Ola Kvernberg har ambisjoner om å skape bakoversveis og hakeslepp hos publikum når tredje utgave av «Steamdome» urframføres i Borggården. Forsterket med Trondheim Symfoniorkester blir beistet større og mektigere enn noen gang!
– Torsdag 3. august er skrevet inn med blod i kalenderen, sier Ola Kvernberg.
Det er nemlig dagen han skal stå på scenen i Borggården med bandet sitt og Trondheim Symfoniorkester og for aller første gang framføre «Steamdome III» for publikum.
Det er datoen han nå jobber på spreng opp mot. Og ingen ting er overlatt til tilfeldighetene.
– Jeg har sjekket akkurat når sola går ned! Visualisert hvordan lyset vil være gjennom kvelden, og skriver verket konkret ut fra det, forteller Kvernberg.
Større, mektigere og tøffere
Olavsfest 2023 får en pangavslutning når vi samler to giganter og spydspisser i Trondheims musikkliv: Ola Kvernberg and Trondheim Symphony Orchestra. Med sitt «Steamdome»-prosjekt har Ola Kvernberg gjennom to album og euforiske konserter for alvor tatt steget over fra den høflige jazzmenigheten og ut på klubbscener og dansegulv. Når han slipper løs tredje og foreløpig siste del av «Steamdome»-beistet, er det en urframføring uten hemninger – i et prosjekt som blir enda større, mektigere og tøffere.
Det er i alle fall meningen, for Kvernberg er fortsatt midt inne i prosessen. Men han lover at han er godt i gang. For å klare å sette kloa i et såpass stort prosjekt har han vært avhengig av å visualisere. Se for seg medmusikere og publikum i Borggården.
– En metodikk jeg bruker stadig oftere, er å nagle prosjektet til én hendelse eller ett tidspunkt. Jeg spiller av en film for mitt indre øye der jeg ser for meg blikkene, ser for meg hvem som ser på hvem, hvem som gir ulike signaler og når ting skal skje. Dette former også musikken. Den indre filmen om Borggården ser veldig kul ut, må jeg si. Jeg har jo en megaloman ambisjon om å skape bakoversveis og hakeslepp. Med stort orkester er det en helt vanvittig mulighet, gliser han.
Fra midtlivskrise til hovedprosjekt
Da «Steamdome I» så dagens lys, først som bestillingsverk for Jazzfest i 2016, beskrev Kvernberg prosjektet som en slags midtlivskrise, musikerens versjon av å kjøpe motorsykkel. Siden har det fått en større og bredere betydning.
– I starten skulle det jo være et isolert prosjekt, jeg hadde ikke perspektivet om at vi skulle bli et working band. Men det gikk opp for meg at «Steamdome» var en slags kulminasjon for meg. Det ble logisk for meg å bruke det som et musikalsk prosjekt der alt får lov til å ta plass. Da den erkjennelsen kom, var «Steamdome» blitt meg, på en måte, sier Kvernberg. Det betyr at prosjektet ikke er en strengt dogmatisk øvelse, men noen grunnpilarer står fast gjennom alle de tre inkarnasjonene av prosjektet:
– Framdrifta, feelingen og grooven – det må gå framover! Men det kan løses på så utrolig mange måter, forklarer han.
Lager musikken han ønsker fantes
De fleste prosjekter har sin levetid og tidsavgrensning, men etter «Steamdome II» ble Kvernberg både overrasket og lettet over at han ikke følte seg ferdig med prosjektet. Hodet jobbet mer eller mindre bevisst med mange nye ideer.
– Jeg hørte mange små spirer i toeren som har en naturlig fortsettelse. Når det gjelder orkesterformatatet, har det vært en drøm for meg hele tida. Så da jeg fikk litt støtte til å realisere det, tenkte jeg bare «this is it». Nå må jeg bare bykse på og klore meg fast!
Kvernberg forteller at hodet hans er delt opp i mange deler og at han derfor har vært avhengig av å gjøre mye forskjellig. «Steamdome»-uttrykket gir likevel nesten plass til alt han ønsker å uttrykke, derfor det også det ærligste prosjektet for ham.
– For meg er det én hellig gral i musikk og annen kunst: Autentisitet og troverdighet. Du må tro på at de som framfører musikken har jævlig lyst til å spille den, hvis ikke har du tapt før du starter. Jeg tror på «Steamdome», jeg får en god følelelse av det vi driver og skrur sammen. Med «Steamdome» lager jeg musikk jeg skulle ønske fantes, rett og slett. Det synes jeg er en god måleenhet!
Stabling av lyd
Tanken på å skrive for stort orkester har vært fristende lenge, men den har måttet modnes. Han har trengt å opparbeide seg erfaring, og har kommet langt på vei gjennom arbeidet med det orkestrerte prosjektet «The Mechanical Fair» (2014), komponering av filmmusikk og produksjon for andre musikere. Endelig kjenner han seg kapabel til å bre vingene rundt det enorme musikalske koldtbordet et symfoniorkester representerer. I tillegg har han de siste månedene vært fast publikummer når TSO har spilt konserter i Olavshallen.
