Med Hannah Ryggen mot HÅP i 2022

Hannah Ryggen blir festivalkunstner for Olavsfest 2022! Prosjektet blir et unikt møte mellom en kunstnerbauta og moderne designvirkemiddel.

Olavsfest er stolte over å kunne fortelle at tema for året der festivalen feirer 60 år blir HÅP, og at den visuelle profilen henter formspråk og inspirasjon fra Hannah Ryggen (1894-1970). Den internasjonalt anerkjente vevkunstneren som ble født i Sverige men som bodde og produserte det meste av sin kunst på Ørlandet.

Se alle årets Hannah Ryggen-inspirerte plakater nederst i saken.

At Olavsfests 60-årsjubileum faller sammen med Hannah Ryggen Triennale, gjorde at tanken om et samarbeid med Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ble sådd.

-Men med en avdød kunstner kunne vi ikke bruke den tradisjonelle modellen der kunstneren skaper noe sammen med oss. Å skape noe nytt ut fra et etablert kunstnerskap er en helt crazy idé, hvordan skulle vi få til noe sånt, spør designer Håvard Gjelseth, som har stått bak det grafiske uttrykket for Olavsfests plakater de siste årene.

I 2019 satte Håkon Gullvåg sterkt preg på Olavsfest, da hans motiver, teksturer og håndmalte signatur ble kombinert med artistfoto i en plakatserie. I 2020 engasjerte Olavsfest den danske 3D-kunstneren Martin Brinks, som under temaet «ære» modellerte artistene som statuer.

-Samtidig er det viktig for oss å ha en respektfull prosess. Selvsagt med tanke på Ryggens ettermæle, men det er også essensielt å skape noe av så høy kvalitet at vi med all tydelighet viser hvor stolte vi er over å få jobbe i hennes uttrykk, utdyper Gjelseth, som selv er oppvokst på Ørlandet.

-Så dette er en stolthet jeg bærer med meg fra barndommen, Hannah Ryggen er en av mine norske favorittkunstnere gjennom tidene.

(Teksten fortsetter under bildet)

Hannah Ryggen foran «6. oktober 1942» (1943). Veven er lagd som en triptyk over nazistenes okkupasjon av Norge, og henrettelsen av 31 sonofre den 6. oktober 1942, blant annet Henry Gleditsch, teatersjef ved Trøndelag teater. Arkivfoto: Adresseavisen 

-Tror Ryggen ville vært stolt

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums kurator Solveig Lønmo tenkte umiddelbart at det var et spennende ønske fra Olavsfest.

-Med tanke på kvaliteten og originaliteten i hennes kunst, samt den fornyede interessen for Ryggen internasjonalt, er det forståelig at Olavsfest er interessert i henne, men hun er jo en avdød kunstner og derfor ikke en typisk festivalkunstner, sier Lønmo. Hun påpeker at ettersom kunstneren selv ikke kan gå aktivt inn i prosessen, betyr det at de må gå varsomt fram.

-Som eier av den største samlingen av Hannah Ryggens verk, kjenner vi i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum på at vi har et symbolsk ansvar for å forvalte hennes arv, selv om ansvaret juridisk ikke ligger hos museet. Olavsfests tema for 2022, håp, passer godt med Ryggens eget engasjement, og jeg tror derfor hun ville vært stolt av en slik rolle, mener Lønmo.

Simulerer vevprosessen digitalt

Så hvordan i all verden skaper man ny kunst i en kunstners særpregede og etablerte formspråk?

Grunnideen for Olavsfest 2022 er å ta et vanlig artistfoto, som etter en omfattende kunstnerisk prosess vil se ut som det er vevd av Hannah Ryggen.

-Ryggen har en distinkt fargepalett – natur og jord, mye blått. Vi vil også bruke den særpregede typografien fra verkene hennes. Men det aller viktigste var å finne en illustratør som forstår Ryggens formspråk, forteller Gjelseth.

