Fra jublende fanfarer til lavmælt musikk i moll – i Nidarosdomen tar Barokkanerne oss med på en reise i kirkemusikkens gloria-satser, musikk som har søkt å ære Gud på svært ulike måter.
Soli Deo Gloria – Gud alene tilkommer æren.
En festival som har «ære» som tema, trengte ikke å tenke lenge på å si ja da det renommerte ensemblet Barokkanerne kom med ideen om en konsert bestående av gloria-satser, spesielt satt sammen for Olavsfest 2020.
Konserten foregår uten publikum, men sendes på adressa.no/olavsfest 28.07 klokken 20.00.
-Som barokkmusikere spiller vi enormt mye kirkemusikk, da det meste av musikk som ble skrevet på den tiden enten ble bestilt av kirka eller adelige. Da vi så festivaltemaet, tenkte vi umiddelbart på gloria-musikken, sier Mari Giske fra Barokkanernes kunstneriske råd.
Fulgte tendenser i kunst og politikk
Tradisjonelt består en katolsk messe av leddene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus and Agnus Dei – en inndeling som er beholdt også i den lutherske liturgien i våre dager. Alle messer har derfor et gloria-ledd, der man lovpriser Gud og synger til hans ære.
Konserten Soli Deo Gloria inneholder verk fra 1610 til 1740, en periode som delvis sammenfaller med opplysningstiden. Blant komponistene vi finner på programmet er Bach, Biber, Vivaldi, Monteverdi, Lazzari, Händel and Charpentier.
Gloria-satsene forbindes gjerne med noe lyst og jublende, skrevet i dur og preget av fanfare.
-Men de kan også være i moll og mer lavmælt og introvert, forklarer Øyvind Gimse, bookingansvarlig for det klassiske programmet under Olavsfest.
Fram til den aktuelle perioden hadde kirken strenge regler, blant annet for hvordan Jesus og Maria kunne framstilles på bilder. Men reglene gjaldt også for musikk. Gimse forteller at variasjonene og utviklingen i gloria-musikken henger sammen med bølger og tendenser både i kunsten for øvrig og i kirken som politisk faktor.
-På en måte kan du høre på musikken hvilke perioder kirken hadde behov for å bli bejublet! Så har du samtidig komponister som, mer eller mindre bevisst, la inn motstridende signaler i musikken. I den aktuelle perioden ble det estetiske rundt gloria-satsene problematisert og musikken ble mer intrikat, sier Gimse.
Underbygger ordene
Variasjonen i uttrykk bekreftes av Mari Giske.
-Vi har et veldig rikt og variert repertoar å ta av i dette messeleddet. Den mest kjente gloria-musikken er veldig jublende, med pauker og trompeter. Men det er veldig mye forskjellig, og det blir artig å presentere et utvalg som er så variert, mener hun.
Hun forteller at tidsånden hadde betydning, samtidig som komponistene kom fra ulike tradisjoner.
-I den tidligste musikken springer verkene ut av vokalmusikk, der instrumentene først og fremst er samstemt med sangerne og støtter opp om det vokale. Med årene vokser det og blir større. I hele barokken handler musikken om enten retorikk eller dans, i denne sammenhengen er det retorikk – ordet er det viktige i gloria. Så alt i konserten underbygger ordene, men på ulike måter og gjennom ulike tradisjoner, forklarer Giske.
Utøvere:
Kati Debretzeni, fiolin (musikalsk leder)
Renata Lobo Kubala, fiolin
Mari Giske, bratsj
Gunnar Hauge, cello
Fredrik Blikeng, bass
Christian Kjos, cembalo/orgel (musikalsk leder)
Jadran Duncumb, lutt
Anna Starr, obo
Johan Nicolai Mohn, obo
Trond Olaf Larsen, fagott
Mark Bennett, trompet
Berit Norbakken, sopran
Oda Berg, sopran
Marianne Beate Kielland, mezzo
Frøydis Fegran Kopperud, mezzo
Eirik Grøtvedt, tenor
Sigmund Lahn, tenor
Halvor Festervoll Melien, baryton
Marcus Jakhelln Dawson, bass
Barokkanerne er en fusjon av Norsk barokkorkester og Barokkanerne, som begge ble grunnlagt på slutten av 1980-tallet som de aller første selvstendige profesjonelle barokkorkestrene på originalinstrumenter i Skandinavia. I over 30 år har de vært grunnpilarene i oppbyggingen av et norsk tidligmusikkmiljø med konsertserier i Oslo, turneer i inn- og utland, utallige festivalopptredener, og et kontinuerlig arbeid for kompetansehevingen innenfor tidligmusikk blant unge, studenter, amatører og profesjonelle.
Ensemblenes sammenlagte diskografi er også substansiell. NBO har bl.a. tatt for seg barokkmusikk komponert i Norge – som i den siste utgivelsen ledet av Gottfried von der Goltz, med musikk av far og sønn Berlin, bosatt i Trondheim. Barokkanerne har på sin side profilert unge, norske tidligmusikktalenter, som cembalisten Christian Kjos i utgivelsen Empfindsamkeit! med musikk av CPE Bach, og blokkfløytisten Ingeborg Christophersen i utgivelsen Recordare Venezia, med et musikalsk spekter av komponister som virket i Venezia. I 2018 kom ensemblets første utgivelse etter fusjonen, Es heißet Wunderbar, en jule-CD med musikk av Telemann, Graupner, Fasch og JS Bach, de fire komponistene som kjempet om stillingen som Bach til slutt fikk – domkantorstillingen i Thomaskirken i Leipzig.
I samarbeid med Det Norske Kammerorkester, Oslo Quartet Series og Dextra Musica driver Barokkanerne konsertserien Klassisk Tirsdag i Oslo. Repertoaret spenner fra tidlig 1600- til tidlig 1800-tallet, og besetningen varierer fra fire til førti musikere. I år har ensemblet også etablert sitt eget vokalensemble med Marianne Beate Kielland som kunstnerisk leder. Forøvrig samarbeider Barokkanerne med ulike fremragende utøvere som kunstneriske ledere og solister. Av internasjonale topputøvere som ensemblet samarbeider kunstnerisk med kan nevnes Kristian Bezuidenhout, Lars Ulrik Mortensen og Alfredo Bernardini. Barokkanerne mottar støtte fra Norsk Kulturråd, Oslo Kommune, Bergesenstiftelsen og Anders Sveaas’ Almennyttige Fond.
EN 
NO