Ny bok fra Petter Myhr

Olavsfest-direktør Petter Myhr gir ut boka «Rapport fra mellomrommet» – en oppsummering av åtte år med festival men også et kampskrift for en åpnere verden.

I sitt siste år som direktør for Trondheim Internasjonale Olavsfest samler Petter Fiskum Myhr tank­ene fra mellomrommet – stedet der alt det spennende skjer.

«Rapport fra mellomrommet» (Forlaget Historie & Kultur) er blitt en bok som delvis er en oppsum­mering av åtte år med festival, delvis en slags trosbekjennelse, men dypest sett er den et kampskrift for en åpnere kirke, et åpnere kulturliv og et åpnere menneskesinn.

Velkommen til bokslipp på Litteraturhuset/Sellanraa torsdag 7. april kl. 19:30. GRATIS!

Under arrangementet vil Petter Myhr samtale om boken med Ove Gundersen, journalist som har jobbet med gudstjenester, andakter og spørsmål om tro og livssyn i NRK i over 20 år. Gundersen jobber for tiden i Kompass i NRK P2.

Vil bryte ned skillelinjer

Ønsket om å bryte ned ytre og indre skillelinjer – mellom høyt og lavt, mellom smalt og bredt, mellom det som regnes som innenfor og utenfor – har ligget som en rød tråd i Myhrs virke som direktør for en av landets viktigste festivaler. Det ligger også som en rød tråd gjennom «Rapport fra mellomrommet». Det er i disse mellomrommene, mener Myhr, at kampene står. Det er der vi blir utfordret til å ta våre viktige individuelle valg.

Han har derfor en høne å plukke med museums- og portvoktere fra en rekke ulike miljøer, mennes­ker som liker å verne om konformitet og hegemoni, definere kvalitet, rangere kunstuttrykk og heve tersk­ler.

Boka kan kjøpes her

Ikke enten/eller, men både/og

Men blikket vendes også innover. Hvordan kan vi åpne opp for endring i oss selv, hvordan kan vi aksep­tere at vi mennesker ikke bare er forskjellige oss imellom, men at også hver enkelt av oss kan føle og tenke motstridende ting på samme tid? Og at det er greit? At vi ikke alltid er nødt til å velge enten/eller, men godt kan tillate oss å være både/og?

Myhr nærmer seg disse spørsmålene gjennom en samling tekster, i form av personlige essay, aviskro­nikker, debattinnlegg, taler og prekener. Mange basert på det temaordet som har preget hver utgave av Olavsfest under hans ledelse, men likevel samlet i et felles ønske om personlig utvikling og åpenhet.

Boka er samtidig en hyllest til kunstnerne som har bidratt til å fylle Olavsfest med innhold som utfordrer våre fastlåste holdninger og forestillingsmønstre.

Positiv forvirring

«Rapport fra mellomrommet» er blitt ei bok som forklarer hvorfor Olavsfest ikke bare kan, men også MÅ presentere alt fra tradisjonell kirkemusikk til folkefest og ikke minst alt imellom. Hvorfor festi­valen MÅ skape en positiv forvirring som skaper selve mellomrommet, sprekken eller glipen der alt det spen­nende skjer.

Rapport fra mellomrommet

Petter Fiskum Myhr

Historie & Kultur, 2022

Ane Brun

En av landets beste liveartister vil gi oss en kveld med glam og fullt band i Borggården.

46-åringen Ane Brun fra Molde har siden debuten med «Spending Time With Morgan» i 2003 bygd en karriere som står som en bauta i norsk musikk.

Hun har vunnet Spellemannpris for Årets kvinnelige artist hele to ganger, i 2005 og 2011. Hun vant også for Årets hit i 2005 med Madrugada-samarbeidet «Lift Me». Ane Brun er også et stort navn i Sverige, der hun har bodd store deler av sitt voksne liv. Hun er nominert tre ganger til svenskenes Grammis, og vant klassen «Årets alternative pop» med «After the Great Storm» så sent som i fjor.

Hun har også vunnet Gammleng-prisen og Prins Eugens Kulturpris, og vært nominert til MTV Europe Music Awards og Nordic Music Prize.

Hun har spilt på scener og festivaler over hele Europa, og turnert med Peter Gabriel.

Under pandemien inviterte hun fans fra hele verden inn via nettet, og ga dem nakne framføringer av en rekke av sangene som senere ble sluppet på 2020-albumene «After the Great Storm» og «How Beauty Holds the Hand of Sorrow».

NÆR OG TILGJENGELIG

– Jeg forsøker å ta vare på tilnærminga fra de digitale møtene med folk. Sjøl om ting er løst opp nå, holder jeg på den personlige tonen, litt mer nær. Det er en ny tilnærming for meg, men det passer min musikk veldig. Jeg er mer tilgjengelig nå, sier hun i et intervju med Ballade.

For tiden jobber Ane Brun med et prosjekt der hun oversetter sine egne låter til norsk og spiller dem inn på nytt. Så langt er fire singler ute, og tanken er at det skal bli et helt norskspråklig album til slutt.

Ane Brun vil komme til Borggården med fullt band og mer trøkk live enn vi har opplevd tidligere fra henne. De siste konsertene hennes i Bergen og Molde trillet fem og seks på terningen, så det er bare å glede seg.

Velkommen til en sommerkveld i Borggården med en av Norges fremste artister!

Skrevet om Ane Brun:

«As we would expect from such an accomplished artist, After The Great Storm is an emphatic record, conjuring up moments of hope and reassurance for difficult times, but also unafraid to reveal flashes of vulnerability and insecurity, all conveyed through an unfiltered and organic new style for Brun. Album of the week» – The Line of Best Fit (UK)

«Ane Brun stiller i en helt egen klasse som popsanger» – Aftenposten

«Ane Brun er ikke bare en vokalist av Guds nåde, hun er også en drivende dyktig gitarspiller» – VG

«Alt her går opp i en høyere enhet, om vi snakker låtskriving, arrangementer eller fremføring» – Musikkmagasinet/Klassekampen

Foto: STIAN ANDERSEN

Rasmus og Verdens Beste Sommershow

Endelig kan vi ønske barn i alle aldre tilbake til Rasmus og Verdens Beste Sommershow i Borggården!

En av de kjedeligste tingene ved pandemien har vært at store og små ikke kunne samles i Borggården for å oppleve sommershowet til Rasmus og Verdens Beste Band.

BILLETTER I SALG FRA FREDAG 18.03 KL. 10.00

En konsert som alltid er et høydepunkt for hele familien, og vi er fryktelig glade for å igjen kunne invitere til et show som tradisjonen tro vi by på spennende overraskelser og gjester!

Tre Spellemannpriser

Rasmus og Verdens Beste Band ble startet i 2007. De har gitt ut fem barneplater, mottatt tre spellemannspriser, laget musikk til fire sesonger av NRK Super-serien «Kosinus» og spilt på en haug norske festivaler, skoler, barnehager, samt vært solist med symfoniorkester!

Blant bandets mest kjente sanger finner vi «Puppan te pappa», «Daniel datt i do», «Fiskebolla i sjokoladesaus», «Kosinus-sangen», «Mor og far sin sang», «Ballongsangen» og «Banjo på badet».
Et par av bandets sanger har også blitt teaterforestillinger: «Puppan te pappa» (Trøndelag Teater 2014) og «Snøhula» (Turneteateret i Trøndelag 2016). 

Tull og alvor

I tillegg til å lage ganske tullete sanger, er bandet kjent for å skrive om temaer som kanskje ikke er så vanlig i barnemusikk. Eksempler på dette er sanger som «Gutten på stranda» (om flyktningekrisa), «Fyllikan i bakgården» (om alkoholisme), «Farmor og mormor» (om homofili) og «Verdens fineste katt» (om å miste et kjæledyr). 

Bandet har hatt ulike besetninger. I 2021 består bandet av, Kriss Stemland (piano, dobro m.m.) , Morten Berger Stai (kontrabass) og Rasmus Rohde (gitar m.m.). 

Rasmus og Verdens Beste Band:

Kriss Stemland – piano/dobro/husorgel/sang 

Kriss er etnisk nordlending, men har sognet til Trondheim siden 2003. Han har utmerket seg  som en habil multiinstrumentalist, og opptredt som medlem i Hopalong Knut, og i bandene til Ida Jenshus, Rita Eriksen, Aslak Borgersrud og Charlotte Audestad. I tillegg har han fått  mulighet til å spille sammen med et helt lass andre artister, bl.a. Sissel Kyrkjebø og Morten Abel.

Morten Berger Stai – kontrabass/sang

Morten er fra trondhjemmer og utdanna musiker fra Universitet i Stavanger og Trondheim. Han har studert palestinsk musikk, gitt ut flere plater og spiller i Cecilie Grundt Quintet, BounceAlarm, Snirkelsongar, Sondre Ferstad Ensemble, BenReddik med flere.  

Rasmus Rohde – gitar/sang 

Rasmus kommer fra Ila i Trondheim. Han er tekstforfatter, komponist, musiker og noen ganger dramatiker. I mange år spilte han argentinsk tango, og har dessuten skrevet mye teatermusikk. I 2019 ga han ut en egen soloplate, som bl.a. inneholder duetten «Har du glemt» med Ida Jenshus. I 2014 fikk han Trondheim kulturpris og han mottok Teskjekjerringprisen i 2017.

Bjørn Tomren

Forvent det uventede denne kvelden med Bjørn Tomren, som i 2021 gikk fra å være sær kultartist til å bli en nasjonalskatt.

Bjørn Tomren imponerte i fjor høst hele Norge som den mest særegne artisten i den populære NRK-serien «Stjernekamp». Med sitt unike utrykk og sin enestående formidlingsevne rakk Tomren på kort tid å bli folkeeie, og ble omtalt som «den kuleste artisten i Stjernekamp gjennom tidene».

BILLETTER I SALG FRA FREDAG 18.03 KL. 10.00

Artisten, låtskriveren og komikeren fra Tomrefjorden er også kjent fra den notoriske jodle- og trekkspillduoen Polkabjørn & Kleine Heine, som blant annet har varmet opp for a-ha og blitt stjerner i dokumentarfilmen om seg selv: «Kunsten å jodle».

Fra jodling til punk

I 2019 ga Bjørn ut sitt første album, «Bad Science Fiction» til overveldende kritikker. Avisen Bergens Tidende karakteriserte platen som «så mørk at man kan drukne i den». Tomren selv kaller det «dystopisk sci-fi country som du kan lytte til i bakrus».

Som en av landets mest allsidige musikere spenner Tomrens musikalske rekkevidde fra americana og religiøse folketoner til jazz, viser, jodling, strupesang, dialekt-punk og psykedelisk protestmusikk!

Verdensrekordholder og klovn

Bjørn Tomren har også gjennomført flere ekspedisjoner og innehar verdensrekorden i flest forseringer av Norge på langs; i kajakk, til fots, på ski og i robåt.

Han kan også se tilbake på kort en karriere som klovn. Eller som forfatteren Erlend Loe sier det:

«Bjørn Tomren er ikke bare en gudbenådet musiker med fantastisk stemme. Han kan også sykle på ett hjul».

Stjernekamp er ikke den første konkurransen hvor Tomren gjør seg bemerket. I 2017 deltok han på verdensmesterskapet i strupesang i Tuva, og tok hjem en bronsehest.

Velkommen til en kveld der vi kan garantere at du ikke vil kjede deg!

Allsang i Borggården

Ingen Olavsfest uten allsang! For tredje år på rad leder Haddy Njie et utmerket band, en rekke gjestesangere og publikum gjennom et kjent, kjært og stemningsfullt repertoar.

Årets tema «håp» kommer til å prege repertoaret og artistene som bidrar. Og det blir selvsagt mulighet til å synge med! 

Haddy Njie er konferansier for kvelden. I skrivende stund vet vi at hun får med seg Skjalg Raaen som musikalsk ansvarlig, med Bjørn Tomren, Isam B og Marthe Wang som solister. Men flere navn kommer, følg med i våre kanaler for oppdatert program!  
 

Kapasitet i Borggården på Allsang: 2000 unummererte sitteplasser.  

Carola: «Maria Magdalena»

Carola lover sanger som gir trøst, kraft og mot i konsertforestillingen «Maria Magdalena». 

«Et kjært hjerteprosjekt» sier Carola selv om «Maria Magdalena». Den unike konsertforestillingen skildrer påskedramaet gjennom øynene til en av Bibelens mest omtale kvinneskikkelser. 

Maria Magdalena er en av de mest kjente og myteomspunne kvinneskikkelsene i Bibelen, og spesielt spiller hun en sentral rolle under hendelsene i påsken. I konsertforestillingen «Maria Magdalena» har Carola Häggkvist og Erik Hillestad gjenskapt påskedramaet slik de forestiller seg det fra Maria Magdalenas perspektiv. 

Hillestad har skrevet alle tekster til «Maria Magdalena», mens Carola har laget melodiene. 1. august får publikummere på Olavsfest muligheten til å oppleve urfremføringen av den unike forestillingen i Borggården. 

– Det viktigste jeg har gjort 

– Dette er det viktigste jeg har gjort, det er et kjært hjerteprosjekt for meg, har Carola uttalt til Vårt Land.I intervjuet forklarer hun at musikken de har skrevet og historien om Maria Magdalena kjennes hellig og at det går rett til hjertet. 

Hun og Hillestad jobber fremdeles med de siste sangene, som alle skal spilles inn i mai. Hun forteller til Vårt Land at de jobber med å få satt sammen kronologien i forestillingen, som skal romme både gleden, undringen og smerten som oppleves. 

– Nå lever vi i litt spesielle tider også. Sangene inngir trøst, kraft og mot, sier hun til avisen. 

Maria Magdalena er en myteomspunnet skikkelse i Det Nye Testamentet og en av Bibelens viktigste kvinner.  

Blant alle legender og ord som er skrevet om henne er det mye vi ikke vet med sikkerhet. Men det som står fast er at hun hadde en helt spesiell rolle som den fremste blant kvinnene som fulgte Jesus fra Galilea til Jerusalem og ble med ham gjennom dramaet som førte til hans død 

Mye mystikk 

Produsent og tekstforfatter Erik Hillestad, sier at han og Carola i mange år har snakket om å sette i gang et prosjekt rundt den bibelske skikkelsen. Etter at de hadde vært og spilt inn to juleplater i Betlehem, sprang ideen om syngespillet ut av et felles ønske om å lage en påskeplate.   

– Vi rettet fokuset mot Maria Magdalena som er den ene kvinnen som går igjen i alle fortellinger rundt hva som skjedde i påskedramaet, og som har en sentral rolle i alle fire evangelier. Hun er en spennende skikkelse å fordype seg i og det er mye mystikk knyttet til henne, forteller Hillestad, som også er produsent for konsertforestillingen.  

Det oppreiste mennesket 

Hillestad beskriver Maria Magdalena som en kvinne som representerer det oppreiste mennesket. Hun gikk fra fornedrelse til å bli reist opp av Jesus sin kjærlighet, og bli i stand til å kjenne erkjenne sin egen betydning. Det finnes flere fortellinger om ikke navngitte, lastefulle kvinner i Bibelen som av tradisjonen har blitt tillagt Maria Magdalenas navn. 

– Jeg har prøvd å lete frem aspekter ved henne gjennom disse sidefortellingene, som ingen vet for sikkert er henne. Vi tar fatt i alt dette og bygger en historie om henne med utgangspunkt i den tradisjonen som finnes, forklarer Hillestad, som legger til at oppgaven for ham og Carola har vært å gi disse skikkelsene og fortellingene et større følelsesspekter gjennom tekst og musikk.  

– Vi forsøker å forestille oss hvordan Maria Magdalena har tenkt, hvilke gleder hun har hatt, hvilken uro og desperasjon hun har følt. Dette er temaer som angår alle mennesker, uavhengig av tro. Kan jeg aksepteres, er jeg elsket, tør jeg våge å tro på meg selv, hva angrer jeg på? 

Tidløst drama

Han håper at forestillingen kan gi publikummerne noen tanker rundt sin egen erkjennelse av å være menneske. 

– Jeg håper de får en god stund med oss, at de liker musikken og finner den gripende. Borggården er en utrolig fin arena med en tusenårig historie. Det gir en ramme som både gjør det til et tidløst drama, men som samtidig forteller oss at fortellingen om Maria Magdalena også handler om de lange linjer i historien om mennesket, sier han. 

Arrangementene er ved Kjetil Bjerkestrand og Atle Hallstensen.

Maria Magdalena: Carola
Jesus: Anders Wyller
Jesu mor: Grethe Svensen
Kammerkoret Aurum

Band:
Kjetil Bjerkestrand (keyboards og piano)
Gjermund Silseth (bass)
Hallgrim Brattberg (gitar)
Rune Arnesen (trommer)

Carola i Jerusalem. Foto: Privat

«Hon vars hjärta var som mitt» – en Dan Andersson-forestilling

I 1914 møtes arbeiderklassepoeten Dan Andersson og overklassestudenten Märta Larsson. De innleder et lidenskapelig kjærlighetsforhold – men så bryter helvete løs.

I 2020 var det 100 år siden den svenske forfatteren og poeten Dan Andersson døde. Den fattige skaldens stormende kjærlighetsforhold med overklassestudenten Märta Larsson blir til en musikkforestilling som har norgespremiere 30. juli i Vår Frue kirke under Olavsfest 2022.

«Hon vars hjärta var som mitt – en musikalisk kärlekshistoria» inntar forfatter Göran Greider rollen som forteller, mens de to unge artistene Ellen Sundberg og Johan Airijoki står for musikken som forsterker og fordyper historien.

Forestillingen er basert på Greiders bok «Hon vars hjärta var som mitt», en roman som kaster nytt lys over den mytologiserte poetens livshistorie. Forfatteren skildrer, gjennom et puslespill av etterlatte brev, kjærlighetshistorien mellom Dan Andersson og Märta Larsson. Et forhåndsdømt «Romeo og Julie»-forhold som ble umuliggjort av klasse, religion og geografi.

KJÆRLIGHET SOM SATTE STERKE SPOR

Høsten 1914 møttes den fattige arbeiderklassepoeten Dan Andersson fra Dalarna og studenten Märta Larsson fra Östermalm i Stockholm på Brunnsviks folkhögskola i Dalarna. Det blir opptakten til et stormfullt kjærlighetsforhold. Mens første verdenskrig truer i bakgrunnen, finner de hverandre intellektuelt og erotisk. Men når Märtas borgerlige og frikirkelige foreldre får rede på forholdet, bryter helvete løs.

Det fortelles en stortartet, om enn ulykkelig, kjærlighetshistorie som har etterlatt sterke spor i den folkekjære Dan Anderssons dikt og romaner – samt i musikken. For om det er ett område Dan Andersson virkelig har satt avtrykk i den svenske folkesjela, så er det gjennom tonesettinger av hans tekster. «Omkring tiggarn från Loussa», «Till min syster», «En spelmanns jordafärd». «Jag väntar…», «Till min längtan», «Minnet», «Till Märta» – for å nevne en håndfull av sangene som er blitt elsket av det svenske folket.

HYLLET AV ÅGE ALEKSANDERSEN

Dan Andersson har også satt spor i Norge og i Trondheim. Åge Aleksandersen viet i 2006 et helt album til Dan Anderssons lyrikk. «Snöharpan» solgte imponerende 50 000 eksemplarer. Men det stopper ikke der: Andersson tilbrakte selv tid i Trondheim, og søkte visstnok også om jobb i Adresseavisen uten å få det. Går du i Metodistkirken, ser du dessuten en altertavle malt av Ole Teien. Før han kom til Trondheim, hadde Teien et atelier i Stockholm – og dette atelieret var selve elskovsredet for Dan Andersson og Märta Larsson.

– Dan Andersson var en grubler med et komplekst forhold til religion, et nært forhold til naturen og sansen for rus. Dessuten rommer hans poesi en musikalitet som jeg tror kan forklare hvorfor så mange artister opp gjennom årene har ønsket å tonesette ham, mener Åge Aleksandersen.

NASJONALSKATT I SVERIGE

I Sverige er Andersson en nasjonalskatt. Fra Björn Ulvaeus’ Hootenanny Singers og Thorstein Bergman på 60- og 70-tallet, til Sofia Karlsson og Thåströms innspillinger fra vår tid, finnes det en lang tradisjon med Dan Andersson-tolkninger. Denne forestillingen slutter seg nå til tradisjonen. En fortelling bygges i dialog mellom Greiders tekst og velvalgte sanger som forsterker og fordyper seg i historien. Både Parkman og Airijoki befinner seg på ulike måter i folkemusikk- og visetradisjonen som også tilhørte Andersson. Men de er også fornyere, i artistenes respektive uttrykk møtes det sakrale og det verdslige, det harde og det vakre, på en måte som både speiler Dan Anderssons dikt og fortellingens tema.

Tekstene blir framført både i klassiske arrangement og i nye tonesettinger spesielt skrevet for forestillingen. Johan Airijokis band Malmfältens Rockklubb står for akkompagnementet når romanens sterke tidskoloritt flyttes til scenen i en stemingsfull og medrivende forestilling.

Urframføringen skjer på Storsjöyran i Østersund, før ensemblet kommer til Trondheim og Olavsfest 30. juli 2022. Siden tas forestillingen på turné over hele Sverige.

MEDVIRKENDE

Göran Greider: Forfatter, samfunnsdebattant og sjefrektør i Dala-Demokraten. Han har gitt ut en rekke diktsamlinger og debattbøker, sist «Populistiska manifestet» (2018) sammen med Åsa Linderborg. «Hon vars hjärta var som mitt» er hans første roman.

Ellen Sundberg: Americana-inspirert sanger og musiker som albumdebuterte i 2013 med «Black Raven». Har gitt ut fire album med eget materiale, ett album med Kjell Höglund-sanger og ett album der hun tonesetter elleve Bodil Malmsteen-dikt.

Johan Airijoki: Gruvearbeider og musiker som platedebuterte i 2014. Siden har han sluppet tre album med bygdepoesi og popinfluert bluesrock. Hans foreløpig siste album, «Får jag vara din kille», kom høsten 2020.

Band: Malmfältens Rockklubb

JORDENS SANG av Rolf Gupta

«Jordens sang» av Rolf Gupta har vakt enorm begeistring både hos publikum og kritikere. Trondheim Symfoniorkester & Opera er blant bidragsyterne når verket for første gang oppføres i en katedral under Olavsfest 2022.

Hvordan høres verdens begynnelse ut? Hva skjedde før The Big Bang? Hvordan lyder klangen fra et stille verdensrom, der luften ikke finnes? Disse spørsmålene grunnet komponist Rolf Arvind Gupta på som barn.

«Jordens sang» omhandler intet mindre enn jordens skapelse og menneskets søken etter svar.

Uendelighetens gåte

Komponisten selv beskriver verket slik:

«Mennesket vil alltid søke det umuliges forklaring. Vi kan forestille oss uendeligheten, men ikke fatte den. I evighetens perspektiv er våre liv knapt nok et pust. Selv universets tilblivelse, liv og fremtidige død er et blaff sett opp mot uendeligheten.

«Jordens sang» er en refleksjon over undringen, lengselen og gleden over skaperverket. Det er samtidig en advarsel til oss selv. Dersom vi ikke stanser opp og lytter til jordens sang kan vi komme til å slukke vår egen pust og den skjøre naturen vi er en del av. Er vi i ferd med å ødelegge oss selv i frustrasjon over mangel på svar?

For å ta vare på oss selv må vi ta vare på vår jord. Den vil klare seg helt fint på egen hånd, men uten oss vil det ikke lenger finnes noen til å søke og lengte etter svar på uendelighetens gåte. Jordens sang er en bønn for vår klode».

Håp og undring

Verket er basert på 3000 år gamle indiske tekster, Bibelen og tekster av Friedrich Schiller og Gustav Mahler. Konserten i Nidarosdomen under Olavsfest blir første gang verket framføres i en katedral, noe Gupta gleder seg til:

– Jordens sang omhandler de eksistensielle spørsmålene – de samme som ligger til grunn for menneskets behov for hellige steder og bygg; Katedraler, moskéer, templer og synagoger, forklarer han.

– Teatre, scener og konserthus er naturligvis også rom for eksistensielle temaer, men må kunne romme hele spekteret av menneskelig utfoldelse og er således profane templer. En katedral står i motsetning til dette som et hellig tempel reservert for eksistensiell undring og tilbedelse. Jeg forestiller meg at en fremføring av «Jordens sang» i Nidarosdomen vil bidra til å sette et skarpere lys på verkets innhold om tilblivelse, undring, ødeleggelse og og håp, sier Gupta, som også mener verkets tematikk passer svært godt til Olavsfests tema for 2022, HÅP.

– Håp og undring er det viktigste budskapet i «Jordens sang», slik jeg ser det.  

Kritikerrost

Rolf Gupta (f. 1967) er en av vår tids sentrale norske dirigenter, og har i tillegg vært aktiv som komponist siden slutten av 1980-tallet. Han skrev «Jordens sang» som et bestillingsverk til Kristiansand Symfoniorkesters 100-årsjubileum, og komponisten, orkesteret og dirigent Peter Szilvay ble tildelt Kritikerprisen 2020 for verket og fremføringen. Szilvay er med også under Olavsfest, der han dirigerer Trondheim Symfoniorkester. I tillegg deltar stort kor og sangsolister.

«Jordens sang» ble nylig nominert til Norsk Komponistforenings pris «Årets verk». Det fikk også æren av å åpne samtidsmusikkfestivalen Ultima tidligere i år, til stående applaus fra publikum og strålende kritikker:

«Det er sjelden å oppleve alle medvirkende på et så høyt nivå». «Hans unike stemme er en berikelse for norsk musikkliv» – Vårt Land

«Et kunstverk som faktisk er vellykket og levende fra innerst til ytterst.» – Ballade

«Formal beherskelse og orkestrasjonskunst av ypperste rang». «Uten tvil en milepæl i komponistens karriere» – Morgenbladet

«En bevegende og rystende framførelse» – Klassekampen

MEDVIRKENDE:

Dirigent: Peter Szilvay
Solist: Caroline Wettergreen
Solister fra Operaens Barnekor: Christian Stenberg Kløv og Inga Lohne-Otterstad
Trondheim Symfoniorkester & Opera
Kormester: Urša Lah
Trondheim Vokalensemble
Trondheim Symfoniske Operakor
Utopia & Reality Chamber Choir
Barnekoret Jordens sang
NRKs guttekor Sølvguttene med kormester Fredrik Otterstad

Hør Rolf Gupta og dirigent Peter Szilvay i samtale med Paul Leer-Salvesen før urframføringen i Kristiansand:

Kae Tempest

Olavsfest får besøk av en av verdens mest spennende unge stemmer når poeten, musikeren, dramatikeren og forfatteren Kae Tempest kommer til Nidarosdomen.

Kae Tempest er blitt kalt «en poet for folk som ikke leser poesi, en rapper for folk som ikke hører på hip hop». Samtidig er hen så mye, mye mer.

Poeten, musikeren, forfatteren og dramatikeren er en av Englands aller fremste og mest fremadstormende. Flere ulike publikum som vanligvis aldri møtes finner både en brobygger og utfordrer i Tempest.
Vi er derfor utrolig stolte av å presentere en av Englands og verdens mest unike stemmer i Nidarosdomen 1. august!

Traff lockdown-nerve

Tempests ord, hens magnetiske og inderlige fremføring, makter å fange både desperasjonen, isolasjonen og mismotet, men også kjærligheten og håpet i en flyktig og kaotisk tidsånd. Destillert ned til linjer som er like ømme som rammende. Statements kamuflert som spørsmål, spørsmål kamuflert som statements.    

Tidlig i pandemien la Tempest ut en video på Facebook der hen fra sin egen stue framførte diktet «Hold Your Own». Tittelen er en velbrukt engelsk frase som på norsk kan ha en rekke betydninger: Ta vare på deg selv. Stå opp for deg selv, hevd deg. Og ikke minst – hold deg selv og dine fast.

Videoen traff en rå nerve hos et lockdown-isolert publikum. En diktopplesning, uten musikalsk akkompagnement, har nådd 2,2 millioner visninger og er delt 29 000 ganger.

Kanskje mye fordi Kae Tempest er en dypt empatisk observatør, med vidåpne øyne og ører overfor verden og alle små og store strev og undre i våre liv. Hen viser hvordan vi alle er en del av noe større enn oss selv. Når din egen stemme innenfra blir for høylytt og dominerende, handler det om å lytte til andre menneskers historier – før du forteller din egen.

Håp i kaoset

Gjennom hele sitt virke opphever Kae Tempest alle skiller mellom såkalt lav- og høykultur, for hen går inspirasjon fra gresk mytologi og litterære klassikere hånd i hånd med et gatesmart lydbilde og en gnistrende scenepersonlighet.

Debutalbumet «Everybody Down» (2014) beskrev et dramatisk år i livet for tre London-beboere, historier som ble bygd ut og utdypet i romandebuten «The Bricks that Built the Houses» (2017).

«Let them Eat Chaos» (2016) handlet om hvordan sju fortellere, bosatt i samme gate og i løpet av samme natt – forteller hver sin historie om frykt og fremmedgjøring. Beskrivelser Tempest hevder ikke handler om Brexit – men definitivt om kreftene og strømningene som gjorde at England havnet der.

«The Books of Traps and Lessons” (2019) ble produsert av Rick Rubin. Et musikalsk mer dempet og mollstemt album der det meste av beats var borte, men der tekstene likevel var gjennomsyret av en trassig tro på menneskeheten.

For selv om Kae Tempests poesi – inspirert av så vel William Blake som Wu-Tang Clan – gjerne kaster et dystert lys over vår samtid og våre kaotiske urbane liv, bærer den samtidig på en forkjærlighet for folkene hen skriver om og et genuint håp på vegne av menneskeheten. En tro på at vi både vil og kan la kjærligheten gå seirende ut til slutt.

It’s hard, we got our heads down and our hackles up
Our backs against the wall, I can feel your heart racing
None of this was written in stone
The current’s fast but the river moves slow
And I can feel things changing
Even when I’m weak and I’m breaking
I stand weeping at the train station
‘Cause I can see your faces
I love people’s faces

(“People’s Faces” fra “The Books of Traps and Lessons”, 2019)

Mindre ensomt album

I januar slapp hen singelen «More Pressure», et samarbeid med Kevin Abstract fra hiphop-kollektivet Brockhampton, og nylig kom enda en forsmak i form av vakre «Salt Coast». Begge hever forventningene til utgivelsen av albumet «The Line is a Curve», som kommer i april.

-For meg handler albumet om økt motstandskraft og om å heve terskelen for toleranse og aksept. Og jeg synes det er blitt et veldig vakkert album, mye fordi så mange av de som har vært involvert i å lage det er mennesker jeg har kjent og elsket i lang tid, sier Tempest til New Musical Express.

-Flere av mine tidligere album kommer fra et isolert og fortvilt ståsted. Jeg håper de nye sangene preges av at jeg har gjort endringer i livet mitt, og latt mange av de tingene fare. Så kanskje er det en mindre ensom lytteropplevelse, tror hen.

Er ikke-binær

Mange kjenner allerede artisten under navnet Kate Tempest, men i august 2020 endret hen artistnavnet for å reflektere sin kjønnsidentitet som ikke-binær (noe som betyr at hen ikke opplever seg selv verken som mann eller kvinne).

«Jeg har lenge slitt med å akseptere meg selv for den jeg er. Jeg har, i frykt for å bli avvist, prøvd å være den jeg trodde andre ville jeg skulle være. Å gjemme meg fra meg selv har gitt meg mange problemer i livet. Dette er det første steget mot å forstå og respektere meg selv i større grad. Jeg elsket Kate. Men jeg har startet på en prosess, og håper du vil bli med meg på veien», sier Tempest i en uttalelse.

Det er derfor ekstra spesielt for Olavsfest å kunne presentere Kae Tempest i Nidarosdomen akkurat i 2022, som også er Skeivt kulturår.

-Om du har brukt ti år av livet ditt på å spille for 20 mennesker i et rom du har brukt fem timer på å kjøre til, tar du ingen ting for gitt. Når du til slutt ser ut fra scenen og ser 1000 mennesker, vet du hva det er verdt.

FAKTA OM KAE TEMPEST

– 36 år gammel.

– Født og oppvokst i Sørøst-London.

– Platedebuterte med «Everybody Down» i 2014, og har gitt ut fire studioalbum

– Vant i 2013 poesi-prisen Ted Hughes Award.

– Nominert til den presitsjetunge musikkprisen Mercury Prize to ganger, en BRIT Award og to Ivor Novello Awards.

– Er utnevnt til Next Generation Poet av Poetry Book Society, en utmerkelse som kun deles ut hvert tiende år.

– Romandebuterte med «The Bricks that Built the Houses» i 2017, og ga ut sakprosa-boken «On Connection» i 2020.

– Har skrevet og gitt ut seks diktsamlinger og fire skuespill. Det siste skuespillet, «Paradise», ble nylig nominert til Susan Smith Blackburn Prize.

– Sto i 2020 fram som ikke-binær.

– Slipper sitt nye album «The Line is a Curve» 8. April.

HOLD YOUR OWN

When time pulls lives apart
Hold your own

When everything is fluid, and when nothing can be known with any certainty
Hold your own

Hold it ’til you feel it there
As dark, and dense, and wet as earth
As vast, and bright, and sweet as air
When all there is
Is knowing that you feel what you are feeling
Hold your own

Ask your hands to know the things they hold
I know the days are reeling past in such squealing blasts
But stop for breath and you will know it’s yours
Swaying like an open door when storms are coming
Hold

Time is an onslaught
Love is a mission
We work for vocation until
In remission
We wish we’d had patience and given more time to our children

Feel each decision that you make
Make it, hold it
Hold your own
Hold your lovers
Hold their hands
Hold their breasts in your hands, like your hands were their bras
Hold their face in your palms like a prayer
Hold them all night, feel them hold back
Don’t hold back
Hold your own

Every pain
Every grievance
Every stab of shame
Every day spent with a demon in your brain giving chase
Hold it

Know the wolves that hunt you
In time, they will be the dogs that bring your slippers
Love them right and you will feel them kiss you when they come to bite
Hot snouts digging out your cuddles with their bloody muzzles
Hold

Nothing you can buy will ever make you more whole
This whole thing thrives on us feeling always incomplete
And it is why we will search for happiness in whatever thing it is we crave in the moment
And it is why we can never really find it there
It is why you will sit there with the lover that you fought for
In the car you sweated years to buy
Wearing the ring you dreamed of all your life
And some part of you will still be unsure that this is what you really want
Stop craving
Hold your own

But if you’re satisfied with where you’re at, with who you are
You won’t need to buy new make-up, or new outfits, or new pots and pans
To cook new exciting recipes
For new exciting people
To make yourself feel like the new exciting person, you think you’re supposed to be

Happiness, the brand, is not happiness
We are smarter than they think we are
They take us all for idiots
But that’s their problem
When we behave like idiots
It becomes our problem

So hold your own
Breathe deep on a freezing beach
Taste the salt of friendship
Notice the movement of a stranger
Hold your own
And let it be
Catching

Trondheimsnatt med Åge og Sambandet

Olavsfest var stedet Åge holdt sin første «Trondheimsnatt»-konsert i 2014. Nå er ringen sluttet, og Åge avslutter Olavsfest 2022 på Festningen 3. august!

I oktober 2021 holdt Åge Aleksandersen og Sambandet konsert på Torvet i Trondheim. En kjærkommen og herlig markering av at vi er på vei tilbake til en verden der vi igjen kan dele musikalske opplevelser tett på menneskene vi er glade i.

Til sommeren blir det anledning for enda flere å få med seg Norges største rocker, når han holder sin tradisjonsrike Trondheimsnatt-konsert på Festningen som avslutning på Olavsfest 2022.

DØRENE ÅPNER KL. 18.00 – ÅGE & SAMBANDET GÅR PÅ SCENEN KL. 20.00

– Som alle andre gleder vi oss til det normale, og dette peker mot det normale, forklarer Åge.

– Konserten på Torvet var en helt utrolig opplevelse. Den forrige konserten med Sambandet var på Rockefeller i Oslo. Der spiller vi normalt tre konserter i året, for 1300 stående hver kveld. Nå sist var det for 200 sittende, og det blir ikke det samme. Så vi våkna med et smell på Torvet, altså. Det var så mye fint med konserten, mange familier med unger på skuldrene. Det ble et flott bilde på Trondheim, synes jeg.

