Pust meg fram!

Olavsfest presenterer et stort kunstprosjekt, basert på tillit og med råmateriale skapt i Trondheim fengsel.

«PUST MEG FRAM!»
Olavsfest 2023

«Avtrykk» (utstilling, Nidarosdomen)
«BRUDD» (danseteater, Nidarosdomen)
«Utpust» (formidling/dialog)

Olavsfest er stolte over å presentere kunstprosjektet «Pust meg fram!», i regi av billedkunstner Lise Linnert og prest og forfatter Elisabeth Thorsen.

Duoen har jobbet fram prosjektet sammen med innsatte ved Ullersmo fengsel siden 2018, blant annet med utstilling og forestilling i Trefoldighetskirken som resultat.

I 2023 utvides prosjektet og tas til Trondheim fengsel. Gjennom flere workshops gjennom vinteren og våren skal 20-30 innsatte jobbe med kunstneriske uttrykk som presenteres bredt under Olavsfest, blant annet i Nidarosdomen.

Foto- og skrivekunst

Det startet med at Linnert ble kontaktet av Ullersmo fengsel. De ønsket å utsmykke de lange underjordiske gangene, og ønsket at de innsatte skulle bli involvert. Det ble fort klart at arbeidet resulterte i uttrykk som fortjente et større publikum.

Kjernen i prosjektet er foto- og skrivekunst. Mørkeromsarbeidet skjer i kjelleren på fengselet, der en gammel garderobe ble ombygd. Fotokunsten lages direkte på lyssensitivt papir. Det brukes aske og lys, egen pust og bevegelse, ikke kamera.

-Prosessen er et tillitsarbeid. Ut av samhandlingen, sensitiviteten, fortroligheten og den gjensidige læringen oppstår bilder som gir assosiasjoner til universet og friheten, drømmer og ensomhet, natur og kjærlighet, forklarer Linnert.

Skriveverkstedene ledes av Elisabeth Thorsen, og metodikken er basert på «stream of consciousness». Sammen forsøker de å få tak i bevissthetsstrømmen som finnes i oss alle.

-Vi har erfart hvordan et ord kan sette i gang en lang prosess av tanker og følelser. Det å høre musikk eller ta på noe en ikke vet hva er, kan forløse kreativiteten i oss, sier Thorsen.

Noen av de innsatte skriver sakprosa, andre skriver dikt. Noen skriver på rim, andre skriver betraktninger og filosoferinger, noe nærmer seg prosalyrikk mens andre tekster kan minne om begynnelsen på en roman.

Eksempler på dikt skrevet av innsatte:

1.

Klarer vi å se den andre?
Se.
Ser hva? Hva ser?
Ser i dag men ikke i morgen,
i morgen er det for sent.
Ser det du vil se,
ser ikke hva andre ser.
Hva er sett?
Hva er rett? Meg eller deg?
Ser det jeg vil se.
Ser en drøm i deg og ikke i meg.
Ønsker å være deg.

2.

Om vi alle hadde kropper dekt av sår. 
Om det var så ille at det å gi en klem, 
eller til og med det å håndhilse gjorde vondt…
Hvordan ville vi da behandlet hverandre?
Om jeg lar deg se mine sår, ville du da ønsket å sitte ved min side?
Eller ville jeg brakt avsky?

Mørkeromsarbeidet kan i seg selv beskrives som en slags performance, og det fødte ideen om et danseteater som bokstavelig talt ga kropp til fengselsopplevelsen. Seks dansekunstnere har i dialog med innsatte brukt poesien og fotokunstnen fra fengselet som utgangspunkt for danseteateret «BRUDD», som skal framføres i Nidarosdomen under Olavsfest 2023.

Den tredje og siste delen av prosjektet er «Utpust», et formidlingsprogram med dialog mellom aktuelle samfunnsaktører om relevante problemstillinger som for eksempel forsoning, gjenkjennelse, aksept – og tillit. Denne delen er under utarbeidelse, flere detaljer kommer nærmere festivalen.

Avhengig av tillit

Den gjensidige tilliten er grunnleggende for at prosjektet skal fungere.

-Selv om det ikke er et krav, har det blitt slik at alle deltakerne skriver, alle leser og alle deler. Det betyr mye at vi er sammen med dem over tid og flere ganger. Skepsisen er til stede i starten, som når noen spør om de skal være med på skriveverksted for å lære kommaregler. Veldig mange av dem har fått høre at de ikke kan tegne eller skrive. Derfor bruker vi teknikker for å åpne opp, der vi viser respekt og tillit overfor hverandre. Vi lar skepsisen være der og leve, erfaringen er at den løser seg opp etter hvert. Vi gir dem tilliten – og den besvares. Resultatet overrasker alltid, og det er det som er fint! Vi gir tilbakemeldinger og sette arbeidene i kontekst, og opplever at den større verden åpner seg, sier Linnert og Thorsen.

Håpet med «Pust meg fram!» er å synliggjøre en felles menneskelighet og at denne kan berøre oss så vi bedre kan omfavne den skjønnhet, smerte og sårbarhet som hører livet til. Sammen er vi det ingen kan være alene.