Paul Griffiths

Paul Griffiths er både toppsjef for en av verdens største flyplasser og kirkeorganist på toppnivå. For ham er ikke børs og katedral gjensidig utelukkende, men heller to sider av samme sak. 

Øyeblikket da Paul Griffiths oppdaget orgelet i den lokale kirka som tiåring, sammenligner han med scenen i Trollmannen fra Oz, der filmen går fra svart-hvitt til farger.  

– Inntil da hadde jeg ikke hatt særlig sterke oppfatninger om musikk, og ikke noe utløp for musikaliteten som bodde i meg. Plutselig var livet mitt forvandlet, det fikk en annen dimensjon. Jeg skulle lære å beherske dette instrumentet, sier Griffiths.

Under Olavsfest spiller Paul Griffiths solokonsert på Steinmeyerorgelet i Nidarosdomen fredag 2. august, og han bidrar også under avslutningskonserten med Utopia & Reality Chamber Choir dagen etter.  

Griffiths vil også holde et frokostforedrag lørdag 3. august, der han vil snakke om hvordan næringsliv og kunst har mer til felles enn de fleste er klar over. 

Verdens største flyplass 

Dubai International Airport ble i 2015 utropt til å være verdens største flyplass for internasjonal flytrafikk, og helt øverst i kontrolltårnet sitter administrerende direktør Paul Griffiths. Som forretningsmann har 61-åringen fra London bakgrunn fra Virgin, der grunnlegger Sir Richard Branson oppdaget den unge entreprenøren på slutten av 80-tallet. Griffiths gjorde karriere i Virgin Rail, før han skiftet til luftfartsbransjen. Han ledet Gatwick Airport ved London i to år før han fikk sjefsjobben i Dubai i 2007. Der bor han, når han ikke er i England, sammen med sin kone Joanna Marsh (som selv er musiker og komponist) og parets tre barn. 

Øver for å slappe av 

Han beskriver fire hovedelementer som må være på plass for et tilfredsstillende liv: Den profesjonelle karriere, musikken, familien – og hobbyene (han har for eksempel også hatt tid til å restaurere et Harrier Jump Jet fly). 

– Når jeg klarer å holde balansen mellom disse, synes jeg livet mitt er perfekt. Selvsagt er jobben med flyplassen altoppslukende, og jeg er veldig fokusert på den i løpet av dagen og ofte et stykke utover kvelden. Men jeg bruker som regel stillheten sent på kvelden eller tidlig om morgenen til å øve, og om jeg finner 90 minutter, gir det meg det jeg trenger for å beholde den nødvendige musikalske flyten, forklarer Griffiths. Han forteller at familien er blitt vant til lyden av orgelet til de merkeligste tider på døgnet, han har nemlig installert et digitalt orgel i hjemmet i Dubai, samt et Aubertin-kirkeorgel med tre manualer i familiens residens i East Sussex i England. For Griffiths er øvinger og forberedelser til konserter en måte å slappe av på. 

– Det finnes ikke noe bedre enn å komme hjem etter en slitsom dag, for så å sette seg ned ved orgelet og la hodet, hendene og føttene få jobbe med et utfordrende repertoar. I løpet av få sider på notearket er jeg i en annen verden, sier han. 

Griffiths er langt fra noen hobbymusiker, om noen skulle tro det. Han har en lang merittliste som organist etter at han startet å spille som tiåring og vant sin første konkurranse i en alder av 13. Han har spilt i Notre-Dame i Paris, St. Paul’s Cathedral og Westminster Abbey i London, i New York, Washington, Sydney og Melbourne.  Han har spilt for paven under dennes første besøk på den arabiske halvøy foran et publikum på 130 000. 

Tvunget til dobbeltliv 

Under Olavsfest vil Griffiths også holde et foredrag lørdag 3. august, der han vil snakke om hvordan næringsliv og kunst har mer til felles enn de fleste er klar over. Det har vært et kunstig skille mellom de to disiplinene altfor lenge, mener han.  

– Da jeg skulle velge studiefag, var pensum designet for å lose studentene inn i to ulike og adskilte retninger. Det var forventet at jeg skulle velge mellom kunst og vitenskap. Jeg gjorde opprør mot dette og valgte musikk, fysikk og datavitenskap. På den tiden ble dette sett på som veldig rart, og det var i praksis ingen mulighet til å følge disse disiplinene parallelt. I dag er teknologien vevd inn i alle aspekter ved det moderne livet i mye større grad, sier Griffiths, som også opplevde motstand hjemme da han tidlig ønsket å skape seg en karriere som musiker. 

– Faren min bønnfalt meg om å ikke bli profesjonell musiker da jeg var ung. Da jeg i tenårene ønsket å bli kirkeorganist, minnet han meg stadig på at selv de mest perfekte framføringene av Bachs toccataer ikke ville betale strømregningen! Jeg måtte motvillig gi ham rett i det, men lot det aldri dempe lidenskapen min for musikk. Samtidig har det gjort at jeg alltid har satt meg høye mål på alle områder av livet, mener Griffiths.  

Griffiths forteller at det å bli tvunget til å velge mellom det ene eller det andre har gitt ham opplevelsen av å leve et slags dobbeltliv. Kun de siste årene har folk begynt å se sammenhengene mellom kunst og næringsliv, og han nevner Dubai som et godt eksempel. Her har strategien vært å skape en forbindelse med resten av verden, gjennom både fritids- og jobbreiser. 