Trondheimsnatt er en trondheimstradisjon

«Trondheimsnatt» med Åge og Sambandet er blitt en tradisjon og institusjon på sensommeren i Trondheim. Det er kvelden da nasjonalskatten drar på litt ekstra, og inviterer gjester som bidrar til å gjøre kvelden unik – til denne konserten har han fått med seg trekløveret Morten Abel, Odd Nordstoga og Marja Mortensson.

Samtidig blir mye nytt sommeren 2022. Olavsfest står som arrangør, slik vi gjorde i Borggården i 2014 – da «Trondheimsnatt» ble arrangert for første gang. Siden den gang har konserten holdt hus på Sverresborg, men denne gangen flyttes den til byens nye storkonsertarena Festningen. Det er første gang Åge spiller så å si i sitt eget nabolag, og vi gleder oss enormt til å la ham stå for avslutningen av Olavsfests jubileumsfestival.  

– Jeg har spilt i nærheten før, på festival i Småbergan tidlig på 70-tallet, men ikke der scenen vil ligge nå. Jeg bor jo like ved, og ser hvor flott område det er. Det blir helt sikkert suverent både for oss og publikum, mener Åge.

– Så er det veldig stas at jeg og Sambandet både får ha avslutningskonserten for Olavsfest og for Petter Myhrs siste festival som direktør. I tillegg er jeg veldig stolt over at vi har fått med oss de gjestene vi skal ha med – det er ikke noe småtteri, altså, lover han.  

Hekta på Mortensson

Han forteller at han hørte Marja Mortensson for første gang under en samisk forestilling for mange år siden.

– Jeg ble helt hekta, og siden har jeg hørt henne i mange sammenhenger. Hun er bare helt unik, og det blir en flott opplevelse å spille med henne.

Både Odd Nordstoga og Morten Abel imponerte Åge da de spilte i hans tv-sendte 70-årsdag.

– Odd hadde en fantastisk versjon av «4 pils og en pizza», mens Morten hadde gravd fram «Sangen om første gangen». Var det sånn den var, tenkte jeg. Det er en sang jeg aldri har spilt live, men som det var veldig stas å høre igjen. To flotte artister jeg har veldig sansen for.

GJESTEARTISTENE:

Er Morten Abel Norges mest naturlige popstjerne? Stavanger-artisten har gjennom flere tiår stått i front for norsk popmusikk, både som soloartist og som frontfigur i band som Mods, September When og Pelz. Han har solgt 700 000 album og ble velfortjent innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018. Han har vunnet fire Spellemannpriser – blant annet hedersprisen i 2014.

MORTEN ABEL

Siden solodebuten med «Luring» i 2004, har Odd Nordstoga blitt en av våre mest folkekjære artister med hits som «Bestevenn», «En farfar i livet», «Frøken Franzen» og «Kveldssong for deg og meg». Han har, alene og som del av grupper som Nivelkinn, vunnet fem Spellemannpriser både innen folkemusikk og pop. Nordstoga ble kåret til Årets Spellemann i 2004.

ODD NORDSTOGA (Foto: Lasse Fløde)

26-åringen Marja Mortensson fra Engerdal er vår kanskje fremste formidler og tolker av sørsamisk tradisjonsmusikk. I 2018 vant hun Spellemannpris i klassen folkemusikk/tradisjosnmusikk med albumet «Mojhestasse – Cultural Heirlooms». Sammen med Hilde Fjerdingøy har hun bandet Moenie, som blandet folkemusikk og joik fra Trøndelag og Helgeland. Hun fikk også Trøndelag Fylkeskommunes kulturpris for 2020.

MARJA MORTENSSON (Foto: Jørn Kristensen)

Trondheimsnatt markerer avslutningen av Olavsfest 2022, festivalens 60-årsjubileum.

Katta – solo orgel

Vi lover en orgelkonsert helt utenom det vanlige når Olavsfest presenterer den tsjekkiske organisten og komponisten KATTA i Trondheim og Nidarosdomen for aller første gang.

«Katta moans, whispers, roars, caresses and generally provides an unearthly accompaniment to some vivid organ colour», skriver det velrenommerte musikkmagasinet Gramophone.

For Kateřina Chroboková, med artistnavnet Katta, er nemlig en organist som bryter med våre forventninger til hvordan en kirkeorganist skal framstå. Musikalsk, men også visuelt. Hun spiller alltid barbeint, og bruker tærne aktivt til å operere orgelets registerknapper. Hun er også en sterk vokalist med en dyp, sjelfull stemme hun gir plass til på flere sanger under konsertene.  

Under Olavsfest vil hun spille på Steinmeyer-orgelet, og framføre verk av Johann Sebastian Bach og Philip Glass, samt en rekke av sine egne komposisjoner.

Utfordrer grenser og fordommer

Musikeren er også selv bevisst på at hun utfordrer kirkeorgelets tradisjonelle grenser, dette har gitt henne mange fans og en raskt stigende stjerne også utenfor det tradisjonelle klassisk-publikummet. Konsertene hennes er intense seanser der vi får oppleve en musiker som ikke er redd for å utfordre tradisjoner, sjangerpurisme og fordommer.  

Se et eksempel på hvor hypnotisk Katta kan være når hun framfører en av sine egne komposisjoner:

Hun studerte både orgel og cembalo i Nederland, Belgia og Sveits, og har brukt begge instrumenter både i konsertsammenheng og på plateinnspillinger. Katta har spilt med en rekke kammer- og symfoniorkester over hele Europa og opptrådt på sjangeruavhengige festivaler. Hun har også delt scene med orgelfenomentet Cameron Carpenter, som på side kaller Katta «a very special artist».

I 2009 ga Katta ut sitt første album, og i 2016 kom milepælen «Veni Sancte Spiritus» der hun for første gang inkluderte sine egne komposisjoner. Albumet er en spirituell reise som har vunnet gjenklang både hos kritikere og publikum. Prosjektet «Vox Organi» vant pris under Classic Prague Awards i 2018.

Skal samarbeide med Gåte

Fortsatt i tvil om Katta er en musiker som tenker utenfor boksen? Etter Olavsfest, i løpet av høsten 2022, jobbes det med en konsert der Katta skal holde en tv-sendt konsert fra Nidarosdomen sammen med trondheimsbandet GÅTE!

Men først kan du oppleve fyrverkeriet Katta under Olavsfest lørdag 30. juli!

Program for konserten

J.S. Bach:

Toccata D Minor «Dorian» BWV 538

Arvo Pärt:

Trivium

Katta:                  

Vox Organi:
Meditation I

Kyrie

Bogorodice djevo 

Meditation II

Stabat Mater Dolorosa

Agněče Bóžij

In Paradisum

Slavkof

Veni Sancte Spiritus

Björk med Trondheimsolistene

Björk, en av verdens fremste og viktigste kunstnere de siste 30 årene, kommer til Olavsfest og Festningen.

BJÖRK ORCHESTRAL
Med Trondheimsolistene
Festningen, 30. juli 2022

Vi i Olavsfest er grenseløst stolte over å kunne presentere selveste BJÖRK i Trondheim for aller første gang!

På Festningen lørdag 30. juli 2022 får vi møte en unik artist som gjennom flere tiår har påvirket populærkulturen og flyttet grenser med sin hvileløse skapertrang og beinharde integritet.

Høsten 2021 startet Björk et nytt kapittel i en eventyrlig karriere gjennom fire «Björk Orchestral»-konserter på Island i oktober. I år tar hun med seg konseptet på turné til USA og Europa, og det er ekstra gledelig for oss i Olavsfest å presentere henne sammen med byens egen stolthet Trondheimsolistene, som selv er en internasjonal størrelse og kapabel til å matche selveste Björk. Til sammen har de to aktørene på scenen svimlende 28 Grammy-nominasjoner (15 til Björk, 12 nominasjoner og én pris til Trondheimsolistene).

Ikke nok med dét­! Før Björk går på scenen får publikum oppleve Kyiv kammerkor, som kommer rett fra Ukraina til scenen på Festningen!

Kl 19: Dørene åpner
Kl 20: Kyiv kammerkor
Kl 21: Björk med Trondheimsolistene

– Lyden av rå følelser

Björk har også tidligere framført sine sanger i orkesterdrakt med stort hell. Blant annet ble en egen versjon av det mørke, men mektige oppbruddsalbumet «Vulnicura» (2015) spilt inn med strykerarrangement. I den forbindelse uttalte hun følgende til Sinfini Music:

«For me, strings stand for the nerves of the human bodies. The voice and wind instruments are the lungs. Beats are for dancing and your heart pumping, but when you stroke stringed instruments, it’s like your nerves vibrating. It’s why we sympathise so easily with strings, I think, especially when you’re going through painful stuff. You just want to grab a clip-on mic and get that… ‘urrrrrrrrr’. It creates this angsty, almost uncomfortable sound – the sound of really raw emotion.»

Trondheimsolistene stiller for anledningen med en stor strykebesetning.

– Vi ser veldig fram til samarbeidet med Björk, sier daglig leder Steinar Larsen i Trondheimsolistene.

– Hun er en av verdens mest profilerte artister gjennom flere tiår, og det er klart at det er stort for oss å få spille med henne og at hun ønsker å jobbe med oss – og ekstra stor stas at det skjer under Olavsfest. Trondheimsolistene er jo et sjangeruavhengig orkester, og med Björk blir dette garantert en konsert helt utenom det vanlige, lover Larsen.

Popstjerne mot sin vilje

Björk platedebuterte under eget navn allerede som 11-åring, og som vokalist i Sugarcubes fikk hun senere et navn blant indiepopfans over hele verden.

Men det store sologjennombruddet kom med «Debut» (1993), av mange sett på som 90-tallets viktigste og beste album, en sensasjon hun fulgte opp med den minst like store kunstneriske og kommersielle suksessen «Post». To album som til sammen ga henne en popstjernestatus hun verken søkte eller likte.  

Flere negative episoder med nærgående medier og fans fikk henne til å trekke seg tilbake fra rampelyset – hendelsene satte også preg på den musikalske veien Björk valgte videre. Karrieren fikk et mer lavmælt og introspektivt preg, med elektronisk funderte «Homogenic» (1997) og mykere «Vespertine» (2001) som gedigne tidlige høydepunkt. Det konseptuelle ble stadig viktigere, Björk gravde dypt og utforskende i teknologi og lydbilder – som på vokalbaserte «Medúlla» (2004) og interaktive «Biophilia» (2011).

Björk har opparbeidet seg friheten til å forme en karriere som strekker seg fra dansegulvet til filmlerretet og kunstgalleriet. Fra poprefrenger til avant garde – gjerne på samme album og i samme låt.

Som ingen andre

Gjennom karrieren har Björks musikk og tekster riktignok hatt tydelig røtter til Islands unike, forblåste og vulkanske natur – forsterket av en naturnær barndom – men minst like mye til hypermoderne teknologi og urbane, grensesprengende kunstuttrykk. Enten det handler om et lydbilde som stadig ligger foran tiden, men også om et visuelt uttrykk som aldri slutter å overraske og fascinere, er Björk mye mer enn en artist, hun er i enda større grad en multikunstner og en kunstinstallasjon.

Likevel, kjernen i alt hun gjør, uavhengig av innpakning og virkemidler: Björk bærer alltid følelsene utenpå skjorta. Enten det er hjertesorg, kjærlighet, angst eller eufori – Björk vrenger sjela med et sjeldent rått og intenst nærvær. Etter 30 år høres Björk fortsatt ikke ut som noen andre.

Hun vil høres ut som noe helt for seg selv også med Trondheimsolistene på Festningen 30. juli 2022, i det som blir en forunderlig og uforutsigbar, men magisk vakker kveld. ENDELIG kommer Björk til Trondheim!

Björk:

  • Født 1965 i Reykjavik.
  • Platedebuterte som 11-åring med «Björk»
  • Etter å ha vært med i flere andre band, som blant andre Tappi Tíkarrass og Kukl, var hun med på å starte Sugarcubes i 1986. Bandet fikk et betydelig internasjonalt publikum og ble Islands største rockeksport til da.
  • Solodebuterte i 1993 med «Debut». Har gitt ut ti studioalbum, en rekke remix- og livealbum samt to album med filmmusikk.
  • Vant prisen som beste kvinnelige skuespiller under Cannesfestivalen i 2000 for sin rolle som Selma i Lars von Triers «Dancer in the Dark».
  • Har solgt mellom 30 og 40 millioner album.
  • Har hatt 22 Topp 40-hits i Storbritannia, og tre topp 10-hits («It’s Oh So Quiet», «Army of Me» og «Hyperballad»).
  • Hun har vunnet fem BRIT-awards og vært Grammy-nominert 15 ganger.
  • I 2015 ble hun av Time Magazine kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.

Trondheimsolistene

  • Kammerorkester som ble stiftet i 1988 av fiolinist og professor Bjarne Fiskum
  • Var et tilbud til studenter ved Musikkonservatoriet i Trondheim.
  • Vakte raskt internasjonal oppmerksomhet, gjennom turneer i blant andre England, Frankrike, Tyskland og USA.
  • Turnerte en rekke ganger med stjernefiolinisten Anne-Sophie Mutter, og har gitt ut to plater med henne.
  • Øyvind Gimse tok over som kunstnerisk leder i 2002. Han ble erstattet av Geir Inge Lotsberg i 2017.
  • Vant Grammypris for «Lux», og er nominert ytterligere 12 ganger. Har vunnet Spellemannprisen tre ganger.
  • Orkesteret er sjangeruavhengig, og har samarbeidet med alt fra klassiske verdensnavn til Motorpsycho og Åge Aleksandersen.  
  • Orkesteret er etter hvert blitt profesjonalisert, men har fortsatt den ungdommelige energien, skapertrangen og dristigheten intakt.

KALVSKINNSANGEN av Georg Buljo

Den samiske artisten og komponisten Georg Buljo har laget bestillingsverket «Kalvskinnsangen» – en meditativ musikalsk kjærlighetshistorie fra Tukthuset i Nidaros.

I Tukthuset i Nidaros kommuniserte fangene hemmelig og kamuflert gjennom å synge. Under gudstjenestene benyttet fangene sitt eget morsmål til å formidle beskjeder og utveksle informasjon – forkledd som salmesang.

Nå blir historien et verk som urframføres i Nidarosdomen under Olavsfest!

Musikken er skrevet for Nidarosdomens Oratoriekor, joikesolistene Marja Mortensson, Niko Valkeapää og Georg Buljo, samt et knippe håndplukkede og erfarne musikere.

Musikken er meditativ og melodisk, med fokus på stemninger og klanger. Publikum vil få høre joikemelodier, norsk tradisjonsmusikk og musikalske referanser til tidlig kirkemusikk, der deler kan minne om Arvo Pärts korverk.

Både norsk, nord- og sør-samisk samt engelsk og latin blir å høre i tekstene.

Oratoriekoret med 75-årsjubileum

«Kalvskinnssangen» er et av mange spennende prosjekter Nidarosdomens Oratoriekor jobber med i 2022, et år der de også feirer 75-årsjubileum. Etter 100-årsmarkeringen for samefolkets dag i 2017, ønsket koret å ha et større fokus på samisk musikk. Dette resulterte i en studietur til Karasjok for domkantorene Petra Bjørkhaug og Karen Haugom Olsen. Det var viktig for koret å få en bedre forståelse av joikens funksjon, for hva som egnet seg i konsert- og kirkesammenheng, slik at de klarte å utvise respekt både overfor joiken og kirka.

Dette endte i et konsertsamarbeid med joikeren Johan Anders Bær høsten 2017, der musikk av Johann Sebastian Bach ble kombinert med joik og norsk folkemusikk. Georg Buljo deltok som musiker under konserten, som også ble framført i Uppsala domkirke i 2018.

Begge parter ønsket å videreutvikle samarbeidet, og slik ble ideen om at Buljo skulle skrive et verk for koret født. Buljo kjente til historien om samene som ble holdt fanget på tukthuset på Kalvskinnet og om hvordan de kommuniserte med hverandre under salmesangen ved gudstjenestene i Nidarosdomen. Dette var en historie han hadde ønsket å fortelle.

Nå blir ønsket virkelighet – med et av landets fremste kor, to av landets fremste joikere og selve Nidarosdomen som mektig arena.

GEORG BULJO. Foto: CF WESENBERG

GEORG BULJO:

Georg Buljo er komponist og utøver vokal med fokus på moderne joik. Han har i en årrekke beveget seg fordomsfritt og alternativt mellom tradisjons- og verdensmusikk, og er en erfaren og meritert musiker med Spellemannpriser og utnevnelser bak seg. I tillegg til joik/vokal spiller han perkusjon, gitar, tangentinstrumenter og jobber som produsent, driver musikkstudio og plateselskap. 

I august 2020 var han aktuell med bestillingsverket «Historja – Embrothered» til den samiske kunstneren Britta Markatt Labbas utstillingsåpning ved Adde Zetterquist Kunstgalleri i Storjord, Nordland.

Han har i tillegg skrevet en lang rekke bestillingsverk, laget filmmusikk og komponert musikk for blant annet Mari Boine, Niko Valkeapää, Johan Anders Bær, Marja Mortensson og Susanna Wallumrød. 

Den siste utgivelsen under eget navn var albumet «Electric Bidus» (2019) og tidligere har han gitt ut «Neve» (2014) sammen med felespiller Nils Økland og soloplaten «Saxapahaw» (2011). Buljo var i 2015 «Årets profil» under Festspillene i Nord-Norge og «Årets samiske artist» i 2014. Han har fremført sin moderne joikeform under åpningsseremonien av Sjakk-VM i Chennai i 2013, og foran kunstkritikere og publikummere på Manhattan, NYC. 

Buljo har en bred musikalsk bakgrunn fra tradisjonell norsk og samisk folkemusikk, eksperimentell rock, jazz og impro. 

NIKO VALKEAPÄÄ. Foto: KNUT AASERUD

NIKO VALKEAPÄÄ:

Niko Valkeapää er utøver, komponist, poet, ansatt som fylkesjoiker i Troms og Finnmark og representant på Sametinget.

Han vant Spellemann for sin debutplate i 2003 og to Folkelarm-priser i 2008, har gitt ut syv album og er en av de viktigste bidragsyterne til samisk samtidskultur. Valkeapää er opprinnelig fra Finland, men har i store deler av sitt liv bodd og arbeidet i Norge og reist verden rundt med sin samiske musikk.

På sine siste utgivelser har han tatt opp arven etter sin gudfar Nils-Aslak Valkeapää gjennom å bruke tradisjonelle og egenkomponerte joiker som sitt musikalske utgangspunkt.

Niko Valkeapää har i tillegg til musikken i en årrekke vært aktiv innen urfolks rettigheter og sitter som representant på Sametinget.

MARJA MORTENSSON. Foto: JØRN KRISTENSEN

MARJA MORTENSSON:

Marja Mortensson er en ung sørsamisk joiker og sanger fra Hedmark med en oppsiktsvekkende stemme. Hun er født inn i en reindriftsfamilie, og både hennes liv og musikk er rotfestet i den sørsamiske kulturen og levemåten. Sangene setter søkelys på ulike aspekter ved den samiske identiteten – som nærheten til naturen og beskyttelse og revitalisering av det samiske språket.  

De siste årene har Mortensson sammen med den samiske musikeren Frode Fjellheim jobbet for å blåse nytt liv til tradisjonell samisk joik. Gjennom prosjektet «Russuoh Vuölieb» og studier ved Nord universitet har hun lykkes i å lære seg den sørsamiske og Ume-samiske joiketradisjonen. Hun har også deltatt i Fjellheims sceneoppsetning «The Orchestral Joik Project», sammen med blant andre Mari Boine, Anneli Drecker og Berit Nordbakken Solheim.

Mortensson har vunnet Hedmark fylkeskommunes kulturpris, blitt kåret til «Årets unge artist» under Riddu Riddu-festivalen og opptrådt i Taiwan, Kongo og Sibir. Hun har vært fylkesmusiker for Troms og vant Spellemannpris for sitt andre album «Mojhtestasse – Cultural Heirlooms».

Under Olavsfest vil hun også delta på Trondheimsnatt med Åge Aleksandersen og Sambandet på Festningen 3. august.

UTØVERE: 

  • Nidarosdomens Oratoriekor
  • Karen Haugom Olsen – dirigent
  • Marja Mortensson – joik/vokal
  • Niko Valkeapää – joik/vokal
  • Georg Buljo – joik/vokal, perkusjon, elgitar, elektronikk
  • Petra Bjørkhaug – kirkeorgel
  • Per Willy Aaserud – trompet, elektronikk
  • Helge Harstad – bass, barytongitar
  • Christian Svensson – perkusjon, elektronikk

Åpningskonsert: THE STRANGER av Kim André Arnesen

Åpningskonserten for Olavsfest 2022 blir en uframføring av Kim André Arnesens «The Stranger», med Together in Hope Choir (US) og Trondheimsolistene.

Hvordan møter vi folk som er fremmede og annerledes enn oss selv? Og hvor annerledes er de egentlig, disse fremmede menneskene?

Dette er kjernen i «The Stranger», et bestillingsverk skrevet av Kim André Arnesen fra Trondheim, med tekster og musikk som forsøker å binde verden sammen. Verket får sin urpremiere under Olavsfest 2022 og er også festivalens åpningskonsert.  

Solidaritet med verdens flyktninger

Initiativet til verket kom fra koret Together in Hope Choir fra Minneapolis i USA. Koret springer ut av Together in Hope Project, som har som mål å endre liv gjennom å framføre musikk med formål og mening. Tekstene i «The Stranger» er inspirert av arbeidet som ble startet av FNs generalsekretær (og tidligere høykommisær for flyktninger) António Guterres. Han samlet religiøse ledere, humantitære organisasjoner, akademikere og politikere i den hensikt å fremme verdier som humanitet, respekt, inkludering og beskyttelse for mennesker i fare og nød. Together in Hope Project samarbeider med den ideelle organisasjonen USA for UNHCR, som er den nasjonale partneren til FNs høykommisær for flyktninger i USA. Et tydelig mål med prosjektet er å fremme den globale bevisstheten rundt verdens flyktningsituasjon.

Korets medstiftere Gary Aamodt og Celia Ellingson har bidratt med utvalg og integrering av tekster, hentet både fra ulike religiøse og verdslige kilder – noen av dem poesi fra mennesker som selv har vært på flukt og i nød. Fellesnevneren for alle er hvordan vi møter folk som er annerledes enn oss selv.

– Tekstene har til felles at de får fram at vi mennesker i bunn og grunn er ganske enige og like, til tross for alle kulturelle og sosiale barrierer, sier Arnesen.

Opprinnelig skulle verket vært uframført i USA allerede – men på grunn av den globale pandemien har premieren blitt utsatt til 2022 – og åpningskonserten for Olavsfest.

Et sjangeroppløsende verk

Verket framføres av Together in Hope Choir og Trondheimsolistene, samt musikere på fløyte, perkusjon, harpe og cimbalom – et strengeinstrument som har opprinnelse fra Asia, men som i dag først og fremst benyttes i østeuropeisk folkemusikk.

-Besetningen og uttrykket er valgt delvis ut fra tematikken i tekstene, forklarer komponist Arnesen.

-Musikken har ikke en strengt vestlig, klassisk stil, men inneholder elementer fra mange ulike tradisjoner. Mange vil sikkert få assosiasjoner til Midtøsten, men jeg har forsøkt å skape et nytt tonespråk basert på ulike sjangere og tradisjoner, utdyper han.

-Det skal låte fargerikt. Når tekstene forsøker å binde verden sammen, måtte jeg forsøke på det samme gjennom musikken. Så selv om fundamentet er klassisk, vil jeg hevde at «The Stranger» er blitt et sjangeroppløsende verk. Her er det elementer både fra folkemusikk, verdensmusikk, pop og jazz, forklarer komponisten.

-Til sammen er det et tydelig budskap om å stå sammen som menneskehet og ta vare på hverandre. Uansett tro deler vi et håp om at vi kan jobbe mot diskriminering og fordommer. Om at vi kan komme lengre – sammen.

MEDVIRKENDE:

Kim André Arnesen (40) fra Trondheim er spesielt kjent for sine korkomposisjoner. Han nyter stor internasjonal anerkjennelse, og hans verk er fremført av kor over hele verden. I 2016 ble albumet «Magnificat», der Arnesens musikk framføres av Nidarosdomens jentekor, nominert til Grammy. Samme år ble hans bestillingsverk «Wound in the Water» framført på Olavsfest. Nylig mottok Arnesen Trondheim kommunes kulturstipend.

Together in Hope Choir

Together in Hope Choir ble etablert I 2018, under ledelse av kunstnerisk ansvarlig Mark Stover. Koret består av 60 fremdragende sangere Minneapolis- og St. Paul-området, som alle er valgt ut på bakgrunn av invitasjoner og auditions. Koret er kjent for sin høye kunstneriske kvalitet og sine rørende framføringer av et repertoar med mening.

Trondheimsolistene har siden starten i 1988 etablert seg som et av Norges fremste, mest allsidige og fleksible ensembler. Opprinnelig et sted for unge talenter, og selv om de senere er blitt profesjonalisert har de fortsatt den ungdommelige energien, skapertrangen og dristigheten intakt.

Fløyte: Hans Fredrik Jacobsen

Cimbalom: Lars Henrik Johansen

Harpe: Ruth Potter

Perkusjon: Lars Sitter og Espen Aalberg

Tekstleser: Isam B

Rasmus og Verdens Beste Band // 9 grader nord

Rasmus og Verdens Beste Band, 9 grader nord og Nidarosdomens Jentekor har samarbeidet om låten «E det rettferdig» på oppdrag fra Olavsfest. Nå blir det familiekonsert på Byscenen torsdag 29. juli.

På denne konserten vil bandene både spille sammen, men også hver for seg. Vi gleder oss til å synge og danse med!

9 grader nord

Bergensbandet består av søstrene Mira og Dipha Thiruchelvam, samt Jakob Sisselson Hamre (22) og Jakob Sønnesyn (22). Bandet beskriver selv musikken sin som etnisk og progressiv. 


– Sangene er hovedsakelig basert på sørasiatisk rytme og melodi, blandet med vestlige impulser, sier Mira Thiruchelvam til NRK. Bandnavnet viser til breddegraden til byen Jaffna i Sri Lanka, der foreldrene til søstrene Thiruchelvam kommer fra. 


9 Grader Nord er et overbevisende liveband som har begeistret publikum på festivaler som Bylarm, Vill Vill Vest, Vinjerock, Nattjazz, Trænafestivalen og Bergenfest. Dagsavisen har skrevet at bandet er «en av de mest oppsiktsvekkende nye gruppene Norge har hørt på en stund» 

Rasmus og Verdens Beste Band

Rasmus og Verdens Beste Band ble startet i 2007. De har gitt ut fem barneplater, mottatt tre spellemannspriser, laget musikk til fire sesonger av NRK Super-serien ”Kosinus” og spilt på en haug norske festivaler, skoler, barnehager, samt vært solist med symfoniorkester!

Blant bandets mest kjente sanger er: Puppan te pappa, Daniel datt i do, Fiskebolla i sjokoladesaus, Kosinus sangen, Mor og far sin sang, Ballongsangen og Banjo på badet. 


Et par av bandets sanger har også blitt teaterforestillinger: «Puppan te pappa» (Trøndelag Teater 2014) og «Snøhula» (Turneteateret i Trøndelag 2016). I tillegg til å lage ganske tullete sanger, er bandet kjent for å skrive om temaer som kanskje ikke er så vanlig i barnemusikk. Eksempler på dette er: Gutten på stranda, Fyllikan i bakgården, Farmor og mormor og Verdens fineste katt. 

Bandet har hatt ulike besetninger. I 2021 består bandet av, Kriss Stemland (piano, dobro m.m.) , Morten Berger Stai (kontrabass) og Rasmus Rohde (gitar m.m.).

Moddi går 64 mil fra Oslo til Trondheim – ekstrakonsert i Nidarosdomen

Moddi har foreløpig tilbakelagt 19 mil på sin pilegrimsvandring, spilt to konserter og gått seg vill. Nå blir det ekstrakonsert med kassegitaren i Nidarosdomen. 

Artister er vante til å være på veien i sommerhalvåret, men Moddis reiserute sommeren 2021 kan trygt kalles annerledes.


Olavsfest har lenge hatt lyst til å spørre en artist om å gå pilegrimsleden mellom Trondheim og Oslo. Valget falt på Moddi, en artist som både har vist stor evne til refleksjon og bevissthet for verden rundt seg. Selv om Moddi umiddelbart tente på ideen, innser han at vandringen vil bli både anstrengende og skremmende. 34-åringen tror de lange tankene er blitt ubehagelige for oss.

– Alle distraksjonene vi omgir oss med i hverdagen er noe vi bruker aktivt for å slippe unna, tror jeg. 2020 ble året jeg gikk til psykolog for første gang. Jeg betalte noen for å hjelpe meg å tenke disse store tankene. Og nå kaster jeg meg ut i en vandring hvor de store tankene er selve gulroten. Det er nettopp derfor jeg ønsker å gå pilegrim, for å konfrontere ubehaget i det hele, sier han.  

Olavsfest har også gitt Moddi et annet oppdrag: I løpet av turen skal han lage årets bestillingssalme i tråd med festivalens tema: Rettferdighet.

– For meg er det et vanskelig tema, ettersom jeg – en hvit, velutdannet, norsk mann – nyter godt av nesten all urettferdighet som eksisterer. Det gjør det vanskelig å skrive om. Det finnes mange gode sanger om urettferdighet, men de kommer oftest fra de som er blitt urettferdig behandlet selv, forklarer han.

Moddi skal allerede spille en utsolgt konsert alene med kassegitaren i Nidarosdomen 31. juli – nå setter festivalen opp én ekstrakonsert. 

– Det blir en unik og nær opplevelse med Moddi alene i Nidarosdomen og vi har kjent et enormt trykk etter billetter til konserten. Vi er dermed utrolig glade for å kunne gi publikum det de ønsker og setter opp en ekstrakonsert på Olavsfest, sier direktør i Olavsfest, Petter Myhr. 

Billetter kommer for salg mandag 5. juli klokken 10:00. 

Med temaet som bakteppe er tanken at Moddi også skal skrive flere nye sanger underveis. Disse får vi, sammen med inntrykk fra turen, høre når han holder to konserter – helt alene – i Nidarosdomen lørdag 31. juli. Moddi vil også være sentral i flere andre konserter og samtaler under årets Olavsfest. 

Moddi. Foto: Geir Mogen


Fakta om vandringen:

* Moddi skal gå hele pilegrimsleden fra Middelalderparken i Oslo til Nidarosdomen i Trondheim.
* Turen blir på 644 kilometer i alt.
* Han skal gå i 37 dager, uten hviledag, fem og en halv uke. I snitt vil han gå 17 kilometer daglig.
* Vandringen skjer i samarbeid med seks regionale pilegrimssentre, som alle bidrar med overnattingssted og annen tilrettelegging underveis.

De planlagte konsertene er per. dags dato som følger:
25. juni: Søsterkirkene – Granavollen, Hadeland
28. juni: Hamardomen – glassbygget over Domkirkeruinen
28. juli – 3. august: Olavsfest (Flere opptredener. Én av disse vil være Moddi alene i Vår Frue kirke, hvor han blant annet urframfører rykende ferske sanger og deler inntrykk fra pilegrimsvandringen.)

Bertolt Brecht – en kynisk menneskevenn

Det blir premiere på forestillingen «Bertolt Brecht – en kynisk menneskevenn» når gruppen Tilbudogetterspørsel tar turen til Olavsfest og entrer Byscenen.

Vigdis Hjorth forteller om den tyske forfatteren Bertolt Brecht, mens Jørn Simen Øverli og Ruth Wilhelmine Meyer framfører hans sanger på norsk og tysk, akkompagnert av Espen Leite på akkor­deon. 

Alt veves sammen til en konsertforestilling om Brecht (1898-1956) som ville revolusjonere både teat­ret og verden. Han greide det første, om ikke det andre, men han har uansett vært og er en inspi­rator for mennesker som vil bruke kunsten til å kritisere makten. Alt fra Jens Bjørneboe, via Inger Hage­rup til Bob Dylan.

Skal det stå på den siste tavlen
den som er knust og uten lesere
Planeten går i stykker, drept
av dem som den ernærte?

Bertholt Brecht
MEDVIRKENDE
  • Vigdis Hjorth er en av våre beste og mest leste forfattere, som i tillegg til å skrive selv også i stor grad fordyper seg i andre forfatteres diktning, og knytter deres verk opp mot vår tid og viser deres aktualitet. 
  • Jørn Simen Øverli er en av nestorene i norsk viseverden, og har vunnet flere Spellemann­priser. Han har også vunnet priser for sine gjendiktninger, spesielt fra Sentral- og Øst-Europa. 
  • Ruth Wilhelmine Meyer er en sjeldent allsidig stemmekunstner som med sine utrolige seks oktavers rekkevidde lekent beveger seg mellom lydverdener fra folkemusikk til klassisk, via eksperimentell musikk. 
  • Espen Leite er en av Norges fremste akkordeonister. 

Alehouse Session med Barokksolistene

The Alehouse Sessions er ikke en konsert i tradisjonell forstand – det er en heidundrende musikkfest der Henry Purcell og John Playfords komposisjoner spilles side om side med engelske sjømannsviser, akkompagnert av klirringen fra skummende begre fylt med godt brygg. Kort oppsummert: Stor musikk til godt øl!

Premisset bak disse Alehouse Sessions er å gjenskape musiseringen som foregikk i engelske puber i det 17. århundre. Det er en berusende miks av folkesangere, tradisjonelle ballader og andre popu­lære sanger, samt komponert scenemusikk fra datiden, alt arrangert av Bjarte Eike eller kol­legene som spiller sammen med ham. Barokksolistene har vært på turné med varianter av dette programmet siden 2007.

Fiolinist Bjarte Eike og ensemblet Barokksolistene har bygget seg opp en trofast fanskare i Skandi­navia, Sentral-Europa og USA de siste årene. Med fulle konsertsaler i London, Dresden, Wien Konzerthaus, Washington Nathional Cathedral, Minneapolis, Princeton, New York og Chicago kan man trygt kalle dem en eksportsuksess. Konsert- og plateanmeldelser har jevnt over vært i den panegyriske enden av skalaen – ikke bare i den klassiske musikkverden, men også blant jazz- og folkemusikkfans.

Wolfgang Plagge, Rettferdighet og motstand

Wolfgang Plagge kommer til nasjonalhelligdommen med et skreddersydd program som har direkte eller indirekte berøringsflate med rettferdighet og urett. 

Som en understreking av tematikken vil Wolfgang Plagge, kjent som en utmerket og underholdende formidler, også snakke om musikken underveis. 

Plagge har valgt å kalle konserten «Rettferdighet og motstand», og musikken spenner fra klassiske mestere som Downland, Mussorgsky, Grieg, Beethoven og Ligeti, til hans egen musikk skrevet til filmen «Utøya». 

Plagge forklarer repertoaret slik: 
– Utøya-musikken tør være selvforklarende, mens Dowland måtte trå svært varsomt som katolikk i et reformatorisk England. Mussorgsky-satsen handler om rik/fattig-problematikk, mens Grieg-stykket er en nasjonal hyllest til et Norge på jakt etter sin frihet. Beethoven-sonaten er den revolusjonære komponists oppgjør med revolusjonen og seg selv, og Ligeti-etyden er stille oppgjør med politisk ekstremisme etter 2. Verdenskrig.

Vidunderbarn

Wolfgang Plagge debuterte som pianist i Universitetets Aula med en sensasjonell konsert bare 12 år gammel. Fra han var åtte år var han organist og etter hvert kantor i Asker og Bærum katolske menighet. Han har komponert 130 verk og opptrer, på tross av en revmatisk lidelse, fortsatt ofte som pianosolist alene og med viktige orkestre. Han har mottatt en rekke priser for sitt musikalske virke. Han er også professor ved Oslo Musikkhøgskole. 

Olivier Latry – «Guds Vrede og menneskets lengsel»

Olivier Latry, domkantor i selveste Notre-Dame i Paris, spiller solo på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen. Det er en av kirkeorgelets virkelige mestere som kommer til Olavsfest 2021.

Sted: Nidarosdomen
Dato: torsdag 29. juli
Tidsrom: kl. 22:00
Pris: 250,- inkl. billettavgift

Et mirakel

Latry ble sensasjonelt nok utnevnt til domkantor i Notre-Dame allerede som 23-åring. Brannen i helligdommen gikk naturlig nok sterkt innpå ham. 

