Rune Andersen – Lykkeliten

«Sølvguttene hadde sunget jula inn, juletreet lyste mot oss, og under lå pakkene. Det var en sånn deilig lukt i leiligheten, sånn julelukt. Men det var ei lukt til: øl. I stolen satt pappa, ei ulykke som bare venta på å skje». 

Slik beskriver komiker Rune Andersen sin og familiens jul i høyblokka i Kristiansand. Han beskriver oppveksten, med en far som drakk og slo når han kom hjem fra sjøen. Om en mor som gikk imellom og tok slagene så blodet rant – for å redde Rune og søstrene. 

«Mamma, synes du jeg skal fortelle om det som har skjedd oss fra scenen en gang», spurte han senere sin mor. «Det synes jeg du skal gjøre Rune, men vent til jeg ikke er her lenger», svarte hun.  

I 40 år var det taushet i familien om det som skjedde – men da moren døde i 2017 bestemte Rune Andersen seg for å lage forestillingen Lykkeliten.  

Balansekunst 

Lykkeliten, som hadde premiere i Kristiansand i 2018, setter søkelys på et viktig og omfattende tema: Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner, og på den andre siden viktigheten av de gode naboene, elskelige lærere, mormor og morfar, en mamma med grenseløs kjærlighet til Rune og søstrene. Disse gode kreftene som gjorde en forskjell. 

Det utvises balansekunst på høyt nivå mellom det hylende morsomme og beksvarte mørke. Forestillingen er full av humor og optimisme, typetegninger og imitasjoner. 

– Vi skal ned i det dype alvoret, men vi skal ikke bli der – vi skal opp igjen, sier Andersen selv om forestillingen, som under Olavsfest spilles på Byscenen fredag 2. august.

Fikk Jon Lilletuns ærespris 

Under landsmøtet til Kristelig Folkeparti i slutten av april ble Rune Andersen tildelt Jon Lilletuns ærespris for sitt arbeid med forestillingen og tematikken den berører. I juryens begrunnelse heter det blant annet: 

«Jon Lilletuns ærespris går til Rune Andersen fordi han har brukt hele seg til å sette søkelyset på et viktig og omfattende tema; Barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Med sin livshistorie og teaterforestillingen Lykkeliten åpner Rune Andersen folks øyne og hjerter for et skambelagt tema. Juryen vil takke Rune Andersen fordi han har vist mot å snakke om det vanskeligste i livet med et eneste ønske: å hjelpe andre i samme situasjon.»