Hvem kan bestemme hvordan andre skal leve?
Vi snakker gjerne om norske verdier, muslimske verdier, kristne verdier og demokratiske verdier. Verdiene er med på å definere hvem vi er, og hva slags samfunn vi ønsker å leve i. Men det er stor forskjell på å snakke om verdier og å leve etter dem. Særlig når vi møter mennesker som lever annerledes enn oss selv. Vi har alle våre oppfatninger av hva som er riktig og galt, ofte forankret i tradisjoner, kultur og livssyn. Det må være fullt mulig å ha et konservativt syn på ekteskap og samliv. Men når det heterofile ekteskapet framheves foran andre samlivsformer, sier det samtidig noe om hvordan vi vurderer andre menneskers liv. Hvor går grensen mellom retten til å ha egne overbevisninger og retten til å definere hvordan andre bør leve?
Kristelig Folkeparti har lenge profilert seg som selve verdipartiet i norsk politikk, med menneskeverd, nestekjærlighet og menneskerettigheter som sentrale prinsipper. Nettopp derfor må partiet tåle tydelige krav til hvordan det selv etterlever disse verdiene. Gjennom flere år har deres standpunkter om samliv og seksuell orientering reist spørsmål om samsvaret mellom liv og lære, senest i debatten den siste uken. Når det heterofile ekteskapet løftes fram som en verdifull grunnstein i samfunnet, oppstår en verdikonflikt. På den ene siden framhever partiet menneskerettighetene og prinsippet om at alle mennesker har samme verdi. På den andre siden forsvarer det et ideal som kan oppfattes som en rangering av menneskers kjærlighet og familieliv. Her settes to av partiets egne verdier opp mot hverandre. Et konservativt syn på ekteskapet er ikke i seg selv et brudd på menneskerettighetene, men hvordan harmonerer et slikt ideal med prinsippene om likeverd og retten til å leve sitt eget liv på lik linje med andre? Særlig når budskapet bidrar til skam og følelsen av å være mindre verdt.
Vi har sett grovere eksempler på hvordan mennesker blir rangert. Betegnelsen «minusvarianter» ble tidligere i år brukt om mennesker med pakistansk bakgrunn, et uttrykk med røtter i rasehygienisk tenkning. Når mennesker vurderes ut fra opprinnelse, egenskaper eller økonomisk nytte, utfordres selve prinsippet om likeverd. Dette er noe annet enn en konservativ oppfatning av samliv, men det viser hvorfor vi må være varsomme med å gjøre våre egne vurderinger til målestokk for andre menneskers verdi.
Aristoteles var opptatt av at gode egenskaper utvikles gjennom handling. Det er altså ikke nok å si at man forfekter bestemte verdier, de må også komme til uttrykk gjennom det vi gjør. Filosofen Henrik Syse har understreket betydningen av å stå for egne meninger, samtidig som vi er villige til å lytte til andre. Sterke verdier bør tåle å bli utfordret. Vi kan mene forskjellig om andres valg uten å tillegge menneskene mindre verdi.
Verdiene vi bygger samfunnet på, er også et resultat av tidligere generasjoners valg. Fram mot nasjonaljubileet i 2030 feirer vi arven fra Olav den hellige som Norges evige konge. Samtidig var Olav Haraldsson en brutal kriger og konge som brukte vold, makt og religion for å nå sine mål. En mann som i dag ikke ville blitt framhevet som et forbilde for våre verdier. Det vi tidligere oppfattet som riktig, trenger ikke være det i dag. Ikke alt vi har arvet, fortjener å bli ført videre. Men hvor flinke er vi til å utfordre våre egne oppfatninger? Når endret du sist mening om noe som virkelig betyr noe for deg?
Her har kunst og kultur en særlig viktig rolle. Gjennom ulike kunstuttrykk kan vi bli både berørt og provosert. Kunsten kan utfordre etablerte sannheter og få oss til å se både oss selv og andre mennesker på nye måter. Den kan gi oss innblikk i liv og erfaringer som er forskjellige fra våre egne, og utfordre forestillinger vi tidligere har tatt for gitt. Det gjelder både dem som ønsker å forandre samfunnet, og dem som vil bevare det slik det er. Noe av det mest verdifulle med kunsten er at vi opplever og tolker den forskjellig, ut fra våre egne erfaringer, holdninger og verdier. Ingen har enerett på hvordan et kunstverk skal forstås, eller hvilke tanker og følelser det skal vekke. Kunsten kan skape uenighet og diskusjon. Den trenger ikke gi oss svarene, men kan inspirere oss til å stille bedre spørsmål.
De siste fire årene har vi i Olavsfest bygget festivalen rundt temaene Tillit, Makt, Flukt og Sannhet. I 2027 samler vi trådene i temaet AARVOE / VERDI. At vi sidestiller det sørsamiske Aarvoe med det norske Verdi, er et bevisst valg. Sørsamisk språk, kultur og historie er en viktig del av vår felles identitet, ikke minst her i Trøndelag. Med dette temavalget ønsker vi å løfte fram hvordan ulike kulturer og tradisjoner både har formet og fortsatt former samfunnet vi er en del av. Olavsfest skal utvikle seg i takt med samfunnet, men også bidra til å sette dagsorden. Det innebærer å utfordre etablerte oppfatninger, også våre egne, og stille spørsmål ved hvem som får definere hvilke verdier som skal gjelde for andre. Som verdibasert kulturfestival skal Olavsfest være en åpen møteplass for kunstneriske opplevelser, samtale og meningsbrytning. Vi skal ikke fortelle mennesker hva de skal mene, men skape rom for ulike perspektiver, uenighet og refleksjon. For det er ikke nok å snakke om menneskeverd og respekt. Verdiene våre viser seg først og fremst i hvordan vi møter mennesker som mener, tror og lever annerledes enn oss selv.
Steinar Larsen
Direktør, Olavsfest