– Det var et voldsomt drama for meg. Men selv om jeg har vært organist der i 30 år, preget det meg ikke nødvendigvis mer enn andre mennesker rundt om i verden. Det var et kollektivt sjokk at en bygning vi alle trodde var evigvarende kunne ødelegges i løpet av bare noen timer. Heldigvis ble ikke selve orgelet rammet av brannen, verken av varmen eller vannet fra slokkingen. Det var et mirakel, sier Latry, som ser fram mot gjenåpningen av katedralen i 2024 med stor forventning.  

Det er ikke første gang Latry spiller i Trondheim og Nidarosdomen, han gjestet byen også for ti år siden. Men det var på et helt annet instrument, og det restaurerte Steinmeyerorgelet blir et nytt bekjentskap for ham. 

– Jeg har hørt veldig mange lovord om restaureringen, og gleder meg veldig til å spille på det! 

Kunst kan skape en rettferdig verden

Latry mener derfor at begrepet rettferdighet er relatere til mange kunstneriske verk. 

– Og i tillegg, når du utøver musikk, må du følge en «riktig vei». Vil du spille korrekt, må du jobbe nøye med detaljer både i det tekniske og musikalske. Du må repetere den samme passasjen tusenvis av ganger for å nå et nivå du er fornøyd med. Du må dømme deg selv ustanselig, før du kan dømmes av andre, forklarer han.

– Jeg tror også at kunsten kan skape en mer rettferdig verden. Se på alle eksemplene på mennesker som endret sitt og andres liv bare gjennom å uttrykke noe kunstnerisk. Blant mange gode eksempler kan jeg nevne Gustavo Dudamel, alt han har opplevd med sitt orkester Simon Bolivar og alt det gode arbeidet han har gjort for ungdom.

Mestere og samtidskomponister

Olivier Latry blir betegnet som en virtuos, tenkende og eventyrlysten musiker. Han har utforsket alle deler av orgelmusikken, og har et eksepsjonelt talent som improvisator. Han er sterkt forbundet med det franske orgelrepertoaret. I tillegg til Messiaens komplette verk har han også spilt inn verk av blant andre César Franck, Camille Seint-Saëns og Johann Sebastian Bach. Selv om Latry har et dypt forhold til de gamle mestere, er han samtidig kjent for å framføre mye ny musikk av samtidskomponister. 

– Det er veldig viktig for meg, først og fremst fordi det er en musikers plikt å ikke henge igjen i fortiden, men også fordi det er viktig å være med på å skape nytt repertoar. I tillegg er det nyttig å oppleve at en komponist ofte er opptatt av helt andre ting enn en musiker. På mange måter er komponister friere enn vi kanskje tror, og det bidrar til et interessant perspektiv. Spesielt når vi spiller gammel musikk og leter etter en «historisk korrekt» framføring. Friheten blir tydeligere, og du skjønner at du må finne en god balanse mellom denne friheten og musikkteoretisk research. 

Avslutningskonsert: Kristoffer Lo med Petra Bjørkhaug

Artisten og komponisten Kristoffer Lo og domkantor Petra Bjørkhaug møttes for første gang til våkenatt i Nidarosdomen under Olavsfest 2019. Endelig møtes de igjen når de avslutter Olavsfest 2021.

Sted: Nidarosdomen
Dato: tirsdag 3. august
Tidsrom: kl. 22:00
Pris: 275,-
(billetter i salg fredag 18. juni klokken 22:00)

Omslut­tet av et av Norges flotteste byggverk og rom, med et av verdens flotteste orgler, ble møtet i 2019 vakkert, sterkt og mektig. Kristoffer sine lange droner og melodiske utspring traff Petra sin musikalitet og improvisasjoner på en måte som hverken Petra eller Kristoffer var forberedt på.

Nok en gang er møtet basert på improvisasjon. Samspillet mellom orgelet til Petra, instrumentene til Kristoffer og det særegne rommet setter premisset for hvordan konserten blir. Men ønsket er at publikum skal få oppleve en ro som gjør at en kan forsvinne vekk i den tiden konserten varer.

Foto Kristoffer Lo: Terje Trobe

Frida Ånnevik i Borggården

«Å ha synlige hjerteslag handler om å tørre å brenne, si meninga mi, være til, være tydelig, være meg sjøl», sier Frida Ånnevik, som spiller i Borggården på Olavsfests siste dag.

Høsten 2020 feiret Frida Ånnevik 10 år som artist, utøvende musiker og låtskriver. Det er blitt fem egne plater, mange konserter, fine samarbeid og uventa svinger. I år har hun lyst til å dvele litt ved starten, og tar publikum med seg tilbake til start på Olavsfest.

Noe å ville være

«Jeg kan stadig gå på besøk i de gamle låtene mine og grunne over dem, og jeg har innsett at låtsam­linga på den første plata er låter som jeg kanskje skrev noen nummer for store. Litt som klær du kan vokse i, tittelen på plata var i alle fall det. Den har jeg vokst inni, det var kanskje en målsetting, en parole, et ‘noe’ jeg ville være», forteller Ånnevik

Låta «Min plass» handler ifølge Frida selv om «å finne min plass i scenerommet, men også i livet og kroppen og i verden. Det å stå helt framme i lyset og tørre å se publikum, og la dem se og høre meg. Det er noe jeg har vokst inn, og nå kjennes det som jeg er her og kan synge den og flere av låtene på en ny måte. Ikke at jeg ikke kunne det for ti år sida, for jeg peila meg ut en retning da som jeg har fulgt siden. Dette er min plass.»

Konsert i Borggården

I konserten i Borggården har Frida meg seg sine stødige musikere, Andreas Stensland Løwe (tangenter) og Haldor Røyne (gitar). Sammen tar de publikum inn i en verden med sterk musikalsk nerve, og frem­fører låter fra debutalbumet «Synlige hjerteslag» og andre sanger – både fra plata med samme navn, og andre utgivelser. Ånneviks foreløpig siste album, «Andre sanger», inneholder hennes egne gjendik­tninger av sanger fra låtskrivere som Joni Mitchell, Spice Girls, Astrid S. og Janis Ian. Med denne utgivelsen befestet Frida nok en gang sin posisjon som en av landets beste tekstforfattere.

Allsang i Borggården 2021

Etter et mellomspill inne i Nidarosdomen i 2020, er Olavsfests tradisjonelle allsang tilbake utendørs i Borggården. Dere vil få oppleve vakre og kjente sanger framført av eminente musikere og vokalister.
Årets tema Rettferdighet kommer til å prege repertoaret og artistene som bidrar. Og det blir selvsagt mulighet til å synge med!
Unummererte sitteplasser.


Dørene åpner 19:00, konsertstart 20:00.


Medvirkende

Haddy Njie
Konferansier og solist
Moddi
Artist og pilegrim, som vil lære oss den nye salmen om rettferdighet.
Marja Mortensson
sørsamisk artist og Spellemannpris-vinner, som mottok den største musikkprisen i Sapmi, Áillohas-prisen i 2021.
Rasmus og Verdens beste band med 9 grader nord
vil lære oss sangen «E det rettferdig?», som er basert på SFO-barn i Trondheims tanker om rettferdighet.
Sarah Camille
Poet, sanger og forteller med et særegent uttrykk som treffer både barn og voksne. Norgesmester i poesislam i 2011.Vant Spellemann for beste barneplate i 2021.
Skjalg Raaen
Musikalsk ansvarlig.

Se Allsangen fra Nidarosdomen i 2020 her:

Allsang med SKRUK i Borggården under Olavsfest 2019. Foto: Tormod Kjensjord

Moddi går 64 mil fra Oslo til Trondheim – skriver bestillingsverk på veien

– Jeg får angst bare ved tanken, innrømmer artisten Moddi, som i sommer skal gå pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim før han blir sentral under Olavsfest 2021.

Artister er vante til å være på veien i sommerhalvåret, men Moddis reiserute sommeren 2021 kan trygt kalles annerledes.

Olavsfest har lenge hatt lyst til å spørre en artist om å gå pilegrimsleden mellom Trondheim og Oslo. Valget falt på Moddi, en artist som både har vist stor evne til refleksjon og bevissthet for verden rundt seg. Selv om Moddi umiddelbart tente på ideen, innser han at vandringen vil bli både anstrengende og skremmende. 34-åringen tror de lange tankene er blitt ubehagelige for oss.

– Alle distraksjonene vi omgir oss med i hverdagen er noe vi bruker aktivt for å slippe unna, tror jeg. 2020 ble året jeg gikk til psykolog for første gang. Jeg betalte noen for å hjelpe meg å tenke disse store tankene. Og nå kaster jeg meg ut i en vandring hvor de store tankene er selve gulroten. Det er nettopp derfor jeg ønsker å gå pilegrim, for å konfrontere ubehaget i det hele, sier han.  
Meld deg på vårt nyhetsbrev for siste oppdateringer om sommerens festival

Olavsfest har også gitt Moddi et annet oppdrag: I løpet av turen skal han lage årets bestillingssalme i tråd med festivalens tema: Rettferdighet:

– For meg er det et vanskelig tema, ettersom jeg – en hvit, velutdannet, norsk mann – nyter godt av nesten all urettferdighet som eksisterer. Det gjør det vanskelig å skrive om. Det finnes mange gode sanger om urettferdighet, men de kommer oftest fra de som er blitt urettferdig behandlet selv, forklarer han.

Med temaet som bakteppe er tanken at Moddi også skal skrive flere nye sanger underveis. Disse får vi, sammen med inntrykk fra turen, høre når han holder denne konserten – helt alene – i Nidarosdomen lørdag 31. juli. Moddi vil også være sentral i flere andre konserter og samtaler under årets Olavsfest. 

Moddi. Foto: Geir Mogen


Fakta om vandringen:

* Moddi skal gå hele pilegrimsleden fra Middelalderparken i Oslo til Nidarosdomen i Trondheim.
* Turen blir på 644 kilometer i alt.
* Han skal gå i 37 dager, uten hviledag, fem og en halv uke. I snitt vil han gå 17 kilometer daglig.
* Vandringen skjer i samarbeid med seks regionale pilegrimssentre, som alle bidrar med overnattingssted og annen tilrettelegging underveis.
* Til gjengjeld planlegger Moddi å holde flere konserter langs ruta – kanskje blir det flere spontane opptredener?

De planlagte konsertene er per. dags dato som følger:
25. juni: Søsterkirkene – Granavollen, Hadeland
28. juni: Hamardomen – glassbygget over Domkirkeruinen
28. juli – 3. august: Olavsfest (Flere opptredener. Én av disse vil være Moddi alene i Vår Frue kirke, hvor han blant annet urframfører rykende ferske sanger og deler inntrykk fra pilegrimsvandringen.)

Sara Parkman: «Vesper»

Den unge svenske kometen inntar Borggården med en «politisk brannfakkel» av en konsert om indre rom, tvil og det radikale i å tro på noe.

«Vesper» er en politisk brannfakkel. Mot kapitalisme, konsum og miljøødeleggelser. Om åndelighet og eufori. Om det politiske potensialet i folket og hva religion gjør med mennesker. «Vesper» er på mange måter helt genial. Når siste tone stilner, er jeg slått i bakken.»

Slik lyder anmeldelsen i Hymn.se av Sara Parkmans «Vesper» fra 2019. Et album som ble kåret til årets tredje beste av Dagens Nyheter, og som sikret Parkman en grammisnominasjon. Til sommeren framfører Parkman mektige «Vesper» i Borggården.

Graver i sin egen arv

Sara Parkman har rukket å samarbeide med store navn som Fever Ray, Bob Hund og Silvana Imam, men hennes solokarriere har også tatt av det siste året.

Parkman er folkemusiker, komponist, fiolinist og trede generasjons prestebarn. Hun debuterte i 2016 med kritikerroste «Sara Parkmans skog», og sammen med Samantha Olander skapte hun albumet og forestillingen «Matriarkerna» i 2017. Hun har skrevet og turnert med Riksteaterns hyllede forestillinger «Nationalparken» og «Fäboland». I 2017 vant hun prisen som Årets artist under Folk- og Världsmusikgalan, og året etter vant «Matriarkerna» prisen for Årets album. I 2019 fikk hun SKAPs aktivitspris, og «Fäboland» ble valgt ut til scenkonstbiennalen i 2017.

Parkmans andre soloalbum, «Vesper», har fått navn etter det latinske ordet for aftenbønn. Det er et album som handler om indre rom, tvil og det radikale i å tro på noe. Hva finner vi om vi leter i vår egen arv, og skjønner at det er umulig å være kulturelt nøytral? I løpet av «Vesper» graver Parkman der hun selv og hennes formødre og -fedre har stått – nær kirken. Kristendommen har vært sterkt nærværende i Parkmans familie i mange generasjoner, det samme har solidariteten. På albumet utforsker hun både sin kulturelle og musikalske arv.

Sara Parkman. Foto: Frida Edlund.

Lengsel etter åndelighet

I et intervju med Sveriges Radio, forteller Parkman at «Vesper»-prosjektet har vært et redskap for å nærme seg sin egen åndelighet.

– Egentlig har det vært en prosess som har vart i mange år. En lengsel etter hellighet og etter å forstå en arv av åndelighet som jeg har fra familien min, sier hun.

Som prestedatter har albumet vært en del av en prosess der hun på ulike måter har forsøkt å nærme seg kristendommen.

– Det er en arv jeg er veldig takknemlig for. Gjennom oppveksten er jeg blitt tidelt et språk som gjør meg i stand å snakke om åndelighet og hellighet. For meg er det ikke noe abstrakt eller fjernt, det er heller ikke undertrykkelse eller vold – slik religion KAN bli brukt til. Det er noe jeg har fått inn med morsmelka, sier Sara Parkman til Sveriges Radio.

Poesi og knyttede never

«Vesper» er og gir ekko over generasjonsgrenser, nasjonsgrenser og trosgrenser. «Vesper» er hjertet som vokser under allsang på Benny Andersson og Björn Ulvaeus’ «Du måste finnas». «Vesper» er skrubbsår, roser og leppestift. «Vesper» er blanke øyne når vinden stryker over åkrene og du ikke kan vite hvor mennesket slutter og naturen begynner. «Vesper» er det svartkalde isvannet før badstuen omslutter deg igjen. «Vesper» er det latinske ordet for aftenbønn, «Vesper» er knyttede never og strigråten som presser på. «Vesper» tar veien inn til der det virkelig kjennes. «Vesper» er også poesi, trygghet og havnen der hjemme.

”Det är inte pop med folkmusiksinfluenser, snarare ekot från generationer av kultur, leda, glädje och tro som speglas lekfullt och nära.”

-Gaffa.se

«Ur högtalaren strömmar en blandning av folkmusik, pop och kyrkomusik. Det är pampigt, vemodigt och outsägligt vackert. Stråkar, körer och distade tramporglar till texter som väver samman feministiskt patos, politisk vrede och religiösa bråddjup.»

-Expressen

”Om Sara Parkman hade valt en mer lukrativ genre än folkmusiken gissar jag att hon nog vid det här laget redan uppnått världsherravälde.”

-Wermlands-tidning

Avslutning – med blikk mot 2030

Olavsfest 2020 avsluttes med et direktesendt arrangement som både markerer slutten på årets festival og som samtidig løfter blikket mot Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år.

På olsokdagen 29. juli ble det tent et olsokbål på Stiklestad, under et arrangement som markerte at det er ti år igjen til Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år.

Ilden fra dette olsokbålet er siden da blitt fraktet av pilegrimer til Nidaros, via Munkeby og Tautra. Den ankommer Nidarosdomen den 3. august, på lille-olsok, dagen for Olavs helgenkåring.

I den forbindelse sender vi et arrangement som både markerer slutten på Olavsfest 2020 og som samtidig løfter blikket framover mot 2030.

Følg hele arrangementet fra klokken 21.30 på adressa.no/olavsfest

Arrangementet begynner med at ilden fra Stiklestad antenner vårt bål på Lille Bastionen ved Nidarosdomen. Etterpå blir det taler ved preses Olav Fykse Tveit, varaordfører i Trøndelag Fylkeskommune Tomas Iver Hallem og ordfører i Trondheim Rita Ottervik. Det blir også en samtale med direktør for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider Bjørgvin Thorsteinsson.

Det blir også nydelig musikk fra Haddy Njie og kammerkoret Aurum, mens saksofonist Tore Ljøkjel skaper atmosfærisk musikk fra sin plass oppe i søndre vestfronttårn, slik han har gjort gjennom hele Olavsfest 2020.

Pilegrimsvandring og åpning – minutt for minutt!

Kulturminister Abid Raja er bare én av flere spennende gjestevandrere når du i år kan følge hele pilegrimsvandringen fra Lian til Nidarosdomen – direkte på nett!

Registrer deg til åpningsarrangementet her

Det blir pilegrimsvandring på åpningsdagen 28. juli også i år. Vanligvis inviterer vi hundrevis av mennesker til å gå sammen med oss, noe smittesituasjonen ikke tillater i år. Likevel blir det vandring med et mindre knippe inviterte gjester.

Underveis blir det livemusikk, samtaler og taler, og hele vandringen sendes direkte på adressa.no/olavsfest fra klokken 12.30.

Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja skal holde årets åpningstale, men først skal han være med på hele den tradisjonsrike pilegrimsvandringen fra Lian til Nidarosdomen.

-Jeg gleder meg til å delta på pilegrimsvandringen, hele veien fra Lian til Nidarosdomen. Å være pilgrim betyr kort og godt å dra et sted som er viktig for deg. Og det er veldig viktig for meg å være med på årets Olavsfest, jeg vil gjerne rose festivalen for å ha snudd seg raskt i en vanskelig tid. Jeg er dypt imponert og stolt over hvor kreative og oppfinnsomme arrangørene har vært, sier Raja.

Underveis skal han ha en samtale med Olavsfest-direktør Petter Myhr om ære og skam.

– Ære favner over begreper som anseelse og heder. Det handler om verdighet, godt navn og rykte, hyllest og ros. Men ære handler også om maktforhold, ubalanse, skam og frykt. De vonde fortellingene om maktbruk, kontroll og frykt, gjør at vi bør stille spørsmål ved hele æresbegrepet. Jeg er full av respekt og beundring for de som deler disse erfaringene. Ære burde ikke være viktig i et raust, åpent og inkluderende samfunn. I et sånt samfunn har vi ingen ære å miste, mener kulturministeren.

I tillegg til å bidra på åpningsdagen, skal Raja også delta på samtalen «Diskriminert. Hvordan oppleves hverdagsrasismen i dag?» på Litteraturhuset onsdag 29. juli. 

Hele turen filmes og sendes direkte på adressa.no/olavsfest, og de som følger sendingen vil få et innholdsrikt og spennende program med mange innslag og gjester som slutter seg til direktør Petter Myhr og de andre som går pilegrimsvandringen.

-Jeg er veldig glad for at også Olavsfest 2020 kan starte med en pilegrimsvandring fra Lian til Domen. En stor takk til kulturminister Abid Raja og de andre medvandrerne som bidrar til at dette ikke bare blir en pilegrimsvandring, men også selve åpningsarrangementet for årets festival, sier Petter Myhr.

-Olavsfest 2020 kommer til å by på veldig mye av det publikum elsker med denne festivalen – strålende konserter i Nidarosdomen og mange spennende gjester som reflekterer over årets tema ÆRE på Vestfrontmøtet og en rekke andre samtaleprogram, utdyper han.

Både vandringen og sendingen starter klokken 12.30, og varer til ca. 15.30. En rekke gjester samtaler med festivaldirektør Petter Myhr mens de går, det blir også musikalske innslag og flere interessante stoppesteder underveis, før følget ankommer Nidarosdomen og etter hvert Kirkehagen for årets åpningsmarkering litt etter klokken 15.

Artist Rohey Taalah, kjent fra Rohey, GURLS og Trondheim Jazzorkester, synger sangen «$20 Bill (for George Floyd)», en låt skrevet av Tom Prasado-Rao som ble et viralt fenomen under sommerens Black Lives Matter-protester. 12 år gamle Rabia Tahir er superflink til å tegne, men da hun tegnet en «alt blir bra»-regnbue med kritt på fortauet foran huset sitt, ble hun utsatt fra rasistisk utskjelling fra en forbipasserende mann. Dette forteller hun mer om til oss.

I løpet av turen får vi følge av flere – blant andre kinodirektør og styreleder for Olavsfest Arild Kalkvik, teologistudent og transaktivist Alex Ramstad Døsvik, artist Stefan Sundström, vokalgruppa Sursum Corda, preses Olav Fykse Tveit og ordfører Rita Ottervik. På veien er gruppa innom Sverresborg Trøndelag Folkemuseum, Ilen kirke, Justismuseet og Suhmhuset. Når de ankommer Vestfrontplassen, møtes de av vakre toner oppe fra tårnet av Nidarosdomen, spilt av saksofonist Tore Ljøkjel.

Etter at deltakerne har lagt ned utsmykkede steiner ved Nullsteinen på Vestfrontplassen, holder Abid Raja årets åpningstale. Åpningsarrangementet avsluttes på verdig vis med urframføringen av Marthe Valles bestillingssalme, som hun har valgt å gi tittelen «Ære være vi».

-Det har vært en tung og vanskelig vår og sommer. Nå som samfunnet gradvis åpnes opp igjen, gleder jeg meg til å være her sammen med andre festivalglade mennesker, konkluderer Abid Raja.

Etter det er Olavsfest 2020 i gang!

Byscenen: Stefan Sundström

Byscenen og Olavsfest presenterer solokonsert med Stefan Sundström onsdag 29. juli for et levende publikum!

Stefan Sundström deltar på nettkonserten «Allsang fra Domen» 29. juli, samme kveld kan du også oppleve ham solo og i levende live på Byscenen!

NB! Det er kun 200 billetter i salg fordelt på unummererte sitteplasser i sal og på galleri.

På grunn av smittevernanbefalinger besluttet Olavsfest tidligere i vår å gjennomføre festivalen i all hovedsak som en streamingfestival med flerkameraproduksjon. Da myndighetene siden har åpnet for arrangement med inntil 200 gjester, har Byscenen og Olavsfest grepet anledningen til å inngå et samarbeid.

Blant artistene som allerede skal gjøre streamingkonserter fra Nidarosdomen under Olavsfest, hadde noen av dem lyst og anledning til å gjøre en ekstra konsert i løpet av uka. Denne gangen for et tilstedeværende og levende publikum!

Svenske Stefan Sundström har vært en prisbelønnet visepopartist i 30 år, med et godt fundamentert utgangspunkt både i den svenske visetradisjonen og i punken.

Med hverdagslige, underfundige tekster har Sundstrøm kommentert både samfunnet og det lille mennesket. Alltid med hjertet på det rette stedet.

Gjennom hans viser og tekster har vi fått møte figurene Jan Banan, Gubben Grå og Sabina. Men vi har også fått møte oss selv og med glimt i øyet sett hvordan livet kan gå.

I fjor kom han med albumet «Domedagspredikan», en tittel som taler sitt tydelige språk om hvor Sundström mener verden er på vei. Eller rettere sagt, dommedag har vært noe man har måttet leve med lenge – i andre deler av verden. Nå banker den sin krokete finger også på vår dør, til oss velfødde i vesten. Plata blir av mange karakterisert som en av hans aller beste utgivelser.

Smitteverninfo fra Byscenen:

Vi følger selvfølgelig alle smittevernregler og vil plassere ut håndsprit stasjoner ved inngang, barer og toalett. Vi har eget vakthold som passer på publikum og hvilke soner de kan bevege seg i. I perioden fremover ønsker vi ikke kontanter som betalingsmiddel i våre barer, kun kort. Dette gjelder også i forhold til billetter. Kjøp på forhånd og last opp til din mobil. Garderobe vil ikke være åpen i denne perioden.

– Dørene åpner kl. 20:30
– Konsertstart kl. 21:15

Byscenen: Ole Paus

Byscenen og Olavsfest presenterer solokonsert med Ole Paus 28. juli for et levende publikum!

Ole Paus holder nettkonsert sammen med Motorpsycho fra Nidarosdomen 2. august, men 30. juli kan du oppleve ham solo og i levende live på Byscenen!

NB! Det er kun 200 billetter i salg fordelt på unummererte sitteplasser i sal og på galleri.

På grunn av smittevernanbefalinger besluttet Olavsfest tidligere i vår å gjennomføre festivalen i all hovedsak som en streamingfestival med flerkameraproduksjon. Da myndighetene siden har åpnet for arrangement med inntil 200 gjester, har Byscenen og Olavsfest grepet anledningen til å inngå et samarbeid.

Blant artistene som allerede skal gjøre streamingkonserter fra Nidarosdomen under Olavsfest, hadde noen av dem lyst og anledning til å gjøre en ekstra konsert i løpet av uka. Denne gangen for et tilstedeværende og levende publikum!


Ole Paus har vel aldri passet tittelen nasjonalskald, til det har han laget for mye bråk og huskestue de siste 50 åra som artist, poet og forfatter.

Han har smekket oss over fingrene ved ethvert tilløp til selvtilfredshet helt siden debuten «Der Ute – Der Inne» (1970), og oppfølgeren, klassikeren «Garman» (1972). Senere på sytti-tallet kom en serie plater der Paus ikke bare revitaliserte den middelalderske nidvisen, han foregrep også internettets umiddelbare musikk-publisering; Paus-posten ble som oftest skrevet, innspilt og utgitt på under en uke, og inneholdt stort sett besk satire og harselering med navngitte kulturpersonligheter og politikere.

En stund forsvant nesten poeten og kunstneren Ole Paus i all støyen. Det er et talende og ganske Pausk paradoks at «Mitt lille land» ble utgitt nærmest som et partsinnlegg i den mest polariserende striden i norsk samfunnsliv de siste førti årene: EU-avstemningen i 1994. Den gangen oppfattet noen sangen som bitende ironi, men det var ifølge Paus selv aldri meningen. Og gjennom tjue års bruk har «Mitt lille land» rykket stadig nærmere første side i den Nasjonale Norske Sangboka.

Herr Paus fører et propert språk. Han vet å lodde arbeidsomme, protestantiske norske ord med en vekt de sjelden har i sitt daglige virke som sakprosa og småsnakk i busskøen. «Den tøffeste gutten i himmelen», om redaktør Tore Olsen som omkom i bilen sin på vei hjem fra Sverige med det ferske opplaget av rock-magasinet BEAT i bagasjerommet, er en annen Paus-tekst som har vokst på seg en dypere klang enn den hadde da den kom ut. «Innerst i sjelen», som Sissel Kyrkjebø gjorde sitt kanskje fineste stykke musikk ut av, er en tredje. «Engler i sneen» ble en Jonas Fjeld-klassiker og starten på et langt og fruktbart musikalsk partnerskap. I 2020 opplevde Ole Paus enda en revitalisering, takket være det kritikerroste plate- og konsertsamarbeidet med de like kompromissløse rockerne i Motorpsycho.

Det lar seg knapt gjøre å trekke fram alt som fortjener oppmerksomhet i en over førti år lang karriere som omfatter noen-og-tredve plateutgivelser, bøker, teater, film og en opera-libretto. I bunn og grunn er det formidleren Ole Paus vi løser billett for å oppleve: Om det handler om konebanking i IKEA-sofa, mærsjer og pårsjer, om hvorvidt ting var bedre under krigen, eller mødre som er eller ikke er «ei ku», er ikke det essensielle poenget i en helaften med Ole Paus.

Poenget er: Vi vil høre Ole synge.

Smittverninfo fra Byscenen:

Byscenen følger selvfølgelig alle smittevernregler og vil plassere ut håndsprit stasjoner ved inngang, barer og toalett. Vi har eget vakthold som passer på publikum og hvilke soner de kan bevege seg i. I perioden fremover ønsker vi ikke kontanter som betalingsmiddel i våre barer, kun kort. Dette gjelder også i forhold til billetter. Kjøp på forhånd og last opp til din mobil. Garderobe vil ikke være åpen i denne perioden.

– Dørene åpner kl. 20:30
– Konsertstart kl. 21:15

Byscenen: Tord Gustavsen

Byscenen og Olavsfest presenterer solokonsert med Tord Gustavsen torsdag 30. juli for et levende publikum.

Jazzpianist Tord Gustavsen holder nettkonsert fra Nidarosdomen 2. august, men 30. juli kan du oppleve ham i levende live på Byscenen!

NB! Det er kun 200 billetter i salg fordelt på unummererte sitteplasser i sal og på galleri.

På grunn av smittevernanbefalinger besluttet Olavsfest tidligere i vår å gjennomføre festivalen i all hovedsak som en streamingfestival med flerkameraproduksjon. Da myndighetene siden har åpnet for arrangement med inntil 200 gjester, har Byscenen og Olavsfest grepet anledningen til å inngå et samarbeid.

Blant artistene som allerede skal gjøre streamingkonserter fra Nidarosdomen under Olavsfest, hadde noen av dem lyst og anledning til å gjøre en ekstra konsert i løpet av uka. Denne gangen for et tilstedeværende og levende publikum!

Jazzpianist Tord Gustavsen har fått strålende mottakelse verden over, vunnet Spellemannpris og høstet mange andre utmerkelser. Albumet «The Ground» med Tord Gustavsen Trio fra 2005, er den eneste norske jazzutgivelsen som har toppet VG-lista.

Tord Gustavsen er kjent for sitt vakre, sofistikerte og elegante spill, der elementer fra jazzhistorien smelter sammen med et lyrisk, og «nordisk» sound.

Gustavsen har gitt ut i alt åtte album på det kresne tyske plateselskapet ECM, både med sin trio og sitt ensemble. Etter å ha spilt primært i trioformatet i flere år, startet han sitt nye prosjekt Tord Gustavsen Ensemble i 2008 med et bestillingsverk for Vossajazz. Mellom 2011 og 2015 var ensemblet hovedbesetning på turneer, i tillegg gjorde han sporadiske duo- og triokonserter.

Han har også gjort prosjekter med Kristin Asbjørnsen, Susanna Wallumrød, Cecilie Jørstad, Nils Økland og Simin Tander. I 2018 kom et nytt trio-album, med Sigurd Hole på bass og Jarle Vespestad på trommer. I tillegg til de akustiske instrumentene, tok trioen i bruk subtile elektroniske elementer – med et dypere, mørkere og åpnere resultat.

Allerede før den suksessrike solokarrieren, var Gustavsen en viktig musiker på den norske jazzscenen. Han utmerket seg som pianist for flere av Norges fremste jazzvokalister, som Solveig Slettahjell, Silje Nergaard, Siri Gjære og Kristin Asbjørnsen.

Smittverninfo fra Byscenen:

Byscenen følger selvfølgelig alle smittevernregler og vil plassere ut håndsprit stasjoner ved inngang, barer og toalett. Vi har eget vakthold som passer på publikum og hvilke soner de kan bevege seg i. I perioden fremover ønsker vi ikke kontanter som betalingsmiddel i våre barer, kun kort. Dette gjelder også i forhold til billetter. Kjøp på forhånd og last opp til din mobil. Garderobe vil ikke være åpen i denne perioden.

– Dørene åpner kl. 20:30
– Konsertstart kl. 21:15

Familietimen

Familieforestilling fra Nidarosdomen og Bibelfortellinger – her ser du hva som sendes i Familietimen hver dag klokken 16.

Hver dag mellom kl. 16 og 17 sendes Familietimen på adressa.no/olavsfest. Her blir det et variert innhold, med familieforestilling fra Nidarosdomen og daglige bibelfortellinger for barn i alle aldre.

«Orgelfolkets store stolthet»

Familieforestilling fra Nidarosdomen.

Orgelfolket består av nærmere 10 000 små og store orgelpiper. Noen er små pipestilker, andre er store brumlebasser. Felles for dem alle er deres store stolthet – orgelbruset. Men en dag skjer det noe uhørt. Noen av pipestilkene vil ikke følge notene. De går sine egne veier. Det er krise. Brumlebassene blir rasende: Orgelfolkets store stolthet – orgelbruset – er ødelagt!

Hvordan kan orgelfolket finne sammen igjen? Kan de skape et nytt orgelbrus?

Medvirkende:
Skuespiller Marianne Meløy (Trøndelag Teater) og organist Ståle Storløkken (Motorpsycho, Supersilent, Elephant9).

Marianne Meløy spiller i «Orgelfolkets store stolthet», som sendes hver dag kl. 16.

Den som har ører, hør!

Også i år presenterer Den norske kirke bibelfortellinger for barn i alle aldre.

Rett ved Nidarosdomen ligger Erkebispegården. I det som muligens har vært et kjøkken på 1200-tallet er det laget et lite kapell. Kapellet har høye hvitkalka hvelv, tykke steinmurer og dype vindusglugger. I forbindelse med Familietimen kl 16.00 hver dag under Olavsfest 2020, vil vi sende små fortellerstunder herfra. Fortellingene passer for alle fra 5 til 105 år!

Hege Merakerås arbeider som forteller i trondheimsbedriften Den gode historien. Hun er opptatt av å begeistre lytterne sine og gjøre alle historier relevante. Dette er det sjuende året Hege forteller bibelfortellinger for Olavsfest.

Tema for Olavsfest 2020 er ÆRE. Hege forteller fire fortellinger fra Bibelen, historier der Jesus møter mennesker som han løfter fram og gir ære.

PROGRAM:

Tirsdag 28. juli og lørdag 1. august: En blind mann kunne plutselig se helt klart. Hvorfor? Fordi en annen mann ville høre.

Onsdag 29. juli og søndag 2. august: Alle visste at den som kom seg først uti Betesdadammen ville bli frisk fra all sykdom. Men hva om du var bakerst i køen?

Torsdag 30. juli og mandag 3. august: En kvinne mistet både mannen og sønnen. Så skjedde det umulige. Hør hva som gjorde bittelille Nain kjent i hele verden.

Fredag 31. juli: Gode venner bærer deg når du selv ikke kan gå. I Kapernaum gjorde de til og med hærverk for kameratens skyld.

Ære – stein på stein

Også i år inviterer Olavsfest SFO-barna i Trondheim til å lage kunst inspirert av årets festivaltema.


Barna skal undre seg og filosofere over årets festivaltema «ære», før de maler hver sin stein. Disse steinene tar barna selv med og legger ned i en eller flere varder ved Nidarosdomen.

Håpet er at disse vardene kan få stå, bli en del av pilegrimshandlingen og vokse videre i årene som kommer. Å male farger og budskap på steiner og samle dem i varder og andre former, er også blitt en verdensomspennende trend i løpet av korona-tiden – som et symbol på trøst og håp for barn i ei vanskelig tid.

Familiemesse

Årets Familiemesse i Nidarosdomen finner sted lørdag 1. august kl. 15. Denne overføres ikke på nett.

Min tro på Olavsfest

I serien Min tro på Olavsfest samtaler Vårt Land-journalist Alf Kjetil Walgermo med fem profilerte personer om tro, tvil og eksistensielle spørsmål.

Min tro finner sted i Kirkehagen ved Waisenhuset ved Nidarosdomen daglig kl. 15 under årets Olavsfest.

Samtalene strømmes direkte på Adressa.no/olavsfest men vi åpner også 100 plasser for publikum. Ønsker du å være tilstede, fyll ut registreringsskjema på denne lenken:

http://ark.pm/5pob8



Program 2020:


Onsdag 29.07: Marthe Valle
Den Spellemannprisvinnende artisten og låtskriveren fra Harstad har i mange år markert seg også som solidaritetsarbeider og aktivist med sterkt engasjement for flyktninger og det palestinske folket. Valle har også skrevet årets bestillingssalme til Olavsfest, «Ære være vi».

Torsdag 30.07: Solfrid Molland
Sanger, musiker og komponist som har gitt ut flere album med sigøynersanger og egne komposisjoner inspirert av europeiske katedraler. Prosjektene hennes er bygd på en dyp kjærlighet til og fordypning i den europeiske musikkulturen – fra det klassiske til gatemusikken.

Fredag 31.07: Olav Fykse Tveit
Nyvalgt preses i Bispemøtet i Den norske kirke. Fra 2010 til 2020 var han generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, en organisasjon med en halv milliard medlemmer verden over. Luthersk teolog som blant annet også har ledet dialoggruppen mellom Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd.


Lørdag 01.08: Tord Gustavsen
Jazzpianist som har fått strålende mottakelse verden over, vunnet Spellemannpris og høstet mange andre utmerkelser. Albumet «The Ground» med Tord Gustavsen Trio fra 2005, er den eneste norske jazzutgivelsen som har toppet VG-lista. Gustavsen er kjent for sitt vakre, sofistikerte og elegante spill, der elementer fra jazzhistorien smelter sammen med et lyrisk og «nordisk» sound.

