspirerer kirka i dag – Kristi gode gjerning i verden – men finner ulike uttrykk. Vi mennesker er ulike, men vi er alle kropp, ånd og sjel. Og i våkenatta kan vi som hele mennesker våke og be, og være nærværende og åpne for Guds nærvær i natta.
Våkenatta inviterer oss til å følge Olav. Men i dag må vårt
svar på Olavsarven være ropet om en fred som kan forvandle verden. En fred som
aldri lener seg selvtilfreds tilbake, men er et konstant og varig prosjekt. En
fred som ikke er som «et vart regn» eller en «taus tilstand», men som er «ild»
og «lidenskap». Olavs kongsgjerning var å stå opp for sin sak og en ny rett, og
ikke lene seg på en verdensordning som bare hviler på seier og makt. Ut av
dette kan vi i dag reise et flammende rop og en lidenskapelig bønn om fred. Kan
vi, som Hellig Olav, bli forvandlet til bærere av et fredsbudskap for vår
verden?
Olsokkvelden kommer pilgrimene vandrende den siste etappen til Nidarosdomen og samles til midnattsmesse kl. 23. Våkenatta begynner like over midnatt og varer til kl. 6 om morgenen. Inne i katedralen følger vi en rytme med musikk, tidebønner, yoga og stillhet. Yogaen kom inn i våkenatta i 2018 og fortsetter i år, sammen med de mysteriøse gregorianske tonene fra tradisjonen og et lekende og søkende tonespråk fra Kristoffer Lo i domkantor Petra Bjørkhaugs åpnende spill på orgelet. Her kan du finne din plass. Her kan du møte nye impulser. Her kan du bli med i kirkens tidebønnrytme som går dag etter dag over hele jorden. Her kan du oppleve en liten bit forvandling.
Andreas Hilmo Grandy-Teig Sogneprest, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet
NB! Ta med egen yogamatte og varme klær!
Yoga under våkenatta var en suksess i fjor og gjentas i år.
Tradisjonen tro tilbyr vi en rekke byvandringer med ulike tema under Olavsfest. Her er årets program.
Byvandringene finner sted hver dag under festivalen, kl. 14.00, kl. 17.00 og kl. 20.00.
Oppmøtested for alle byvandringene er ved bønnekorset på Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). Møt opp ti minutter før vandringen starter.
Søndag 28. juli:
14.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring. 17.00: Maktens sentrum. Kongens og erkebiskopens område i middelalderens Nidaros. 20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.
Mandag 29. juli:
14.00: Skipakrok – gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen. 17.00: Passio et miraculi beati Olavi. I hellige Olavs fotefar. 20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.
Tirsdag 30. juli:
14.00: Dragedrepere og hodeløse treller. En familievandring i middelalderens Trondheim. 17.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring. 20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.
Onsdag 31. juli:
14.00: Maktens sentrum. Kongens og erkebiskopens område i middelalderens Nidaros. 17.00: Helter og skurker i Nidaros. En vandring blant kjente og ukjente navn i middelalderbyen. 20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.
Torsdag 1. august:
14.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring. 17.00: Skipakrok – gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen. 20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.
Fredag 2. august:
14.00: Helter og skurker i Nidaros. En vandring blant kjente og ukjente navn i middelalderbyen. 17.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring. 20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.
Lørdag 3. august:
14.00: Dragedrepere og hodeløse treller. En familievandring i middelalderens Trondheim. 17.00: Passio et miraculi beati Olavi. I hellige Olavs fotefar. 20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.
Pianist Lisa Moore tolker Philip Glass’ Metamorphosis, et verk inspirert av Franz Kafkas novelle Forvandlingen, i Nidarosdomen.
Den amerikanske komponisten Philip Glass har gjennom sin fengende musikk og sine mange samarbeid blitt en superstjerne i amerikansk musikkliv. I tillegg til 25 operaer, 12 symfonier og en rekke andre verk, har han samarbeidet med personligheter som Doris Lessing, David Bowie, Allen Ginsberg og Woody Allen.
