ÅGE OG GUNNAR med Trondheimsolistene

Om noen skal klare å skape en intimkonsert i mektige Nidarosdomen, er det Åge Aleksandersen og Gunnar Pedersen i premiumutgave med Trondheimsolistene.

Åge og Sambandet når fram til de store massene. Åge og Gunnar når fram til den enkelte. Helt inn i hjerterota. Nært og nakent, ærlig og oppriktig, inderlig og vakkert. Sangene er stort sett de samme, men de fortelles på en annen måte. Tekstene trer tydeligere frem. De trenger seg inn under huden, uten å trenge seg på. Til Olavsfest kommer de i utvidet utgave sammen med Trondheimsolistene – til selveste Nidarosdomen.

Som en slags avveksling fra rockekjøret med Sambandet, har Åge Aleksandersen og Sambandet-gitarist og mangeårig våpendrager Gunnar Pedersen med jevne mellomrom spilt duokonserter de siste årene.

Etter nesten 40 år, mange album, utallige konserter og reisedøgn sammen, kjenner de to hverandre ut og inn. Hva gjør det med musikken og kjemien mellom to gamle venner når all innpakning, støy og staffasje er borte? Når det ikke lenger finnes noe å gjemme seg bak?

Selv er Åge karakteristisk smålåten når han beskriver konseptet slik: – Vi stikker innom for å ta en prat og for å synge og spille noen sanger.

Tilbakemeldinger fra publikum og presse tyder imidlertid på at konsertene oppleves som noe mer. Gamle sanger man trodde man kjente hver krik og krok av, får ny mening og nytt liv. Åge og Gunnar selv viser nye og andre sider ved seg selv både som musikere og historiefortellere.

De nøyer seg ikke med å spille, de snakker også. Ujålete og humoristisk, med en alvorlig undertone. Det har de gjort i utallige kulturhus, kirker og bedehus over hele landet. Under Olavsfest til sommeren inntar de selveste nasjonalhelligdommen, der de for anledningen har med seg Trondheimsolistene for å gi musikken ytterligere farge og dybde. Åge og Gunnar har alltid med seg et antall strengeinstrumenter, som mandolin, siter og ukulele i tillegg til diverse gitarer.

I tillegg til de kjente, selvkom­ponerte sangene, byr Åge og Gunnar på nydelige instrumentalversjoner av gamle klassikere som Barnatro og O, store Gud. Melodier som ofte vekker så sterk gjenklang hos publikum at de bryter ut i spontan allsang.

Det blir garantert en høytids­stund, både for publikum og for Åge og Gunnar.