Nattverd når det måtte passe deg! Velkommen til en enkel nattverdsfeiring under årets Olavsfest, og til og med i erkebiskopens kjøkken fra 1200-tallet!
Nåvel, kanskje ikke kjøkken lenger, for i dag er det et lite, vigslet kapell i Erkebispegården, med Håkon Gullvågs bilder av Jesu nattverd på to vegger, forteller vikarprest i Nidarosdomen, Marie Farstad.
Av Gunnar Gjertsen (tekst) og Mina Eriksen (foto)
Man kan få alt på drop-in nå for tiden, både nattverd, velsignelse og forbønn. Og det underlige er at prest Farstad får det til å virke så ekte og flott nede i kapellet at journalisten blir revet med og går selv til en spontan nattverd. Uten å føle seg verken dum eller fjollete.
-Her er det nattverd når det måtte passe deg, i alle fall fram til klokka fire på ettermiddagen. Vi inviterer folk inn til både tanker, fellesskap og hvile, før du går oppreist videre, fortsetter prest Farstad.
Blod og legeme
I det lille kapellet på snaue fem-seks meter i hver retning, står to enorme malerier som Håkon Gullvåg har lånt bort. Bildene, på tre ganger tre meter, viser Jesu siste måltid sammen med disiplene på skjærtorsdag. Jesus gir brød til disiplene og sier «dette er mitt legeme», og deretter gir han dem vin med ordene «dette er mitt blod». Han avslutter med å si at «gjør dette til minne om meg». I Den norske kirke, og de fleste andre kirker, er det den siste setningen som gir nattverden en så viktig plass i troen.
Den protestantiske og lutherske kirke tror ikke at brød og vin forvandles fysisk til Jesu legeme, men at Kristus likevel er til stede i de to elementene.
-Ordet nattverd betyr opprinnelig kveldsmat og er følgelig basert på Jesu siste måltid med disiplene før korsfestelsen. Altså Herrens aftensmåltid. Her er det nattverd på veggene og nattverd i virkeligheten. Og som et symbol på dette henger en svart og sotete Jesus på veggen, det siste som ble reddet ut etter en stor brann her i august 1983, forteller prest Farstad.
Mange har fått nattverd
Det kommer hele tiden folk inn den lave portalen til kapellet, noen bare ser, andre setter seg ned, og atter andre går til nattverd.
-Det har vært svært mange mennesker innom her i dag, og mer enn 25 stykker har fått nattverd. Jeg ber en liten bønn og så sier jeg liturgien fra det siste måltidet, sier hun.
Onsdag var den første vakta i kapellet til prest Marie Farstad, men når hun fram til folk når de er nødt til å gå til nattverd på sparket?
-Jeg føler at jeg når fram til dem, til en viss grad i alle fall. Og det er i høyeste grad en tilfredsstillende jobb. Jeg gjorde åtte innstiftelser de første to timene, og har hatt kontinuerlig nattverd. En enkel, liten nattverdsliturgi, «fred være med oss».
«Nattverden er vårt møte med Gud og med hverandre. Den åpne hånda som tar i mot den vesle brødbiten, er også vår åpne hånd mot Gud. Og brødet og vinen både er og symboliserer Jesu Kristi nærvær mellom oss. Vi minnes at han døde på korset, og vi tror at han er midt blant oss. Dette er veldig konkret, men samtidig er det et mysterium».
-Vi prøver å holde en kort Gudstjeneste hvert kvarter, men alle kan hele tiden komme og gå som de vil. Sitte ned, tenke, be en bønn og la maleriene til Gullvåg tale til oss. Ta imot brødet og vinen, og gå videre i hverdagen.
EN 
NO