Kråkeviks songbok 25 år

Herborg Kråkevik og TrondheimSolistene gjenforenes og feirer 25- årsjubileum for et av norgeshistoriens mest populære album.

Vår Frue kirke
Fredag 1. august kl. 18.00

Da «Kråkeviks songbok» kom ut i år 2000, med vakre tolkinger av sanger som «Den fyrste song», «Til ungdommen» og «Blåmann», ble det en enorm suksess.

Herborg Kråkevik ble kalt Norges sangfugl nummer én, og kåret til Årets spellemann med begrunnelsen «aldri har vel den norske sangskatten blitt tolket på en finere måte.» Nye versjoner av sangene til blant andre Arnulf Øverland, Nordahl Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson ble spilt inn med TrondheimSolistene, og solgte utrolige 250 000 eksemplarer, noe som gjør «Kråkeviks songbok» til en av de aller mest solgte norske platene noensinne.

Gikk tom for cd-er

– Interessen den gangen var overraskende stor, forteller Herborg Kråkevik selv.
– Jeg startet prosjektet fordi jeg hadde lovet faren min å spille inn disse gamle sangene. Men etter hvert som vi begynte, ting tok form gjennom jobbingen i studio med TrondheimSolistene, vokste det fram som noe enda viktigere og kunstnerisk spennende. Likevel ble vi tatt på senga av den kommersielle suksessen, og det ble plateselskapet også. De gikk tom for cd-er etter to uker, minnes Kråkevik, som mener utgivelsen hadde enorm betydning både for henne og for TrondheimSolistene.

– Den gjorde at vi nådde ut til et mye større og bredere publikum enn vi hadde hatt tidligere.  

– Veldig stolt

Kråkevik forteller at hun vanligvis foretrekker å gjøre helt nye ting framfor å se tilbake, men at jubileet har fått henne til å minnes hvor viktig det er å holde disse sangene levende.

– Det kommer hele tiden nye generasjoner som ikke kan disse sangene. I årene som er gått siden 2000 møter jeg stadig folk som har fått et forhold til sangene nettopp gjennom plata, noe som gjør meg veldig stolt. Nettopp derfor er dette jubileet blitt mye kjekkere enn jeg først hadde trodd, sier Kråkevik.

Lover nye sanger

Denne sommeren møtes Kråkevik og TrondheimSolistene for tre konserter: Under Olavsfest, Festspillene i Bergen og Vårsøghelga. Vi får et kjært gjenhør med de klassiske tolkningene – men kanskje vi også får høre noe nytt også?

– Ja, det blir helt sikkert flere nye sanger under konserten, røper Kråkevik.

– På «Kråkeviks songbok» valgte jeg de sangene jeg likte best på det tidspunktet. Men i løpet av 25 år har jeg funnet andre sanger jeg er blitt glad i. Det handler om å finne det jeg kaller «songbok»-sanger. Tradisjonelt har de en formel med vers på vers på vers i stedet for vers-refreng, men det endrer seg når vi nærmer oss nyere tid. Så de nye sangene kan være gamle, men også nyere popsanger som har oppnådd en slags «songbok»-kvalitet gjennom at de brukes mye for eksempel ved høytider eller viktige livsmarkeringer, forklarer Kråkevik.

HERBORG KRÅKEVIK, født i Jondal i Hardanger, vokste opp i et hjem preget av sang, musikk og humor. Hennes tidlige konserter hadde sauene som publikum, men gjennombruddet kom da hun vant Ungdommens Kulturmønstring i Hordaland i 1992. Etter et kort opphold ved Guildford School of Acting i England, returnerte hun til Norge, hvor hun innledet et suksessrikt samarbeid med Kenneth Sivertsen.

I 1995 fikk hun anerkjennelse for forestillingen «Haugtussa», basert på Arne Garborgs diktsyklus, som resulterte i albumet «Mi Haugtussa» og turné. Hun debuterte på Den Nationale Scene i 1996 som Eliza Doolittle i «My Fair Lady», en forestilling som ble en stor suksess.

Albumet «Herborgs Verden» (1998) ble Spellemannprisnominert, mens «Kråkeviks Songbok» (2000) solgte 250 000 eksemplarer og sikret henne Årets Spellemann. Som filmskuespiller fikk hun sitt gjennombrudd i «Det største i verden» (2001).

Med «Eg og Edith» (2002) turnerte hun med sanger av Edith Piaf, og albumet solgte til platina. Hun medvirket i teateroppsetninger som «Victoria» (2004), «Funny Girl» (2005) og «Kærlighedens Farve» (2006), hvor hun også ble hyllet i Danmark. Sangen «Diktar meg eit liv», skrevet med Isam B fra Outlandish, ble en radiohit i 2008.

