Olavsfest 2025 rommer et helt nytt og spesielt prosjekt. Fay Wildhagen, en av Norges mest spennende og særegne artister, i unikt samarbeid med Trondheim Symfoniorkester!
Fay Wildhagen jobber aller best når hun blir utfordret. Da tenker hun «dette skal jeg klare!»
Utfordringen blir ikke stort større enn å presentere musikken sin i ny og mektig drakt sammen med Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO), utendørs i Borggården, på avslutningsdagen av Olavsfest 2025.
Som liten kunne Fay sitte i timevis med gitaren, fullstendig oppslukt i sin egen verden og klangrommene som oppsto. Det gjør hun fortsatt, hun leter konstant etter magien ulike instrumenter og tonearter kan skape. En tilnærming som gir et spesielt godt utgangpunkt og uante muligheter for dette unike prosjektet.
– Store muligheter
Med denne konserten jobber Fay Wildhagen tett med Kristoffer Lo, et samarbeid som allerede har manifestert seg blant annet gjennom den prisvinnende musikken til spillefilmen «Aksel» om Aksel Lund Svindal fra 2021. De to har jobbet med hverandre i flere sammenhenger og har utviklet både et fruktbart kreativt samarbeid og et nært personlig vennskap.
Kristoffer Lo forteller at det for ham handler om å presentere Fays musikk slik den alltid har vært ment å låte.
– Da vi møttes for første gang, var Mozarts «Requiem» noe av det første som ble spilt, etterfulgt av ulik filmmusikk, forteller han.
– Selv om Fay sin musikk til tider kan være både minimalistisk og tilpasset et tradisjonelt bandoppsett, ligger det store muligheter for å utvide lydbildet til noe mektig og orkestralt, forklarer Kristoffer Lo.
Konserten vil bestå av Fay Wildhagens tidligere låter i nye orkesterarrangement, samt helt ny musikk som skal binde låtene sammen, bygge bro mellom TSOs og Fays musikalske uttrykk og skape en helhetlig konsertopplevelse.
Orkesteret skal vises fram på sitt største og mest monumentale, men også på sitt mest intime. Fay Wildhagens musikk er allerede svært dynamisk, og konserten vil søke å utdype og utforske denne dimensjonen – samtidig som publikum får en ny innfallsvinkel til musikken hennes.
Hør et nydelig eksempel på samarbeidet mellom Fay Wildhagen og Kristoffer Lo her, fra filmmusikken til «Aksel»:
Om Fay Wildhagen
De siste årene har Fay Wildhagen fundert på sitt virke som musiker. Jo mer hun har pønsket, desto tydeligere har det stått klart for henne at det handler om å være nådeløst ekte.
– Jeg ønsker å finne klanger som berører hjertestrengene. Som gjør noe med det emosjonelle, og som vekker noe, sier hun.
Fay Wildhagen gjorde seg bemerket over hele landet da hun signerte medWarner Music, og ga ut debutalbumet «Snow» (2015), med singler som «Into the Woods» og «We Are» som 21-åring. Hun ble nominert til Årets Nykommer på Spellemannprisen og P3 Gull, og VGs anmelder skrev at vi hadde å gjøre med en «stor artist som ville hevde seg i fremtiden». Da hun fulgte opp med«Borders» i 2018, hadde Wildhagen allerede posisjonert seg som en av våre mest spennende låtskrivere og gitarister, og hun ble nominert til Årets Produsent og Indie/Alternativ på Spellemann, mens hun spilte konserter over hele Europa.
Selv forteller Fay at hun aldri har likt å stå foran på scenen, hun gjemte seg alltid i bakgrunnen i oppveksten. For musikeren fra Oslo har det aldri handlet om å finne snarveiene, men heller om å utfordre seg selv, gang på gang. Hun fikk sin første gitar da hun var seks og var verken den beste eller kjappeste, men fant raskt ut at en måte å utvikle seg på var å gjøre noe annerledes. Fay følte seg fort begrenset av standardakkorder, og utviklet sin egen stil ved å stemme om gitaren. Slik fikk hun mer rom til å eksperimentere med instrumentet, og følte seg frigjort fra reglene. Hun lærte seg låtskriving gjennom å plukke sangene hun likte fra hverandre, for å kunne studere andre musikeres verk i detalj.
Ifølge Wildhagen jobber hun best når hun blir utfordret, og hun takker ja til forespørsler fordi en stemme i hodet sier at dette skal hun klare. Det var slik da hun ble spurt om å spille foran tusen mennesker for første gang, da hun fikk en henvendelse om å skape filmmusikk til «Harajuku» med Øyvind Mathisen i 2018, og til spillefilmen «Aksel» med Kristoffer Lo i 2021.
Førstnevnte ga henne og Mathisen en Amandapris-nominasjon for beste originalmusikk i 2019, og Lo og Wildhagen mottok Musikkforleggerprisen for Årets Synkronisering i 2022 for «Aksel». Hver utfordring har gjort henne tryggere, og da hun fikk tilbud om å produsere «Møtested – en hyllest til Anne Grete Preus» i 2023, takket Fay ja – selv om hun var livredd. Albumet ble hyllet av kritikere, og posisjonerte Fay Wildhagen ytterligere som produsent. For musikeren selv var det overveldende å få jobbe med artister som Ole Paus og Ane Brun, låtskrivere hun har sett opp til hele livet.