Søndag 02.08: Haddy Njie
En av våre mest profilerte og folkekjære tv-programledere, som blant annet har ledet Eurovision og Idrettsgallaen. Har også en lang karriere som skrivende journalist, skribent, forfatter, skuespiller og artist.

Mandag 03.08 sendes en av samtalen i reprise.

Velkommen!

Gudstjenester under Olavsfest

Se oversikten over alle gudstjenester i løpet av festivaluka her.

Under ser du tid og sted for gudstjenester i løpet av Olavsfestuka fra 28.07 til 03.08. Noen gudstjenester strømmes direkte på Adressa.no/olavsfest, disse er merket i programmet.

Endringer kan forekomme, programmet oppdateres fortløpende. Utfyllende informasjon finnes på Nidarosdomens hjemmesider.

TIRSDAG 28.07:

12.05: Middagsbønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
18.00: Olsokvesper/tidebønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
20.00: Vandregudstjeneste til Olavsvaka – Fra Lade kirke/Sverresborg kirkesenter til Vår Frue kirke (21.30) og videre til Nidarosdomen (sendes direkte på adressa.no/olavsfest fra 21.30)
23.00: Olavsvaka, våkenatt – Nidarosdomen (sendes direkte på adressa.no/olavsfest)

ONSDAG 29.07:

07.30: Laudes – Nidarosdomen
10.00: Russisk-ortodoks gudstjeneste – Kapittelhuset, Nidarosdomen
11.00: Olsokhøymesse – Nidarosdomen (sendes direkte på adressa.no/olavsfest)
13.30: Non/tidebønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
14.30: Katolsk pontifikalmesse – Nidarosdomen
18.00: Olsokvesper/tidebønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
21.00: Completorium/tidebønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen

TORSDAG 30.07:

09.30: Pilegrimsgudstjeneste – Kapittelhuset, Nidarosdomen
12.05: Middagsbønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
16.00: Pilegrimsmesse – Kapittelhuset, Nidarosdomen

FREDAG 31.07

09.30: Pilegrimsgudstjeneste – Kapittelhuset, Nidarosdomen
12.05: Middagsbønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
16.00: Pilegrimsmesse – Kapittelhuset, Nidarosdomen
18.00: Vesper – Kapittelhuset, Nidarosdomen

LØRDAG 01.08:

09.30: Pilegrimsgudstjeneste – Kapittelhuset, Nidarosdomen
12.05: Middagsbønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
13.30: Orgelmeditasjon – Nidarsodomen
15.00: Familiemesse – Nidarosdomen

SØNDAG 02.08:

11.00: Høymesse – Nidarosdomen
18.00: Kveldsmess – Kapittelhuset, Nidarosdomen
18.00: Anglican Holy Communion – Erkebispegårdens kapell

MANDAG 03.08:

09.30: Pilegrimsgudstjeneste – Kapittelhuset, Nidarosdomen
12.05: Middagsbønn – Kapittelhuset, Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
15.00: Anglican Afternoon Reflection – Erkebispegårdens kapell
16.00: Pilegrimsmesse – Kapittelhuset, Nidarosdomen
19.00: Messe for verdighet – Nidarosdomen


Rom for refleksjon

«Rom for refleksjon» er samtaler i regi av Den norske kirke, mellom mennesker som i tillit møter hverandre for å utforske, lære, utfordre og dele.

Kirka på Olavsfest har lagt temaene denne uka inntil dagens overskrift på Vestfrontmøtet, og fortsetter der den samtalen sluttet.

Samtalene finner sted i Kirkehagen ved Waisenhuset hver dag klokken 17.00. Alle strømmes direkte på Adressa.no/olavsfest men vi åpner også 100 plasser for publikum. Ønsker du å være tilstede, fyll ut registreringsskjema på denne lenken:

http://ark.pm/5pob8

Program, dag for dag:

Onsdag 29. juli: HVA ER GUD TIL ÆRE, OSS TIL GAVN?

Vi snakker om kirkens språk og makt. Står den som sier «Ære være Gud i det laveste» over noen og ser ned? Hvorfor er kirkens språk så hierarkisk? Hva sier det om Gud, om oss eller om de andre? Hva er Gud til ære oss til gavn?

Deltakere: Solfrid Molland, musiker og samfunnsaktør, Sturla Stålsett, professor i teologi, Alan Akali, student og leder av Ungdomsrådet i Nidaros Bispedømme og Jan Otto Myrseth, Biskop i Tunsberg.
Musikk ved Solfrid Molland.
Samtalen ledes av informasjonssjef Øyvind André Haram.

Jan Otto Myrseth, Alan Akali, Solfrid Molland og Sturla Stålsett.

Torsdag 30. juli: VERDIGHET OG ÆRE

Verdighet og ære – En kamp eller bare være? Er generasjonenes prestasjonsjag en kamp om ære? Hva gir oss verdighet? Hvordan leve med utenforskap og annerledeshet? Og hvordan kjempet Jesus for ære og verdighet?


Deltakere: Selma Mogstad Leraand, ordfører i Ungdommens Bystyre i Trondheim, Leon Bafondoko, sitter i Bystyret og Oppvekstkomiteen i Trondheim, Jarl Bøhler, sykehusprest på Diakonhjemmet sykehus, Oslo og Herborg Finnset, biskop i Nidaros.
Musikk ved Selma Mogstad Leraand.
Samtalen ledes av informasjonssjef Øyvind André Haram.

Jarl Bøhler, Selma Mogstad Leraand, Leon Bafondoko og Herborg Finnset.

Fredag 31. juli: SLIK SKAL DERE BE

Erfaring, mangfold og makt i bønnens språk og verden.
Hva er bønn, hva betyr det for oss å be og hvilke erfaringer sitter vi med? Hvorfor er det viktig å snakke om makt og språkbruk i møte med bønn som tema?


Deltakere: Erik Hillestad, musikkprodusent og leder av Kirkelig Kulturverksted,
Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, Jan Otto Myrseth, biskop i Tunsberg og Sheryl Frances Chen, nonne ved Tautra Mariakloster.
Tekster og musikk: Ragnhild M. Gudbrandsen – formidler, sanger og skuespiller ved Den nationale scene i Bergen og Julian Misic – musiker og poet.
Samtalen ledes av domprost Ragnhild Jepsen.

Jan Otto Myrseth, Sheryl Frances Chen, Erik Hillestad og Erhard Hermansen.

Lørdag 1. august: JEG HAR FÅTT ALL MAKT

Vi snakker om tro, makt og maktmisbruk. Med kors på halsen og Bibel i hånd setter mennesker med makt dagsorden. Er dette opportunisme eller ektefølt religionsutøvelse? 


Deltakere: Alf Gjøsund, Religionsredaktør i Vårt Land, Siri Wahl-Olsen, Menighetsrådsmedlem i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet. Journalist og skribent, Olav Fykse Tveit, Preses i Den norske kirke og Vebjørn Horsfjord, Professor.
Tekster og musikk: Ragnhild M. Gudbrandsen – formidler, sanger og skuespiller ved Den nationale scene i Bergen og Julian Misic – musiker og poet.
Samtalen ledes av informasjonssjef Øyvind André Haram. 

Alf Gjøsund, Olav Fykse Tveit, Siri Wahl-Olsen og Vebjørn Horsfjord.

Søndag 2. august: ÆRLIG TALT OM TROEN OG PSYKEN

En samtale om ressurser og belastninger i møtet mellom tro og helse. Når troen tar bolig i oss, påvirker den hele livet til den som tror. Hvordan påvirker tro, mening og livsanskuelse helsen vår, på godt og vondt?


Deltakere: Jon Henrik Wien, Direktør ved Viken senter, en ideell, diakonal stiftelse innen psykisk helse og sjelesorg, Oddfrid Skorpe Tennfjord, psykolog ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Midt) og Marie Farstad, vikarierende kapellan, forfatter, psykoterapeut og førstelektor ved VID.
Tekster og musikk: Ragnhild M. Gudbrandsen – formidler, sanger og skuespiller ved Den nationale scene i Bergen og Julian Misic – musiker og poet.
Samtalen ledes av domprost Ragnhild Jepsen. 

Marie Farstad, Jon Henrik Wien og Oddfrid Skorpe Tennfjord.

Mandag 3. august: VÅR IBOENDE VERDIGHET

Når vi snakker om vår iboende verdighet snakker vi også om respekt og sårbarhet. Om å bli sett, bli bekreftet og avkreftet – som individer og som samfunn. Hvordan henter vi vår verdighet?


Deltakere: Anita Skorgan, en av Norges fremste artister gjennom mange år og Inger Marie Lid, professor VID.
Musikk ved Anita Skorgan.
Samtalen ledes av domprost Ragnhild Jepsen

Anita Skorgan og Inger Marie Lid.

Olavskino 2020

Også i år samarbeider Kosmorama og Olavsfest om et program bestående av kvalitetsfilmer som gjenspeiler festivaltemaet «ære».

Alle visninger foregår kl. 15.00 på Prinsen kino.

Tirsdag 28. juli / Onsdag 29. juli

CORPUS CHRISTI (Jan Komasa, 2019)

Daniel gir seg ut for å være prest, men er egentlig en ungdomskriminell som nettopp er sluppet ut av fengsel på prøve. I en avsidesliggende by får han anledning til å gå inn i en helt ny rolle, som gir ham en helt annen respekt. Hans uortodokse forkynnelse kan vise seg å ligge nærmere kristendommen enn det kirkas maktapparat gir uttrykk for. En meget sterk og tankevekkende film, basert på virkelige hendelser.

Torsdag 30. juli / Fredag 31. juli

GOD EXISTS, HER NAME IS PETRUNYA (Teona Strugar Mitevska, 2019)

30 år gamle Petrunya er godt utdannet, men uten arbeid. På vei hjem fra nok et ydmykende jobbintervju, går hun forbi en gruppe halvnakne menn som står klare til å hoppe ut i elva, så snart presten kaster et krusifiks ut i vannet. Den som fanger krusifikset først, blir tildelt ære og et år med lykke og fremgang. Petrunya kaster seg ut i elva sammen med mennene og griper krusifikset før alle de andre. Men dette ritualet er bare for menn. Hvorfor kan ikke kvinner vinne ære? Er lykke bare oppnåelig for menn? Petrunya tar opp kampen mot de patriarkalske konvensjonene.  

Lørdag 1. august:

AMERICAN HERETICS (Jeanine Isabel Butler, 2019)

For å bli gjenvalgt som president, er Donald Trump helt avhengig av støtte fra kristenfundamentalistene. Sju av ti republikanske velgere er hvite og kristne. I denne dokumentarfilmen fra det amerikanske bibelbeltet møter vi noen predikanter – av mange sett på som amerikanske kjettere – som forkynner et inkluderende evangelium. «American Heretics» viser koblingen mellom kristen tro og hvit makt i USA og hvilke konsekvenser den fører til for det amerikanske samfunnet.

Søndag 2. august:

HVA VIL FOLK SI? (Iram Haq, 2017)

Ei norsk jente blir tvangssendt til Pakistan av sin far. På nyansert vis skildrer regissør Iram Haq en æreskultur hun har personlige erfaringer med. Hun ble selv sendt fra Norge til Pakistan mot sin vilje som tenåring. Mange nordmenn kan kjenne seg igjen i denne filmen, blant dem kulturminister Abid Raja: «Jeg kjente meg igjen … spesielt måten faren i filmen snakker om ære på».

Mandag 3. august:

DISCO (Jorunn Myklebust Sivertsen, 2019)

19 år gamle Mirjam er stedatter til den karismatiske pastoren i menigheten Friheten. Som regjerende verdensmester i disco freestyle-dans og leder av fri­­kirkens ungdomsgruppe, er hun kirkens stolthet. Handlingen i filmen er et lappeteppe av virkelige hendelser, basert på research i norske pinsemenigheter og samtaler med mennesker som har brutt med ulike menigheter. «Den beste, mest intelligente filmen du kan se på kino nå.» (VG)

I samarbeid med :

Adressa-samtalen. Direkte fra Litteraturhuset

«Adressa-samtalen. Direkte fra Litteraturhuset» sendes under Olavsfest 2020 på adressa.no og NRK P2 hver dag fra onsdag 29. juli til og med mandag 3. august.

Her møter du blant andre Abid Raja, Theresa Opoku, Kjell Erik Killi-Olsen, Mads Bones, Linda Noor, Fatima Almanea, Heidi Bjerkan og Øyvind Brandtzæg.
Dette er digitale arrangement, som sendes klokken 14.00 med reprise kl. 19.00.

Onsdag 29.7: DISKRIMINERT. Hvordan oppleves hverdagsrasismen i dag?
Kultur- og likestillingsminister Abid Raja refser idretten for ikke å ha tatt rasisme på alvor. Scenekunstner og minoritetskonsulent i Trondheim kommune, Azra Halilovic, etterlyser mer mangfold i kulturbransjen. Theresa Elise Nøsen Opoku og Afryea.Collective har samlet inn over 100 historier om rasisme. Hvilke fordommer møter de i Norge i dag? Vil historiene som har kommet til overflaten forandre oss? Hvilke grep må vi ta nå?
Samtalen ledes av journalist Aagot Opheim.

Torsdag 30.7: KONVERTERT. Endelig fant jeg meningen med livet
26 år gammel fikk Mai Antonsen en åpenbaring. Det ble starten på en reise som ledet henne til trosretningen bahá’í. Linda Noor leder tankesmien Minotenk. Hun har fått mye kjeft etter at hun valgte å konvertere til islam. Prest Egil Mogstad følte han kom hjem da han fant katolisismen. Alle tre har vært på søken. Hva fant de da de kom frem? Samtalen ledes av journalist Aagot Opheim.

Fredag 31.7: DEDIKERT. En tid for sårbarhet
Kunstneren Kjell Erik Killi-Olsen har bodd utenlands siden slutten av 1970-tallet og er en av våre mest anerkjente internasjonale samtidskunstnere. Etter mange år i både New York og Fontareches sør i Frankrike, flyttet han tilbake til Norge for et par år siden. Korona-pandemien har preget kunstneren mye, og han kaller det en sårbarhetstid. Hvordan har koronasituasjonen påvirket ham, og hans syn på livet og verden?
Samtalen ledes av journalist Annemona Grann.

Lørdag 1.8: ENGASJERT. Et skråblikk på æresbegrepet
Med bruk av rå humor har skuespillerne Mads Bones og Silje Lundblad (Trøndelag teater/Det nye teateret) tatt opp tema som utenforskap, barn født utenfor ekteskap og kvinners posisjon i samfunnet i Testiklestad-universet. Ikke minst straffen som kunne vente de som brakte skam over familien. De møter samfunnsdebattant og jusstudent Fatima Almanea, som har tatt et oppgjør med sosial kontroll og hevet stemmen i metoo-debatten. Hva er ære for dem? Hvordan fungerer æreskodeksene i dagens samfunn? Hvordan kan bruk av humor skape endring?
Samtalen ledes av Adresseavisens kulturansvarlig Børge Sved.

Søndag 2.8: SENSURERT. Bør vi redigere historien?
Kristoffer Columbus og Winston Churchill på sokkel har satt sinnene i kok. Tordenskjold, Thomas Angell og Olav Tryggvason har vært heftig debattert. Bør vi redigere historien? Hvem skal rives ned fra pidestallen, og hvem får stå? Med kunsthistoriker og styreleder Margrethe C. Stang ved Fortidsminneforeningen, forfatter Fartein Horgar og Adresseavisens kommentator Terje Eidsvåg.
Samtalen ledes av Adresseavisens kulturansvarlig Børge Sved.

Mandag 3.8: PERMITTERT. Når livet forandres over natta
Da Norge stengte ned på grunn av koronaviruset, mistet lydtekniker Stian Husby alle oppdrag over natten. Skuespiller Øyvind Brandtzæg ble permittert fra Trøndelag teater, før livet gradvis begynte å normalisere seg – og tok en helt annen vending. Credo-sjef Heidi Bjerkan gikk et nytt stjerneår i møte, før hun ble nødt til å permittere ansatte. Hvordan oppleves det når livet blir snudd på hodet over natta?
Samtalen ledes av journalist Aagot Opheim.

Foto: Adresseavisen, Øystein Eugene Hermstad/Trøndelag teater, Ilja C. Hendel/ Kulturdepartementet, Ellen Reiss/Minotenk.

Byvandringer

DET BLIR BYVANDRINGER UNDER OLAVSFEST OGSÅ I ÅR!

FORTIDSMINNEFORENINGEN gjør med sine vandringer et dypdykk inn i middelalderens Trondheim, til tiden da pilegrimer fra nord og sør strømmet til byen for å ære Olav den hellige. I de siste årene har utgravinger i Midtbyen gjort funn som gjør at byens historie må skrives om. Det meste av middelalderbyen ligger skjult, men foreningens dyktige guider levendegjør historien med sine anekdoter og levende kunnskap. Vandringene foregår utendørs, men turen legges innom de ruinene som er tilgjengelige.
Årets festivaltema belyses i vandringen «Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død». Bli med på vandring!

OPPMØTE ved Bønnekorset ved Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). Møt opp i god tid, da vandringene starter presis. Vandringene har en varighet på 1-2 timer.

BILLETTER må kjøpes på forhånd, https://dentronderske.hoopla.no/sales/olavsfest2020
Begrenset antall billetter, vær raskt ute!

PROGRAM:
Tirsdag 28. juli
14.00 Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død.
18.00 Maktens sentrum. Kongens og erkebiskopens område i middelalderens Nidaros

Onsdag 29. juli
14.00 Skipakrok- gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen
18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder

Torsdag 30. juli
14.00 Dragedrepere og hodeløse treller- en familievandring i middelalderens Trondheim
18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder

Fredag 31. juli
14.00 Helter og skurker i Nidaros -en vandring blant kjente og ukjente navn i middelalderbyen
18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder

Lørdag 1. august
14.00 Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død.
18.00 Vi drikker på vigslet grunn- pub til pubvandring på forsvunne hellige steder

Søndag 2. august
14.00 Dragedrepere og hodeløse treller- en familievandring i middelalderens Trondheim
18.00 Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring

Mandag 3. august
14.00 Skipakrok- gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen
18.00 Ærlig eller uærlig? Et spørsmål om liv eller død.

BYVANDRINGENE BLIR LEDET AV:
Øystein Ekroll er bygningsarkeolog ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og en av Norges fremste eksperter på steinbygninger fra norsk middelalder.

Terje Bratberg er byhistoriker og forfatter av blant annet Trondheim Byleksikon. Til daglig er Bratberg konservator ved Sverresborg folkemuseum.

Line Rogstad Wikan er kunsthistoriker og viking. Hun er levende opptatt av formidling og til daglig lærer ved Birralee International School Trondheim

Aslak Draveng Røkke skriver mastergrad i historie og driver med byguiding ved siden av.

COVID-19
Vi ber om at alle gjester tar hensyn til gjeldende smittevernregler. Hold avstand til andre vandrere, bli hjemme om du er syk eller har symptomer og ha god håndhygiene.
Ved endring av smittevernregler slik at vandringene ikke kan gjennomføres vil vi tilbakebetale billettene, foruten administrasjongebyret.

Se alle årets Vestfrontmøter

Velkommen til Vestfrontmøtet, selve hjertet i Olavsfest. Også i år inviterer vi hver dag til samtaler om viktige tema i skjæringspunktet mellom tro og samfunn – med utgangspunkt i årets festivaltema: Ære.

Se video fra alle møtene lengre nede i saken.

Møteserien Vestfrontmøtet holdes hver dag fra og med olsokdagen 29. juli, til og med den 3. august, som er lille-olsok. Alle seks møter vil bli sendt direkte kl. 13 på NRK P2 og adressa.no/olavsfest. De sendes også i reprise på adressa.no/olavsfest hver dag kl. 18.
Møtene ledes av Håkon Haugsbø.

Onsdag 29. juli: «ÆRE VÆRE GUD I DET LAVESTE»


For 2000 år siden snudde Jesus opp ned på datidas æreskodeks: De siste skulle bli de første, og de første skulle bli de siste. Han ga ære til de fattige, til de urene og de utstøtte – alle dem som var blitt påført skam av kulturen. Så ble kristendommen opphøyet til statsreligion i Romerriket. Siden den gang har den kristne tradisjonen vært en del av makten. Ble kristendommen kidnappet av keiser Konstantin på 300-tallet? Er kristendommen fortsatt kidnappet i vår tid?

Deltakere: Artist og aktivist Marthe Valle, preses Olav Fykse Tveit, teolog og feminist Gyrid Gunnes, religionshistoriker Hanne Eggen Røislien og frikirkemann og kirkekritiker Are Karlsen.

Torsdag 30. juli: «ALLE MOT ALLE I KAMPEN FOR ÆRE»

Unge i dag føler at de må prestere på skolen, de må ha den fineste kroppen, de må ha flest venner, de shopper, de sulter, de tar operasjoner og lider av angst og depresjoner. Aldri har Røde Kors mot­tatt så mange henvendelser fra barn og unge med selvmordstanker. Men det handler ikke bare om en gene­ra­­sjon, det handler om en hel nasjon som preges av en nådeløs tidsånd, der alle kjemper sin egen kamp for ære.

Deltakere: Internasjonal modell og vernepleier Rawdah Mohamed, blogger Martine Halvorsen, artist Stefan Sund­ström, journalist og forfatter Linn Stalsberg.

Fredag 31. juli: «ER DET MAKT I DE FOLDEDE HENDER?»


Koronaepidemien har fått internettbrukere verden over til å søke på bønn i stedet for flyreiser. Aldri har så mange mennesker søkt etter bønn på google, viser en stor internasjonal undersøkelse fra 95 land. De søker på beskyttelsesbønner og bønner for verden, og økningen skjer uavhengig av om man lever i et riktig eller fattig land. I kriser ber menneskene. I Norge har statsminister Erna Solberg uttrykt takknemlighet for at mange troende ber for henne: «Det er fint å vite at det er mange mennesker som ber for oss som sitter med ansvaret», sier statsministeren. Men kan Gud gripe inn i verden? Og er det i så fall rettferdig?

Deltakere: Artist Ole Paus, Sr. Hanne-Maria Berentzen fra Tautra Mariakloster, regionleder i Human-etisk forbund Dagfinn Ullestad.

Lørdag 1. august: «MAKTEN OG ÆREN»

i Ungarn har Viktor Urbán be­stemt at årets store tema på landets 18 statlige kulturinstitusjoner skal være kristendom. I Polen drøm­mer statsminister Mateusz Morawiecki om å «gjenkristne EU», sam­tidig som det innføres LHBT-frie soner i landet. I Russland har president Putin åpnet De væpnende styrkers katedral, han foreslår å innlemme Gud i landets grunnlov og slå fast at ekte­skapet skal være mellom mann og kvinne, mens amerikanske evan­ge­likale ser på Donald Trump som Guds redskap i en åndskamp mellom det gode og det onde: «Å si nei til Trump er å si nei til Gud.» Det er nå vi bestemmer hvordan verden vil se ut etter koronakrisen, sier historiker Yuval Harari. Neste år er det for sent. Hvilken verden er det som skapes nå? Og hvordan kan vi påvirke den?

Deltakere: President i Røde Kors Robert Mood, statsviter og jurist Cecilie Hellestveit, utenrikssjef i NRK Sigurd Falkenberg Mikkelsen og filmskaper Gjermund Eriksen fra podkasten «Trump mot verden».

Søndag 2. august: «ÆRE – ELLER IKKE VÆRE»

Hvert år ber 500 mennesker om hjelp til å komme seg ut av strenge kristne miljøer i Norge. Halv­parten av dem sliter med angst og depresjon. Å forlate islam kan være minst like problematisk som i lukkede kristne grupper. Ofte er det også mye farligere. Flere hundre barn lever i skjul i Norge, fordi familie­medlemmer ønsker å drepe dem. Unge norske kvinner jaktes på av fedre, brødre og mødre, fordi de ønsker å bestemme over egne liv. De er sviktet av alle, også av samfunnet de søkte beskyttelse hos. De er flyktninger i eget land.

Deltakere: Filmregissør Iram Haq, tidligere medlemmer av Oslokirken Christine Andreassen og Anders Torp, daglige leder for Hjelpekilden Hilde Langvann og redaktør Alf Gjøsund og Haider, koverntitt fra islam.

Søskenparet Anders Torp og Christine Andreassen forteller i dette Vestfrontmøtet om hvordan det var å vokse opp i, og bryte ut av, menigheten Oslokirken. Deres far Jan-Aage Torp, som også er pastor i Oslokirken, deltok ikke i den direktesendte samtalen. Han kom derfor ikke til orde. Dette er hans tilsvar på NRK P2, i intervju med Håkon Haugsbø : https://radio.nrk.no/serie/olavsfestdagene-2018/sesong/202008/KMRA05000720

Mandag 3. august: «VÅRT BEHOV FOR VERDIGHET»

Hva skjer med vår verdighet når vi mister arbeidet eller helsen? Alle mennesker er bærere av en ibo­en­de, ukrenkelig verdi uavhengig av rase, nasjonalitet, kjønn, alder, hudfarge, funksjonsevne, seksuell legning eller livssyn. Men hvordan fungerer det i praksis? I en verden som dyrker dem som er flinkest, penest og rikest? I en verden som rammes av en pandemi som river livsgrunnlaget bort for millioner av men­nes­ker? Hvor skal vi da finne vår verdighet?

Deltakere: Prest Ingrid Nyhus, filosof Andreas Ribe, Sorgenfri-selger og spaltist Anita Balle Walstad, daglig leder for House of Math, Vibeke Gwendoline Fængsrud og personlig trener Yngvar Andersen.

Ole Paus og Motorpsycho

Ole Paus trodde han var ferdig som plateartist, og det måtte et samarbeid med Motorpsycho til for å lokke ham fram igjen. I sommer spiller de sammen i Nidarosdomen!

-Skulle man først gjøre det igjen, må man ta det helt ut, sa Ole Paus til Aftenposten i desember.  

Og få andre passer bedre til beskrivelsen «ta det helt ut» enn Motorpsycho, et band som har inntatt en like egenrådig og uangripelig posisjon i sin generasjon som Ole Paus har i sin.

Egentlig ga Ole Paus seg som plateartist i 2013. Trippelalbumet «Avslutningen» ble hans mest populære utgivelse noensinne, med 80 000 solgte eksemplarer. Han følte seg ferdig både med bransjen og det å skrive, han følte at verden ikke trengte flere øvelser i ting han allerede har gjort. Men når muligheten dukket opp, beskriver Paus det som en «en drøm som blir drømt skikkelig».

-Nytt liv før døden

31. januar kom albumet «Så nær, så nær», spilt inn i Frankrike sist sommer. En prosess som ikke gikk smertefritt, det rapporteres om både lang inkubasjonstid, mange innledende diskusjoner og opptil flere brudd underveis. Som seg hør og bør når kompromissløse artister fra hvert sitt ståsted prøver å finne felles grunn.

Dagbladet slår til med toppkarakter for plata, og mener «Det er genialt, og resultatet er en 52 minutter lang lykkepille av et album. Det er ikke ett svakt øyeblikk her.»

VG gir også terningkast seks, og skriver «Man kan gjerne drømme om å høre låtene uten Paus oppå, eller bare Paus med gitar. Ingen av disse bestanddelene fremstår sterke nok alene. Sammen er de derimot ikke så nær, så nær. Det er helt hjemme.»

«I utgangspunktet kommer de fra hver sin verden. Likevel klinger Ole Paus og Motorpsycho veldig fint sammen«, skriver Adresseavisen i sin anmeldelse av albumet, og gir det terningkast fem.

– Nå vet jeg at jeg bare så vidt har begynt, for dette åpner så mange muligheter jeg aldri har tenkt meg selv som en del av. Nå føler jeg at jeg har et uttrykk som kan utvikles fullstendig. Her er det snakk om et nytt liv før døden, og det er morsomt, sier Paus til Aftenposten.

Kanskje kan vi også si at en slags ring er sluttet, det går i alle fall en rød tråd fra «Så nær, så nær» tilbake til Paus-klassikeren «Garman» fra 1972, da han samarbeidet med et av datidens største rockeband, Pussycats.

Motorpsycho er seg selv

Motorpsycho er på sin side sedvanlig hyperaktive. Konserten de holdt under Olavsfest 2019, da de tolket Håkon Gullvågs kunst, ble en stor opplevelse for de av oss som var så heldige å være tilstede. Nå kommer musikken også på plate, og er tenkt som siste del av trilogien som fra før teller «The Tower» og «The Crucible». Bandet spilte også inn et lass med ny musikk i Frankrike i 2019, som sannsynligvis også vil se dagens lys på plate i en eller annen form.

Og dersom noen frykter at Motorpsycho har begrenset seg, at de blir et lavtspillende, akustisk taffelorkester bak Paus, kan vi berolige med at de er seg selv i aller høyeste grad. Fans vil riktignok kjenne igjen musikalske virkemidler både fra bandets mer lettbeinte periode fra rundt årtusenskiftet og Tussler-sideprosjektet – men også karakteristisk prog-, psykedelia- og hardrock-driv.

– Når Ole Paus synger sine låter, blir tekstene naturlig nok veldig sentrale. Det blir lett til at man ikke legger merke til musikken i det hele tatt. Ideen med albumet vi spiller inn nå, er at det skal være litt mer med musikken. Selvsagt som Ole Paus avgjort er til å kjenne igjen. Vi legger oss et sted mellom Paus og Motorpsycho, sa Motorpsychos Bent Sæther til Adresseavisen før studiooppholdet sist sommer.

Det er rett og slett blitt et møte mellom to likeverdige – og like kompromissløse og egenrådige – giganter i norsk musikk.  

OLE PAUS og MOTORPSYCHO
NIDAROSDOMEN
LØRDAG 01.08 KL. 20
Strømmes på Adressa.no/Olavsfest

Kari Bremnes i Borggården

Etter en magisk konsert i Nidarosdomen i 2020, er Kari Bremnes tilbake – denne gangen i Borggården!

Flere hundre tusen fikk med seg konserten hennes fra Nidarosdomen, som på grunn av pandemien ble overført på nett og tv – uten publikum til stede i katedralen.

Derfor er vi ekstra glade for å kunne presentere Kari Bremnes for et høyst levende, publikum i Borggården mandag 2. august 2021. Konserten har ståplasser

Se konserten fra Nidarosdomen her!

Kari Bremnes i Nidarosdomen, Olavsfest 2020. Foto: Ole Martin Wold


Personlig og melankolsk

Nordvendt, europeisk, åpent, stort, personlig og melankolsk – ord som kan knyttes til Karis Bremnes’ musikk. Den enorme spennvidden i konsertene hennes er en signatur for Kari Bremnes band. Fra det lyseste til det ganske mørke og rå – hele tiden med en nærhet til folk og livsskjebner. Kari Bremnes har skrevet sanger i 20 år og gitt ut 15 soloalbum.

Hun har i dag et større publikum enn noen gang, med et stort konsertpublikum i flere land og et platepublikum over hele verden.

Den kvelende stillheten

Før konserten i 2020 snakket Olavsfest med Bremnes om virkningen pandemien hadde hatt på henne og på samfunnet.

– Stillheten tok liksom kvelertak på dagene, sa Bremnes. Selv for en som er topptrent i å jobbe mye alene og trives med det, har pandemien lignet en krigstilstand.

På Bremnes’ hjemmesideligger det en tekst kalt «Den nye stillheten». Her forsøker hun å beskrive den første tiden med korona-pandemien i Norge, og teksten ledsages av en avsluttende bønn – «Kjære dere. Vi må ikke la stillheten ta helt over».

«Savne lufta som va fri for alle / savne å gi mora mi en klem / gå imot en venn med åpne hender / ikkje bøye utenom og hjem /
Nærme sæ et verdensherredømme / denne nye stillheten vi hør / trudde ikkje det kunn bli så stille / skjønte ikkje at vi va så skjør».

– Det ble så øredøvende stille når så mange av byens lyder ble borte. Ingen unger som sprang forbi og hojet på vei til skole eller barnehage, ingen lyder fra kaféen på hjørnet. Den stillheten tok liksom kvelertak på dagene, skildrer Bremnes.

– Vi begynte å se på hverandre med engstelse, forsiktighet, opptatt av å holde avstand, passe på. Plutselig kan du være en fare for noen eller de kan være farlig for deg, det er skummelt og fremmedgjørende. Og det er interessant å oppleve hvor fort blikket vårt kan skifte. Venn eller fiende, hvem kan vi stole på? Det var mye som minnet om en krigstilstand, mener hun.

Likevel innser hun at hun er privilegert, topptrent som hun er i å jobbe mye alene og faktisk like det. Det kjentes likevel rart og tungt å ikke ha færre konserter å se fram til, å ikke få møte bandet sitt like ofte.

– For ikke å snakke om å ikke kunne møte min kjære mamma, 89 år og på sykehjem. At hele verden er berørt av dette viruset skulle gjøre oss enda mer klar over hvor avhengige vi er av hverandre på denne jorda. Å erkjenne det er helt essensielt- fordi vi må jobbe sammen om de store tingene, sier Bremnes.

– Hvordan dette kan forandre oss som samfunn er noe jeg tenker en del på. I kjølvannet av dette her vil mange slite økonomisk, flere har fått livsverk rasert, dette vil nok gjøre noe med oss. Jeg er i tvil om det er så klokt å kalle det for en felles dugnad, når noen må oppleve å ofre mye mer enn andre, sier hun.

KARI BREMNES
BORGGÅRDEN
Mandag 2. AUGUST KL. 20.00

A World of Daughters

Kvinnens rolle som kreativ og bærende kraft gjennom historien danner grunnlaget når Trondheim Voices, Jon Balke og TrondheimSolistene lydlegger ordene fra dikteren Yusef Komunyakaa.

-Diktene til Komunyakaa er merkbart skrevet av en trommeslager. Om han ikke er trommeslager, kunne han ha vært, tenker jeg. De er rytmiske, men ikke metriske som for eksempel rap, forklarer komponist Jon Balke.

«A World of Daughters» hadde urpremiere i fjor, da som et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Voices, Jon Balke, Asle Karstad (lyddesign) og München Kammerorkester. Basert på diktet ved samme navn av Yusef Komunyakaa, har Balke komponert en konsert for strykere, stemmer og elektronikk som belyser diktet fra flere vinkler. Diktet er skrevet i en halv-abstrakt tradisjon, med bruk av bilder for å beskrive kvinnenes rolle som kreativ kraft gjennom menneskets historie. Pulitzerprisvinner Komunyakaa er, med sin afroamerikanske bakgrunn, en særegen, musikalsk og rytmisk dikter som skriver i et pulserende språk. Verket er skrevet som en ramme for dialogen mellom strykeensemblet og sangerne, og gir rom for Trondheim Voices’ unike evner som improvisatører og klangmalere. Konserten er et samarbeid med Moldejazz.

I konsertens første del inkluderes også en «remikset» versjon av det forrige samarbeidet mellom Balke og Trondheim Voices: «On Anodyne». På samme måte var dette samarbeidet basert på et dikt av Komunyakaa, men da skrevet for perkusjon og stemmer. Dette verket blir her presentert i en ny versjon for strykere, stemmer og elektronikk, som til sammen utgjør en rik presentasjon av Komunyakaas musikalske poesi.

Trondheim Voices, Asle Karstad og Jon Balke får med seg TrondheimSolistene og dirigent Christian Eggen på «A World of Daughters».

– Jeg liker formen hans, graden av abstraksjon, sier Balke.  

– Han skriver i bilder som peker mot det han vil vi skal se, uten å fortelle oss direkte hva vi skal forstå. Det gjør at diktene blir små mini-univers som man oppdager nye sider ved hele tiden. Lengden på disse to diktene gjør også at de blir til lyd-banker som sangerne kan hente fonetiske lyd-kombinasjoner fra, sier komponisten, som forklarer at Nidarosdomen har mye klang, men en klang som er varm og som vil kle konserten godt.  

-Her må vi være på parti med Domen og la lydene klinge. Mer pauser, kortere strekk med energisk lyd, mener han.

Sissel Vera Pettersen, kunstnerisk leder og sanger i Trondheim Voices, forteller at det både er givende og utfordrende å jobbe med klassisk orkester og klassisk dirigent. Hun forteller om en slags «dobbel oversettelse» av det komponerte materialet – først skal dirigenten tolke partituret, deretter formidle sin oversettelse til musikerne, som igjen skal tolke det personlige dirigentspråket.