Forestillingen «Herborg & Hope» (2006) ble en stor suksess i Bergen og Oslo. Albumet «Annleis enn i går» (2008) inneholdt flere egenkomponerte tekster, mens «Kvar ein dag» (2009) inneholdt salmer, inkludert en nyskrevet av Jon Fosse og Andreas Utnem.

I 2011 debuterte hun med «Kjære landsmenn» på Det Norske Teatret, en forestilling hun selv skrev mye av. Forestillingen ble en suksess, turnerte i Norge og ble TV-sendt av NRK. Hun hadde en sentral rolle i NRKs julekalender «Julekongen» (2012) og ga ut julealbumet «Jul i stova».

I 2013 satte hun opp «Skram vs. Kråkevik» med Festspillene i Bergen og Oslo Nye Teater. I 2014 spilte hun hovedroller i «Spelemann på taket» og «Hellemyrsfolket», sistnevnte ble DNS’ største publikumssuksess noensinne.

Videre fulgte hovedrollen i «Den glade enke» (2016) på Oslo Nye Teater, og en soloforestilling på Chat Noir. «Kristin Lavransdatter» (2018) på DNS ble en ny triumf for Kråkevik. Hun har også ledet store arrangementer, som Spellemannprisen (1998) og Kongeparets 75-års galla (2012).

Hennes litterære arbeid inkluderer rollen som redaktør for juleheftet «Juleroser», som siden 2015 har blitt en bestselger. I 2020 og 2023 turnerte hun med julekonserten «Juleminner» sammen med Kåre Conradi. I 2022 spilte hun i «Linda Eide har ei høne å plukke med Herborg Kråkevik» på Det Vestnorske Teater.

Gjennom hele sin karriere har Herborg Kråkevik vist en sjelden allsidighet som sanger, skuespiller og tekstforfatter, og har vært en viktig kulturformidler i Norge.

TRONDHEIMSOLISTENE er et dynamisk kammerorkester etablert av fiolinisten Bjarne Fiskum i 1988. Med en bred musikalsk profil og høy kvalitet har orkesteret oppnådd internasjonal anerkjennelse. Dagens kunstneriske leder, Guro Kleven Hagen, viderefører ensemblets utvikling med konserter preget av spontanitet og intensitet.

Gjennom turneer i Norge, Europa, Asia, USA og Sør-Amerika har orkesteret blitt et av de mest spennende kammerorkestrene internasjonalt. De har samarbeidet med artister som Tine Thing Helseth, Truls Mørk, Håvard Gimse, Andreas Brantelid og Anne-Sophie Mutter. Sistnevnte har gitt orkesteret et kvalitetsstempel, og innspillingen av Vivaldis «Årstidene» for Deutsche Grammophon har fått stor anerkjennelse.

TrondheimSolistene er en viktig ambassadør for norsk musikk, med bestillingsverk og urfremføringer av blant annet Lasse Thoresen, Maja S.K. Ratkje og Gjermund Larsen. Norsk musikk er en viktig del av orkesterets repertoar, både nasjonalt og internasjonalt.

Orkesterets diskografi teller over 25 innspillinger, hvor flere har mottatt stor internasjonal anerkjennelse. De vant en GRAMMY i 2019 for albumet «LUX» med Nidarosdomens Jentekor og 2L. Andre utmerkelser inkluderer Spellemannpriser for blant annet «Mozart Violin Concertos» (2006), «In Folk Style» (2010), «Reflections» (2016) og «Visions of Tango» (2022). Flere av deres utgivelser har fått GRAMMY-nominasjoner.

Nylige innspillinger inkluderer Mozarts klaverkonserter med Håvard Gimse og «Shadows’ Dream», med moderne musikk fra Norden. I 2022 ble «Peer Gynt», en ny versjon av Griegs suite med Ragnhild Hemsing som solist, utgitt på Berlin Classics.

Med sin innovative kunstneriske profil tiltrekker TrondheimSolistene et bredt publikum. Orkesteret kombinerer tradisjonelle strykekvartetter med sjangre som tango, folkemusikk, rock og pop. Deres unike klang beskrives som ungdommelig, frisk og fengende.

Guro Kleven Hagen overtok som kunstnerisk leder i 2024. Hun er en anerkjent fiolinist og 1. konsertmester ved Den Norske Opera og Ballett. Siden 2014 har hun ledet Valdres Sommersymfoni, hvor hun har samarbeidet med blant annet Leif Ove Andsnes, Truls Mørk og Mari Eriksmoen. Som kammermusiker har hun jobbet med Janine Jansen, Bertrand Chamayou og Tabea Zimmermann. Hennes debutalbum med Oslo Filharmoniske Orkester fikk utmerkelsen «Editor’s Choice of the Month» i Gramophone Magazine.

Guro har studert i Berlin og Oslo med profilerte pedagoger og spiller på en sjelden C. Bergonzi-fiolin fra 1730, utlånt av Dextra Musica.

TrondheimSolistene (foto: Terese Samuelsen)