Sammen med innsatte ved Trondheim fengsel, har duoen Lise Linnert og Elisabeth Thorsen arbeidet frem en mengde kunstfotografier og poetiske tekster. Materialet er grunnlag for utstilling og danseteater under Olavsfest. Prosjektet har fått navnet «Pust meg fram!» og henspiller på en menneskelig lengsel etter både å få synliggjøre og bli synliggjort.
NIDAROSDOMEN
BRUDD – Frihet er et lite ord (danseteater)
søndag 30. juli kl. 22.00
Pris: 200,-
KJØP BILLETTER HER
NIDAROSDOMEN
UTSTILLING (foto, skulptur, poesi).
Omvisning mandag. 31. juli – torsdag 3. august kl. 12.30
Pris: Ordinær inngang i Nidarosdomen
Pust meg fram! er en fortelling fra fengselet om sårbarhet og kraft – og om hvordan alle kan vokse når vi får og gir tillit. Det siste året har billedkunstner Lise Linnert og forfatter og prest Elisabeth Thorsen holdt foto- og skriveverksteder i Trondheim fengsel. Her er ikke fokus på hvem som har gjort hva eller hvor de forskjellige kommer fra, men på hva vi kan skape sammen her og nå.
– Slik får vi et frirom, og slik oppdager vi hvordan vi mennesker henger sammen. Sammen med hverandre og alt som er til – og sammen i oss selv, sier Thorsen og Linnert.
Pust meg fram! startet som idé på Ila fengsel i 2016. Fra 2018 til 2022 ble det utviklet videre ved Ullersmo fengsel. Nå er det kommet til Trondheim – og har fått en ny omdreining.
«Ensomheten er en tilleggsstraff», sa en av de innsatte, og fortalte om hvordan skam gjorde at han var redd for å komme ut igjen. Han lengtet etter fellesskap, men var samtidig livredd for det. «Når vi jobber i mørkerommet og med skrivingen i biblioteket glemmer jeg å være redd», sa en annen og fortsatte «og det er så fint, for da er vi bare mennesker sammen og ingen ting annet betyr noe enn det å lage noe, leke og forsøke å uttrykke seg.»
Under Olavsfest får prosjektet form av en utstilling og et danseteater.
Utstillingen består av store fotografiske arbeider fremkalt i et provisorisk mørkerom i kjelleren på Trondheim fengsel. Bildene er laget direkte på lyssensitivt papir ved hjelp av aske, pust, bevegelser og tilfeldige ting man kan finne i et fengsel.
Utstillingen rommer også to bokskulpturer der mindre fotoarbeider er satt sammen med dikt og tekstfragmenter fra skriveverkstedene. Linnert forteller at de sammen med de innsatte også har skåret ut en gammel skrifttype.
– Kanskje var dette den største tillitserklæringen, sier hun, før de forteller om hvordan de fikk sitte side ved side med de innsatte i gymsalen og skjære ut bokstaver i linoleum.
– Hva har skjedd? Her sitter jeg med en kniv i hånda og det er greit liksom, utbrøt en av de innsatte og fikk alle til å smile. De opplevde dette arbeidet som en tillitsrevolusjon.
Nå er de unike bokstavene brukt i trykkingen av den ene bokskulpturen. Hver bokstav bærer en historie, sier Thorsen.
Danseteateret har fått tittelen «BRUDD – frihet er et lite ord» og tolker eksistensielle følelser i møte med isolasjon og angst, skam og avvisning, søvnløshet og motløshet. Det uttrykker savn og sorg, men også protest og sinne. Stykket er skapt på bakgrunn av innsattes erfaringer og beskrivelser av fengselssituasjonen. Like fullt har det en dyp, allmenn appell.
Tillit kan skape!
Velkommen til å se, kjenne, føle, tenke, lytte og bli berørt!
Pust meg fram! under Olavsfest 2023 er et samarbeid mellom innsatte og tidligere innsatte ved Trondheim fengsel, Ullersmo fengsel, Lise Linnert og Elisabeth Thorsen, bokkunstner Johan Solberg, grafiker Lucia Aragón, fotograf og tekstforfatter Marthe Drageland, tekstforfatter Asle, dansekunstnerne Biniam Gezai, Hege Gabrielsen, Øyvind Jørgensen, Guillermo John Magno, Erik Rulin, Enya Maria Oshaug Weibell, Jørgen Fenstad Kottum, Michael Aspli, Marie Rechsteiner, Kamilla Moen og Emily Daisy Colton.
Prosjektet er støttet av E C Dahls Stiftelse, Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere og DansiT, Vederlagsfondet og Norske grafikeres fond.
Eksempler på dikt skrevet av innsatte:
1.
Klarer vi å se den andre?
Se.
Ser hva? Hva ser?
Ser i dag men ikke i morgen,
i morgen er det for sent.
Ser det du vil se,
ser ikke hva andre ser.
Hva er sett?
Hva er rett? Meg eller deg?
Ser det jeg vil se.
Ser en drøm i deg og ikke i meg.
Ønsker å være deg.
2.
Om vi alle hadde kropper dekt av sår.
Om det var så ille at det å gi en klem,
eller til og med det å håndhilse gjorde vondt…
Hvordan ville vi da behandlet hverandre?
Om jeg lar deg se mine sår, ville du da ønsket å sitte ved min side?
Eller ville jeg brakt avsky?
NO 
EN