Åpningskonsert: Dronningoffer

The Cardigans-vokalist Nina Persson inntar rollen som rød dronning når historien om verdens mest berømte sjakkbrikker, Lewisbrikkene, fortelles gjennom trekkene i Magnus Carlsens legendariske «dronningoffer-parti» mot Sergej Karjakin i 2016.

– Det blir dronning mot dronning, populærmusikk mot klassisk, i et blodig oppgjør. Og de er ikke snille med hverandre, for å si det sånn. Men hvem av dem blir ofret? Det er den store hemmeligheten, smiler komponist Bertil Palmar Johansen.

Åpningsforestillingen under Olavsfest 2020 blir nyskrevne «Dronningoffer», av Bertil Palmar Johansen (musikk) og Tale Næss (libretto).

Den fengslende historien i «Dronningoffer» og måten den fortelles på, er tredelt. For det første fortelles historien om verdens mest berømte sjakkbrikker, Lewisbrikkene. Fra starten som hvalrosstenner fra Grønland, via Trondheim hvor de ble skjært ut av håndverkere rundt år 1100, hvordan skipet de ble fraktet med forliste utenfor Hebridene, og hvordan de ble funnet på Isle of Lewis ved en tilfeldighet på 1800-tallet. I dag står Lewisbrikkene, som en gang ble laget i Trondheim, på The British Museum som verdens mest kjente sjakkbrikker.

De røde og hvite Lewisbrikkene regnes som verdens mest kjente sjakkbrikker, og ble blant annet brukt som modell for den berømte sjakkscenen i «Harry Potter og de vises stein». De ble laget i Trondheim på 1100-tallet, og står i dag utstilt i The British Museum.

Samtidig er «Dronningoffer» et evig aktuelt trekantdrama om makt, kjærlighet og ære, mellom én konge og to dronninger.

Begge disse historiene fortelles, trekk for trekk, gjennom Magnus Carlsens berømte VM-parti mot Sergej Karjakin i 2016, som er blitt kjent som «dronningofferpartiet».

Billetter i salg fra fredag 6. desember kl. 09
Forsalg for abonnenter på vårt nyhetsbrev starter torsdag 5. desember kl. 09!

Ble fascinert av Nidarosdomen

Det blir ikke mindre besnærende av at forestillingen spilles i selveste Nidarosdomen, og at rollen som Rød dronning spilles av The Cardigans-vokalist Nina Persson. Da popstjernen gjestet Olavsfest med The Cardigans sommeren 2019, ble hun dypt fascinert av nasjonalhelligdommen. Ideen om å gi henne en sentral rolle i «Dronningoffer» dukket raskt opp.

– Det er jo et spennende grep å ta inn en popvokalist i en klassisk skolert verden, og sette dem opp mot hverandre i et heftig drama, mener Bertil Palmar Johansen.

Persson og Johansen møttes i Trondheim for et par uker siden, for å bli kjent og øve på materialet.

– Et fantastisk artig møte! Vi hadde allerede hatt kontakt på epost, og vi fant tonen med en gang. Vi sang, spilte og lo oss gjennom det meste den dagen. Jeg tror begge fikk en god følelse, dette er en utfordring vi har lyst til å bryne oss på, sier han.

Medvirkende: 
Rød dronning: Nina Persson
Hvit dronning: Ann-Helen Moen
Kongen: Nils Harald Sødal
Fortelleren: David Hansen
TrondheimSolistene
TSO-koret

Øvrige medvirkende offentliggjøres så snart de er klare.

Solistene i «Dronningoffer», fra venstre David Hansen (fortelleren), Nina Persson (rød dronning), Ann-Helen Moen (hvit dronning) og Nils Harald Sødal (kongen).

23 år lang prosess

For komponisten er «Dronningoffer» endestasjonen på en prosess som startet allerede i 1997. Da skrev han balletten «Tiden bygger byen» for TSO, som skildret en reise gjennom 1000 år. Der het en av scenene «sjakk», og handlet om maktstrukturer og kampen mellom konge- og kirkemakt. I researchprosessen kom han over fortellingen om Lewisbrikkene.

Etter et oppdrag for Vitenskapsmuseet, fikk Johansen også en kopi av Lewis-kongen i gave.

– Han har stått på peishylla hjemme i 25 år, og bedt om å få ei historie. Etter hvert har jeg stirret tilbake på ham, og tenkt at det har noe for seg.

Båttur og whisky

Tankene skjøt fart for alvor i 2013, da Bertil Palmar Johansen deltok på en båttur i Nordsjøen og langs vestkysten av Skottland. Da dukket historien om Lewisbrikkene opp igjen. Hvordan de ble funnet på Hebridene, bokstavelig talt spadd opp av jorda av en intetanende bonde. 

– Da begynte jeg å skjønne at det lå en historie her. Brikkenes reise fra Grønland, via Trondheim til Orknøyene, Hebridene og forliset. Grunnideen ble unnfanget der, om bord på båten om kveldene – du blir kreativ med litt whisky i glasset, smiler Johansen.

Han begynte å skrive ned tankene, og hadde skipper Tor Grønbech og daglig leder for TrondheimSolistene, Steinar Larsen, som jevnlige sparringspartnere. Etter råd fra Olavsfest-direktør Petter Myhr ble også forfatter Tale Næss trukket inn som librettist. Johansen og Næs hadde allerede jobbet sammen på kirkeoepraen «Madonna Furiosa» i 2005. Etter en fruktbar periode hadde tospannet de tre historielinjene klart for seg.

Krigshissende kor synger trekkene

– I tillegg til den dramatiske sjakktematikken, er trekant- og maktdramaet forunderlig likt fra vikingtiden til i dag. Hvem trekker i trådene, hvem er med oss og hvem er mot oss? Vi forsøker å fortelle noe viktig om samtiden gjennom en historie fra fortiden. Det er forunderlig hvor lite vi har lært av historien. Koret i forestillingen synger alle sjakktrekkene i Carlsens parti. De får rollen som krigshissende mobb, som pusher på for action og setter i gang en krigsspiral som er nesten umulig å stoppe. Også vårt drama ender i et dronningoffer, forklarer Johansen.

Han vil ikke kalle «Dronningoffer» en opera, heller ikke et musikkteater. Konsertforestilling, derimot, er han mer komfortabel med.

Fire sangsolister og en danser inntar hovedrollene. TrondheimSolistene er orkester, mens koret kommer fra Trondheim Symfoniorkester & Opera. I tillegg preges forestillingen av bandmusikere og et ambisiøst lysdesign. Når det gjelder musikken, har Johansen gjort et forsøk på å gå opp gjennom historien, og fargelegge historien med elementer både fra pop, klassisk og folkemusikk.

«Dronningoffer»
Av Bertil Palmar Johansen og Tale Næss
Nidaros Cathedral
Tirsdag 28. juli, 2020