– For å kunne tiltrekke seg og beholde talentfulle mennesker, tiltrekke seg hjernene som kan utvikle Dubai, har forbedringen av utdannings-, kultur- og fritidstilbudet vært helt sentralt for byens vekst. Nå har vi et utdanningssystem i verdensklasse, noen av verdens mest sofistikerte og mangfoldige fritidstilbud og en blomstrende kunst- og kulturscene med museum og operahus. 

Ansetter åpne mennesker 

Likeledes tror han at kreativiteten han trenger som musiker også er essensiell i lederjobben – for ikke å si i de aller fleste yrker. Spesielt dersom du jobber med noe som har med mennesker å gjøre. Når du skal lede en flyplass som 280 000 mennesker passerer gjennom på en dag, på en mest mulig effektiv, stressfri og problemfri måte, er en human touch ekstra viktig.  

– Jeg mener en forståelse for det kunstneriske tilfører en dimensjon. Jeg ansetter ofte folk på grunn av deres tilnærming til livet, og bryr meg mindre om kvalifikasjoner eller arbeidserfaring. Om du kan bygge et team av folk med et åpent sinn, vil de jobbe bedre sammen og oppnå langt bedre resultater, mener Griffiths, og forteller at han nylig bodde på et hotell der ledelsen hadde bestemt at klimaanleggene på alle rom skulle være sentralstyrt. Sikkert billigere, men kunden mistet kontrollen. Folk fikk ikke sove fordi rommet var for varmt eller for kaldt, og det ble klagestorm. 

– Hadde de hatt mer empati med kundene, ville de ha forutsett dette. En rent logisk tilnærming vil ofte ikke fange opp viktige, men mer subtile nyanser, mener Griffiths. 

Forvandling i orgelrepertoaret 

I Trondheim vil han spille et program han har kalt Masters of the French Romantic Era, med komponister som Duruflé, Saint-Saëns og Debussy. Det er ikke tilfeldig, programmet er valgt ut spesielt med festivaltemaet forvandling som bakteppe, forklarer Griffiths:  

– Orgelet som instrument nådde et kritisk punkt i sin utvikling på 1800-tallet. Spesielt i Nord-Europa, der orgelbyggere begynte å bevege seg bort fra de tradisjonelle metodene der orglene var rent mekaniske i sin funksjon. Byggere som Henry Willis i England og Aristide Cavaile-Coll i Frankrike begynte å bruke trykkluft og elektriske prosesser for å få pipene til å låte. Dette gjorde det mulig å bygge større instrumenter, og de nye mulighetene førte til mange flere piper og automatiske hjelpemidler for organisten. I tillegg ble pipene konstruert for å imitere orkesterinstrumenter. Til sammen førte dette til at kirkeorgelet ble beriket, og at mange større orgler ble bygget i denne perioden, forteller han. 

Som et resultat av denne forvandlingen, ble orglene i stand til å takle et annerledes og mye større og bredere repertoar. Komponister og organister begynte å skrive musikk som var mye mer symfonisk i stilen. En ny skole innen orgelkomposisjon oppsto og videreutviklet arven fra barokken og komponister som Bach og Buxtehude. Programmet inneholder komposisjoner skrevet av franske organister og komponister i løpet av 100-årsperioden da denne forvandlingen innenfor orgelrepertoar fant sted.

Program

  • Maurice Duruflé – Fugue sur le thème du Carillon des Heures de la Cathédrale de Soissons, opus 12 
  • Henri Mulet – Esquisses Byzantines 
  • Cesar Frank – Fantaisie in A 
  • Claude Debussy – Andantino – doucement expressif 
  • Camille Saint-Saëns – Fantaisie in Eb major 
  • Maurice Duruflé – Suite, opus 5 

Frigjørende flytur 

Selv om den største forvandlingen i Griffiths’ liv skjedde i den lokale kirka da han var ti, er det flere øyeblikk som har bidratt til å stake ut livsveien hans. Han hadde sin første flytur først da han var 19, og følelsen av å sveve over skyene for første gang var ekstremt frigjørende. Siden den gangen har han alltid hatt jobber som involverer mye reising rundt om i hele verden, noe som også har bidratt til å utvide sinnet hans. Griffiths husker også hva som skjedde da en venn, som var pianist, lånte ham boka Play it Again av Alan Rusbridger. Der beskriver forfatteren hvordan han ga seg selv utfordringen å lære seg en av Chopins vanskeligste pianostykker, samtidig som han var redaktør for en av landets største aviser.  

– Om han klarte det, kan jeg også klare det, tenkte jeg. Så jeg tok mål av meg om å lære meg Maurice Duruflés krevende suite i tre satser – i tide til en resitasjon i Westminster Abbey i 2017. Det ga meg et insentiv til å virkelig legge press på meg selv. Derfor er det en ekstra glede å inkludere akkurat dette stykket i konserten under Olavsfest, sier han. 

Første gang i Skandinavia 

Med en jobb som helt siden ungdommen har medført reiser verden over, skulle en kanskje tro at Griffiths har vært her før. Det har han ikke, besøket i Trondheim blir faktisk hans første i hele Skandinavia.  

– Det er nesten flaut å innrømme! Men Trondheim virker å være et utmerket sted å starte, og jeg gleder meg virkelig til å komme. Den norske musikalske tradisjonen er velkjent og respektert i Storbritannia, og mange britiske organister har hatt gode karrierer i Norge. Nidarosdomen spesielt er kjent for sitt flotte orgel, og jeg tror mange organister fra hele verden vil være misunnelige på den fantastiske muligheten jeg har fått!