-Dette var ikke helt ukomplisert for oss da vi jobbet med premieren, da den klassiske måten å dirigere på er mye mere flytende og ligger et helt annet sted i forhold til rytmikk og plassering av slagene i en takt. Jons musikk har jo mange rytmiske detaljer i seg, og det skal bli veldig spennende å få jobbe med Christian Eggen, som kjenner Jons musikalske språk godt fra tidligere samarbeider, hvor de sammen har åpnet opp musikken gjennom improvisasjonselementer, forklarer hun.

Pettersen gleder seg til å jobbe med Trondheimsolistene igjen, sist de samarbeidet var under Olavsfest i 2006, da de framførte Terje Bjørklunds verk «Sanctus».

-Det blir veldig spennende å se hvordan vi kan strekke, bøye og forme denne musikken sammen. Nidarosdomen er jo et fullstendig fantastisk rom, så ladet og fylt av historie. Atmosfæren, mystikken og det mørke gotiske gjør den uten tvil den vakreste katedralen jeg vet om. Klangen gjør det til en egen opplevelse å skape musikk der, både auditivt og emosjonelt. Det blir også veldig fint å bringe Yusef Kommunyakaas tekster inn i dette rommet, mener Pettersen. 

-Tekstene hans dreier rundt tidløse aspekter ved tilhørighet og det å være menneske i verden, og jeg tror at det eksistensielle i dem vil binde seg veldig fint inn i rekken av tanker som er blitt tenkt i dette rommet gjennom tidene.

Trondheim Voices har gjennom de siste 10 år satt nye standarder for hva et vokalensemble kan være. I samarbeid med nyskapende komponister, med bruk av ny teknologi, og gjennom en rekke tverrkunstneriske prosjekter, har ensemblet vært banebrytende for utviklingen av kollektiv vokal-improvisasjon.  
Trondheim Voices improviserer gjennom lyd, bevegelse, rom og tid, og har også utviklet en unik evne til kollektivt å forme og farge komponert musikk.

Gjennom sitt mangeårige samarbeid med Trondheim Voices, har lyddesigner Asle Karstad designet og skreddersydd den trådløse effektkontrolleren «Maccatrol» til ensemblet. Dette er små effektbokser som bæres på kroppen og lar sangerne manipulere stemmene sine elektronisk og trådløst. Stemmene er den eneste lydkilden, og storslåtte ambiente landskaper, dype droner, overjordiske klanger og abstrakte lydbilder improviseres fram i øyeblikket.

Jon Balke (komponist og elektronikk) – En av Norges mest markante improvisasjonsmusikere og komponister. Siden 70-tallet har han samarbeidet med musikere som Radka Toneff, Arild Andersen, Karin Krog og Sidsel Endresen, samt vært en sentral del av ensembler som blant andre Masqualero, JøKleba, Magnetic North Orchestra og Batagraf. Han er nominert til Spellemannpris flere ganger, sist i 2017 for Trondheim Voices-samarbeidet «On Anodyne».

TrondheimSolistene er et dynamisk kvalitetsensemble av musikere tilknyttet Trondheim. Orkesteret ble etablert i 1988 og er et kammerorkester med stor programbredde og musikalsk vidsyn.  Dagens kunstneriske leder, Geir Inge Lotsberg, viderefører utviklingen som et topp profesjonelt ensemble med stor internasjonal anerkjennelse.

Christian Eggen (dirigent) – Pianist, komponist og dirigent som har gjort seg internasjonalt bemerket, spesielt som dirigent av samtidsmusikk. Han har ledet Ny Musikk Ensemble, Cikada Ensemble og vært kunsterisk leder for Oslo Sinfonietta. Som dirigent har han jobbet med ensembler som Royal Philharmonic Orchestra og Ensemble Intercontemporain i Paris. Han er slått til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk og internasjonal samtidsmusikk.  


Medvirkende:

Jon Balke, komponist og elektronikk

Trondheim Voices: 
Sissel Vera Pettersen (kunstnerisk leder)
Siri Gjære
Tone Åse
Live Maria Roggen
Kari Eskild Havenstrøm
Anita Kaasbøll
Torunn Sævik
Heidi Skjerve

TrondheimSolistene:
Fiolin: Viktor Stenhjem, Anna Adolfsson Vestad, Stefan Penjin, Eira Bjørnstad Foss, Ivan Penjin, Åse Våg Aaknes, Anna Sonstad, Rannveig Ryeng, Tora Stølan Ness
Bratsj: Bergmund Waal Skaslien, Anne Våg Aaknes, Kirsten Næss
Cello: Marit Aspås, Karoline Brevik, Live Smidt
Bass: Rolf Hoff Baltzersen  

Christian Eggen, dirigent

Asle Karstad, maccatrol og lyddesign

«A WORLD OF DAUGHTERS»
TRONDHEIM VOICES/JON BALKE/TRONDHEIMSOLISTENE
CHRISTIAN EGGEN (dirigent), ASLE KARSTAD (lyddesign)
NIDAROSDOMEN
MANDAG 03.08
Strømmes på Adressa.no/Olavsfest

Tord Gustavsen – «Ære være Gud i det innerste»

Han har alltid spilt like mye i kirker som i konserthus og jazzklubber. For Tord Gustavsen, som gir oss årets pianokonsert fra Nidarosdomen, er enhver konsert en slags liturgisk helhet.

Midt i den store katedralen står det et svart flygel. Ingenting annet. Olavsfest har gjort det til en tradisjon å la en enslig pianist få anledning til å fylle hele den store katedralen med vakker musikk. I år er det jazzpianist Tord Gustavsen som har satt sammen et repertoar med tittelen, «Ære være Gud i det innerste». En tittel som kom til ham da han ble utfordret til å gjøre en konsert knyttet til festivaltemaet «ære».

-I kirken synger man jo hver søndag Gloria med “Ære være Gud i det høyeste”. Jeg tenker at den treenige Gud er i det høyeste, i det kosmiske; men like mye i det intime – i det personlige møtet; og i det innerste. Gud strømmer i oss, mener Gustavsen.

-I en katedral som Nidarosdomen er det lett å bli stående ved det grandiose, det virtuose, å uttrykke ærefrykt for det høyeste, rankeste og majestetiske. Men jeg vil søke det store i det lille, det kraftfulle som kan oppstå fra det sarte og sårbare – både åndelig og musikalsk. Det handler om å gå maksimalt inn i hver lille detalj og gi den full oppmerksomhet, og meditere musikalsk over potensialet i hver celle. Dette gjør jeg både med stoff fra salmetoner, egne komposisjoner og improviserte musikalske strekk, utdyper han.

Tord Gustavsen er blant jazzmusikerne i Norge med bredest appell. Albumet «The Ground» med Tord Gustavsen Trio er den eneste instrumentale jazzutgivelsen som har toppet VG-lista. Han har også vunnet Spellemannpris. Konserten i Nidarosdomen vil inneholde både egne komposisjoner og improvisasjoner over salmer og annen religiøs musikk.

Selv vokste Gustavsen opp med salmer, bedehussanger og kormusikk, og spilte til allsang i ulike sammenhenger helt fra han var 5-6 år gammel. Det ble en viktig del av hans musikalske grunnfjell.

-Å tolke salmer og improvisere over dem har vært sentralt i mye av det jeg har gjort i konserter og på innspillinger gjennom årene, en slags rød tråd gjennom stilistisk, teknisk og formmessig musikalsk utvikling. Salmene er både til inspirasjon, glede, sorgarbeid, men av og til også til å kjempe med eller være i opposisjon til. Ofte har salmene et første vers jeg kan identifisere meg med, men deretter innhold som jeg må ta avstand fra, sier han.

Pianisten forteller at det å spille solokonsert er en stor utfordring i seg selv, en utfordring som ikke blir mindre i et rom som Nidarosdomen. I soloformatet bestemmer han aldri programmet helt på forhånd, men tar med seg tanker om hva han har lyst til å være innom.  

-Så begynner jeg bare et sted og prøver å tvinne trådene best mulig derfra. Foreningen av disiplin og spontanitet er spesielt viktig i et sånt soloformat. Å gjøre dette i et så spesielt og ladet rom som Nidarosdomen, tar utfordringene enda et nivå høyere. Rommets klang og andektigheten man gjerne føler i Domen, blir en medspiller som både begrenser og inspirerer det som skjer musikalsk. Det foregår mange dialoger samtidig, selv om det kalles en solokonsert. En dialog mellom historien i veggene og mitt her og nå, en dialog mellom meg og instrumentet, dialog mellom instrumentet og rommet og dialogene mellom meg og de som hører på.

-Hvilket forhold har du til kirkerommet som arena for musikk og andre kunstneriske uttrykk?

-Jeg har alltid spilt i kirker, like mye som på jazzklubber og i konserthus. For meg er enhver konsert en slags liturgisk helhet. Dette blir særlig tydelig under kirkekonserter, men gjelder egentlig uansett, mener Gustavsen, som prinsipielt mener at kirken bør være åpen for alle typer kunstuttrykk så lenge uttrykket relaterer meningsfylt til rommet – både akustisk, visuelt og innholdsmessig. 

-Alle stilarter kan strengt tatt brukes. Men utøverne må være bevisste på hva slags rom man spiller i, pådialogen med historien og teologien, og på akustikken, utdyper han.

Gustavsen synes begrepet «ære» er vanskelig, men også spennende å reflektere over – både sosiologisk og psykologisk.

-I denne sammenhengen er kanskje det viktigste å tenke på hva som er ærverdig, og kanskje hellig, for oss. Noe nytt vokser fram i kunsten og i religionen, hinsides både skråsikkerheten og den postmoderne relativismen, tror han.

-Vi kan søke det opphøyde og glødende – de inspirerende kraftsentraene. Vi kan tillate oss selv både inderlighet og lovprisning uten å måtte ironisere, og samtidig uten å bli fanget av autoritære æreskodekser og undertrykkende religiøse eller ideologiske systemer. Vi vet at det ikke finnes bare én sann religion eller én riktig ideologi eller én god måte å leve live på. Men vi vet samtidig at ikke alt er like byggende eller givende. Det er bra for oss å ære det vi erfarer av inkarnert godhet, raushet, klokskap, skjønnhet, meningsfylde og kunstnerisk intensitet.

TORD GUSTAVSEN
«ÆRE VÆRE GUD I DET INNERSTE»
NIDAROSDOMEN
Søndag 02.08 kl. 20.00
Strømmes på Adressa.no/Olavsfest

«Every Child is a Prophet» med Marthe Valle

– Det er et sinne og et hat der ute som skremmer meg veldig, sier Marthe Valle. Med det norsk-syriske prosjektet «Every Child is a Prophet» ønsker hun å gi stemme til flyktninger som er fratatt all sin frihet og verdighet.

-Det er alltid rørende å oppleve at såpass ulike utgangspunkt ikke gjør ting mer komplisert. Det er et sterkt vitnesbyrd om at vi mennesker er like. Dette høres veldig «we are the world» ut, men det er sånn det oppleves, forteller artist og solidaritetsarbeider Marthe Valle.

I april kom albumet «Every Child is a Prophet», og torsdag 30. juli framføres musikken i Nidarosdomen. Erik Hillestad fra Kirkelig Kulturverksted hadde en idé om et solidaritetsprosjekt som involverte syriske musikere som selv var drevet på flukt. Hillestad, Valle og hennes venn komponisten Manar Alhashemi (selv syrisk flyktning bosatt i Norge) dro til Libanon og Tyrkia for å møte syriske musikere.

-Før slike møter er du nesten forberedt på å møte noen fra en annen planet, så viser det seg at vi har utrolig mange felles referanser. Innen musikk, litteratur og historiefortelling, men også som mennesker. Alle har sin historie. Deres erfaringer, flettet sammen med mine egne opplevelser fra de greske øyer og ellers i Europa, danner utgangspunktet, forklare Valle.

Blant hennes tekstbidrag til prosjektet finner vi bruddstykker fra norske salmer, blant annet en passasje av «Med Jesus vil eg fara». Valle har også fått i oppdrag av Olavsfest å skrive årets bestillingssalme.

-Når jeg skulle skrive en salme, måtte jeg konfrontere det som måtte finnes av tro i meg. For meg er troen skjør og ustabil, jeg ser ikke på meg selv som en spesielt religiøs person, sier Valle, og forklarer at utgangspunktet i salmen er misforholdet mellom uretten og lidelsen hun selv har kommet tett på – og den voksende uviljen mot å vise solidaritet, selv i et land med enorm og voksende velstand.

-Dette sliter jeg enormt med å forstå. Hvis det er noen der ute som hører, så er det nå du skal stille opp. Krafta til å gjøre verden til et bedre sted ligger i oss, men må hentes fram. Vi er blitt et vanvittig individfokusert samfunn, og det er ikke bærekraftig, mener Valle.

Arbeidstittelen på salmen er derfor «Ære være vi».

-Vi må finne igjen vi-et. Hva slags samfunn skal vi bygge? Absolutt alt i politikken preges av at vi har mista forståelsen for hvor viktig felleskapet er. Før hadde du betydning i et fellesskap, nå skal du ha betydning i deg sjøl. Mange henger ikke med i den dansen, og det gjelder både unge og voksne, mener Valle.

Desillusjonert av politikk og politikere, tror Valle derimot at musikken og kunsten har kraft i seg til å forandre mennesker. Kunst som forteller helt andre historier enn de du hører på nyhetssendingene, historier det er umulig å forholde seg likegyldig til. Historiene til mennesker som lever i en situasjon der de ikke har et snev av verdighet.

-Jeg tror på den krafta. Jeg har jo blandet musikk og solidaritetsarbeid i mange år, og utfordringen er at de som kommer og hører allerede har gjort seg sine refleksjoner. Det vanskelige er å nå de som mener noe helt annet. Men det handler også om å gi kraft og inspirasjon til å skape engasjement og til å klare å stå i kampen, forklarer hun.

Marthe Valle har i mange år sagt sin mening i offentligheten. Med de samme omkostningene som altfor mange kvinner som ytrer seg politisk i det offentlige rom opplever.

-Jeg har holdt på så lenge at jeg har opparbeidet meg en viss toleranse, og det skal sies at jeg får mer positiv respons enn jeg får hets. Samtidig bor jeg alene med en datter, og føler meg sårbar. Flere ganger i året får jeg ting som er så drøye at jeg må anmelde det. Mange er villige til å gå veldig langt for å hindre at Norge skal hjelpe mennesker fra andre land. Det er et sinne og et hat der ute som skremmer meg veldig. Jeg lurer ofte på hvordan det hadde vært å møte disse menneskene for en prat på en benk. Spurt hvor dette sinnet kommer fra, sier Valle.

-Hva gjør at du holder ut?

-Først og fremst det at jeg har vært der og blitt et vitne. Om du har sett det med egne øyne, møtt ungene, vissheten om at de er der enda og at ting bare blir verre. Da blir det en forpliktelse overfor menneskene der, og den er umulig å legge bort uten å bli sprø. Når du har barn selv, vet du hva det betyr å holde barnet ditt trygt. De mest ressurssterke jeg vet er foreldre som klarer å holde ut i Moria, der hver dag er en kamp, mener Valle. 

-Og når du står i en kamp med alt du har, er musikken viktigere enn noensinne. Det foregår en verdikamp, en krig om hvilke verdier vi skal stå for både i Norge og resten av verden. Sterke ord, kanskje, men det er sånn det oppleves. I alt dette er kunsten det som skal bryte gjennom nummenheten mange av oss føler på. I lange perioder makter jeg ikke å lese nyheter, det blir for mye. Men alltid er det kunsten og musikken som bryter gjennom. Som lar meg finne tilbake til kraften. Jeg har bestemt meg for at engasjementet mitt må være sterkere enn frykten.  

«EVERY CHILD IS A PROPHET»
MARTHE VALLE
Manar Alhashemi, Gjermund Silset, Knut Reiersrud, Haneen Ayoub, Hussain Hajj
.
Produsent: Erik Hillestad
NIDAROSDOMEN
TORSDAG 30.07 KL. 20.00
Strømmes på Adressa.no/Olavsfest

Allsang fra Domen

Tradisjonen tro presenterer Olavsfest også i år allsang, men denne gangen blir det hjemme hos deg selv!

Allsangen av kjente og kjære sanger og salmer er blitt en tradisjon under Olavsfest. Vanligvis foregår den i Borggården, der publikum kan synge sammen med sammen med kor, musikere og solister.

I år blir det slik at du må ta sangen hjemme hos deg selv, gjerne sammen med andre sangglade. Vi lover et flott program med fremdragende solister også i år. Alle sangene blir tekstet, slik at du kan synge med hjemmefra!

ÅRETS SOLISTER: Fra venstre Børge Pedersen, Samantha Gurah, Haddy Njie, Marthe Valle og Stefan Sundström.

MEDVIRKENDE:

Haddy Njie

Leder kvelden, og opptrer også som sanger underveis. Njie er blant våre mest profilerte tv-programledere, men har også en lang karriere som skrivende journalist, skribent, forfatter, skuespiller og artist.

Samantha Gurah

Musikalartist tilknyttet Trøndelag Teater, sist sett som Soulgirl i «Jesus Christ Superstar». Gurah har tidligere hatt den kvinnelige hovedrollen i «Book of Mormons» på Chinateatern i Stockholm, og spilt i «Hair», «Parade» og «Great as I Am» ved Den Norske Opera og Ballett. Hun deltok også i «Stjernekamp» på NRK i 2018.

Stefan Sundström
Den svenske veteranen finner forankring og inspirasjon i sitt hjemlands rike visetradisjon – fra Bellmann til Vreeswijk, men også i utenlandske høvdinger som Bob Dylan og klassisk rock og punk. Bak seg har han en 30 år lang karriere, der fjorårets «Domedagspredikan» er et klart høydepunkt.

Marthe Valle

Den Spellemannprisvinnende artisten og låtskriveren fra Harstad har i mange år markert seg også som solidaritetsarbeider med tydelig engasjement for flyktninger og det palestinske folket. Valle har også skrevet årets bestillingssalme til Olavsfest. Torsdag 30. juli sender vi også Valles eget prosjekt «Every Child is a Prophet» fra Nidarosdomen.

Børge Pedersen

Har med sin kraftige stemmeprakt preget Trondheims rockemiljø helt siden 70-tallet, men de siste årene på mange måter gjenoppfunnet seg selv som artist. Han har både tolket Vreeswijk og salmer med stort hell.

Kammerkoret Aurum

Et ambisiøst kor fra Trondheim, stiftet i 2006 og bestående av 30 sangere. Koret har vunnet en rekke priser, blant annet fra NM for kor i 2017, og har et variert repertoar bestående av både ny og gammel musikk.

KAMMERKORET AURUM (foto: Kasper Eliassen)

Skjalg Raaen (musikalsk ansvarlig):

Musikalsk strenge- og tusenkunstner som ikke bare er gitarist i Åge Aleksandersens Sambandet, men også med fingre med i utallige andre konstellasjoner i trøndersk og norsk musikk. Har spilt på en rekke plateutgivelser, og vært musikalsk leder for friluftsteateret «Elden» på Røros.

SKJALG RAAEN

Barokkanerne: «Soli Deo Gloria»

Fra jublende fanfarer til lavmælt musikk i moll – i Nidarosdomen tar Barokkanerne oss med på en reise i kirkemusikkens gloria-satser, musikk som har søkt å ære Gud på svært ulike måter.

Soli Deo GloriaGud alene tilkommer æren.

En festival som har «ære» som tema, trengte ikke å tenke lenge på å si ja da det renommerte ensemblet Barokkanerne kom med ideen om en konsert bestående av gloria-satser, spesielt satt sammen for Olavsfest 2020.

Konserten foregår uten publikum, men sendes på adressa.no/olavsfest 28.07 klokken 20.00.

-Som barokkmusikere spiller vi enormt mye kirkemusikk, da det meste av musikk som ble skrevet på den tiden enten ble bestilt av kirka eller adelige. Da vi så festivaltemaet, tenkte vi umiddelbart på gloria-musikken, sier Mari Giske fra Barokkanernes kunstneriske råd.

Fulgte tendenser i kunst og politikk

Tradisjonelt består en katolsk messe av leddene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei – en inndeling som er beholdt også i den lutherske liturgien i våre dager. Alle messer har derfor et gloria-ledd, der man lovpriser Gud og synger til hans ære.

Konserten Soli Deo Gloria inneholder verk fra 1610 til 1740, en periode som delvis sammenfaller med opplysningstiden. Blant komponistene vi finner på programmet er Bach, Biber, Vivaldi, Monteverdi, Lazzari, Händel og Charpentier.

Gloria-satsene forbindes gjerne med noe lyst og jublende, skrevet i dur og preget av fanfare.

-Men de kan også være i moll og mer lavmælt og introvert, forklarer Øyvind Gimse, bookingansvarlig for det klassiske programmet under Olavsfest.

Fram til den aktuelle perioden hadde kirken strenge regler, blant annet for hvordan Jesus og Maria kunne framstilles på bilder. Men reglene gjaldt også for musikk. Gimse forteller at variasjonene og utviklingen i gloria-musikken henger sammen med bølger og tendenser både i kunsten for øvrig og i kirken som politisk faktor.

-På en måte kan du høre på musikken hvilke perioder kirken hadde behov for å bli bejublet! Så har du samtidig komponister som, mer eller mindre bevisst, la inn motstridende signaler i musikken. I den aktuelle perioden ble det estetiske rundt gloria-satsene problematisert og musikken ble mer intrikat, sier Gimse.

Underbygger ordene

Variasjonen i uttrykk bekreftes av Mari Giske.

-Vi har et veldig rikt og variert repertoar å ta av i dette messeleddet. Den mest kjente gloria-musikken er veldig jublende, med pauker og trompeter. Men det er veldig mye forskjellig, og det blir artig å presentere et utvalg som er så variert, mener hun.

Hun forteller at tidsånden hadde betydning, samtidig som komponistene kom fra ulike tradisjoner.

-I den tidligste musikken springer verkene ut av vokalmusikk, der instrumentene først og fremst er samstemt med sangerne og støtter opp om det vokale. Med årene vokser det og blir større. I hele barokken handler musikken om enten retorikk eller dans, i denne sammenhengen er det retorikk – ordet er det viktige i gloria. Så alt i konserten underbygger ordene, men på ulike måter og gjennom ulike tradisjoner, forklarer Giske.

Utøvere:

Kati Debretzeni, fiolin (musikalsk leder) 
Renata Lobo Kubala, fiolin 
Mari Giske, bratsj
Gunnar Hauge, cello
Fredrik Blikeng, bass
Christian Kjos, cembalo/orgel (musikalsk leder)
Jadran Duncumb, lutt
Anna Starr, obo
Johan Nicolai Mohn, obo
Trond Olaf Larsen, fagott 
Mark Bennett, trompet

Berit Norbakken, sopran 
Oda Berg, sopran
Marianne Beate Kielland, mezzo
Frøydis Fegran Kopperud, mezzo
Eirik Grøtvedt, tenor 
Sigmund Lahn, tenor 
Halvor Festervoll Melien, baryton
Marcus Jakhelln Dawson, bass


Barokkanerne er en fusjon av Norsk barokkorkester og Barokkanerne, som begge ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet som de aller første selvstendige profesjonelle barokkorkestrene på originalinstrumenter i Skandinavia. I over 30 år har de vært grunnpilarene i oppbyggingen av et norsk tidligmusikkmiljø med konsertserier i Oslo, turneer i inn- og utland, utallige festivalopptredener, og et kontinuerlig arbeid for kompetansehevingen innenfor tidligmusikk blant unge, studenter, amatører og profesjonelle.

Ensemblenes sammenlagte diskografi er også substansiell. NBO har bl.a. tatt for seg barokkmusikk komponert i Norge – som i den siste utgivelsen ledet av Gottfried von der Goltz, med musikk av far og sønn Berlin, bosatt i Trondheim. Barokkanerne har på sin side profilert unge, norske tidligmusikktalenter, som cembalisten Christian Kjos i utgivelsen Empfindsamkeit! med musikk av CPE Bach, og blokkfløytisten Ingeborg Christophersen i utgivelsen Recordare Venezia, med et musikalsk spekter av komponister som virket i Venezia. I 2018 kom ensemblets første utgivelse etter fusjonen, Es heißet Wunderbar, en jule-CD med musikk av Telemann, Graupner, Fasch og JS Bach, de fire komponistene som kjempet om stillingen som Bach til slutt fikk – domkantorstillingen i Thomaskirken i Leipzig.

I samarbeid med Det Norske Kammerorkester, Oslo Quartet Series og Dextra Musica driver Barokkanerne konsertserien Klassisk Tirsdag i Oslo. Repertoaret spenner fra tidlig 1600- til tidlig 1800-tallet, og besetningen varierer fra fire til førti musikere. I år har ensemblet også etablert sitt eget vokalensemble med Marianne Beate Kielland som kunstnerisk leder. Forøvrig samarbeider Barokkanerne med ulike fremragende utøvere som kunstneriske ledere og solister. Av internasjonale topputøvere som ensemblet samarbeider kunstnerisk med kan nevnes Kristian Bezuidenhout, Lars Ulrik Mortensen og Alfredo Bernardini. Barokkanerne mottar støtte fra Norsk Kulturråd, Oslo Kommune, Bergesenstiftelsen og Anders Sveaas’ Almennyttige Fond.

Stefan Sundström i Borggården

Det kan bli harde ord om vår samtid i Borggården når Stefan Sundström kommer til Olavsfest.  

«För alla jordens fördömda / Har varje dag vart en domedag / Så länge nån kan bli rik på at tillvärka lik / Och bli styrkt av at nogon är svag.»

Den svenske trubadurens ferske album heter Domedagspredikan, sommeren 2021 kommer han med band til Olavsfest – og han er ikke blid.

Domedagspredikan er en tittel som taler sitt tydelige språk om hvor Sundström mener verden er på vei. Eller rettere sagt, dommedag har vært noe man har måttet leve med lenge – i andre deler av verden. Nå banker den sin krokete finger også på vår dør, til oss velfødde i vesten.

Dagbladet melder at vi hører en «samfunnsrefser i storform», mens den velrennomerte bloggen The Wilhelmsens skriver «Av og til føler man at man sitter med en umiddelbar klassiker i nevene, et album som du bare vet at du må komme tilbake til med jevne mellomrom fram til den siste oljen er tatt opp av jorda, de siste kullrestene er brent opp, og din siste handling over bakken er å ligge i ei kiste mens presten forretter og drar på med triste salmer.»

Stefan Sundström spiller i Vår Frue kirke under Olavsfest 2020

Vi overlater like godt ordet til Sundström selv:

«Jag fick ett brev av Gud häromdan.
Han är trött. Som fan.
Dricker för mycket och har gått upp i vikt. Nu säjer han att han skiter i det här.

-Nu har jag gjort så gott jag kan. Ni som sitter där och gnäller och klagar över hur världen ser ut, gör det bättre ni då. Jag drar nu. Lycka till jävla idioter.

Skrev han.

Det är ju en slags Domedag dårå.
Men Domedagen har kommit många gånger. Till Palestina.
Till Syrien, Afghanistan och Vietnam.
Den har gått över världen som fyra ryttare rider, och medans proppmätta borgare har suttit och ätit ananas och järpe bakom stängda och lösenordsskyddade Instagramkonton, har den skördat sina offer. Det vore väl konstigt om inte Domedagen en dag också knackade på här?

Gud har bangat ur och det är bara vi som kan göra nåt.
Det är vi som har ansvaret nu.

Under tiden, medans vi begrundar detta, åker jag runt och sprider lite panik i Sveriges köpcenter.
Kan ju bli lite mysigt till och med, det var länge sen jag var ute och spelade mina egna låtar. Jag gillar ju Sabina. Och Jan Banan.

Tror jag ska ha med mej lite grönsaksfröer som jag kan byta med er. Det är viktigt nu, att våra livsmedels DNA-koder sprids på flera händer, om Domedagen skulle knacka på hos mej så har samma slags fröer som går upp i rök hos mej överlevt hos dej.


Men mest ska det bli underhållning.

Ansvaret får vi ta dan efter.»

Velkommen!

Pilegrim i orgelsko

Pilegrim i orgelsko er en nasjonal satsning på unge orgeltalenter, et mestermøte der barn i alderen 8 – 18 møtes på tvers av alder og ferdigheter, veiledet av noen landets fremste organister.

Samspill og improvisasjon er to viktige komponenter i opplæringa som blir gitt.

Den kirkemusikalske arven og orgeltradisjonen utfordres av «mesternes» kreativitet og de unges ideer og personlige preg.  

Domkirkens fire orgler er i bruk samtidig, med orgelmusikk slik du ikke har hørt det før!

Hovedinstruktører er Nils Henrik Asheim og Bjørn Vidar Ulvedalen.

Boklansering: Gullvåg – maleren

Velkommen til lansering av boken Gullvåg – maleren og samtale mellom Håkon Gullvåg og Harald Stanghelle.

Gullvåg – maleren er blitt et praktverk på nesten 400 sider, og er den mest omfattende gjennomgangen av kunsterens virke og produksjon gjennom 40 år.

Samtalen finner sted på Vestfrontplassen, søndag 28. juli kl. 14. Umiddelbart etter samtalen blir det åpning av utstillingen Nasjonale portretter i Erkebispegården.

Gullvåg og Stanghelle har kjent hverandre i mange år, og sistnevnte sto også bak boka «Speil for tidens ansikt» om Gullvågs portrettkunst, gitt ut i forbindelse med kunstnerens 50-årsdag.

Åpningsarrangement i Borggården

Bli med på den offisielle åpningen av Olavsfest 2019!

Markeringen foregår i Borggården, søndag 28.07 klokken 13.00.

Her vil du få smakebiter fra årets program, fra blant andre LOVA, Rasmus og Verdens Beste Band og Utopia & Reality Chamber Choir. Det blir flere taler – og sist, men ikke minst, vil du få høre Bjørn Eidsvåg framføre årets bestillingssalme over festivaltemaet forvandling.

Noe holdes hemmelig, blant annet hvem som skal holde årets åpningstale. Den som møter opp, får se!

Familiemesse

Velkommen til gudstjeneste for små og store!

En gudstjeneste der barn deltar og mye er tilrettelagt for barn.

Petra Bjørkhaug gleder oss med spennende musikk fra orgelet. Prest er Andreas Hilmo Grandy-Teig.

Nattverd og bønnevandring der en får rørt seg. Biskop Herborg Finnset og korsommerskolen kommer. Kommer du?

Familiemessa er gratis, men ta gjerne med penger til ofring til Stefanusbarna, menighetens misjonsprosjekt for arbeid blant koptiske kristne på søppelfjellet i Kairo.

Åpen mikrofon med Amanda Tenfjord

Tradisjonen tro arrangeres Åpen Mikrofon også under årets Olavsfest, i et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og festivalen.

Gjesteartist Amanda Tenfjord var en av de store nye navnene i norsk popmusikk i 2018. Hun har nylig sluppet singlene The Floor is Lava og Troubled Water, begge flittig spilt på radio og i strømmetjenestene. Lørdag 3. august står hun på scenen i Borggården sammen med selveste Highasakite, som hun har turnert sammen med siden i vinter.

Etter Amanda Tenfjords avdeling (start kl 20) + pause med enkel servering, står mikrofonen åpen.


Åpen Mikrofon i Vår Frue byr alltid på fine opplevelser og store overraskelser! Har du lyst til å lese en tekst, et dikt eller synge/ spille en sang? Meld din interesse til programleder i pausen. Ønsker du akkompagnement, ta kontakt med musiker Knut Størdal på tlf. 909 89 754 i forkant.

Det er fri inngang på Åpen Mikrofon. Velkommen!

Pilegrimsvandring for barnefamilier

Oppmøte: Ved Breidablikkporten (NB: IKKE hovedinngangen som tidligere annonsert, men inngangen til museet fra Breidablikkveien, nær Byåsen butikksenter, vis-a-vis bensinstasjonen, Circle K)

Buss: Ta buss nr 8 (retning Stavset) fra Kongens gate, K1, kl 13.43 til Gamle Oslovei. Bussen stopper rett utafor Breidablikkporten til Trøndelag folkemuseum.

Avslutning på Nidaros pilegrimsgård

Ledere: Biskop Herborg Finnset, pilegrimsprest Einar Vegge, Ingeborg Collin Høgseth fra Nidaros pilegrimsgård og rådgiver Vigdis Aanderaa Aakre fra Nidaros bispedømmekontor.

Lengde: Ca 3-4 km (barnevognvennlig)

Ta med: Klær etter vær, drikke. Det serveres boller og saft og kaffe ved ankomst.

Velkommen!

Familiekonsert med Mandarinsaft

Variert musikk og tekster med innlevelse, humor og alvor.

I 2018 ga Mandarinsaft ut barneplata På vei te en venn.  Når du hører På vei te en venn, kan du drømme deg tilbake til dinosaurenes tid, bli med på sykkeltur i sola eller fly i vinden med en paraply.

Det artigste gutta i Mandarinsaft vet er å spille musikk og bruke fantasien.

Mandarinsaft tar utgangspunkt i barns perspektiver og interesser, og det varierte musikalske uttrykket følges av tekster som er skrevet med innlevelse, alvor og humor. Siden oppstarten i 2011 har Mandarinsaft gitt ut fem plater og spilt om lag 800 konserter.

Gruppa består av en gjeng musikere, med ulik musikalsk bakgrunn, ispedd erfaring både fra teater og barne-TV.

Likegyldighetens mur – Carsten Jensen i samtale med Helga Haugland Byfuglien

Forfatter Carsten Jensen i samtale med preses Helga Haugland Byfuglien om mennesker på flukt.

Danske Carsten Jensen har vist sort engasjement for mennesker på flukt, ikke minst i sin nyeste bok Hodestuperne, som gis ut på norsk under Olavsfest.

Preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, har tatt til orde for at den norske regjering må hente barn av IS-krigere hjem til Norge.  

Sammen vil Jensen og Byfuglien reflektere over den prekære situasjonen for mennesker på flukt i verden i dag.

Carsten Jensen er forfatter og journalist, født i 1952 i Marstal. Han har over år skrevet for aviser i flere land, og siden 1981 utgitt en rekke romaner, essays, artikler og ikke minst beretninger om sine mange reiser verden rundt. Det store publikumsgjennombruddet kom med reisebøkene Jeg har sett verden begynne (1996) og Jeg har hørt et stjerneskudd (1997). Med romanen Vi, de druknede (2006), forteller han fra hjembyen Marstal om fire generasjoner av danske sjøfolk. Denne boken er utgitt i mer enn tyve land og solgt i over en halv million eksemplarer.

Carsten Jensen har høstet en rekke priser og utmerkelser for sitt brennende virke, og han går tilsynelatende ikke tom for temaer. I 2016 kom dokumentarboken Krigen som aldri tar slutt, i samarbeid med den norske journalisten Anders Hammer, om krigen i Afghanistan. I debattboken fra i fjor høst, Kjellermennesker, handler det om populisme og vanskeligheten med å være menneske i en kaotisk samtid. Dette er første bok i en pamflettserie, hans andre bok utkom i vår, Mot stjernene henvender seg til unge mennesker i Europa i dag.  Tredje bok, Hodestuperne, lanseres under Olavsfest og handler om flyktninger. Han tar i boka et kraftfullt oppgjør med hvordan vi snakker, tenker og handler omkring mennesker som er på flukt.

Helga Haugland Byfuglien, født 1950, ble valgt til første kvinnelige preses i Den norske kirke 2. oktober 2010. Hun ble med dette den første kvinne som ledet bispekollegiet i Den norske kirke. Byfuglien ble også utnevnt til den første preses i fast stilling i Norge i mars 2011.

Helga Haugland Byfuglien tok teologisk embetseksamen ved Det teologiske Menighetsfakultet i 1976, praktisk-teologisk eksamen våren 1977 og ble ordinert til prest i 1981. Fra 1981 til 1986 var hun ansatt som kapellan i Kolstad menighet i Nidaros bispedømme. I 1986 tiltrådte hun stillingen som kapellan i Ås prestegjeld i Borg bispedømme, hvor hun hadde sitt virke frem til 1993. Senere var hun stiftskapellan og rådgiver for biskopen i Borg. Byfuglien var assisterende generalsekretær i KFUK-KFUM fra 1997–2001, og generalsekretær fra 2001–2005. 23. september 2005 ble hun vigslet som tredje kvinnelige biskop i Norge, til Borg bispedømme.

Hun har blant annet også vært andaktsholder i NRK og spaltist i Vårt Land.

Sommerskygger

Foto: Exploratorium.edu

Gratis inngang.