-Og det fant vi i Oda Sofie Granholt fra firmaet Vild i Oslo. Hun har satt seg inn i Hannahs formspråk, komposisjonen og en viss måte å tegne mennesker på, og denne forståelsen er avgjørende for at dette skulle fungere, legger han til.

Deretter er utfordringen å få resultatet til å se vevd, organisk og ekte ut. Igjen ble danske Martin Brinks involvert. Han satte seg ned med den danske veveren Dorthe Rejkjær, og lærte seg teknikken bak veving på detaljnivå. Alt for å få et bilde av hvordan det fysiske materialet opptrer. En organisk vev har ikke matematisk rette linjer og felt, men ulik avstand, skygger og mange uregelmessigheter. Det er dette som skaper teksturer og liv i bildet, men samtidig er svært utfordrende å gjenskape. Gjelseth forteller at de måtte gå enda mer i dybden.

-Vi så spesifikt på Ryggens vevninger. Hvilken retning hun jobbet i, hvordan trådene skaper teksturer. Så begynte Martin å bygge en simulator, et dataprogram som tar input via Oda Sofies illustrasjon, for så å identifisere alle Ryggens særegenheter – steg for steg. Inkludert skjevheter og uregelmessigheter, forklarer han.

Etter en lang behandling i simulatorene – det kan ta flere dager – kommer så et bilde ut.

-Prosessen er ikke fullautomatisert. Vi kan gå inn og identifisere områder som har et håndverksmessig behov for å endres.

(Teksten fortsetter etter bildet)

Forsiden av festivalplakaten for Olavsfest 2022, et helt nytt motiv skapt i Hannah Ryggens ånd.

-Galskap

-Det er jo galskap, så all ære til alle involverte for å kaste seg på. I dette prosjektet er alt skrudd opp til 11. Det hadde vært mye lettere å bare slenge opp et pressebilde som plakat, det hadde jo det, ler Gjelseth, før vi spør om han er redd for negative reaksjoner ved at det «tukles» med en elsket, avdød kunstners uttrykk.

-Det er stor fallhøyde, men nettopp derfor er det så spennende. Når det er sagt er jeg ikke bekymret, jeg har så god magefølelse på at dette er noe alle vil få mye energi av – både festivalen og museet, som har hvert sitt publikum.

Gjelseth trekker fram dynamikken i samarbeidet med Kunstindustrimuseet og deres festival som det aller viktigste i prosessen. Med museets kompetanse på Hannah Ryggens kunst er man sikret at resultatet blir både seriøst og verdig.

-Solveig har vært veldig positiv gjennom hele prosessen og tatt med seg en god energi inn i det. Hun har Ryggen i fingerspissene og vet detaljer som for eksempel at bilderommet i komposisjonene hennes først og fremst ligger i flaten, og ikke innebærer sentralperspektiv. Hun sier også fra dersom vi bommer på symbolikken.

Dypt politisk innhold

Lønmo forteller at hun har vært opptatt av å dele sin kunnskap om hvordan Hannah Ryggen ladet sine motiv med et dypt politisk innhold.

-Selv mønster og ornamenter som kan se ut som ren form og farge, kan være knyttet til en protest mot fascisme eller atomvåpen, eller noe dypt personlig hun ønsket å uttrykke. Hannah Ryggens kunst er slett ikke bare form og stil som kan kopieres overflatisk. Jeg har ønsket å hjelpe til med å styre designet mot motivelementer som passer med det Olavsfest ønsker å formidle, forklarer hun.

-Fordi jeg vil at resultatet skal bli så bra som mulig, har jeg også hjulpet til med hvordan designer kan få det til å ligne så mye som mulig på et billedteppe Hannah Ryggen kunne ha vevd. Hun er særegen i både fargebruk og hvordan hun komponerer sine motiv, sier Lønmo.

