Manic Street Preachers + Ole Paus & Motorpsycho

Et av de største bandene i britisk rock kommer til Olavsfest og Borggården sommeren 2020. Der deler de scene med to av Norges mest kompromissløse artister i gnistrende samarbeid!

Manic Street Preachers er blant Wales’ største band gjennom tidene, og har gitt ut 13 album Siden de ble dannet i 1986. De har solgt 10 milllioner album, hatt flere britiske nummer én-hits og kan smykke seg med en sjeldent dedikert fanskare.

«If you tolerate this, your children will be next», synger den walisiske trioen på sin kanskje største hit med samme navn. Og 22 år etter at den ble gitt ut, er budskapet mer aktuelt enn noen gang.

Fredag 31. juli står de på scenen i Borggården samme kveld som Ole Paus & Motorpsycho!

Manic Street Preachers / Ole Paus & Motorpsycho
Borggården fredag 31. juli
Billetter: 580,-

Billettsalget starter fredag 7. februar. Forsalg fra onsdag 5. februar for abonnenter på Olavsfests nyhetsbrev.

Meld deg på nyhetsbrevet her!

Musikalsk startet Manics med en blanding av glam-, punk- og klassisk rock på albumet «Generation Terrorists» fra 1992. Gradvis har bandet blandet inn elementer av mykere pop og stadionrock i musikken. Likevel er det kanskje først og fremst tekstene som har gjort at bandet appellerer like mye til outsidere og intellektuelle, som til rockere og punkere.

Bandets historie er også preget av mystikk og tragedie – den opprinnelige gitaristen Richey Edwards forsvant sporløst i 1995, og aldri funnet. Han ble likevel formelt erklært død i 2008. De tre gjenværende medlemmene, Nicky Wire (bass), James Dean Bradfield (gitar og vokal) og Sean Moore (trommer) bestemte seg for å fortsette, og fikk etter hvert enorm suksess med album som «Everything Must Go» og «This is My Truth Tell Me Yours». Alle bandets siste fem album har nådd topp fem på de britiske listene.  

Bandets foreløpig siste album, «Resistance is Futile», er ingen virkelighetsflukt, snarere et slags kjærlighetsbrev til den brilliante kunsten og kunstnerne som har inspirert dem opp gjennom årene. Nettopp dette intense ønsket om å trekke sine kunstneriske forbilder og inspirasjonskilder fram i lyset, har vært et trekk ved bandet og tekstforfatter Nicky Wire hele veien. Tekster med poetisk og ikke minst politisk brodd – dyp interesse for og kjærlighet til kunst og historie paret med en tydelig politisk samvittighet.

Manic Street Preachers har headlinet alle de største festivalene i Storbritannia, og har vunnet 11 NME Awards, åtte Q Awards of fire Brit Awards. De har også vært nominert til Mercury-prisen og MTV Music Video Awards.

Bandet jobber for tiden med sitt 14. studioalbum.

«This is My Truth, Tell Me Yours», heter et av Manics’ mest kjente album. Dette er min sannhet, nå vil jeg høre din. Et inkluderende budskap som også ligger i ryggraden til Olavsfest.

Forbered deg med denne spillelista, med et knippe av bandets beste og mest kjente låter:

OLE PAUS & MOTORPSYCHO

Ole Paus trodde han var ferdig som plateartist, og det måtte et samarbeid med Motorpsycho til for å lokke ham fram igjen. I sommer står de sammen på scenen i Borggården under Olavsfest!

-Skulle man først gjøre det igjen, må man ta det helt ut, sa Ole Paus til Aftenposten i desember.  

Og få andre passer bedre til beskrivelsen «ta det helt ut» enn Motorpsycho, et band som har inntatt en like egenrådig og uangripelig posisjon i sin generasjon som Ole Paus har i sin.

Egentlig ga Ole Paus seg som plateartist i 2013. Trippelalbumet «Avslutningen» ble hans mest populære utgivelse noensinne, med 80 000 solgte eksemplarer. Han følte seg ferdig både med bransjen og det å skrive, han følte at verden ikke trengte flere øvelser i ting han allerede har gjort. Men når muligheten dukket opp, beskriver Paus det som en «en drøm som blir drømt skikkelig».

-Nytt liv før døden

Fredag 31. januar slippes albumet «Så nær, så nær», spilt inn i Frankrike sist sommer. En prosess som ikke gikk smertefritt, det rapporteres om både lang inkubasjonstid, mange innledende diskusjoner og opptil flere brudd underveis. Som seg hør og bør når kompromissløse artister fra hvert sitt ståsted prøver å finne felles grunn.

Dagbladet slår til med toppkarakter for plata, og mener «Det er genialt, og resultatet er en 52 minutter lang lykkepille av et album. Det er ikke ett svakt øyeblikk her.»

VG gir også terningkast seks, og skriver «Man kan gjerne drømme om å høre låtene uten Paus oppå, eller bare Paus med gitar. Ingen av disse bestanddelene fremstår sterke nok alene. Sammen er de derimot ikke så nær, så nær. Det er helt hjemme.»

«I utgangspunktet kommer de fra hver sin verden. Likevel klinger Ole Paus og Motorpsycho veldig fint sammen«, skriver Adresseavisen i sin anmeldelse av albumet, og gir det terningkast fem.

– Nå vet jeg at jeg bare så vidt har begynt, for dette åpner så mange muligheter jeg aldri har tenkt meg selv som en del av. Nå føler jeg at jeg har et uttrykk som kan utvikles fullstendig. Her er det snakk om et nytt liv før døden, og det er morsomt, sier Paus til Aftenposten.

Kanskje kan vi også si at en slags ring er sluttet, det går i alle fall en rød tråd fra «Så nær, så nær» tilbake til Paus-klassikeren «Garman» fra 1972, da han samarbeidet med et av datidens største rockeband, Pussycats.

Motorpsycho er seg selv

Motorpsycho er på sin side sedvanlig hyperaktive. Konserten de holdt under Olavsfest 2019, da de tolket Håkon Gullvågs kunst, ble en stor opplevelse for de av oss som var så heldige å være tilstede. Nå kommer musikken også på plate, og er tenkt som siste del av trilogien som fra før teller «The Tower» og «The Crucible». Bandet spilte også inn et lass med ny musikk i Frankrike i 2019, som sannsynligvis også vil se dagens lys på plate i en eller annen form.

Og dersom noen frykter at Motorpsycho har begrenset seg, at de blir et lavtspillende, akustisk taffelorkester bak Paus, kan vi berolige med at de er seg selv i aller høyeste grad. Fans vil riktignok kjenne igjen musikalske virkemidler både fra bandets mer lettbeinte periode fra rundt årtusenskiftet og Tussler-sideprosjektet – men også karakteristisk prog-, psykedelia- og hardrock-driv.

– Når Ole Paus synger sine låter, blir tekstene naturlig nok veldig sentrale. Det blir lett til at man ikke legger merke til musikken i det hele tatt. Ideen med albumet vi spiller inn nå, er at det skal være litt mer med musikken. Selvsagt som Ole Paus avgjort er til å kjenne igjen. Vi legger oss et sted mellom Paus og Motorpsycho, sa Motorpsychos Bent Sæther til Adresseavisen før studiooppholdet sist sommer.

Det er rett og slett blitt et møte mellom to likeverdige – og like kompromissløse og egenrådige – giganter i norsk musikk.