Passer spesielt godt for barn i alderen 1-6 år, men også større barn er velkomne sammen med foresatte.

Vi har skapt lysmagi med fargene rødt, grønt og blått hvor du kan leke og danse med din egen skygge. Vi avslører magien for deg, slik at du senere kan danse andre steder med skyggen din.

Tilrettelagt for babyer.

Boklansering: PASSIO OLAVI – OLAV DEN HELLIGE OG HANS MIRAKLER

I samarbeid med Museumsforlaget inviterer Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider til lansering av boka Passio Olavi. Olav den hellige og hans mirakler lørdag 3. august.

Passio Olavi er en av Norges tre eldste bøker, og består av underholdende mirakelfortellinger med St. Olav som hovedperson. Redaktøren bak tekstsamlinga var den trønderske erkebiskop Øystein som på 1170-tallet ønsket å skape blest om St. Olav og det ferske erkebispesetet Nidaros. Passio Olavi foreligger nå i ny oversettelse fra latin utsmykket av Håkon Gullvågs tapte reisealter.

Originalen og de fleste kopiene av skriftet ble borte under reformasjonen, men noen få steder finnes de stadig i original. Første utgave oversatt til norsk ble utgitt til det store Olavs-jubileet i 1930. Utgaven som lanseres under Olavsfest 2019 inneholder flere mirakler enn 1930-utgaven og er slik den første fullstendige utgivelsen av Olav den helliges mirakelfortellinger.

Passio Olavi er en viktig del av den første norske litteraturen, og gjennom den får vi også et gløtt inn i livene til mange vanlige mennesker som ellers er ukjent for oss. Det er ikke merkelig at disse spennende historiene fra virkeligheten, som ble lest opp i kirkene, ble fortalt videre blant folk og ble grunnlaget for en rik flora av sagn, legender og eventyr som har levd til våre dager. I sagnene kjempet St. Olav mot troll og onde makter, og ingen annen helgen har satt slike spor etter seg i norsk natur og folkeliv. Etter 850 år er historiene om St. Olav stadig god lesning.

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) inviterer til boklansering med Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved NDR, som har skrevet bokens innledning. Lanseringen innleder lørdagens Vestfrontmøte som handler om mirakler.

Lørdag kl. 12.15, Vestfronten
Gratis

NDR 150 år

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) fyller i år 150 år, og tilbyr en rekke aktiviteter for store og små i løpet av festivaluka.

Oppmøtested: Billettboden på Olavsmarkedet, dersom ikke annet står oppgitt.

MINIHÅNDVERKEREN

La barna prøve seg som håndverkere ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Hvordan er det å reparere et bygg som er nesten 1000 år gammelt og med hundrevis av glassmalerier og tusenvis av skulpturer? Barna får hugge stein med feisel og meisel, smi sitt eget sverdsmykke og prøve seg som blyglassarbeider sammen med håndverkere som til daglig jobber med restaurering av Nidarosdomen.

Mandag til lørdag kl. 12
Fra 8 år
Pris: 170,-

RIDDERSKOLE

Lær alt du trenger for å bli ridder!

For lenge, lenge siden bodde det riddere i Erkebispegården. Jobben deres var å beskytte Erkebiskopen. Har du lyst til å bli ridder? Er du modig nok til å møte den mørke ridder? Lær å bygge en skjoldborg og å skyte med katapult.

Mandag til lørdag kl. 11
Alder: 6-12 år
Pris: 140,-

Skulpturverksted

Vi antar at det finnes rundt 5 000 skulpturer på og i Nidarosdomen. Gjennom historien har mange billedhuggere og steinhuggere laget store og små, vakre og skumle figurer ute og inne i katedralen. På skulpturverkstedet får barna lage sin egen skulptur inspirert av skulpturene på Nidarosdomen. Skulpturen kan de ta med hjem.  

Mandag til lørdag kl. 11–15
Oppmøte: Museet Erkebispegården
Pris: 140,-

Skyggeteater: Hvis Nidarosdomen kunne snakke

Kom og se historier bli spilt ut rett foran øynene dine!

I nesten 1000 år har Nidarosdomen stått midt i Trondheim. Først som flott katedral, senere som en ødelagt ruin og nå gjenreist som hele Norges nasjonalhelligdom. Hva ville Nidarosdomen fortalt, hvis veggene kunne snakke? Bli med på en skyggeteaterforestilling, der du får høre dramatiske historier fra middelalderen og fra restaureringen av kirken som startet for 150 år siden. Og, hva er egentlig greia med den munken?

Mandag til lørdag kl. 14
Pris: 140,-

Blir Nidarosdomen aldri ferdig?

De som jobber ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, får ofte spørsmålet: «Blir domkirka aldri ferdig?» Restaureringen av Nidarosdomen har pågått i 150 år, men fremdeles jobber håndverkere kontinuerlig med ulike prosjekter på nasjonalhelligdommen. Rune Langås – tidligere steinhugger, nå avdelingsdirektør ved NDR, inviterer til en vandring rundt Nidarosdomen for å se på både utførte og planlagte restaureringsoppgaver.

Tirsdag, onsdag og torsdag kl. 14
Oppmøte: Kongeinngangen på sørsiden av katedralen
Pris: 170,-

Bygg en katedral: 150 år i 150 bilder

I år er det 150 år siden restaureringen av den forfalne Nidarosdomen tok til i 1869. Siden da har over seks hundre håndverkere, kunstnere, arkitekter og forskere lagt ned flere tusen årsverk sammen i dette gigantiske prosjektet: å gjenreise Nidarosdomen som nasjonalhelligdom. I anledning jubileet presenterer vi en kavalkade av historiske bilder fra disse 150 årene som til sammen forteller hvordan Nidarosdomen ble gjenoppbygget. Et engasjerende foredrag av Øystein Ekroll, arkeolog og forsker ved NDR.

Mandag og fredag kl. 14
Oppmøte: Rustkammeret i Erkebispegården
Pris: 170,-

Olsok-konserten: Forvandling

Under temaet for årets festival har vi dette året en sen kveldskonsert i Nidarosdomen på selve Olsokdagen, etter allsangen i Borggården. Konserten er en musikalsk refleksjon over olsokdøgnet, som nå er i ferd med å nå sin ende. Her vil de gregorianske tonene fra den rike musikalske tradisjonen fra middelalderens Olavkultus i Nidarosdomen møte vår tids tonespråk i komposisjoner og improvisasjoner.

I konserten framføres utdrag fra James Macmillans «Messe» for kor og orgel, samt nyere komposisjoner inspirert av den gamle olsokmusikken, blant annet Kjell Mørk Karlsens «Hymn for St. Olaf», for obo, fiolin og orgel. 

Medvirkende:

Nidaros domkor, dir. domkantor Karen Haugom Olsen

Schola Sanctae Sunnivae, dir. Anne Kleivset

Domkantor Magne Draagen, orgel

Domkantor Petra Bjørkhaug, orgel

Barokk i endring – Italia vs Frankrike

Ringvekursets lærere lar Italia møte Frankrike til duell i Hospitalskirka!

Gåseleverpostei vs Parmaskinke?
Parmesan eller Comté?
Burgund eller Amarone
?

Alt er et spørsmål om smak, så også i musikken: Italiensk og fransk barokk var motpoler i 16- og 1700-tallets europeiske musikkliv.

Knapt noen musikkstil har et slikt spenn og så store indre motsetninger som barokkmusikken.  Hvert dalføre hadde sine særegenheter, hver komponist sine spesialiteter. Franskmennene syntes italienernes barokkmusikk var pompøs og stiv, mens italienerne fant den franske barokken jålete og uforutsigbar.  Likevel vokste en av de mest innflytelsesrike franske barokkomponistene, Jean Baptiste Lully opp i Italia!

Komponisten François Couperin (bildet) satte seg fore å forene de to «smakene» i sitt verk «Les goûts-réunis» eller «de forente smaker» (en forløper for FN?), og det ønsker vi også å gjøre i denne konserten.

Italia representert ved fiolin-ikonet Chiara Banchini og gambisten Paolo Pandolfo og Frankrike representert ved den betagende sangerinnen Claire Lefilliatre, supplert med fremragende engelske og norske krefter fra Ringve Internasjonale Sommerkurs for tidlig musikk og dans. Italiensk eller fransk? Ja takk, begge deler!

Medvirkende :
Claire Lefilliâtre – sang
Chiara Banchini – fiolin
Rachel Brown – traverso
Elizabeth Svarstad – dans
Paolo Pandolfo – viola da gamba
Thomas Boysen – lutt
Ketil Haugsand – cembalo

Den som har ører, hør!

Velkommen til en oase i hverdagen! Sett deg ned og bare lytt til dyktige fortellere som formidler bibelhistorier.

«Den som har ører, hør!» er bibelfortellinger for alle (fra 5 år) i barneavdelingen på Trondheim folkebibliotek (Peter Egges plass 1) under Olavsfest 2019. Hver fortelling varer ca 15-20 minutt.
Gratis.

Tirsdag:
Beate Heide forteller om Jesus hos Marta og Maria
Onsdag og torsdag:
Bjarne Aasum forteller om Undrene i Kana
Fredag og lørdag:
Martine Moore Edvardsen forteller om Da Jesus gikk på vannet

Arrangementet presenteres i samarbeid med Den norske kirke.



Gudstjeneste

Her er oversikten over gudstjenester under Olavsfest 2019.

I tillegg til en rekke gudstjenester, tilbyr kirken både dåp og nattverd under festivalen.

Det er «drop-in» nattverd i Erkebispegårdens kapell søndag 28. juli (kl. 13–16) og fra mandag 29. juli til lørdag 3. august (kl. 11–16). Det er også mulighet for velsignelse og forbønn.

Den som ønsker å bli døpt, kan gjøre det i Nidarosdomen tirsdag 30. juli og onsdag 31. juli. For mer info og nærmere tid og sted, se her.

Søndag 28. juli

17.30: Vesper – Nidarosdomen
20.00: Vandregudstjeneste fra Lade kirke og Sverresborg kirkesenter til Olavsvaka
23.00: Midnattsmesse – Nidarosdomen
23.59: Olavsvaka, våkenatt – Nidarosdomen

Mandag 29. juli

06.00: Laudes – Nidarosdomen
11.00: Olsokmesse – Nidarosdomen
13.30: Non – Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
14.30: Pontifikalmesse – Nidarosdomen
17.30: Vesper – Nidarosdomen
21.00: Kompletorium – Nidarosdomen (Kapittelhuset)

Tirsdag 30. juli

10.00: Pilegrimsgudstjeneste – Nidarosdomen
12.15: Middagsbønn – Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
15.00: Pilegrimsmesse – Nidarosdomen

Onsdag 31. juli

10.00: Pilegrimsgudstjeneste – Nidarosdomen
12.15: Middagsbønn – Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
15.00: Pilegrimsmesse – Nidarosdomen

Torsdag 1. august

10.00: Pilegrimsgudstjeneste – Nidarosdomen
12.15: Middagsbønn – Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
15.00: Familiemesse – Nidarosdomen
18.30: Torsdagsmesse – Vår Frue kirke

Fredag 2. august

10.00: Pilegrimsgudstjeneste – Nidarosdomen
12.15: Middagsbønn – Nidarosdomen
14.00: Hverdagsbønn – Vår Frue kirke
15.00: Pilegrimsmesse – Nidarosdomen
18.00: Vesper – Nidarosdomen (Kapittelhuset)

Lørdag 3. august

10.00: Pilegrimsgudstjeneste – Nidarosdomen
12.15: Middagsbønn – Nidarosdomen
15.00: Pilegrimsmesse – Kapittelhuset, Nidarosdomen



Seminar

Den norske kirke arrangerer en rekke seminarer under Olavsfest. Alle finner sted på Kulturtorget på Trondheim folkebibliotek.

Er det kristne Europa truet? 

Det påstås at Europa er truet av innvandring og religiøst mangfold. Hvilke roller spiller kirkene i et Europa i rask endring? Vebjørn Horsfjord, Une Bratberg og Berit Hagen Agøy.
Tirsdag 30.07 kl. 11:00-12:00

Misjon – utgått på dato? 

Hva er misjon anno 2019? Hvordan bidrar dagens misjon til å forvandle enkeltmennesker og forandre samfunn? Generalsekretær i Kirkenes Verdensråd Olav Fykse Tveit, misjonær Marit Breen fra NMS sokneprest på Røros Harald Hauge, koret LOVA fra Madagaskar m. fl. 
Onsdag 31.07 kl. 11:00-12:00

Forvandling – Veien til tilgivelse og forsoning 

Hun ble dømt til evig fortapelse. Han fikk i voksen alder kunnskap om sine foreldres NS-tilknytning.
Hvordan komme til rette med krevende spor i eget liv – spor satt av andre?Skuespillerne Wenche Strømdahl og Hallbjørn Rønning i samtale med biskop Herborg Finnset. Refleksjon etter samtalen ved biskop emeritus Tor Singsaas.
Torsdag 1. august kl. 11:00-12:00

Forvandling – På vei mot klimarettferdighet

Klimaendringene kan gi katastrofale følger. Hva er Norges rettferdige klimaansvar? Hva kan lokalsamfunn og menigheter gjøre for å bidra til endring? Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten, statssekretær Sveinung Rotevatn m.fl.
Fredag 02.08 kl. 11:00-12:00  

Forvandling – Om Gud faktisk er her

Charlotte Rørth (bildet) fikk et fysisk møte med Jesus. Hva skjer med et menneske som motvillig begynner å tro? Hva med en tro uten ekstraordinære opplevelser? Charlotte Rørth.
Lørdag 03.08 kl. 11:00-12:00

Svein Tindberg: Hvordan tolke og formidle gamle bibelfortellinger i ny drakt?

Svein Tindberg gir deg en kveld med humor og varme, profesjonalitet og personlighet.

Skuespiller og forfatter Svein Tindberg har gjennom en årrekke og flere prosjekter fornyet bibelfortellingene, presentert dem i nye rammer og for et nytt publikum.

Når disse viktige historiene blir stadig mindre kjent blant folk – må vi ikke da snakke om hvordan, hvor og for hvem de fortelles og formidles?

– Kjenner du ikke bibelfortellingene, fratar det deg noen nøkler til å forstå både samtiden og malerier, musikk og poesi, mener Tindberg.  

Sh!t Happens

Noen valg får vi og noen valg får vi ikke!

Dette er et ærlig musikalsk foredrag med humor og livsgnist i ryggmargen. Alle kan finne glede, håp og trøst i de sterke historiene som Ruben, Niklas og Ronnie formidler.

For fire år siden fikk Ruben uhelbredelig kreft. Han fikk aldri velge. Livet blir ikke like langt som han forventet. Hva gjør dette med begrepet tid. Hvordan forvalter han og familien på fire sin livskvalitet. Hvor mye er tiden verdt?

For 13 år siden fikk Ronnie og konen Jill Therese valget om de ville beholde fosteret eller ikke. De hadde ett døgn på å bestemme seg. Det var en gutt, han hadde downs. De kunne velge om Ask skulle få leve, eller dø.

Niklas, Ruben og Ronnie er profesjonelle musikere og de har jobbet sammen ved Holtekilen Folkehøgskole i en mannsalder. Gjennom 90 minutter forteller de sine historier og erfaringer, mens de spiller sangene som har betydd noe på veien.

Det handler om å gjøre det beste man kan utav den situasjonen man til enhver tid befinner seg i.

For: Shit Happens!

Tid og sted: Hospitalkirka, lørdag 3. august kl 17:00-18:30.
Gratis!

Rom for refleksjon

Rom for refleksjon er Den Norske Kirkes samtaleprogram under Olavsfest. Her får du oppleve spennende gjester i nære samtaler om tema som berører.

Samtalene foregår i Hospitalkirka, Kongens gate 70A.

Når hvilen forvandler

Samtale mellom Rune Bratseth og Helga Haugland Byfuglien.

Tirsdag 30.07 kl. 17-18.


Når dåpen forvandler

Samtale mellom Tanja Michelet, Elisabeth Lund og Herborg Finnset.

Onsdag 31.07 kl. 17-18.


Når kunsten forvandler

Samtale mellom Håkon Gullvåg, Kristin Gunleiksrud Raaum og Ragnhild Jepsen.

Torsdag 01.08 kl. 17-18.


Når kirka vokter skaperverket

En håpssamtale om Kirkeskogene i Etiopia. Samtale i regi av Kirkens Nødhjelp. Deltakere: Yemane Salih, biskop Abune Aregawi, Imam Ibrahim Saidy.

Fredag 02.08 kl. 17.18

Håkon Gullvåg – Metamorfose

Gjennom hele tolv utstillinger spredt rundt i Trondheim, blir Olavsfest og «Metamorfose» en unik mulighet til å se Håkon Gullvågs kunstnerskap i hele sin bredde.

Feiringen av Håkon Gullvågs 60-årsdag er allerede godt i gang, men han holder igjen selve hovedfeiringen til sommerens Olavsfest.

Gullvåg skal stille ut sin kunst hele tolv steder i byen i løpet av festivaluka.

UTSTILLINGENE

1. Nasjonale portretter – Erkebispegården, Lavetthuset (voksen: 160,-, barn/student: 70,-, familie: 390,-)
2. Brød og vin – Erkebispegården, Kapellet
3. Kirkekunstneren – Nidarosdomen (voksen: 110,- barn/student: 45,- familie: 265,-)
4. Lek med historiens ekko – Trondheim katedralskole, festsalen
5. Etter jakten – Munkegata 15
6. Versjoner – Galleri Ismene
7. Transformatoren – Gullvågs hus (120,-)
8. Den bibelske syklus – Hospitalskirka
9. Tårnet – Arbeiderforeningen/Byscenen
10. Vår Frue – Vår Frue kirke
11. Tronen – Banksalen, Sparebank1 SMN (stengt lørdag 03.08)
12. Oscar Wildes metamorfoser – Trondheim folkebibliotek

Ni av tolv utstillinger er gratis for publikum!
Unntakene er portrettutstillingen i Lavetthuset, utstillingen i Nidarosdomen samt omvisningene i Gullvågs hus. Billettlenken i denne saken gjelder for sistnevnte.

Alle utstillinger er åpne kl. 11–16. Omvisningene i Gullvågs hus er åpne kl. 11–18, men du kjøper billett til en omvisning på et angitt tidspunkt.

Stedene er langt fra tilfeldig valgt. De representere tolv punkter langs to akser, én akse fra fjorden til Nidarosdomen, den andre fra den gamle byporten ved Skansen og til det gamle rådhuset – med Torvet som møtepunkt. Omrisset tar form både av Midtbyen sett ovenfra, og vingen til en sommerfugl – naturens mest slående symbol på metamorfosen. Samtidig representerer utstillingsstedene Trondheims historie, fortalt gjennom søyler som kirke, kunnskap, arbeids- og næringsliv.

Bildene som stilles ut, vil vise Gullvågs kunstnerskap i hele sin bredde. Som en av landets mest kjente og brukte portrettører, vies en av utstillingene helt til portrettkunsten. I Erkebispegårdens kapell vises nattverdbilder, i Vår Frue kirke blir det fokus på Maria-skikkelsen, mens det vises bilder også i Nidarosdomen og Hospitalskirka. Det blir en utstilling i den gamle Sparebanken, mens det på biblioteket vises verk med litterær tilknytning. På Galleri Ismene blir det grafikk (den eneste salgsutstillingen). Gullvåg åpner også sitt hjem på Hospitalsløkkan for publikum for første gang. Her blir det omvisninger hver dag i festvalperioden.  

Åpningen av «Metamorfose» markeres dessuten behørig på festivalens åpningsdag, da Gullvåg møter Harald Stanghelle til samtale på Vestfrontplassen. Seansen markerer samtidig lanseringen av Stanghelles ferske og svært omfattende bok om Gullvågs kunstnerskap.

Min tro

I 28 år har avisen Vårt Land snakket med mennesker om hva de tror. De siste årene har de tatt med seg disse samtalene til Olavsfestdagene og Vår Frue kirke.  

 
Det er 20 år siden Veronica Orderud ble dømt for medvirkning til overlagt drap i den såkalte Orderudsaken – som fortsatt regnes som en av Norges største mordgåter. Mens hun satt inne studerte Orderud teologi ved Det teologiske fakultet på Blindern. Hvordan har troen preget Veronica Orderuds liv? Hvordan har troen hennes utviklet seg i løpet av livet hun har levd? På Olavsfestdagene samtaler hun om troen sin med Håvard Nyhus i Vår Frue kirke.

Vi samtaler også med Danmarks første kvinnelige imam, Sherin Khankan (bildet), en av Norges mest suksessfulle dirigenter, avtroppende preses i Kirkemøtet, ateisten som møtte Jesus og misjonæren som ble bakmann i spillet for å få Kongo-fangene Moland og French til Norge. 

Mandag 29. juli kl. 15.00:

Sherin Khankan i samtale med Ingeborg Misje Bergem.

Sherin Khankan

Tirsdag 30. juli kl. 15.00:

Per Oddvar «Prots» Hildre i samtale med Ingeborg Misje Bergem.

Per Oddvar Hildre

Onsdag 31. juli kl. 15.00: 

Rune Edvardsen i samtale med Elise Kruse

Rune Edvardsen

Torsdag 1. august kl. 15.00: 

Veronica Orderud i samtale med Håvard Nyhus

Veronica Orderud

Fredag 2. august kl. 15.00: 

Preses Helga Haugland Byfuglien i samtale med Berit Aalborg

Helga Haugland Byfuglien

Lørdag 3. august kl. 15.00: 

Charlotte Rørth i samtale med Håvard Nyhus.  

Charlotte Rørth

Marias forvandling

Kan fortellingen om Jesu mor, så sentral både i kristendommen og islam, bidra til dialog og forståelse over religiøse skillelinjer?

Mehda Zolfaqari og Anne Berit Evang forteller om den modige Maria, Jesu mor, som er så sentral både i kristendom og islam. Solfrid Molland vever historiene sammen med sanger og musikk hentet fra Midtøsten og fra norsk musikktradisjon.

Gjennom historien har kvinner ofte blitt ekskludert fra å tolke religiøse tekster og fortellinger. Religion har også blitt brukt til å fremme krig og konflikt, og i dag opplever vi igjen økende polarisering og fremmedfrykt. Kan fortellingen om Maria, Jesu mor, bidra til dialog og til å fremme likestilling og forståelse over religiøse skillelinjer?

I dette fortellerteateret utforsker vi disse spørsmålene. Fra hvert vårt ståsted formidler vi historien om Maria, denne unge jenta som levde for mer enn to tusen år siden, og fortsatt inspirerer mennesker i dag.

Etter forestillingen åpnes det for samtale og spørsmål med utgangspunkt i forestillingen.


Forestillingen er støttet av Kulturdepartementet.

UTØVERE:


Mehda Zolfaqari (koranforteller)
Anne Berit Evang (prest- og bibelforteller)
Solfrid Molland (vokal/trekkspill)


Manus: Mehda Zolfaqari, Anne Berit Evang og Solfrid Molland
Regi: Kjersti Haugen
Produskjonsår: 2019

OM UTØVERNE:


Mehda Zolfaqari er profesjonell historieforteller og medlem av Fortellerhuset, Norges eldste muntlige fortellergruppe. Hun er født i Iran, vokste opp i Oslo og har studert i Australia og i Norge. Mehda har film- og journalistutdanning i bunn, i tillegg til persisk, fortellerkunst og tolkeutdanning. Hun har tidligere jobbet i NRK. I sin fortellerkunst er Mehda opptatt av å speile religiøse og mytiske fortellinger mot personlige opplevelser og dagsaktuelle tema. Mehda vært opptatt av å se på koranske fortellinger fra et feministisk og humanistisk perspektiv. Hun har også brukt fortellinger i interreligiøst dialogarbeid. Mehda har blant annet opptrådt i Tyskland, Libanon, Danmark og på pilegrimsvandring sammen med tidligere kulturminister Linda Hofstad Helleland. Gjennom Den kulturelle skolesekken har hun turnert på skoler landet rundt.

Mehda Zolfaqari. Foto: Lars Opstad/Kulturtanken 2018


Anne Berit Evang
er ansatt som prest i Den norske kirke, i Grorud menighet. Hun brenner for å legge til rette for møteplasser på tvers av kulturell og religiøs bakgrunn og å formidle hellige fortellinger til nye generasjoner på nye måter. Anne Berit har utstrakt erfaring innen dialogarbeid blant annet fra religionsdialog i Groruddalen, hvor hun samarbeider med flere lokale religiøse organisasjoner om ulike dialogtiltak. I tillegg til teologistudiene er hun utdannet muntlig forteller fra Høyskolen i Oslo, og har tatt kurs i å tilrettelegge for dialog i ulike sammenhenger. Hun har vikariert ved Kirkelig dialogsenter og har et bredt kontaktnettverk innenfor dialogarbeid. Hun er en engasjert kirkepolitiker og sitter i Oslo bispedømmeråd, Kirkemøtet og Kirkerådet. Hun har tidligere vært ansatt i Ungdomsredaksjonen i NRK og ved Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

Anne Berit Evang.

Solfrid Molland er sanger, pianist og komponist. Hun har utgitt album med fredssanger i samarbeid med Johan Galtung og utgitt tre album ved Kirkelig Kulturverksted med sigøynermusikk og egne komposisjoner inspirert av kirker og katedraler i Europa. Solfrid opptrådte i flere år med jødisk og arabisk musikk sammen med Mariam Segal. Hun er utdannet klassisk pianist ved Østlandets Musikkonservatorium, og har Storfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hun ble tildelt Oslo Bys Kunstnerpris i 2015 og fikk Statens arbeidsstipend i 2017 for å fordype seg i jødisk og arabisk folkemusikk.   

Solfrid Molland.

Olavskino

Hvert år samarbeider Olavsfest med Kosmorama om et skreddersydd program på Prinsen kino. Filmene som presenteres i løpet av festivaluka, har tematikk som er tett knyttet opp mot festivalens tema: forvandling. Alle forestillinger går på Prinsen kino kl. 17.

Søndag 28. juli:

Amazing Grace (Alan Elliott, Sydney Pollack, 2018) 

Over to kvelder i 1972 løftet Aretha Franklin (bildet) taket i New Temple Missionary Baptist Church i Los Angeles. Albumet fra konsertene er fortsatt tidenes mest solgte gospelplate. Men Sydney Pollacks planlagte dokumentar fra konserten ble aldri ferdigstilt. Ikke før vi nå, nesten 50 år senere, endelig får oppleve Arethas dypt personlige og overskridende musikalske kraftprestasjon. «Filmen vil få deg til å føle at du har sett Guds ansikt» (Rolling Stone). 

Visningen blir en førpremiere på filmen, som har ordinær norgespremiere i august. 

Mandag 29. juli:

Reformisten (Marie Skovgaard, 2019) 

Den kvinnelige imamen Sherin Khankan besøkte Olavsfest i 2017. Nå er hun tilbake med en dokumentarfilm om sin kamp for toleranse og kvinners rettigheter innenfor islam. Det er kamp mot både konservative krefter innenfor religionen og en økende islamofobi i samfunnet for øvrig. Hvor langt er det mulig for Sherin Khankan å gå i sin nytolkning av Koranen? Filmen introduseres av Sherin Khankan. Samtale i etterkant. 

Tirsdag 30. juli: 

Keep Quiet (Joseph Martin og Sam Blair, 2018) 

En sterk og tankevekkende dokumentarfilm om den ungarske høyrepopulisten og Holocaust-fornekteren Csanad Szegdi, som får livet snudd på hodet da bestemoren avslører at hun er jøde og har en fortid som fange i Auschwitz.  

Onsdag 31. juli:

Den tilfeldige rockestjernen (Igor Devold, 2015) 

En formleken dokumentarfilm om en uvanlig norsk rockestjerne, Helge Risa, kjent som mannen med trøorgel og gassmaske i Kaizers Orchestra. Filmen forteller om hvordan det er å være en kristen outsidertype i et band som lever rockedrømmen.  

Torsdag 1. august:

Nattverdsgjestene (Ingmar Bergman, 1962) 

Hvorfor er Gud stille? Det er et av spørsmålene som stilles i filmen Nattverdsgjestene. Handlingen utspiller seg på den svenske landsbygda, hvor pastor Thomas Ericsson sliter med en menighet som blir stadig mer glissen. Snart er det bare noen få igjen, blant dem en kvinne som er dypt forelsket i ham. 

Fredag 2. august:

First Reformed (Paul Schrader, 2017) 

«En sjokkerende bra film … Løftet av en av de beste rolleprestasjonene til Ethan Hawke som tvilende, alkoholisert prest i en gammel kirke som feirer jubileum i en amerikansk småby … First Reformed borer skarpt og godt i spørsmål som tro og tvil, og om miljøengasjement er en sak Kirken og en prest bør engasjere seg i.» (Adresseavisen, 20. desember 2018) 

Lørdag 3. august:

L’Apparition / Åpenbaringen (Xavier Giannoli, 2018) 

En anerkjent journalist blir sendt til en landsby for å undersøke en 16 år gammel foreldreløs jente som hevder å ha sett jomfru Maria. Det er Vatikanet som har gitt ham oppdraget, fordi det allerede er skapt en kult rundt åpenbaringen, og pilegrimene strømmer til. «Et lite mirakel av en film om troen på mirakler.» (Politiken)

Olavskino er et samarbeid mellom Olavsfest og Kosmorama. 

Åpningsprogram

Søndag 28. juli åpner Olavsfest 2019 med et rikholdig program. Følg oss gjennom pilegrimsfrokost og -vandring fra Lian helt til våkenatt i Nidarosdomen!

Program for åpningsdagen

08.00 og 08.30: Egen, gratis Olavsfest-trikk fra St. Olavsgate til Lian.

08.30: Gratis frokost på Lian.

10.00: Pilegrimsvandring fra Lian via Sverresborg folkemuseum til sentrum og Borggården.

12.15: Pilegrimsvandrerne fra Lian ankommer Torvet.

13.00: Åpningsarrangement i Borggården (gratis).

14.00: Samtale mellom Håkon Gullvåg og Harald Stanghelle på Vestfrontplassen.

15.00: Utstillingsåpning: Håkon Gullvågs Nasjonale portretter i Erkebispegården.

15:00: Livets forvandling i møte med døden. Samtale i Hospitalskirka i regi av Hospiceforum Norge, mellom fotograf Gry Kristiansdatter Lilleng og musikkterapeut Trine Lise Aasheim.

17.00: Marias forvandling. Forestilling om Maria i Bibelen og Koranen, Vår Frue kirke.

19.00: A European Requiem av James MacMillan. Åpningskonsert i Nidarosdomen.

20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Byvandring.

20.00: Vandregudstjeneste til Olavsvaka fra Lade kirke og Sverresborg kirkesenter til Olavsvaka.

21.30: Vandregudstjeneste fra Vår Frue kirke til Olavsvaka.

23.00: Midnattsmesse i Nidarosdomen.

00.00-06.00: Våkenatt i Nidarosdomen med blant annet yoga og musikk ved Kristoffer Lo og Petra Bjørkhaug.

Svein Tindberg: Når sleipe slanger hvisker

Bli med inn i en verden der Babels tårn er det «tulleste i Bable-rable by»! 

En verden der det regner marsipan og skolebrød fra himmelen midt ute i ørkenen, der profeten Jona finner en hel skraphaug inne i magen på en hval, og der stakkars Sakkeus mobbes fordi han er så liten – Lillemus Sakkeus.

Tekstene er hentet fra Svein Tindbergs bok Bibelfortellinger for barn. Han leder oss selv gjennom denne konsertversjonen av albumet Når sleipe slanger hvisker, ei plate som ble gitt ut i 2018.  

– Det blir første gang vi framfører dette stoffet på scenen, forteller Svein Tindberg.

– Bibelen rommer både poesi og sanger. Jeg er ingen teolog, men jeg vet en del om dramaturgi. Fortellingene trenger en annen flyt, og litt humor i alvoret. Barn elsker regler og lek med ord og lyder. Så når jeg forteller disse historiene, har jeg prøvd å legge inn mye ordlek, for gledens skyld, sier Tindberg. 

Stigende stjerne

Mimmi Tamba (bildet) synger komiske, overraskende og vakre sanger, der hun lar oss møte bibelske personer og fortellinger på en annen måte. Hun er en stigende stjerne på norsk artisthimmel. Hun har deltatt i Stjernekamp, og også hatt rolle i suksessmusikalen The Book of Mormon. Hun har også en sentral rolle i Lazarus, musikalen som har premiere på Det Norske Teatret i mai, basert på David Bowies tekster og musikk.  

Etter premieren mente VGs anmelder at Lazarus var «en magisk happening», og legger til at «Mimmia Tambas sceniske utstråling og sangstemme har en styrke i seg som rører dypt inn i hjerteroten.» 

Dagsavisen på sin side skriver: «Mimmi Tamba i rollen som Girl står for kveldens definitive høydepunkt når hun tidlig i annen akt framfører Life On Mars? i en fantastisk berørende versjon.»

– Mimmi Tamba er det kanskje ikke alle som vet hvem er i dag – men jeg kan garantere at alle kjenner til henne om ti år, mener Tindberg. 

Svein Tindberg

Geir Sundstøl (gitarer og munnspill), Erland Dahlen (trommer og perkusjon) og Kjetil Bjerkestrand (tangenter) skaper et frodig lydlandskap rundt historiene. Melodiene er laget av Peter Tindberg.  

Svein Tindberg binder selv sammen sangene med små historier på slentrende, men poetisk vis. 

Svein Tindberg skal i tillegg holde foredraget Hvordan tolke og formidle gamle bibelfortellinger i ny drakt? i Hospitalskirka tirsdag 30. juli.

– Kjenner du ikke bibelfortellingene, fratar det deg noen nøkler til å forstå både samtiden og malerier, musikk og poesi. Men når færre og færre kjenner dem, tyder det på at vi forteller dem feil. Derfor forsøker jeg å formidle dem på en annen måte og samtidig beholde hjertet i dem.

Våkenatt i Nidarosdomen

Velkommen til våkenatt i Nidarosdomen Olsoknatta, med yoga og musikk fra Kristoffer Lo og Petra Bjørkhaug.

Natta er tid for drømmer og framtidsvisjoner. Natta er tid for mørke og uro. Natta er tid for å søke sammen etter Gud. Olav hadde en visjon om himmelstigen natta før han døde. I våkenatta i katedralen 28.–29. juli vil vi søke den himmelstigen som bringer Guds fred nærmere oss mennesker. Derfor inviteres du inn i Nidarosdomen til våkenatt under Olavsfesten.

I våkenatta møtes tradisjonen fra middelalderen og livet i verden i dag. Gregorianske toner møter elektronisk jazz fra Kristoffer Lo og domkantor Petra Bjørkøys improvisasjoner på Steinmeyerorgelet. Fortellinger om Olav som sto opp for det som var rett møter vår bønn for rettferd og fred i verden i dag. Ord og stille bønn møter kroppslige øvelser med yoga. Alt sentrert er rundt det som inspirerte Olav og som inspirerer kirka i dag – Kristi gode gjerning i verden – men finner ulike uttrykk. Vi mennesker er ulike, men vi er alle kropp, ånd og sjel. Og i våkenatta kan vi som hele mennesker våke og be, og være nærværende og åpne for Guds nærvær i natta.

Våkenatta inviterer oss til å følge Olav. Men i dag må vårt svar på Olavsarven være ropet om en fred som kan forvandle verden. En fred som aldri lener seg selvtilfreds tilbake, men er et konstant og varig prosjekt. En fred som ikke er som «et vart regn» eller en «taus tilstand», men som er «ild» og «lidenskap». Olavs kongsgjerning var å stå opp for sin sak og en ny rett, og ikke lene seg på en verdensordning som bare hviler på seier og makt. Ut av dette kan vi i dag reise et flammende rop og en lidenskapelig bønn om fred. Kan vi, som Hellig Olav, bli forvandlet til bærere av et fredsbudskap for vår verden?

Olsokkvelden kommer pilgrimene vandrende den siste etappen til Nidarosdomen og samles til midnattsmesse kl. 23. Våkenatta begynner like over midnatt og varer til kl. 6 om morgenen. Inne i katedralen følger vi en rytme med musikk, tidebønner, yoga og stillhet. Yogaen kom inn i våkenatta i 2018 og fortsetter i år, sammen med de mysteriøse gregorianske tonene fra tradisjonen og et lekende og søkende tonespråk fra Kristoffer Lo i domkantor Petra Bjørkhaugs åpnende spill på orgelet. Her kan du finne din plass. Her kan du møte nye impulser. Her kan du bli med i kirkens tidebønnrytme som går dag etter dag over hele jorden. Her kan du oppleve en liten bit forvandling.