– Jeg har binga symfonier for å få det intravenøst! For å finne ut hva musikerne rent akustisk er i stand til. Til et visst punkt er det ganske likt måten jeg har jobba på tidligere. «Steamdome II» var maksimalistisk og en slags symfoni det også, med ørten spor på hver låt. Det handler fortsatt om å stable lyd, men på en annen måte.
Han beskriver samarbeidet mellom band og orkester som 100 prosent likestilt. TSO skal ikke bli degradert til statister som supplerer med noen fine akkorder mens bandet står på den andre siden av scenen og spiller noe tøft.
– For meg er alle musikerne som The Avengers, og det er min jobb å finne de superkreftene som finnes blant dem. Det vil uansett være grov misbruk av ressurser, dette er rå musikere på ekstremt høyt nivå, sier Kvernberg.
Musikerne skal glede seg
Han snakker om eierskapsfølelsen alle musikere er avhengige av. Om å være mer enn en tjener for noen prikker på et ark. Om hvordan du som musiker spiller ti ganger bedre dersom du føler at musikken er din. For å få til det, forklarer Kvernberg at han prøver å skrive musikken på en måte som gjør at alle musikerne har noe å glede seg til.
– Det blir ikke plass for at alle skal briljere, hele veien. Men litt av magien med et orkester er at det er et felles prosjekt, med en felles klang som driver alt framover. Som felespiller selv kan jeg også skrive ting for strykere som jeg vet er artig å spille, som gir noe tilbake og som klinger godt. Det er en idiomatisk tilnærming – et instrument er mer enn en tonegenerator, det har sitt eget særpreg og sitt eget meningsinnhold.
-En ekstrem kapasitet
Dirigent for Trondheim Symfoniorkester & Opera på «Steamdome III» blir Nick Davies. Briten startet sin dirigentkarriere i 1986 i Londons West End. Han hadde i 1991 sin symfoniorkesterdebut med Royal Philharmonic Orchestra, der han fortsatt er en populær gjestedirigent. Siden 2011 har han vært sjefdirigent for Vantaa Pops Orchestra i Finland og han har i mange år vært tilknyttet GöteborgsOperan. Davies dirigerte Kringkastingsorkesteret under Nobelkonserten hvert år mellom 2007 og 2017. Han har også jobbet med blant andre Central Opera Company of Beijing, Hong Kong Philharmonic, Hong Kong Sinfonietta, Melbourne Symphony Orchestra, Sydney Symphony Orchestra og New York City Opera.
– Nick og jeg skal møtes snart, noe jeg gleder meg veldig til. Jeg har jobbet med ham flere ganger tidligere og han er en ekstrem kapasitet. Det er gull verdt at han er inne i prosessen så tidlig og kan være et bindeledd inn mot orkesteret allerede nå. Å kunne konsultere dirigenten mens jeg fortsatt skriver på musikken er en sjelden anledning jeg må utnytte maksimalt, sier Kvernberg.
Musikalsk hviskelek
Kvernberg forklarer at det finnes et hav av fantastisk orkestermusikk i bakspeilet som han lytter til og lar seg inspirere av. Han kommer innom Strauss og Mahler, samt Kryzysztof Penderecki, en mer avantgardistisk komponist som sparket inn låvedører på 60-tallet.
– Du kan velge å se på meg som bare en liten lort som leter meg fram etter ting å stjele. Men samtidig: myten om at musikere og komponister bare finner ut av ting helt ut av det blå, helt av seg selv, stemmer ikke. Hele musikkhistorien er en eneste lang hviskelek. Med bare noen små tweaks her og der, kan du ende opp med noe som låter helt nytt. Det er en øvelse som drar kompositoriske ambisjoner ned til jorda. Du slipper å sitte og vente på the touch of God. Vi er arkeologer, og gehøret er børstene vi bruker.
Fortsatt rytmisk grunnfjell
Kvernberg forklarer at der «Steamdome I» var ganske punka, jammete og løs, var «Steamdome II» strammere og mer gjennomkomponert. Men alle som falt for de to første delene vil kjenne seg igjen også til sommeren – selv med symfoniorkester vil det rytmiske stå sentralt.
– Den samme ramma ligger i bånn, uansett hvor langt vi drar det. Bandet består av, etter min mening, de beste rytmiske musikerne i landet. Det rytmiske står så sentralt i prosjektet at det ikke er til å unngå at det blir en bærebjelke også i «Steamdome III».
Olavsfest tør allerede nå å love at «Steamdome III» blir en unik og fantastisk opplevelse i Borggården 3. august – enten du foretrekker å la grooven ta bolig i kroppen og danse, eller du vil fortape deg i det gnistrende, svimlende samspillet mellom noen av Norges ypperste musikere.
Composer and Performers
Trondheim Symfoniorkester & Opera under ledelse av Nick Davies
Ola Kvernberg (fele, bratsj, tangenter, elektronikk)
Nikolai Hængsle (bass/gitar/perk)
Øyvind Blomstrøm (gitarer/pedal steel)
Daniel Formo (tangenter/elektronikk)
Erik Nylander (trommer/trommemaskin)
Olaf Olsen (trommer)
Lyd: Tor Brevik
Lys: Steffen Telstad
Foto Ola Kvernberg: Marthe Amanda Vannebo
EN 
NO