Ella Marie Hætta Isaksen mottok Brobyggerprisen 2019 på Vestfrontplassen tirsdag 30. juli. Prisen deles ut av Norske kirkeakademier for brobygging mellom forskjellige kulturer, i dette tilfellet mellom samer og nordmenn.
Tekst: Gunnar Gjertsen, Foto: Esben Kamstrup
– Ella Marie har bygd broer av innsikt og forståelse i dialog mellom ulike grupper i samfunnet. Hun løfter fram samisk språk og kultur mot århundrers undertrykking, sa Kjell Riise, styreleder i Norske kirkeakademier, under utdelingen.
Ella Marie Hætta Isaksen er kjent for det norske folk etter at hun vant Stjernekamp på NRK TV høsten 2018.
– Det er i alle fall en bro som trengs å bygges, og nå bygger de endelig en ny bro over Tana elv. Jeg kommer jo fra Tana, og egentlig er det slik at både samer, kvener og nordmenn sammen burde fått denne prisen. For det er vi som bygger bro sammen. Både fysisk og psykisk. Før brukte man båt, nå er kulturene side om side takket være broen, sier Ella Marie.
Ella Marie er bare 21 år gammel, hun er født i Tana i Finnmark, med norsk far og samisk mor, og er bosatt i Oslo. Det var et genialt trekk av henne å kombinere en fysisk og en psykisk bro da hun mottok brobyggerprisen.
– Vi har fordommer som begrenser livene våre her i landet, det tar lang tid å bygge broer, og det kreves masse mennesker, stål og betong.
Hun slår fast at det fremdeles er mange broer å bygge, blant annet når konservative kristne i Kautokeino kirke den dag i dag forbyr joik i kirken fordi de mener at joik betyr å tilkalle djevelen. Men er Ella Marie, kanskje med en ørliten kulturkollisjon i eget hjem, samisk eller norsk?
– Jeg er hundre prosent begge deler samtidig, svarer hun blidt.
– Var det du som fant på å kombinere brobygging over Tana med brobygging mellom mennesker?
– Nei, dessverre, men jeg sier ikke hvem!
Om å rive broer
Det er nesten 40 000 samer i Norge. Det er knapt én prosent av alle i dette landet, men likevel er de splittet i et hav av forskjellige underkulturer: Reindriftssamer, skoltesamer, sjøsamer, lulesamer, sørsamer, nordsamer, umisamer, bygdesamer, østsamer og fjellsamer – for å bare nevne noen.
Samene har også vært splittet etter religiøse skillelinjer, mellom forskjellige kristne retninger og sjamanisme. Og det har ikke alltid vært broer mellom dem. Nå hevdes det til og med fra samehold at enkelte underminerte Fossan bru i Tverrelvdalen i Alta med sprengstoff i 1979, men at ingen torde tenne lunta.
Sikkert er det i alle fall at tre unge samer, blant andre Niillas Somby, ville sprenge anleggsbrua over Altaelva i Øvre Stilla en natt i mars 1982. Dessverre for de tre gikk sprengladningen av i hendene på Somby da han skulle skifte batteri på stoppeklokka som var utløser.
Et voldsomt brak, og Somby lå blodig i snøen før de tre kom seg vekk før politiet dukket opp. Det eneste politiet fant var blodsøl. Somby skadet øyet og en arm, som senere måtte amputeres.
Niillas Somby mislyktes i å sprenge brua, og kom seg ut av landet i forkledning. Han endte opp i dekning blant indianere i Canada. Derfra ble han etter et par år utvist, og stilt for retten i Norge. Han fikk ett års fengsel, men slapp å sone.
Opprøret i Kautokeino i 1852
Pussig nok er Niillas Somby etterkommer etter Mons Somby som ble halshugget i 1854 etter Kautokeinoopprøret to år tidligere. Opprøret var svært dramatisk, for en gruppe samer drepte to menn, pisket flere og tente fyr på hus, men ble overmannen av andre samer. Ytterligere to ble drept i slagsmålet. Og enda to ble altså halshugget. Resten av opprørerne ble dømt til lange fengselsstraffer.
Ansvaret for opprøret ble lagt på religiøs fanatisme, og mest på Lars Levi Læstadius og læstadianerne. Men reindriftsamene hevdet at norsk kolonisering og stenging av grensen mot Finland var den egentlige årsaken.
Resultatet av det som skjedde førte til en sterk økning i fornorskningspolitikken blant samene, og dette skulle de lide under i mer enn hundre år. Lærdommen er at det er lurere å bygge broer enn å sprenge dem i lufta.
Definisjonen på en bro er «byggverk som lager vei over fysiske hindringer.» Eller man kan bygge bro mellom mennesker. For øvrig ble brua over Tanaelva sprengt av tyskerne for å stoppe russerne høsten 1944, bygget opp av nordmennene i 1948, og en ny bro blir altså ferdig til høsten 2019. Altså konstruert av samer, kvener og nordmenn…
NO 
EN