Andreas Hilmo Grandy-Teig
Sogneprest, Nidaros domkirke og Vår Frue menighet

NB! Ta med egen yogamatte og varme klær!

Yoga under våkenatta var en suksess i fjor og gjentas i år.

Byvandringer 2019

Tradisjonen tro tilbyr vi en rekke byvandringer med ulike tema under Olavsfest. Her er årets program.

Byvandringene finner sted hver dag under festivalen, kl. 14.00, kl. 17.00 og kl. 20.00.

Oppmøtested for alle byvandringene er ved bønnekorset på Ytre Kongsgård (sør for Waisenhuset). Møt opp ti minutter før vandringen starter.

Søndag 28. juli:

14.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring.
17.00: Maktens sentrum. Kongens og erkebiskopens område i middelalderens Nidaros.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.

Mandag 29. juli:

14.00: Skipakrok – gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen.
17.00: Passio et miraculi beati Olavi. I hellige Olavs fotefar.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.

Tirsdag 30. juli:

14.00: Dragedrepere og hodeløse treller. En familievandring i middelalderens Trondheim.
17.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.

Onsdag 31. juli:

14.00: Maktens sentrum. Kongens og erkebiskopens område i middelalderens Nidaros.
17.00: Helter og skurker i Nidaros. En vandring blant kjente og ukjente navn i middelalderbyen.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.

Torsdag 1. august:

14.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring.
17.00: Skipakrok – gammel havn på ny plass. En vandring i middelalderbyen.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.

Fredag 2. august:

14.00: Helter og skurker i Nidaros. En vandring blant kjente og ukjente navn i middelalderbyen.
17.00: Tusen år og alltid ny. En gammel by i evig forandring.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.

Lørdag 3. august:

14.00: Dragedrepere og hodeløse treller. En familievandring i middelalderens Trondheim.
17.00: Passio et miraculi beati Olavi. I hellige Olavs fotefar.
20.00: Vi drikker på vigslet grunn. Pub-til-pub-vandring på forsvunne hellige steder.

Lisa Moore spiller Philip Glass i Nidarosdomen

Pianist Lisa Moore tolker Philip Glass’ Metamorphosis, et verk inspirert av Franz Kafkas novelle Forvandlingen, i Nidarosdomen. 

Den amerikanske komponisten Philip Glass har gjennom sin fengende musikk og sine mange samarbeid blitt en superstjerne i amerikansk musikkliv.  I tillegg til 25 operaer, 12 symfonier og en rekke andre verk, har han samarbeidet med personligheter som Doris Lessing, David Bowie, Allen Ginsberg og Woody Allen. 

Philip Glass skrev i 1988 sitt verk Metamorphosis inspirert av Frans Kafkas mest kjente verk, novellen Forvandlingen fra 1915. Stykket har fem satser, hvor noen ble skrevet til en teateroppsetning av Kafka-novellen, mens de andre ble skrevet til dokumentarfilmen The Thin Blue Line av Errol Morris. Denne filmen var med på å få en uskyldig dømt morder løslatt.  

Deler av musikken er senere brukt i filmer som Battlestar Galactica og The Hours, samt  i  serien Person of Interest. Motivet i Metamorphosis two brukes av bandet Pearl Jam som åpningsmusikk til alle bandets konserter. 

Den New York-baserte australske pianisten Lisa Moore (bildet) har blitt kalt «dronningen av avant garde piano».  Hun har samarbeidet med over 200 samtidskomponister og spilt solo- og kammerkonserter på de største scener over hele kloden. Hun har fått utmerkelser for en rekke av sine trettitalls innspillinger. 

I Nidarosdomen 1. august presenterer hun Philip Glass’ musikk fra sin innspilling Mad Rush, deriblant samtlige av hans Metamorphosis

PROGRAM:

Philip Glass – Etude no.2
Philip Glass – Metamorphosis I – V
Martin Bresnick – Ishi’s Song
David Lang – Wed
Philip Glass – Mad Rush

Rune Andersen – Lykkeliten

«Sølvguttene hadde sunget jula inn, juletreet lyste mot oss, og under lå pakkene. Det var en sånn deilig lukt i leiligheten, sånn julelukt. Men det var ei lukt til: øl. I stolen satt pappa, ei ulykke som bare venta på å skje». 

Slik beskriver komiker Rune Andersen sin og familiens jul i høyblokka i Kristiansand. Han beskriver oppveksten, med en far som drakk og slo når han kom hjem fra sjøen. Om en mor som gikk imellom og tok slagene så blodet rant – for å redde Rune og søstrene. 

«Mamma, synes du jeg skal fortelle om det som har skjedd oss fra scenen en gang», spurte han senere sin mor. «Det synes jeg du skal gjøre Rune, men vent til jeg ikke er her lenger», svarte hun.  

I 40 år var det taushet i familien om det som skjedde – men da moren døde i 2017 bestemte Rune Andersen seg for å lage forestillingen Lykkeliten.  

Balansekunst 

Lykkeliten, som hadde premiere i Kristiansand i 2018, setter søkelys på et viktig og omfattende tema: Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner, og på den andre siden viktigheten av de gode naboene, elskelige lærere, mormor og morfar, en mamma med grenseløs kjærlighet til Rune og søstrene. Disse gode kreftene som gjorde en forskjell. 

Det utvises balansekunst på høyt nivå mellom det hylende morsomme og beksvarte mørke. Forestillingen er full av humor og optimisme, typetegninger og imitasjoner. 

– Vi skal ned i det dype alvoret, men vi skal ikke bli der – vi skal opp igjen, sier Andersen selv om forestillingen, som under Olavsfest spilles på Byscenen fredag 2. august.

Fikk Jon Lilletuns ærespris 

Under landsmøtet til Kristelig Folkeparti i slutten av april ble Rune Andersen tildelt Jon Lilletuns ærespris for sitt arbeid med forestillingen og tematikken den berører. I juryens begrunnelse heter det blant annet: 

«Jon Lilletuns ærespris går til Rune Andersen fordi han har brukt hele seg til å sette søkelyset på et viktig og omfattende tema; Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Med sin livshistorie og teaterforestillingen Lykkeliten åpner Rune Andersen folks øyne og hjerter for et skambelagt tema. Juryen vil takke Rune Andersen fordi han har vist mot å snakke om det vanskeligste i livet med et eneste ønske: å hjelpe andre i samme situasjon.» 

The Unthanks

The Unthanks er folkgruppa som til og med elskes av rock-aristokratiet. 

Hva har kjente navn som Martin Freeman, Colin Firth, Radiohead, Elvis Costello, Robert Wyatt, Ben Folds, Ryan Adams, Rosanne Cash, Dawn French, Ewan McGregor og Nick Hornby til felles? 

Alle er de fans av den engelske folkgruppa The Unthanks. Ikke så rart, for søstrene Becky og Rachel Unthank er noe for seg selv. Én ting er hvordan stemmene deres kler hverandre, Beckys hese og luftige mot Rachels rene og klare. En annen er hvor vanskelige de er å sette i bås, hvor aktivt de motarbeider faste rammer og regler.   

Brøt rockhegemoniet 

Når musikkpressen skal kåre årets album, er listene som regel alltid dominert av pop, rock, rap og r&b. Denne tradisjonen ble brutt i 2007, da The Unthanks ga ut albumet The Bairns. Da under navnet Rachel Unthank and the Winterset, siden har lillesøster Becky blitt eldre og de to er likestilt i navnet og gavnet.  

Albumet kom høyt på mange årslister, og ble nominert til kanskje den aller mest prestisjetunge populærmusikkprisen i Storbritannia – Mercuryprisen. Blant de andre nominerte det året var Radiohead, Adele, Robert Plant & Alison Krauss og Elbow. 

Fra puben til arenaen 

Du vet aldri helt hvor du har dem. På folkemusikklubber, så klart, men de kan like gjerne samarbeide med Sting, Orbital og Portishead, de kan skrive filmmusikk, de kan dra til Afrika sammen med Damon Albarn fra Blur og Flea fra Red Hot Chili Peppers, de kan arrangere sangsession på en liten pub, holde skolekonserter og store USA-turneer, eller de kan lage mat for 50 fans under en av sine sanghelger på hjemtraktene i Northumberland. Deres kanskje mest kjente låt er ikke en folkevise, men en gåsehudvakker coverversjon av King Crimsons progrock-klassiker Starless.  

Gruppa henter mye av sitt tradisjonsmateriale fra hjemtraktene i Northumberland – helt nordøst i England – men like mye inspirasjon fra musikere som Steve Reich, Miles Davis, Sufjan Stevens, Robert Wyatt, Antony & The Johnsons, King Crimson og Tom Waits. 

Muntlig fortellertradisjon 

Det ligger en sosial bevissthet til grunn for gruppas musikk. De ser ikke på folkemusikk som en musikksjanger, men heller som en muntlig fortellertradisjon som setter vår egen tid i perspektiv. Tilnærmingen til historiefortelling tar opp det komplekse forholdet mellom modernisme og lærdom fra fortiden. Troskap mot tradisjonene kan virke som en motpol til musikalsk eventyrlyst – men i hendene på The Unthanks glir de naturlig sammen.   

The Unthanks synger Magpie på BBC.

Skipsindustri og poesi 

Gruppa har gitt ut 12 album. Med Mount the Air fra 2015 vant de beste album-kategorien under BBC Folk Awards. De siste platene har dreid seg rundt to konseptuelle serier, Diversions og Lines. Der har de gått i dybden på tema som første verdenskrig, skipsindustrien i nordøst-England og sanger basert på poetene Emily Brontë og Molly Drake (Nick Drakes mor).  

En konsert med Unthanks spenner fra det minimalistiske og såre til det jublende og livsbejaende. Til Olavsfest og Vår Frue kirke kommer søstrene sammen med Adrian McNally på tangenter og Niopha Keegan på fiolin og sang.

«The Unthanks seem to regard folk music the same way Miles Davis regarded jazz: as a launch pad for exploring the wider possibilities.» – Uncut 

«Rachel and Becky’s voices are one of the true wonders of 21st-century music» NME 

SKRUK / LOVA – Forvandling

Forvandling er å komme hjem, mener Madagaskars militærkor LOVA og norske SKRUK. Under Olavsfest møtes de i Vår Frue kirke.  

SKRUK skal ikke bare lede den tradisjonsrike allsangen i Borggården 29. juli, dagen etter inntar de også Vår Frue kirke sammen med LOVA, Madagaskars offisielle militærkor. Om du tror det blir stramme geledd og marsjtakt av den grunn, kunne du ikke tatt mer feil.

Koret LOVA er fra Madagaskars vestkyst og ble stiftet av Jean Maksera Revoma for over 20 år siden. Koret består av fjorten menn og to kvinner. Formålet for koret er å «høyne moralen i det gassiske forsvaret» og «å forkynne evangeliet ved hjelp av sang». Lova synger med en helt særegen kraft og rytme. Klangen er massiv, og sangen drives frem i et rytmisk driv akkompagnert av sprudlende humør, dans og trampende militærstøvler. Repertoaret består av tradisjonell kystgassisk vokalmusikk med kristne tekster. 

Det gassiske ordet som ligger nærmest det norske forvandling, er «mampody». Mampody betyr «transformasjon av noe til å bli noe annet». Mampody betyr også «å sende hjem». Gasserne bruker altså det samme ordet for Jesu forvandling av vann til vin som når elevene bli sendt hjem fra skolen etter endt skoledag.  

Forvandling gjennom møte med andre 

Konserten med SKRUK og LOVA dreier seg både tekstmessig og musikalsk om hvordan kirkens budskap kan forvandle oss og sende oss tilbake til det egentlige og opprinnelige. Målsettingen er at konserten ved bruk av forskjellige stilarter, nytt og gammelt, norsk og gassisk, skal føre til forvandling – en forvandling gjennom møtet med andre mennesker. 

SKRUK, Sunnmøre Kristelige Ungdomskor, har siden starten i 1973 vært under ledelse av dirigent Per Oddvar Hildre. Koret teller i dag 50 medlemmer, og selv om snittalderen ikke lenger tilsvarer et typisk ungdomskor, holder musikken og samholdet liv i den ungdommelige gløden hos koristene. De har vært en plogspiss i norsk kormusikk, spesielt gjennom sine samarbeidsprosjekt i inn- og utland.  

Basert på kristne verdier ønsker koret å formidle et budskap om fred og nestekjærlighet, og de legger vekt på å bygge bro mellom mennesker på tvers av religiøse, kulturelle og musikalske ulikheter. Koret har vært med på å skape mange nye musikalske uttrykk gjennom samarbeid med musikere fra blant annet Iran, Tyrkia, Equador, USA, Aserbajdsjan – og Madagaskar.  

Ny musikk 

Det Norske Misjonsselskap (NMS) har gjennom lang tid samarbeidet med LOVA, både på Madagaskar og i Norge. LOVA har vært i Norge flere ganger gjennom forskjellige prosjekter. I 2014 fylte koret sammen med SKRUK Oslo domkirke to ganger. Det er NMS som inviterer og koordinerer dette samarbeidsprosjektet.

Med utgangspunkt i SKRUK og LOVAs repertoar, har Anders Rønningen komponert og arrangert musikk. Jan Terje Christoffersen har bidratt med tekster. Noen av sangene har fått lov å stå uberørt, andre er oversatt og tilrettelagt, og noen har tjent som inspirasjon for helt nytt stoff. Repertoaret for konserten spenner derfor fra urkirkelige salmer, norske religiøse folketoner og vekkelsessanger til tradisjonell gassisk musikk. 

Anders Rønningen er førsteamanuensis i musikkpedagogikk og komponist og musiker, og har i åtte år arbeidet på Madagaskar for Det Norske Misjonsselskap. Han kjenner begge korene fra tidligere samarbeid. Jan Terje Christoffersen begynte som sokneprest i Tønsberg domkirke i 2018 etter at ha vært førstelektor i liturgikk ved MF Vitenskapelig Høyskole. 

En opplevelse av å komme hjem 

Korene ønsker ikke å gi en banal tolkning av musikkartene ved å blande og komponere musikalske tema i forskjellige kulturelle stilarter. I stedet ønsker de å bruke musikalske og evangeliske uttrykk som speiler forvandlingen som skjer når mennesker med ulik bakgrunn møtes.  

De tror at dette kan gi en opplevelse av å komme hjem. Mennesker møter hverandre med et åpent sinn og deler sine erfaringer og sine tro. Det rommer en invitasjon også til publikum. Vi møtes og blir forvandlet. Vi er litt annerledes når vi kommer hjem til vårt eget, og vårt eget er forvandlet gjennom møte med den andre.  

Paul Griffiths

Paul Griffiths er både toppsjef for en av verdens største flyplasser og kirkeorganist på toppnivå. For ham er ikke børs og katedral gjensidig utelukkende, men heller to sider av samme sak. 

NB! Konsertstart er kl. 18.30, ikke kl. 19 som først annonsert!

Øyeblikket da Paul Griffiths oppdaget orgelet i den lokale kirka som tiåring, sammenligner han med scenen i Trollmannen fra Oz, der filmen går fra svart-hvitt til farger.  

– Inntil da hadde jeg ikke hatt særlig sterke oppfatninger om musikk, og ikke noe utløp for musikaliteten som bodde i meg. Plutselig var livet mitt forvandlet, det fikk en annen dimensjon. Jeg skulle lære å beherske dette instrumentet, sier Griffiths.

Under Olavsfest spiller Paul Griffiths solokonsert på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen fredag 2. august, og han bidrar også under avslutningskonserten med Utopia & Reality Chamber Choir dagen etter.  

Griffiths vil også holde et frokostforedrag lørdag 3. august, der han vil snakke om hvordan næringsliv og kunst har mer til felles enn de fleste er klar over. 

Verdens største flyplass 

Dubai International Airport ble i 2015 utropt til å være verdens største flyplass for internasjonal flytrafikk, og helt øverst i kontrolltårnet sitter administrerende direktør Paul Griffiths. Som forretningsmann har 61-åringen fra London bakgrunn fra Virgin, der grunnlegger Sir Richard Branson oppdaget den unge entreprenøren på slutten av 80-tallet. Griffiths gjorde karriere i Virgin Rail, før han skiftet til luftfartsbransjen. Han ledet Gatwick Airport ved London i to år før han fikk sjefsjobben i Dubai i 2007. Der bor han, når han ikke er i England, sammen med sin kone Joanna Marsh (som selv er musiker og komponist) og parets tre barn. 

Øver for å slappe av 

Han beskriver fire hovedelementer som må være på plass for et tilfredsstillende liv: Den profesjonelle karriere, musikken, familien – og hobbyene (han har for eksempel også hatt tid til å restaurere et Harrier Jump Jet fly). 

– Når jeg klarer å holde balansen mellom disse, synes jeg livet mitt er perfekt. Selvsagt er jobben med flyplassen altoppslukende, og jeg er veldig fokusert på den i løpet av dagen og ofte et stykke utover kvelden. Men jeg bruker som regel stillheten sent på kvelden eller tidlig om morgenen til å øve, og om jeg finner 90 minutter, gir det meg det jeg trenger for å beholde den nødvendige musikalske flyten, forklarer Griffiths. Han forteller at familien er blitt vant til lyden av orgelet til de merkeligste tider på døgnet, han har nemlig installert et digitalt orgel i hjemmet i Dubai, samt et Aubertin-kirkeorgel med tre manualer i familiens residens i East Sussex i England. For Griffiths er øvinger og forberedelser til konserter en måte å slappe av på. 

– Det finnes ikke noe bedre enn å komme hjem etter en slitsom dag, for så å sette seg ned ved orgelet og la hodet, hendene og føttene få jobbe med et utfordrende repertoar. I løpet av få sider på notearket er jeg i en annen verden, sier han. 

Griffiths er langt fra noen hobbymusiker, om noen skulle tro det. Han har en lang merittliste som organist etter at han startet å spille som tiåring og vant sin første konkurranse i en alder av 13. Han har spilt i Notre-Dame i Paris, St. Paul’s Cathedral og Westminster Abbey i London, i New York, Washington, Sydney og Melbourne.  Han har spilt for paven under dennes første besøk på den arabiske halvøy foran et publikum på 130 000. 

Tvunget til dobbeltliv 

Under Olavsfest vil Griffiths også holde et foredrag lørdag 3. august, der han vil snakke om hvordan næringsliv og kunst har mer til felles enn de fleste er klar over. Det har vært et kunstig skille mellom de to disiplinene altfor lenge, mener han.  

– Da jeg skulle velge studiefag, var pensum designet for å lose studentene inn i to ulike og adskilte retninger. Det var forventet at jeg skulle velge mellom kunst og vitenskap. Jeg gjorde opprør mot dette og valgte musikk, fysikk og datavitenskap. På den tiden ble dette sett på som veldig rart, og det var i praksis ingen mulighet til å følge disse disiplinene parallelt. I dag er teknologien vevd inn i alle aspekter ved det moderne livet i mye større grad, sier Griffiths, som også opplevde motstand hjemme da han tidlig ønsket å skape seg en karriere som musiker. 

– Faren min bønnfalt meg om å ikke bli profesjonell musiker da jeg var ung. Da jeg i tenårene ønsket å bli kirkeorganist, minnet han meg stadig på at selv de mest perfekte framføringene av Bachs toccataer ikke ville betale strømregningen! Jeg måtte motvillig gi ham rett i det, men lot det aldri dempe lidenskapen min for musikk. Samtidig har det gjort at jeg alltid har satt meg høye mål på alle områder av livet, mener Griffiths.  

Griffiths forteller at det å bli tvunget til å velge mellom det ene eller det andre har gitt ham opplevelsen av å leve et slags dobbeltliv. Kun de siste årene har folk begynt å se sammenhengene mellom kunst og næringsliv, og han nevner Dubai som et godt eksempel. Her har strategien vært å skape en forbindelse med resten av verden, gjennom både fritids- og jobbreiser. 

– For å kunne tiltrekke seg og beholde talentfulle mennesker, tiltrekke seg hjernene som kan utvikle Dubai, har forbedringen av utdannings-, kultur- og fritidstilbudet vært helt sentralt for byens vekst. Nå har vi et utdanningssystem i verdensklasse, noen av verdens mest sofistikerte og mangfoldige fritidstilbud og en blomstrende kunst- og kulturscene med museum og operahus. 

Ansetter åpne mennesker 

Likeledes tror han at kreativiteten han trenger som musiker også er essensiell i lederjobben – for ikke å si i de aller fleste yrker. Spesielt dersom du jobber med noe som har med mennesker å gjøre. Når du skal lede en flyplass som 280 000 mennesker passerer gjennom på en dag, på en mest mulig effektiv, stressfri og problemfri måte, er en human touch ekstra viktig.  

– Jeg mener en forståelse for det kunstneriske tilfører en dimensjon. Jeg ansetter ofte folk på grunn av deres tilnærming til livet, og bryr meg mindre om kvalifikasjoner eller arbeidserfaring. Om du kan bygge et team av folk med et åpent sinn, vil de jobbe bedre sammen og oppnå langt bedre resultater, mener Griffiths, og forteller at han nylig bodde på et hotell der ledelsen hadde bestemt at klimaanleggene på alle rom skulle være sentralstyrt. Sikkert billigere, men kunden mistet kontrollen. Folk fikk ikke sove fordi rommet var for varmt eller for kaldt, og det ble klagestorm. 

– Hadde de hatt mer empati med kundene, ville de ha forutsett dette. En rent logisk tilnærming vil ofte ikke fange opp viktige, men mer subtile nyanser, mener Griffiths. 

Forvandling i orgelrepertoaret 

I Trondheim vil han spille et program han har kalt Masters of the French Romantic Era, med komponister som Duruflé, Saint-Saëns og Debussy. Det er ikke tilfeldig, programmet er valgt ut spesielt med festivaltemaet forvandling som bakteppe, forklarer Griffiths:  

– Orgelet som instrument nådde et kritisk punkt i sin utvikling på 1800-tallet. Spesielt i Nord-Europa, der orgelbyggere begynte å bevege seg bort fra de tradisjonelle metodene der orglene var rent mekaniske i sin funksjon. Byggere som Henry Willis i England og Aristide Cavaile-Coll i Frankrike begynte å bruke trykkluft og elektriske prosesser for å få pipene til å låte. Dette gjorde det mulig å bygge større instrumenter, og de nye mulighetene førte til mange flere piper og automatiske hjelpemidler for organisten. I tillegg ble pipene konstruert for å imitere orkesterinstrumenter. Til sammen førte dette til at kirkeorgelet ble beriket, og at mange større orgler ble bygget i denne perioden, forteller han. 

Som et resultat av denne forvandlingen, ble orglene i stand til å takle et annerledes og mye større og bredere repertoar. Komponister og organister begynte å skrive musikk som var mye mer symfonisk i stilen. En ny skole innen orgelkomposisjon oppsto og videreutviklet arven fra barokken og komponister som Bach og Buxtehude. Programmet inneholder komposisjoner skrevet av franske organister og komponister i løpet av 100-årsperioden da denne forvandlingen innenfor orgelrepertoar fant sted.

Program

  • Maurice Duruflé – Fugue sur le thème du Carillon des Heures de la Cathédrale de Soissons, opus 12 
  • Henri Mulet – Esquisses Byzantines 
  • Cesar Frank – Fantaisie in A 
  • Claude Debussy – Andantino – doucement expressif 
  • Camille Saint-Saëns – Fantaisie in Eb major 
  • Maurice Duruflé – Suite, opus 5 

Frigjørende flytur 

Selv om den største forvandlingen i Griffiths’ liv skjedde i den lokale kirka da han var ti, er det flere øyeblikk som har bidratt til å stake ut livsveien hans. Han hadde sin første flytur først da han var 19, og følelsen av å sveve over skyene for første gang var ekstremt frigjørende. Siden den gangen har han alltid hatt jobber som involverer mye reising rundt om i hele verden, noe som også har bidratt til å utvide sinnet hans. Griffiths husker også hva som skjedde da en venn, som var pianist, lånte ham boka Play it Again av Alan Rusbridger. Der beskriver forfatteren hvordan han ga seg selv utfordringen å lære seg en av Chopins vanskeligste pianostykker, samtidig som han var redaktør for en av landets største aviser.  

– Om han klarte det, kan jeg også klare det, tenkte jeg. Så jeg tok mål av meg om å lære meg Maurice Duruflés krevende suite i tre satser – i tide til en resitasjon i Westminster Abbey i 2017. Det ga meg et insentiv til å virkelig legge press på meg selv. Derfor er det en ekstra glede å inkludere akkurat dette stykket i konserten under Olavsfest, sier han. 

Første gang i Skandinavia 

Med en jobb som helt siden ungdommen har medført reiser verden over, skulle en kanskje tro at Griffiths har vært her før. Det har han ikke, besøket i Trondheim blir faktisk hans første i hele Skandinavia.  

– Det er nesten flaut å innrømme! Men Trondheim virker å være et utmerket sted å starte, og jeg gleder meg virkelig til å komme. Den norske musikalske tradisjonen er velkjent og respektert i Storbritannia, og mange britiske organister har hatt gode karrierer i Norge. Nidarosdomen spesielt er kjent for sitt flotte orgel, og jeg tror mange organister fra hele verden vil være misunnelige på den fantastiske muligheten jeg har fått!

Ungdomssymfonikerne

100 av Norges mest talentfulle musikkstudenter tolker Stravinskijs dristige musikalske drama Petrusjka, et verk som byr på ekstreme utfordringer.

Ungdomssymfonikerne er Norges nasjonale ungdomsorkester og består av landets 100 mest talentfulle og dyktige musikkstudenter. Orkesteret blir regnet som et av de beste i sitt slag og har som mål å være anerkjent som et av Europas ledende ungdomsorkestre.

Ungdomssymfonikerne spiller med topp internasjonale dirigenter og solister, de har turnert verden over og gjester jevnlig kjente klassiske festivaler i Europa. Nå kommer de til Olavsfest, der de spiller i Olavshallen torsdag 1. august.

Orkesteret ble startet i 1973 av Karsten Andersen, Leif Jørgensen og Harry Kvebæk. Orkesteret var den gangen det eneste tilbudet norske musikkstudenter hadde for å spille de store symfoniske verkene i et orkester av full størrelse. Ungdomssymfonikerne står fortsatt som et siste viktig ledd i utdannelsen av både norske og internasjonale unge musikere, og skal være den ledende rekrutteringsinstansen for landets profesjonelle orkestre. Omlag halvparten av norske profesjonelle orkestermusikere i dag har deltatt på kurset, mens flere av dagens musikere i orkesteret faktisk er andregenerasjons deltakere.

Konserten blir samtidig en oppkjøring til åpningskonserten til Festspillene i Elverum fredag 2. august. Gjennom snart 40 år har Ungdomssymfonikerne og Festspillene i Elverum eksistert sammen i en symbiose. Festspillene ble etablert i 1974 med utspring i orkesteret. Helt siden oppstarten har Ungdomssymfonikerne arrangert sommerkurs i Elverum, og det er ikke få
kjærestepar, livslange personlige forhold og samspillkonstellasjoner som har oppstått. Orkesteret står for både åpnings- og avslutningskonserten under festspillene, i tillegg til en populærkonsert midt i festivaluka og flere kammerkonserter.

Johannes Gustavsson har siden februar 2017 vært engasjert som kunstnerisk leder for Ungdomssymfonikerne. Dirigenten er kjent for sin energi, karisma, eleganse og følsomhet – egenskaper som har gjort ham svært etterspurt som dirigent både for symfoniorkestre og operaer i Norden og utenlands. Han jobber jevnlig med alle de store orkestrene i sitt hjemland Sverige, inkludert Kungliga Filharmonikerne i Stockholm, Sveriges Radios Symfoniorkester og Göteborgsymfonikerne. I Norge er han engasjert av Oslo Filharmoniske Orkester, Kristiansand Symfoniorkester og Kringkastingsorkesteret.

Orkesteret gjør fire produksjoner årlig fordelt på sju til ti konserter, og de spiller for et stort publikum. De siste årene har Ungdomssymfonikerne spilt med dirigenter og solister som Juanjo Mena, Vasily Petrenko, Christian Vásquez, Andrew Manze, Eliahu Inbal, Leif Ove Andsnes, Truls Mørk, Solveig Kringlebotn, Håkan Hardenberger, Barbara Hendricks, Henning Kraggerud, Håvard Gimse, Arve Tellefsen, Elisabeth Nordberg-Schulz og Ole Edvard Antonsen.

Program

Lutoslawskis cellokonsert

Opprinnelig et bestillingsverk fra Royal Philharmonic Society i London til den kjente cellisten Mstislav Rostropovich og Bournemouth symfoniorkester. Konserten hadde premiere i 1970, og verket regnes som et av Lutoslawskis mest kjente verk. Orkesterets egen solist, Torleif Thedéen, har til og med spilt Lutoslawski Cellokonsert for Lutoslawski selv!

Torleif Thedéen er en av de mest kjente musikerne fra Skandinavia i dag.  Han ble internasjonalt anerkjent allerede i 1985 etter å ha vunnet tre av verdens mest prestisjefulle konkurranser for cello. Siden har han spilt jevnlig med noen av de mest kjente orkestrene i verden, blant andre BBC Filharmoniske Orkester, Berlin Symfoniorkester, Wiener Symphoniker, Israel Sinfonietta og Tokyo Metropolitan Orchestra. I 2017 ble han ansatt som professor ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, han er også professor ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm.

Stravinskij: Petrusjka

Igor Stravinskij dro på ferie til Sveits hvor han ønsket å skrive en pianokonsert. Da ballettmesteren Sergej Djaghilev hørte musikken, ble han imponert og så et stort potensial for å gjøre musikken om til en ballett.
Mens han komponerte, så Stravinskij for seg en dukke som kom til live og ønsket at denne karakteren skulle komme tydelig frem i musikken. Historien handler om en magiker som bringer liv til tre dukker for sitt miniteater: Den sorgfulle klovnen Petrusjka, en ballerina og klovnens rival. Etter hvert mister magikeren kontroll over dukkene, de begynner å leve sitt eget liv. Petrusjka hadde premiere i Paris i 1911, og er en tidløs tragedie spekket med kjærlighet, sjalusi og hevntanker, og som byr på ekstreme instrumentelle og klanglige utfordringer for det unge orkesteret.

EKSTRAKONSERT: Åge og Gunnar med Trondheimsolistene

Om noen skal klare å skape en intimkonsert i mektige Nidarosdomen, er det Åge Aleksandersen og Gunnar Pedersen i premiumutgave med Trondheimsolistene.

NB: Konsertstarten er framskyndet fra 18.00 til 17.30!

Åge og Sambandet når fram til de store massene. Åge og Gunnar når fram til den enkelte. Helt inn i hjerterota. Nært og nakent, ærlig og oppriktig, inderlig og vakkert. Sangene er stort sett de samme, men de fortelles på en annen måte. Tekstene trer tydeligere frem. De trenger seg inn under huden, uten å trenge seg på. Til Olavsfest kommer de i utvidet utgave sammen med Trondheimsolistene – til selveste Nidarosdomen.

Som en slags avveksling fra rockekjøret med Sambandet, har Åge Aleksandersen og Sambandet-gitarist og mangeårig våpendrager Gunnar Pedersen med jevne mellomrom spilt duokonserter de siste årene.

Etter nesten 40 år, mange album, utallige konserter og reisedøgn sammen, kjenner de to hverandre ut og inn. Hva gjør det med musikken og kjemien mellom to gamle venner når all innpakning, støy og staffasje er borte? Når det ikke lenger finnes noe å gjemme seg bak?

Selv er Åge karakteristisk smålåten når han beskriver konseptet slik: – Vi stikker innom for å ta en prat og for å synge og spille noen sanger.

Tilbakemeldinger fra publikum og presse tyder imidlertid på at konsertene oppleves som noe mer. Gamle sanger man trodde man kjente hver krik og krok av, får ny mening og nytt liv. Åge og Gunnar selv viser nye og andre sider ved seg selv både som musikere og historiefortellere.

De nøyer seg ikke med å spille, de snakker også. Ujålete og humoristisk, med en alvorlig undertone. Det har de gjort i utallige kulturhus, kirker og bedehus over hele landet. Under Olavsfest til sommeren inntar de selveste nasjonalhelligdommen, der de for anledningen har med seg Trondheimsolistene for å gi musikken ytterligere farge og dybde. Åge og Gunnar har alltid med seg et antall strengeinstrumenter, som mandolin, siter og ukulele i tillegg til diverse gitarer.

I tillegg til de kjente, selvkom­ponerte sangene, byr Åge og Gunnar på nydelige instrumentalversjoner av gamle klassikere som Barnatro og O, store Gud. Melodier som ofte vekker så sterk gjenklang hos publikum at de bryter ut i spontan allsang.

Det blir garantert en høytids­stund, både for publikum og for Åge og Gunnar.

Lind+Nilsen+Fuentes+Holm / Violet Road

Ti år har gått siden Espen Lind, Kurt Nilsen, Alejandro Fuentes og Askil Holm hadde sin forrige turné i Norge. Nå er de tilbake, og de spiller sin eneste konsert i Trøndelag under Olavsfest!

De blir ikke de eneste publikumsfavorittene på scenen denne kvelden. Violet Road er regnet som et av Norges beste liveband, og vil bidra til at stemningen skrus enda noen hakk høyere.

I fjor høst kom Espen og Kurt sammen for å spille litt gitar, synge og mimre. Det ga umiddelbar mersmak. Kjemien og godfølelsen vokste raskt. Det som hittil hadde vært unevnelig, var nå helt uunngåelig. To telefoner ble tatt, og hos både Alejandro og Askil var konklusjonen et rungende og entydig ja!
Gutta har siden da hatt utallige øvinger, tatt opp igjen gamle låter fra de forrige platene og gravd i skattkammeret av låter de elsker. Summen er blitt en forrykende feiring av musikken – av norske og internasjonale hits – med en rekke folkekjære og tidløse sanger.

– Dette kommer til å bli vanvittig gøy både for oss og for publikum. Vi klinker til og skal lage fest hver kveld vi går på scenen. We’re gonna party like it’s 2009, ler Kurt.

Selv om gutta nå er familiefedre og ti år eldre, drar de i sommer ut på en tre måneder lang turné.

– Det blir en tidsreise i dobbel forstand. Publikumet vårt har også blitt eldre siden vi sist var på veien. Denne gangen utvider vi repertoaret vårt. Flere låter, større bredde, større produksjon og enda flere hits. Det norske publikumet fortjener en festkveld som dette – og vi gleder oss, sier Espen Lind.

Namsosing Askil Holm lover at publikum selvsagt får høre gamle favoritter som Hallelujah og Boys of Summer, men at de fleste sangene blir nye denne gangen. – De som så oss i 2006 og 2009 vil kjenne seg godt igjen. Men også de som var barn den gangen, vil kose seg nå. God musikk og god stemning treffer alle, sier Askil.

Det som startet med en stillferdig versjon av Leonard Cohens Hallelujah på Skavlan i 2006, ble etterfulgt av en landsdekkende turné, Spellemannpris og tre utsolgte Oslo Spektrum-konserter. I 2009 gjentok de suksessen gjennom en turné der de solgte mer enn 120 000 konsertbilletter.

VIOLET ROAD
Fansen var over seg av begeistring da Violet Road fra Kåfjord i Troms slapp sitt femte album, Lines Across Light, høsten 2018. Når de nå legger ut på veien igjen, byr de ikke bare på nye låter og en enorm spilleglede, men også et fenomenalt liveshow.

I over 10 år har Violet Road lagd musikk sammen og bygd opp en solid musikalsk katalog, bestående av flere radiohits samt andre sterke og fengende låter. En konsert med Violet Road rommer store musikalske spenn, og bandet tar publikum med på en følelsesreise som går både høyt og lavt. – Vi gleder oss og kan nesten ikke vente, sier Halvard Rundberg i bandet.

Violet Road. Foto: Daniel Mikkelsen

Lind, Nilsen, Fuentes, Holm / Violet Road
Borggården
31. juli kl. 20.00
Billetter: 550,-

Utopia & Reality Chamber Choir avslutter Olavsfest 2019

Velkommen til avslutningskonserten under Olavsfest 2019, med de unge stortalentene i Utopia & Reality Chamber Choir!

Korets filosofi oppsummeres i navnet: Utopi og realitet – to i utgangspunktet totalt forskjellige ideer – men gjennom kreativ aktivitet, og gjennom menneskets iboende trang til forvandling, kan det utenkelige blir virkelig.