Håp for menneskeheten

Lønmo forteller at Hannah Ryggen var opptatt av å veve sin samtid, og forholdt seg aktivt til hendelser i verdenssamfunnet. Fra sitt lille sted på Ørlandet deltok hun empatisk når overgrep mot enkeltmennesker ble begått geografisk langt unna. Hun hadde stor tro på kunstens rolle og verdien av sine egne meninger, både som innlegg i samtidig samfunnsdebatt og som tidsvitne for ettertiden.

-Flere av teppene hennes er sterke i sin skildring av grusom urett, og var ment som advarsler til verden. Samtidig hadde hun en stødig tro på kjærligheten og godheten, sier Lønmo, som nevner verket «Vi lever på en stjerne» (1958) som et eksempel. Dette bildet er for mange Ryggens mest kjente, særlig etter at det ble skadet under terrorangrepet mot Regjeringsbygget 22. juli 2011.

-Da hun fikk i oppdrag å veve et stort teppe som politikerne skulle se hver dag på vei til kontorene sine, var det medmenneskelighet og respekt for planeten hun valgte som hovedbudskap. «Vi lever på en stjerne» er et godt eksempel på Hannah Ryggens håp for menneskeheten, sier kuratoren.

Analog kontrast i en digital tid

Det engasjerte budskapet i Hannah Ryggens kunst oppleves fortsatt som svært relevant for vår tid, og hun får stadig økende internasjonal oppmerksomhet. Lønmo tror noe av årsaken er at Ryggen jobbet med vev, helt analogt og i nær omgang med naturressursene rundt seg.

-Det materialbaserte ved verkene hennes er noe mange ønsker seg mer av i livet, kanskje som en kontrast til kalde skjermer og digital flyktighet. I tillegg er det helt åpenbart at motet hun utviste ved å reagere direkte og umiddelbart på hendelser hun fant provoserende i sin tid, er inspirerende for både kunstnere og et generelt publikum i dag, utdyper hun.

-Verden er politisk på en så direkte måte i dag, hendelsene plinger inn på mobilen vår idet de skjer. Og dessverre har jo ikke fascismen blitt utryddet; det skjer fortsatt mange ting Hannah Ryggen garantert ville reagert på, slår hun fast.

(Teksten fortsetter etter bildet)

Baksiden av festivalplakaten for Olavsfest 2022, laget i Hannah Ryggens ånd. Sitatet er av Leonard Cohen.

Hannah Ryggen preger 2022

Olavsfest er langt fra den eneste festivalen der Hannah Ryggen trekkes fram i 2022. Hennes verk vil kunne oppleves flere steder Trondheim og Trøndelag gjennom storsatsingen Hannah Ryggen Triennale 2022, en egen festival som arrangeres hvert tredje år og som neste år foregår mellom mars og august. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er hovedansvarlig for triennalen, og den største utstillingen vil finne sted i Gråmølna på Solsiden. Museet samarbeider også med Kunsthall Trondheim, Kjøpmannsgata Ung Kunst og Trondheim kunstmuseum, som skal lage egne utstillinger som en del av Hannah Ryggen Triennale. I flere av dem vil også Hannah Ryggens tepper inngå. I tillegg er Ørland/Bjugn kunstforening en samarbeidspartner til triennalen. Grunnideen i Hannah Ryggen Triennale er å vise Hannah Ryggens kunst sammen med samtidskunst fra hele verden som på ulike måter er beslektet med Ryggen, og det vil bli fantastiske utstillinger på mange arenaer.

Det er disse utstillingene som i sin siste visningsmåned vil bli hentet inn i programmet til Olavsfest. Det overordnede temaet for denne utgaven av triennalen er Anti-monument, og handler om det spørrende, åpne, ikke-autoritære og flertydige; hulrommet i stedet for den bastante steinblokken. Flengen «Vi lever på en stjerne» fikk 22. juli 2011, som er reparert, men fortsatt synlig som et arr, har gjort av dette teppet er blitt et minnesmerke – et av de sterkeste minnesmerket hittil etter terrorhendelsene. Det er blitt et slags anti-monument.

Hannah Ryggen (1894-1970), fotografert i 1955. Foto: Melhuus

ÅRETS PLAKATER: