The Unthanks

The Unthanks er folkgruppa som til og med elskes av rock-aristokratiet. 

Hva har kjente navn som Martin Freeman, Colin Firth, Radiohead, Elvis Costello, Robert Wyatt, Ben Folds, Ryan Adams, Rosanne Cash, Dawn French, Ewan McGregor og Nick Hornby til felles? 

Alle er de fans av den engelske folkgruppa The Unthanks. Ikke så rart, for søstrene Becky og Rachel Unthank er noe for seg selv. Én ting er hvordan stemmene deres kler hverandre, Beckys hese og luftige mot Rachels rene og klare. En annen er hvor vanskelige de er å sette i bås, hvor aktivt de motarbeider faste rammer og regler.   

Brøt rockhegemoniet 

Når musikkpressen skal kåre årets album, er listene som regel alltid dominert av pop, rock, rap og r&b. Denne tradisjonen ble brutt i 2007, da The Unthanks ga ut albumet The Bairns. Da under navnet Rachel Unthank and the Winterset, siden har lillesøster Becky blitt eldre og de to er likestilt i navnet og gavnet.  

Albumet kom høyt på mange årslister, og ble nominert til kanskje den aller mest prestisjetunge populærmusikkprisen i Storbritannia – Mercuryprisen. Blant de andre nominerte det året var Radiohead, Adele, Robert Plant & Alison Krauss og Elbow. 

Fra puben til arenaen 

Du vet aldri helt hvor du har dem. På folkemusikklubber, så klart, men de kan like gjerne samarbeide med Sting, Orbital og Portishead, de kan skrive filmmusikk, de kan dra til Afrika sammen med Damon Albarn fra Blur og Flea fra Red Hot Chili Peppers, de kan arrangere sangsession på en liten pub, holde skolekonserter og store USA-turneer, eller de kan lage mat for 50 fans under en av sine sanghelger på hjemtraktene i Northumberland. Deres kanskje mest kjente låt er ikke en folkevise, men en gåsehudvakker coverversjon av King Crimsons progrock-klassiker Starless.  

Gruppa henter mye av sitt tradisjonsmateriale fra hjemtraktene i Northumberland – helt nordøst i England – men like mye inspirasjon fra musikere som Steve Reich, Miles Davis, Sufjan Stevens, Robert Wyatt, Antony & The Johnsons, King Crimson og Tom Waits. 

Muntlig fortellertradisjon 

Det ligger en sosial bevissthet til grunn for gruppas musikk. De ser ikke på folkemusikk som en musikksjanger, men heller som en muntlig fortellertradisjon som setter vår egen tid i perspektiv. Tilnærmingen til historiefortelling tar opp det komplekse forholdet mellom modernisme og lærdom fra fortiden. Troskap mot tradisjonene kan virke som en motpol til musikalsk eventyrlyst – men i hendene på The Unthanks glir de naturlig sammen.   

Skipsindustri og poesi 

Gruppa har gitt ut 12 album. Med Mount the Air fra 2015 vant de beste album-kategorien under BBC Folk Awards. De siste platene har dreid seg rundt to konseptuelle serier, Diversions og Lines. Der har de gått i dybden på tema som første verdenskrig, skipsindustrien i nordøst-England og sanger basert på poetene Emily Brontë og Molly Drake (Nick Drakes mor).  

En konsert med Unthanks spenner fra det minimalistiske og såre til det jublende og livsbejaende. Til Olavsfest og Vår Frue kirke kommer søstrene sammen med Adrian McNally på tangenter og Niopha Keegan på fiolin og sang.

«The Unthanks seem to regard folk music the same way Miles Davis regarded jazz: as a launch pad for exploring the wider possibilities.» – Uncut 

«Rachel and Becky’s voices are one of the true wonders of 21st-century music» – NME