Philip Glass skrev i 1988 sitt verk Metamorphosis inspirert av Frans Kafkas mest kjente verk, novellen Forvandlingen fra 1915. Stykket har fem satser, hvor noen ble skrevet til en teateroppsetning av Kafka-novellen, mens de andre ble skrevet til dokumentarfilmen The Thin Blue Line av Errol Morris. Denne filmen var med på å få en uskyldig dømt morder løslatt.
Deler av musikken er senere brukt i filmer som Battlestar Galactica og The Hours, samt i serien Person of Interest. Motivet i Metamorphosis two brukes av bandet Pearl Jam som åpningsmusikk til alle bandets konserter.
Den New York-baserte australske pianisten Lisa Moore (bildet) har blitt kalt «dronningen av avant garde piano». Hun har samarbeidet med over 200 samtidskomponister og spilt solo- og kammerkonserter på de største scener over hele kloden. Hun har fått utmerkelser for en rekke av sine trettitalls innspillinger.
I Nidarosdomen 1. august presenterer hun Philip Glass’ musikk fra sin innspilling Mad Rush, deriblant samtlige av hans Metamorphosis.
PROGRAM:
Philip Glass – Etude no.2 Philip Glass – Metamorphosis I – V Martin Bresnick – Ishi’s Song David Lang – Wed Philip Glass – Mad Rush
«Sølvguttene hadde sunget jula inn, juletreet lyste mot oss, og under lå pakkene. Det var en sånn deilig lukt i leiligheten, sånn julelukt. Men det var ei lukt til: øl. I stolen satt pappa, ei ulykke som bare venta på å skje».
Slik beskriver komiker Rune Andersen sin og familiens jul i høyblokka i Kristiansand. Han beskriver oppveksten, med en far som drakk og slo når han kom hjem fra sjøen. Om en mor som gikk imellom og tok slagene så blodet rant – for å redde Rune og søstrene.
«Mamma, synes du jeg skal fortelle om det som har skjedd oss fra scenen en gang», spurte han senere sin mor. «Det synes jeg du skal gjøre Rune, men vent til jeg ikke er her lenger», svarte hun.
I 40 år var det taushet i familien om det som skjedde – men da moren døde i 2017 bestemte Rune Andersen seg for å lage forestillingen Lykkeliten.
Balansekunst
Lykkeliten, som hadde premiere i Kristiansand i 2018, setter søkelys på et viktig og omfattende tema: Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner, og på den andre siden viktigheten av de gode naboene, elskelige lærere, mormor og morfar, en mamma med grenseløs kjærlighet til Rune og søstrene. Disse gode kreftene som gjorde en forskjell.
Det utvises balansekunst på høyt nivå mellom det hylende morsomme og beksvarte mørke. Forestillingen er full av humor og optimisme, typetegninger og imitasjoner.
– Vi skal ned i det dype alvoret, men vi skal ikke bli der – vi skal opp igjen, sier Andersen selv om forestillingen, som under Olavsfest spilles på Byscenen fredag 2. august.
Fikk Jon Lilletuns ærespris
Under landsmøtet til Kristelig Folkeparti i slutten av april ble Rune Andersen tildelt Jon Lilletuns ærespris for sitt arbeid med forestillingen og tematikken den berører. I juryens begrunnelse heter det blant annet:
«Jon Lilletuns ærespris går til Rune Andersen fordi han har brukt hele seg til å sette søkelyset på et viktig og omfattende tema; Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Med sin livshistorie og teaterforestillingen Lykkeliten åpner Rune Andersen folks øyne og hjerter for et skambelagt tema. Juryen vil takke Rune Andersen fordi han har vist mot å snakke om det vanskeligste i livet med et eneste ønske: å hjelpe andre i samme situasjon.»
Gratis trikk går fra St. Olavs gate til Lian kl. 08.00 og 08.30