Da «Møtested» ble sluppet høsten 2023, var Fay allerede ferdig med sitt tredje album «Let’s Keep it in the Family. Foruten førstesingelen «Reason», som var et samarbeid med Øystein Greni, har hun har skrevet, produsert og arrangert alle låtene og instrumentene på plata. Tilnærmingen til albumet var at det skulle være mer personlig og ekte enn noen gang, og Fay har søkt etter magien som oppstår mellom musikere når de er i samspill, eller ved at en spesiell klang eller tone oppstår. Hun inviterte sine nærmeste musikervenner til jam sessions i studio eller stuer rundt omkring i landet, og resultatet er spektakulære lydbilder – med dybde, liv og en type historiefortelling hun ikke har vist oss tidligere.
Wildhagen måtte bli kjent med seg selv på nytt for å lage «Let’s Keep it in the Family», og forteller at det var viktigere enn noen gang før å våge å dykke ned i de vanskelige historiene og være personlig. Det koster å være ekte, men det er den eneste måten man kan være tro mot seg selv, både som menneske og musiker.
– Å skape ting som beveger meg er min ledestjerne. Det gjør noe med meg, endrer meg, hjelper meg og trøster meg.
Om Trondheim Symfoniorkester & Opera
Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO) er en av landets største kulturinstitusjoner med en historie som strekker seg tilbake til 1909, da ildsjeler inviterte til de første abonnementskonsertene.
Med opprettelsen av Trondheim Kammerorkester i 1947 begynte det profesjonelle orkesteret å ta form. TSO ble overtatt av staten og NRK i 1962, og ble etter hvert et av landets ledende orkestre.
TSO holder til i det flotte konserthuset Olavshallen i Trondheim. Her holdes de fleste av deres konserter gjennom sesongen. I tillegg har de en aktiv turnevirksomhet i Midt-Norge, samt nasjonale og internasjonale oppdrag og turneer.
TSO består i dag av 85 faste musikere. I samarbeid med Trondheimsolistene har TSO en orkestermodell som gir tilgang til flere musikere ved behov. Trondheim Vokalensemble (TVE) er også tilknyttet TSOs virksomhet, først og fremst i opera og korverk. I tillegg er Trondheim Symfoniske Operakor (TSO-koret) en naturlig del av operaproduksjonene.
TSO spiller årlig en konsertrekke på ca. 18 torsdagskonserter med bredt symfonisk repertoar som strekker seg fra barokk til samtidsmusikk. Her samarbeider de med anerkjente solister og dirigenter på høyt internasjonalt nivå.
Sjefdirigent for TSO er Han-Na Chang, men det ble nylig kjent at den unge briten Adam Hickox (28) overtar som sjefdirigent høsten 2025.
TSO har vært en sentral del av mange strålende konsertopplevelser under Olavsfest. Sist en mektig og kritikerrost Verdis «Requiem» i Nidarosdomen i 2024 (Hickox’ dirigentdebut med TSO) og «Steamdome III» med Ola Kvernberg i Borggården i 2023.
Johanna lover en lun aften
Før Fay Wildhagen inntar scenen med TSO, får publikum oppleve stjerneskuddet Johanna Reine-Nilsen.
Hun har skapt bølger det siste året, gjennom en kritikerrost albumutgivelse og konserter blant annet under Trondheim Calling. Reine-Nilsen kommer fra Oslo, men flyttet til Trondheim for å studere på Jazzlinja og kan nå slå i bordet med en bachelor i jazzvokal. Hun bor fortsatt i Trondheim, hvor hun nå er i ferd med å etablere seg som artist.
Det er likevel ikke jazz som er den største inspirasjonskilden for Johannas musikk på fjorårets debutalbum «Blue Circle». Hun kaller seg selv en singer/songwriter med et bredt inspirasjonsgrunnlag. Assosiasjonene går kanskje aller mest i retning USA, California og Laurel Canyon anno 1970, og artister som Crosby, Stills, Nash & Young og Joni Mitchell.
-Jeg er definitivt inspirert av dem, det melodiske og harmoniske i musikken deres, forklarer Reine-Nilsen.
Johanna Reine-Nilsen forteller at hun også har stort fokus på tekstene i låtene sine.
-Jeg har nok en interesse for teksthåndverk som er over gjennomsnittet, skriving er noe jeg har lyst til å jobbe med hele resten av livet, egentlig. Så ordene betyr like mye som resten, tekstene skal speile musikken og omvendt, forklarer hun.
I Borggården 3. august stiller hun med ekstra gitarist og bassist – men for anledningen uten trommis.
-Uttrykket mitt er ganske lavmælt i utgangspunktet, og uten trommer blir det nok en utpreget lun aften. Men bandet mitt er flinke til å improvisere, og ting blir aldri helt likt – det er litt av magien med å spille konsert, smiler hun.
Konserten under Olavsfest blir den desidert største hun har gjort til nå i karrieren.
-Det er veldig stas å vise seg fram for et stort publikum, men også litt nifst. Jeg har aldri følt meg helt komfortabel med å stå på scenen, samtidig er det dette jeg ønsker å holde på med. Så alle konserter gir en artig dynamikk med meg selv, kan du si! Tryggheten ligger i at det er et fint arrangement med et takknemlig publikum som er kommet for å se Fay Wildhagen i en konsert jeg vet vil bli veldig fin.
-Hva tenker du om å stå på scenen samme kveld som nettopp Fay?
– Jeg tenker at hun står for mye av det samme som meg selv, og har mange av de samme holdningene til å skrive og holde på med musikk. Jeg tror det blir en veldig god match!
Foto, Fay Wildhagen: Johanna Siring