Er det realistisk eller utopisk å få unge talenter fra ulike sangtradisjoner til å synge avansert samtidsmusikk, på høyt kunstnerisk nivå – på bare få dager? Er det utopisk eller realistisk å forvente at disse unge ambassadørene for sine land kan lære sine politikere å investere i kultur, for å gjøre verden bedre?

Under konserten deltar også organist Paul Griffiths. I tillegg til å være organist på høyt internasjonalt nivå, er han til daglig øverste sjef for Dubai International Airport, en av verdens aller største flyplasser.


PROGRAM: 
Messiaen: Les Enfants de Dieu 
Sandström: Credo
Duruflé: Requiem 
MacMillan: Miserere 

Utopia & Reality Chamber Choir er et internasjonalt kor etablert i 2011 av de to dirigentene Urša Lah fra Slovenia og Ragnar Rasmussen fra Norge. Koret samler noen av de største sangtalentene fra mange ulike land. Korets mål er å prestere på et høyt kunstnerisk nivå, og samtidig oppmuntre sangerne til å reflektere over kunstens rolle i dagens samfunn. Korprosjektet ønsker også å utvikle unge sangere gjennom å legge vekt på individets rolle i en gruppe. Oppmuntret av sine medsangere, er tanken at den enkelte sanger skal utvikle sin sangkapasitet, men også utvikle en toleranse overfor andre nasjoner gjennom en kjennskap til ulike kulturers sangtradisjoner.

Koret har jevnlige samlinger og intensive øvingsperioder, som regel i forbindelse med festivaler. Dirigentene øver med sangerne både individuelt og som kor, om nødvendig med moderne hjelpemidler som Skype og FaceTime.

Koret har hatt vellykkede opptredener på internasjonale festivaler, blant annet i Kina, Italia, Hellas, Russland, Slovenia og Norge. Koret er engasjert som festivalartist under City of Derry International Choral Festival I Nord-Irland, og under International Choral Festival i Hong Kong.

Avslutningskonsert
Nidarosdomen
Lørdag 3. august kl. 19:00
Billettpris: Fra 275,- til 390,-

Rasmus og Verdens beste sommerhow

Etter fjorårets suksess var det ingen tvil: Olavsfest måtte få Rasmus og Verdens Beste Sommershow tilbake til Borggården.

-I forvandling ligger en sjanse til å bli noe, til å gå for mulighetene. Og nå har vi en mulighet til å gjøre noe nytt i Borggården. Vi skal ha med oss en illusjonist, og det har vi aldri gjort før. Vi aner ikke hvordan det blir, men det blir i alle fall spennende!

Rasmus Rohde, låtskriver og fronfigur i Rasmus og Verdens Beste Band, forteller om konserten de skal holde i Borggården tirsdag 30. juli. Ganske nøyaktig ett år siden de skapte familiefest samme sted.

-Vi var jo livredde for at det ikke ville komme folk, og vi ble veldig glade og overrasket over at det kom 2500 i varmen. Det er den klart største konserten vi har gjort, men det ble allsang og jeg tror alle koste seg. Vi fikk til og med oss kirkeklokkene på «Mor og far sin sang» slik at det ble litt høytidsstemning også.

Noe var så vellykket i fjor at det også blir med i år: Alle barn oppfordres til å ta med ei bøtte og en spade hver, for å utgjøre et gedigent bøtte-og-spade-orkester. I tillegg skal de ha med seg et frivillig kor, der alle som ønsker å være med på scenen og synge melder seg og lærer seg sangene på forhånd. Påmelding og info her

Ettersom Olavsfests festivaltema er FORVANDLING, må det likevel endringer til! Årets store nyhet er at bandet (som også blir utvidet fra den vanlige trioen til minst sju musikere) får med seg illusjonisten Lord Christian (Christian Wedøy) under showet.

Trønderen er en av landets fremste illusjonister, og for tiden er han i Spania der han har kommet helt til semifinalen i «spanske talenter».

– Forvandling betyr jo også at noe som ser ut til å være én ting, viser seg å være noe helt annet. Kanskje han vil trylle bort alle foreldrene, ler Rasmus.

– Alt må utvikle seg, også bandet. Vi begynner å ha holdt på såpass lenge at vi har fått en ny generasjon fans. Vi må gjøre nye ting samtidig som vi må være oss selv. Derfor prøver vi å gjenta det som gikk bra i fjor, men i tillegg kommer vi med noe som gjør det til en unik happening, forklarer Rasmus. 

Rasmus og Verdens beste sommershow
Borggården
Tirsdag 30. juli.
Billetter: 150,- / 450,- (familie)

ISÁK

Ella Marie Hætta Isaksen kommer med sitt band ISÁK til Vår Frue kirke.

Vi er stolte over å presentere ISÁK i Vår Frue kirke under Olavsfest. Joik i kirkerommet har langt fra vært noen selvfølge, og er fortsatt kontroversielt i deler av Norge.

Trioen, som består av vokalist Ella Marie Hætta Isaksen, trommeslager Aleksander Kostopoulos og produsent Daniel Eriksen, blander joik med elektropop og regnes av mange som den naturlige arvtakeren etter Mari Boine som fornyere av samisk musikk.

20 år gamle Ella Marie Hætta Isaksen har, i tillegg til å vise seg som et helt spesielt musikalsk talent, gått foran som aktivist både når det gjelder miljø og aksepten for samisk identitet og kultur.

Hun ble allemannseie da hun sist høst vant «Stjernekamp» på NRK. Da hadde hun allerede markert seg i samiske talentkonkurranser, og også gitt ut flere singler med ISÁK. Bandet ga 22. mars ut debutalbumet Ealán til gode kritikker:

«Ingen annen norsk popartist har like høyt toppnivå som denne trioen. Ingen skiller seg like tydelig og positivt fra massene av homogen elektropop, som Isák.» (iTromsø).

«På en elektropopsky av vellyd gjør de debutalbumet «Ealán» til noe helt for seg selv, med smittende hits og de finest tenkelige avstikkere til Ella Maries helt særegne tolkning av den samiske musikken hun selv har vokst opp med og som hun nå er i ferd med å gjøre til sin helt egen.» (Dagsavisen).

Under Olavsfest vil Ella Marie Hætta Isaksen også motta Brobyggerprisen. 25 år etter at forbildet Mari Boine fikk samme pris, er turen kommet til kvinnen mange mener er den naturlige arvtakeren.
Prisen deles ut årlig av Norske kirkeakademier, til personer eller organisasjoner «som på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet».

ISÁK
Vår Frue kirke
29.07 kl. 22:00
Billetter: 350,-

Vestfrontmøtet

Velkommen til Vestfrontmøtet, selve hjertet i Olavsfest. Under festivalen inviterer vi hver dag kl. 13 til samtaler ved Vestfronten om viktige tema i skjæringspunktet mellom tro og samfunn. 

Hver dag kl. 13 er møtet satt på Vestfrontplassen ved Nidarosdomen. Hver dag kommer folk i god tid, selv når det er dårlig vær, for å sikre seg en av de 650 sitteplassene. Flere hundre tar til takke med ståplass. Adresseavisen oppsummerte Vestfrontmøtet 2018 på denne måten: «Årets møteserie er den mest vellykkede så langt, både i oppslutning og innhold.» Alle møtene ble kringkastet dirkete og i opptak av NRK P2.

Olavsfest 2019 har valgt FORVANDLING som overordnet tema. Vi stiller to krav til våre temaord: Det skal angå absolutt alle mennesker på jordskorpen, og det skal være interessant både i religiøs og ikke-religiøs sammenheng. Dette gjaldt for fjorårets tema KROPP, og det gjelder i like stor grad for årets tema FORVANDLING.

Alt er i forvandling. Helt siden the Big Bang har universet vært i kontinuerlig forvandling. Helt siden unnfangelsen har hvert eneste menneske vært i kontinuerlig forvandling. Men i dag lever vi i forvand­lingens tid på en helt ny og avgjørende måte, ifølge den tyske sosiologen Ulrich Beck. Ikke på grunn av demokratiske valg eller politiske visjoner, heller ikke på grunn av kriger eller revolusjoner.

Vår men­nes­kelige eksistens forvandles på grunn av utilsiktede sideeffekter av den teknologiske utvik­lingen, sideeffekter som tiltar i en nesten ubegripelig akselererende hastighet. Det som var utenkelig i går, er både tenkelig og virkelig i dag. Det stiller oss overfor utfordringer som ingen andre mennesker i histo­rien har vært nødt til å forholde seg til. «Fra nå av må enhver forandring være et resultat av beslut­ninger tatt med vidåpne øyne», skriver forfatteren Carsten Jensen i boka Mot stjernene.

I forvandlingens tid trenger vi kunst og kultur som gjør vår forestillingsverden større. Som får oss til å se bortenfor gamle kategorier, som evner å finne nye sammenhenger, og som gir oss håp om at forvandling ikke bare er noe som rammer oss, men også noe vi kan bidra til. For det må vi.

Alt dette skal vi reflektere over på Vestfrontmøtet 2019. Som alltid på selve olsokdagen, stiller vi ut­ford­rende spørsmål om religion og kirke, men vi skal også innom den politiske forvandlingen i Euro­pa, den kritiske forvandlingen av klima, og på lille-olsok – den dagen da Olav Haraldsson ble helligkåret – spør vi: Finnes det mirakel?

Håkon Haugsbø

Møteleder for alle Vestfrontmøter, i år som i fjor, er Håkon Haugsbø. Han har bakgrunn fra blant annet NRK Brennpunkt og som kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Nå er han tilbake i NRK, der han i disse dager er aktuell med sitt nye program «Desse dagar» på P2. Programmet tar mål av seg til å se etter de store sammenhengene i et fragmentert nyhetsbilde. 

PROGRAM (endringer kan forekomme):

MANDAG 29. JULI (OLSOK)
Kan Gud skifte mening?
Alle religioner sier de forvalter evige sannheter. Eldgamle tekster får makt over moderne liv. Likevel forandres måten vi tror på hele tiden. Kan Gud skifte mening?
Deltakere: 

  • Rob Bell (forfatter, foredragsholder, tidligere megachuch-pastor )
  • Bjørn Eidsvåg (artist, låtskriver, har komponert bestillingssalmen for Olavsfest 2019: «Ingenting er som det engang var»)
  • Helga Haugland Byfuglien (preses i bispemøtet)
  • Kristine Hovda (journalist, forfatter, musiker)
  • Mehda Zolfaqari (forteller, muslim, opptatt av «religiøse innovatører»)


TIRSDAG 30. JULI KL. 13.00:
Mister vi Europa nå?
Europas hus står i brann. Nå må vi ville Europa, eller gå under i bølgen av populisme, skriver 28 europeiske kulturpersonligheter i et manifest. Mister vi Europa nå?
Deltakere: 

  • Sir James MacMillan ( komponist, dirigent, katolikk. Hans verk «A European Requiem» ble framført under åpningskonserten i Nidarosdomen)
  • Carsten Jensen (forfatter)
  • Leiv Igor Devold (universitetslektor, filmregissør, halvt polsk)
  • Karolina Dmitrov-Devold (gift med Leif Igor, polsk)
  • Kate Hansen Bundt (generalsekretær for Den norske atlanterhavskomite, statsviter, stipendiat ved Humboldt Universitet i Øst-Berlin under DDR-regimets siste år, vant Willy Brandt-prisen i 2018)


ONSDAG 31. JULI KL. 13.00:
Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler?
Ateistene utgjør en stadig mindre del av verdens befolkning. Kristendommen vokser kraftig i sør. Er det greit å gjøre alle folkeslag til disipler?
Deltakere: 

  • Cia Marie Martinsen (ateist og feminist som ble mormoner)
  • Rune Edvardsen (daglig leder for Troens bevis)
  • Maren Sæbø (journalist, vokst opp i Angola, studert i Sør-Afrika, Afrikaekspert)
  • Olav Fykse Tveit (generalsekretær i Kirkenes verdensråd, som består av mer enn 340 kirkesamfunn med 550 millioner medlemmer i 120 land)
  • Revoma J. Maksera (leder for militærkoret Lova fra Madagaskar )
  • Anders Rønningen (tidligere misjonær på Madagaskar og kunstnerisk ansvarlig for konserten med SKRUK/Lova)


TORSDAG 1. AUGUST KL. 13.00:
Når livet forvandles
Noen ganger skjer det noe som er så fundamentalt at du fra det ene øyeblikket til det neste blir en annen. På Vestfrontmøtet i dag får vi møte noen mennesker som har opplevd ekstrem forvandling.
Deltakere: 

  • Veronica Orderud (dømt til 21 års fengsel for medvirkning til trippeldrap, løslatt i 2015 etter å ha sonet 2/3 av straffen, studerte teologi i fengslet)
  • Kevin-saken:
  • Robin Dahlén (beskyldt for drap, nå frikjent)
  • Christian Karlsson (beskyldt for drap, nå frikjent)
  • Weine Dahlén (far til brødrene som ble beskyldt for drap)
  • Patrik Skog (far til Kevin)

FREDAG 2. AUGUST KL. 13.00:
Kan vi redde kloden?

2030 er fristen FNs klimapanel har satt på å halvere verdens utslipp av klimagasser. Greier vi ikke det vil 400 millioner mennesker bli direkte berørt. Vi har 11 år på oss. Kan vi redde kloden?
Deltakere: 

  • Johan Mjønes (forfatter)
  • Tina Razafimandimby Våje ( aktivist, initiativtaker til nasjonal skolestreik for klimaet)
  • Embla Regine Mathisen (aktivist, leder for Changemaker)
  • Imam Ibrahim Saidy (aktivist for grønn jihad)
  • Mads Simonsen (klimadatamann i Ducky.no)
  • Beate Nossum (byråleder og spesialrådgiver i Footprint)


LØRDAG 3. AUGUST (LILLE-OLSOK):
Finnes det mirakler?
Nidarosdomen har eksistert i snart 1000 år på grunn av et påstått mirakel. I vår moderne tid kan utallige mennesker fortelle om mirakuløse erfaringer. Finnes det mirakler?
Deltakere: 

  • Gunnhild Røthe (religionshistoriker med doktorgrad på olavsmirakler)
  • Arne Berggren (forfatter og katolikk)
  • Victor Skimmeland (ble helbredet for kreft etter besøk i Jerusalem)
  • Charlotte Rørth (ateistisk journalist som møtte Jesus)
  • Jan-Olav Henriksen (teologiprofessoren som fikk varme hender)

Rob Bell – Everything is Spiritual

Rob Bell bygde opp den raskest voksende menigheten i USA og ble kåret til en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker av Time magazine. Så skrev han en bok der han stilte spørsmål ved helvetes eksistens. Det fikk amerikanske kristenkonservative til å legge ham for hat.

Det er en av den moderne kristendommens store verdensstjerner som kommer til Olavsfest 2019.

Under Olavsfest vil Bell presentere «Everything is Spiritual» på Byscenen, en forestilling som er framført for fulle hus over hele USA. Kun ustyrt med tusj og et stort whiteboard, tar han oss med fra «the big bang» via samtiden og inn i fremtiden, gjennom en humoristisk og karismatisk utforsking av vitenskap, tro og meningen med det hele.

Han vil også delta under Vestfrontmøtet dagen før, under temaet «Kan Gud skifte mening?». Der møter han blant andre Bjørn Eidsvåg og preses Helga Haugland Byfuglien til samtale.

Fra helt til skurk

Rob Bell (48) er en av mest karismatiske og samtidig kontroversielle figurene i det kristne USA.

Se The New Yorkers minidokumentar om Rob Bell, «The Hell-Raiser», her

Bell ble berømt først som pastor i Mars Hill Bible Church i Michigan, den raskeste voksende menigheten i USA. Allerede i 2007 ble han av TheChurchReport.com utnevnt til en av de 50 mest innflytelsesrike kristne i USA.

I 2011 skrev han imidlertid boken «Love Wins». Boken er blant annet et oppgjør med den tradisjonelle kristne oppfatningen av helvetet og fortapelsen. Utgivelsen førte til en konflikt med menigheten, og han forlot den og dro ut på en søken etter «en mer tilgivende form for tro».

I boka uttrykker Bell en åpen holdning til læren om universell forsoning – et syn som framholder at alle mennesker, troende eller ikke-troende, vil forenes med Gud etter sin død. Han har også uttrykt aksept for homofilt samliv og fremhevet homofiles plass i kirken.

Til sammen har dette gjort ham tung å svelge for den konservative delen av det kristne USA, og dokumentarfilmen «The Heretic» (kjetteren) fra 2018 forteller om de kraftige reaksjonene han fortsatt møtes med. Til gjengjeld har Bell kalt den konservative kristendommen «a very narrow, politically intertwined, culturally ghettoized Evangelical subculture».

Stormen rundt ham førte til at Time Magazine plasserte Bell på lista over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i 2011.

Samtidig har de samme holdningene og den samme læren gjort at Bell har svært stort gjennomslag blant mer liberale kristne verden over.

Foredraget «Everything is Spiritual» ble først framført i 2006, men Bell kommer til Olavsfest med en kraftig oppdatert versjon.

Rob Bell er blitt omtalt en rekke ganger i publikasjoner som The New Yorker, CNN og Time magazine. Hans mange bøker har ligget høyt på New York Times’ bestselgerliste. Han leder den ukentlige podcasten The RobCast, som i 2015 ble trukket fram av iTunes som en av årets beste. Han har turnert med Oprah Winfrey og vært gjest på hennes show flere ganger.

Rob Bell bor i dag i Los Angeles sammen med sin kone Kristen og parets tre barn.

Billettpris: Kr 275,- inkl avgift.
Aldersgrense: 18 år.
Dørene åpner kl 17.00.

Allsang i Borggården med SKRUK

Velkommen til en hyggelig kveld med allsang og stemningsfull musikk.

Et av de mest tradisjonsrike arrangementene under Olavsfest, er den årlige salmekvelden i Borggården. I år vil allsangen stå enda mer sentralt. På scenen står det meritterte koret SKRUK under ledelse av dirigent Per Oddvar Hildre, og programmet er spesielt lagt opp rundt allsangvennlige salmer og andre sanger.

SKRUK er et kor basert på Sunnmøre, men med medlemmer fra hele landet. Koret har vært dirigert av Per Oddvar «Prots» Hildre i over 40 år. Koret ble startet i 1973, og de har siden den gang gitt ut nærmere 30 album.

De har samarbeidet med musikere og artister som Henning Sommerro og Vårsøg, Ytre Suløens Jazzensemble, Rim Banna og Katia Cardenal. Koret har jobbet tett med plateselskapet Kirkelig Kulturverksted og direktør Erik Hillestad, og er kjent for å delta i prosjekter på tvers av kulturer og sjangre.

Billettpris: 325,- inkl. avgift
Unummererte sitteplasser
Dørene åpnes ca. kl 19.00
Rullestolbruker kjøper egen billett (egen pristype), ledsager med bevis går gratis uten billett
Varighet: ca 1 time og 30 minutter

ÅGE OG GUNNAR med Trondheimsolistene

Om noen skal klare å skape en intimkonsert i mektige Nidarosdomen, er det Åge Aleksandersen og Gunnar Pedersen i premiumutgave med Trondheimsolistene.

Åge og Sambandet når fram til de store massene. Åge og Gunnar når fram til den enkelte. Helt inn i hjerterota. Nært og nakent, ærlig og oppriktig, inderlig og vakkert. Sangene er stort sett de samme, men de fortelles på en annen måte. Tekstene trer tydeligere frem. De trenger seg inn under huden, uten å trenge seg på. Til Olavsfest kommer de i utvidet utgave sammen med Trondheimsolistene – til selveste Nidarosdomen.

Som en slags avveksling fra rockekjøret med Sambandet, har Åge Aleksandersen og Sambandet-gitarist og mangeårig våpendrager Gunnar Pedersen med jevne mellomrom spilt duokonserter de siste årene.

Etter nesten 40 år, mange album, utallige konserter og reisedøgn sammen, kjenner de to hverandre ut og inn. Hva gjør det med musikken og kjemien mellom to gamle venner når all innpakning, støy og staffasje er borte? Når det ikke lenger finnes noe å gjemme seg bak?

Selv er Åge karakteristisk smålåten når han beskriver konseptet slik: – Vi stikker innom for å ta en prat og for å synge og spille noen sanger.

Tilbakemeldinger fra publikum og presse tyder imidlertid på at konsertene oppleves som noe mer. Gamle sanger man trodde man kjente hver krik og krok av, får ny mening og nytt liv. Åge og Gunnar selv viser nye og andre sider ved seg selv både som musikere og historiefortellere.

De nøyer seg ikke med å spille, de snakker også. Ujålete og humoristisk, med en alvorlig undertone. Det har de gjort i utallige kulturhus, kirker og bedehus over hele landet. Under Olavsfest til sommeren inntar de selveste nasjonalhelligdommen, der de for anledningen har med seg Trondheimsolistene for å gi musikken ytterligere farge og dybde. Åge og Gunnar har alltid med seg et antall strengeinstrumenter, som mandolin, siter og ukulele i tillegg til diverse gitarer.

I tillegg til de kjente, selvkom­ponerte sangene, byr Åge og Gunnar på nydelige instrumentalversjoner av gamle klassikere som Barnatro og O, store Gud. Melodier som ofte vekker så sterk gjenklang hos publikum at de bryter ut i spontan allsang.

Det blir garantert en høytids­stund, både for publikum og for Åge og Gunnar.

The Cardigans & The September When

To av 90-tallets største popband lager helaften i Borggården.

Alle som vokste opp på 90-tallet, har et forhold til The Cardigans og The September When. Bullet MeErase/RewindLovefoolCries Like a BabyCan I Trust You og My Favourite Game. Sanger de aller fleste som ikke bodde under en stein på 90-tallet, har et nært forhold til. På hver sin side av kjølen definerte norske The September When og svenske The Cardigans popmusikken på 90-tallet, og under årets Olavsfest lager de en helaften med hver sin konsert i Borggården fredag 2. august.

Lettantennelig Abel

– Jeg er lettantennelig, smiler Morten Abel, som fra starten med Mods, via The September When, Pelz og en lang og variert solokarriere, står som en levende eksponent for Olavsfests tema for 2019 – FORVANDLING.

– Du har så mange muligheter! For noen kan det være helt topp å bare være én ting. Men jeg har alltid vært nysgjerrig og søkende, jeg kjeder meg fort og blir lett inspirert av kunst, musikk og film. Jeg liker å åpne alle luker og lukte på alt. Mye for å underholde meg selv, men forhåpentligvis også publikum på veien, mener han.

Selv om Morten Abel hadde hatt suksess i Rogaland med Mods, var det med The September When han for alvor tok rollen som Norges mest karismatiske frontfigur. Bandet ble startet i 1986, men det store gjennombruddet kom i 1991 med albumet Mother I’ve Been Kissed.

De rakk å gi ut ytterligere to storselgere, One Eye Open (1993) og Huggermugger (1994) før bandet ble oppløst i 1996. Morten Abel fikk deretter en solokarriere med minst like stor suksess, før bandet igjen ble gjenforent i 2008. I utgangspunktet med én konsert for øyet, men den ble såpass vellykket at bandet begynte å skrive ny musikk og ga ut albumet Judas Kiss i 2009. Fra 2011 har det imidlertid vært stille – men denne sommeren legger ringrevene ut på veien igjen.

– Det ligger en spenning og dirrer

Responsen på comebacket har vært overveldende, ifølge Abel.

– Det er veldig ekte for meg å synge de gamle tekstene, jeg gjenopplever det musikken betød for meg den gangen. Det beste fra den tiden synes jeg fortsatt er ekstremt bra, mener Abel.

– Gitarist Morten Mølster døde i 2013, og vi bestemte oss for å erstatte ham med to nye gitarister, begge med særpreg. Jeg gleder meg til hver øving, det skjer fantastiske ting stadig vekk. Ettersom det er så lenge siden vi spilte sammen, ligger det en spenning og dirrer. Så gjelder det å holde på den spenningen også når ting er skikkelig innøvd.

The September When kommer til Borggården i august.

Størst etter Abba

Omtrent da The September When ble oppløst første gang, startet The Cardigans sin raske stigning mot verdenstoppen. Jönköping-bandet med Nina Persson som frontfigur ble stiftet i 1992 og debuterte i 1994 med Emmerdale. Albumet ble en suksess i Sverige, men det var på oppfølgeren Life (1995) de skapte seg et verdensnavn. Sukkersøt musikk var inngangsporten, men bak den lurte en stadig mørkere stemning i tekstene.

En million solgte plater på verdensbasis la grunnlaget for det neste steget, som kom da singelen Lovefool kom med på soundtracket til Baz Luhrmanns storfilm Romeo + Juliet. Suksessen førte til at albumet First Band on the Moon solgte til platina i USA og Japan. Bandet ble også spurt om å lage temasangen til James Bond-filmen Tomorrow Never Dies, men avslo. Neste album, Gran Turismo (1998), solgte like mye og fikk verdenshits med Erase / Rewind og My Favourite Game.

Etter en pause kom bandet tilbake med Long Gone Before Daylight i 2002, et mer americana-inspirert album, før Super Extra Gravity ble sluppet i 2005. Etter noen år dominert av sideprosjekt, som Nina Perssons A Camp, ble bandet samlet igjen til en serie sporadiske konserter mellom 2012 og 2016. Bandets fire eneste konserter i 2018 ble holdt i Storbritannia for å markere 20-årsjubileet til Gran Turismo.

Bandet har solgt nær åtte millioner plater på verdensbasis, men Nina Persson har uttalt at det neppe kommer flere Cardigans-album. Da er det god trøst i å vite at et av tidenes største skandinaviske popband likevel kan oppleves i levende live i Borggården denne sommeren!

Billettpris: Kr 595.- inkl avgift
Aldersgrense: Fri aldersgrense
Ståplasser
Dørene åpner kl 19.00. Konsertstart presis kl. 20.00, vær ute i god tid!

Åpningskonsert: A European Requiem + Vier letzte Lieder

Har Europa mistet sin kultur for nåde og tilgivelse? Det mener James MacMillan. Han kommer til Olavsfest for å dirigere Trondheim Symfoniorkester på sitt eget A European Requiem under åpningskonserten.

Åpningskonserten under Olavsfest 2019 i Nidarosdomen blir en stor begivenhet, med internasjonale stjerner i spissen for Trondheim Symfoniorkester og et storslått kor satt sammen av Trondheim vokalensemble, TSO-koret, Utopia & Reality Chamber Choir og Nidaros domkor.

Med Brexit-avstemningen hengende som en mørk sky over arrangementet, hadde komponist James MacMillans dødsmesse over Europa, A European Requiem, britisk premiere under den tradisjonsrike festivalen BBC Proms i 2017. Selv om det hadde vært lett å koble de to begivenhetene, hadde skotske MacMillan – en av vår tids største komponistprofiler – større anliggender enn britenes EU-exit i tankene da han skrev verket.

Ødeleggende optimisme

Heller enn nærsynt britisk, er verket intet mindre enn en dødsmesse over den europeiske kulturen og sivilisasjonen. Den politisk engasjerte komponisten er katolikk og frafallen sosialist, og har i dag et mer konservativt verdi- og verdenssyn. Han mener den kristne tilgivelsestanken har vært en kilde til frihet i Europa, og at denne kulturarven er gått tapt på grunn av en ukritisk optimisme. Store massers tro på kommunisme, fascisme og nazisme har etter tur vært ødeleggende for vårt humane samfunn, mener komponisten. Det kan faktisk være sånn, sier MacMillan, at det den europeiske sivilisasjonen trenger akkurat nå, er et requiem, en dødsmesse. Kanskje er det på den måten at det som gjorde Europa til «Europa», i sin fulle spirituelle betydning, kan bli født på ny?

Komponisten dirigerer selv

James MacMillan er en av vår tids store komponistprofiler, og musikken hans spilles over hele verden. Han er slått til ridder av dronning Elizabeth. Musikken hans har både en sterk åndelig/spirituell og en politisk side. Et av hans mål med musikken er å skape mer solidaritet med de politisk undertrykte i verden.

Vi får oppleve verket dirigert av komponisten selv, en enestående mulighet for ham til å få realisert sine egne idealer. MacMillan runder denne sommeren 60 år, og åpningskonserten under Olavsfest kroner komponistens europeiske jubileumsfeiring.

Solister under A European Requiem er Rupert Enticknap (kontratenor) og Mark Stone (baryton).

Verdensstjerne synger Strauss

Den tyske sopranen Annette Dasch er en verdensstjerne. Hun synger jevnlig med orkestre som Berliner og Wiener Philharmoniker, med dirigenter som Sir Simon Rattle, Daniel Baren­boim og Kent Nagano, og har egne konsertserier på flere av verdens mest prestisjefylte scener.

I Nidarosdomen den 28. juli vil hun framføre Richard Strauss’ Vier letzte Lieder (fire siste sanger), komponistens siste fullførte verk, som hører til blant orkesterlitteraturens vakreste sanger. Hans ønske om at Kirsten Flagstad skulle urframføre verket ble oppfylt, men først etter hans død. Tre av sangene handler om døden og hvordan det først er gjennom døden at livet blir fullkomment. I Frühling (vår) snakker dikteren (Hermann Hesse) om hvordan alt på ny skal spire etter vinterens stillhet, og at livet får en ny sjanse.

Babettes gjestebod

Karen Blixens forteljing om menneskeleg toleranse får liv i Vår Frue kirke.

Hordaland teater kjem med Babettes gjestebod til Olavsfest.

Karen Blixens novelle er kjend som ei forteljing om menneskeleg toleranse. Denne sanselege historia fortel om ein raus kjærleik til livet og medmenneska, og den set vårt syn på utanforskap i eit granskande lys.

Ragnhild Gudbrandsen har omsett og dramatisert teksten og er sjølv skodespelar i denne inderlege monologframsyninga. Stig Amdam har regi, mens Nils Økland har laga musikken, basert på norske og franske salmar.

Historia: 
Prostedøtrene Martine og Philippa er leiande i ein pietistisk kyrkjelyd i Berlevåg. Men kyrkjelyden har mista mykje av den krafta den ein gong hadde og er prega av alderdom og inngrodde konfliktar. Ei fransk kvinne, Babette, flyktar frå dei fryktelege krigshandlingane i Paris i 1871 og får arbeid som tenestejente hos søstrene. Ho tener dei trufast i fjorten år. Då vinn ho i eit stort lotteri og inviterer kyrkjelyden i Berlevåg på eit gedigent fransk måltid som overgår all fantasi, og som forløyser både innstengde kjensler, gamle motsetnader og djup livsglede.

Det å gjere det gode for kvarandre og gje av dei gåvene ein har, oppsummerar Babettes oppleving av meining i livet.

DAG OG TID: «Vakker teatermonolog. Stemningsfull framsyning av evig aktuell klassikar».

Norsk Shakespearetidskrift: «Babettes gjestebud klang som en vakker salme. … Gudbrandsen spiller med behersket mimikk, kroppspråk, sang og stemme, og skiller de ulike karakterene godt fra hverandre med sin skuespillerkunst.»

Billettpris: 275,- inkl. avgift
Nummererte sitteplasser
Plass til rullestol og ledsager selges via telefon 815 33 133
Dørene åpner ca. kl. 18:30
Ingen aldersgrense

Motorpsycho med venner

Motorpsycho kommer til Olavsfest og Byscenen med et bestillingsverk inspirert av Håkon Gullvågs bildekunst. Med seg har de Ola Kvernberg, Lars Horntveth og videokunstner Boya Bøckman.

Verket urframføres under Olavsfest og blir også framført på Øyafestivalens avslutningsdag lørdag 10. august.

Motorpsycho tok i bruk Håkon Gullvågs kunst for første gang med albumet The Tower (2017), som var et moralsk-etisk innlegg, sterkt preget av presidentvalget i USA. Samarbeidet med Gullvåg fort­setter på gruppas neste album, The Crucible, som kommer i februar 2019.

Som en videreføring av dette vil Motorpsycho spesialskrive musikk som skal framføres under Olavs­fest og på Øyafestivalen. Det blir et frittstående verk, samtidig som det inngår i en syklus som er visu­elt preget av Gullvågs kunst. Kombinasjonen av Motorpsycho og Gullvågs estetikk har vist seg å være en perfekt match.

For å skape et helt nytt og unikt visuelt univers, samarbeider Motorpsycho på denne konserten med videokunstner og lysdesigner Boya Bøckman, som nylig vant Heddapris for beste audiovisuelle design på forestillingene Skipet vol. 5 Short cuts og Bowie-musikalen Lazarus.

Konsertene under Olavsfest 2019 og på Øyafestivalen framføres av Motorpsycho med venner, siden verket vil kreve en utvidet besetning. Det er nå bekreftet at Ola Kvernberg og Lars Horntveth blir blant musikerne.

Det er allerede kjent at Håkon Gullvågs 60-årsjubileum vil bli markert med en rekke utstillinger under Olavsfest 2019. Nå får vi også urframføring av et bestillingsverk som tar utgangspunkt i nettopp Gullvågs bildeunivers.

Motorpsycho beveger seg stadig inn og ut av musikalske komfortsoner og kombinerer det eksperi­mentelle med det fengende, det uventede med klare rockhistoriske referanser – alt mens de hele tiden er først og fremst seg selv.

Motorpsycho skrev også bestillingsverket Konsert for folk flest for Olavsfestdagene i 2014, der teksten var hentet fra Johan Harstads Manifest for folk flest. Bestillingsverket ble senere utgitt på LP/CD, DVD og bok til gode kritikker.

Highasakite + special guest Amanda Tenfjord // UTSOLGT

Det er duket for en magisk kveld når fantastiske Highasakite gjester Borggården under Olavsfest.

Etter å ha tatt en pause fra turnélivet for å konsentrere seg om å lage ny musikk, er et av landets mest populære live-acts klare for å legge ut på veien igjen. Med de nye singlene Out of Order og Elastic State of Mind, som ble spilt hyppig på radio gjennom våren og sommeren 2018, er Highasakite tilbake for fullt. Elastic State of Mind nådde førsteplassen på den offisielle norske radiolista i uke 35 og holdt topplasseringen i flere måneder.

De nye singlene har vist en utvikling av Highasakites lydbilde, samtidig som den tar en mer organisk retning enn deres forrige album Camp Echo (2016) og det Stargate-produserte sidesporet 5 Million Miles (2017). Slik minner den samtidig mer om de store og åpne lydbildene Highasakite studerte på det svært kritikerroste albumet Silent Treatment fra (2014), som lå på VG-lista i over hundre uker. Samtidig som de har tatt noen kvantesteg videre og dyrket sine egne ideer til fulle.

De siste årene har Highasakite spilt på landets aller største scener og festivaler. Camp Echo-turneen varte i halvannet år, og inneholdt blant annet en utsolgt konsert i Oslo Spektrum, headliner-spotter på festivaler som Øya, Bergenfest og UKA i Trondheim, og internasjonale festivaler som Glastonbury, Latitude (UK), Hurricane (DE), Roskilde (DK) and Field Day (AUS), samt utsolgte konserter i UK, USA og Australia.

Highasakite har blitt kjent for sine fantastiske sceneopptredener med storslåtte produksjoner og innlevelse på scenen, og nå besøker de de største byene i Norge utover våren og sommeren og møter publikummet sitt igjen med helt nytt materiale og med en ny, storslått og spektakulær liveproduksjon.

AMANDA TENFJORD

22 år gamle Amanda Tenfjord fra Ålesund var et hett tips for hvem man skulle se opp for i 2018. Ikke bare har hun spilt strålende konserter og vist seg frem på blant annet by:Larm, Trondheim Calling og Klubbøya, samt mottatt Forbildeprisen (2017) og streamet i hopetall på egen hånd, men også utenlandsk musikkbransje har fått øynene opp for Ålesund-jenta. Som selveste NME skrev: “There’s a promising power inside her which is definitely worth keeping an eye on in the year ahead”.

Til nå har Amanda Tenfjord sluppet to singler via Propeller Recordings – First Impression og No Thanks, begge listet på riksdekkende radio og flittig spilt her til lands. De forrige singlene fikk også spilletid på BBC Radio 1’s Best New Pop, sammen med spins hos Huw Stephens, Annie Mac og Phil Taggart.

Det er heller ikke lenge siden vi kunne melde at Ålesund-jenta hadde signert med det svært anerkjente bookingselskapet United Talent for Europa, Australia og Asia.

Billettpris: Kr 595.- inkl avgift
Aldersgrense: Fri aldersgrense
Dørene åpner kl 19.00, konsertstart 20.30
Ståplasser