Åpningskonsert om verdens mest berømte sjakkbrikker
Trondheims egen Kari Rueslåtten inntar rollen som rød dronning når historien om verdens mest berømte sjakkbrikker, Lewisbrikkene, fortelles gjennom trekkene i Magnus Carlsens legendariske «dronningoffer-parti» mot Sergej Karjakin i 2016.
– Det blir dronning mot dronning, populærmusikk mot klassisk, i et blodig oppgjør. Og de er ikke snille med hverandre, for å si det sånn. Men hvem av dem blir ofret? Det er den store hemmeligheten, smiler komponist Bertil Palmar Johansen.
Åpningsforestillingen under Olavsfest 2021 blir nyskrevne «Dronningoffer», av Bertil Palmar Johansen (musikk) og Tale Næss (libretto).
Den fengslende historien i «Dronningoffer» og måten den fortelles på, er tredelt. For det første fortelles historien om de røde og hvite Lewisbrikkene, som regnes som verdens mest kjente sjakkbrikker. De ble blant annet brukt som modell for den berømte sjakkscenen i «Harry Potter og de vises sten». I dag står de utstilt som noe av det mest verdifulle de har på British Museum, men denne forestillingen tar oss helt tilbake til starten, til jakten på hvalrosstenner på Grønland, via Nidarosdomen i Trondheim hvor brikkene ble skåret ut av håndverkere rundt år 1100, og videre til skipet de ble fraktet med som forliste utenfor Hebridene, og hvordan brikkene ble funnet på Isle of Lewis ved en tilfeldighet på 1800-tallet.
Samtidig er «Dronningoffer» et evig aktuelt trekantdrama om makt, kjærlighet og ære, mellom én konge og to dronninger.
Begge disse historiene fortelles, trekk for trekk, gjennom Magnus Carlsens berømte VM-parti mot Sergej Karjakin i 2016, som er blitt kjent som «dronningofferpartiet».
23 år lang prosess
For komponisten er «Dronningoffer» endestasjonen på en prosess som startet allerede i 1997. Da skrev han balletten «Tiden bygger byen» for Trondheim Symfoniorkester, som skildret en reise gjennom 1000 år. Der het en av scenene «sjakk», og handlet om maktstrukturer og kampen mellom konge- og kirkemakt. I researchprosessen kom han over fortellingen om Lewisbrikkene.
Etter et oppdrag for Vitenskapsmuseet, fikk Johansen også en kopi av Lewis-kongen i gave.
– Han har stått på peishylla hjemme i 25 år, og bedt om å få ei historie. Etter hvert har jeg stirret tilbake på ham, og tenkt at det har noe for seg.
Båttur og whisky
Tankene skjøt fart for alvor i 2013, da Bertil Palmar Johansen deltok på en båttur i Nordsjøen og langs vestkysten av Skottland. Da dukket historien om Lewisbrikkene opp igjen. Hvordan de ble funnet på Hebridene, bokstavelig talt spadd opp av jorda av en intetanende bonde.
– Da begynte jeg å skjønne at det lå en historie her. Brikkenes reise fra Grønland, via Trondheim til Orknøyene, Hebridene og forliset. Grunnideen ble unnfanget der, om bord på båten om kveldene. Du blir kreativ med litt whisky i glasset, smiler Johansen.
Han begynte å skrive ned tankene, og hadde skipper Tor Grønbech og daglig leder for TrondheimSolistene, Steinar Larsen, som jevnlige sparringspartnere. Etter råd fra Olavsfest-direktør Petter Myhr ble også forfatter Tale Næss trukket inn som librettist. Johansen og Næss hadde allerede jobbet sammen på kirkeoepraen «Madonna Furiosa» i 2005. Etter en fruktbar periode hadde tospannet de tre historielinjene klart for seg.
Krigshissende kor synger trekkene
– I tillegg til den dramatiske sjakktematikken, er trekant- og maktdramaet forunderlig likt fra vikingtiden til i dag. Hvem trekker i trådene, hvem er med oss og hvem er mot oss? Vi forsøker å fortelle noe viktig om samtiden gjennom en historie fra fortiden. Det er forunderlig hvor lite vi har lært av historien. Koret i forestillingen synger alle sjakktrekkene i Carlsens parti. De får rollen som krigshissende mobb, som pusher på for action og setter i gang en krigsspiral som er nesten umulig å stoppe. Også vårt drama ender i et dronningoffer, forklarer Johansen.
Han vil ikke kalle «Dronningoffer» en opera, heller ikke et musikkteater. Konsertforestilling, derimot, er han mer komfortabel med.
Fire sangsolister og en danser inntar hovedrollene. TrondheimSolistene er orkester, mens koret kommer fra Trondheim Symfoniorkester & Opera. I tillegg preges forestillingen av bandmusikere og et ambisiøst lysdesign. Når det gjelder musikken, har Johansen gjort et forsøk på å gå opp gjennom historien, og fargelegge historien med elementer både fra pop, klassisk og folkemusikk.
Medvirkende:
Fortelleren: David Hansen
Kongen: Nils Harald Sødal
Hvit Dronning: Ann – Helen Moen
Rød Dronning: Kari Rueslåtten
Dansere: Hallgrim Hansegård/Sathieshnaa Sivamohan
TSO-Koret
Kormester: Ursa Lah Rasmussen
Klarinett: Stig Førde Aarskog
Perkusjon: Tor Haugerud
Synth/el-piano: Magne Olav Aarsand
Trondheimsolistene
Dirigent: Tabita Berglund
Regissør/koreograf: Hallgrim Hansegård
Videoproduksjon: Pekka Stokke
Lys: Ingrid Høsøyen
Strømmes på adressa.no 28.juli kl 20:00, og sendes på NRK TV i etterkant